Filipstad (løkke) - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Robot: Erstatter mal: Holden 2007

2024-10-21T08:29:10Z

Robot: Erstatter mal: Holden 2007

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. okt. 2024 kl. 08:29
Linje 19:		Linje 19:
	==Kilder==		==Kilder==

	* {{~~Holden 2007~~}}		* Holden, Finn. ''Byløkker i Oslo''. Utg. Andresen & Butenschøn. Oslo. 2007. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012071638043}}.
	* {{Oslo byleksikon 2010}}		* {{Oslo byleksikon 2010}}

Olve Utne: Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

2023-11-15T22:15:52Z

Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. nov. 2023 kl. 22:15
Linje 23:		Linje 23:

	[[Kategori:Byløkker]]		[[Kategori:Byløkker]]
	[[~~kategori~~:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	[[~~kategori~~:Bydel Frogner]]		[[Kategori:Bydel Frogner]]
	{{artikkelkoord\|59.91067\|N\|10.71846\|Ø}}		{{artikkelkoord\|59.91067\|N\|10.71846\|Ø}}
	{{bm}}		{{bm}}

PaulVIF på 19. jun. 2023 kl. 19:27

2023-06-19T19:27:21Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. jun. 2023 kl. 19:27
Linje 7:		Linje 7:
	I 1795 var den løkke nr. 55. Hovedbygningen ble påbygd omtrent på den tida.		I 1795 var den løkke nr. 55. Hovedbygningen ble påbygd omtrent på den tida.

	I 1805 ble løkka kjøpt av familien [[Thomas Johannessen Heftye (1767–1827)\|Thomas Johannessen Heftye]] (1767–1827) for 4500 riksdaler. [[Skydeselskapet Christian Augusts Venner]] hadde sine øverlser der fra 1811 til 1814, og flytta så til [[Helverschous løkke]]. [[Jørgen Heftye (1828–1900)\|Jørgen Heftye]] (1828–1900) lot oppføre den nåværende tårnvillaen i 1865, med [[G.A. Bull]] som arkitekt. Den gamle hovedbygningen ble revet i 1864.		I 1805 ble løkka kjøpt av familien [[Thomas Johannessen Heftye (1767–1827)\|Thomas Johannessen Heftye]] (1767–1827) for 4500 riksdaler. [[Skydeselskapet Christian Augusts Venner]] hadde sine øverlser der fra 1811 til 1814, og flytta så til [[Helverschous løkke]]. Rittmester [[Jørgen Heftye (1828–1900)\|Jørgen Heftye]] (1828–1900) lot oppføre den nåværende tårnvillaen i 1865, med [[G.A. Bull]] som arkitekt. Den gamle hovedbygningen ble revet i 1864.

	I 1909 ble eiendommen solgt til [[NSB]] for utvidelse av [[Vestbanestasjonen]]. NSBs generaldirektør fikk hovedbygningen som bolig. [[Statens bibliotektilsyn]] holdt til i gården fra 1966 til 1999. I en periode også Statens Bergverk. Den eies nå av [[Statsbygg]], og leies ut. Gartnerboligen, med adresse Munkedamsveien 64, er også bevart. Den ble etter hvert banemesterbolig for NSB, og senere fritidsklubb.		I 1909 ble eiendommen solgt til [[NSB]] for utvidelse av [[Vestbanestasjonen]]. NSBs generaldirektør fikk hovedbygningen som bolig. [[Statens bibliotektilsyn]] holdt til i gården fra 1966 til 1999. I en periode også Statens Bergverk. Den eies nå av [[Statsbygg]], og leies ut. Gartnerboligen, med adresse Munkedamsveien 64, er også bevart. Den ble etter hvert banemesterbolig for NSB, og senere fritidsklubb.

PaulVIF på 19. jun. 2023 kl. 19:25

2023-06-19T19:25:35Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. jun. 2023 kl. 19:25
Linje 7:		Linje 7:
	I 1795 var den løkke nr. 55. Hovedbygningen ble påbygd omtrent på den tida.		I 1795 var den løkke nr. 55. Hovedbygningen ble påbygd omtrent på den tida.

	I 1805 ble løkka kjøpt av familien [[Thomas Johannessen Heftye (1767–1827)\|Thomas Johannessen Heftye]] (1767–1827) for 4500 riksdaler. [[Skydeselskapet Christian Augusts Venner]] hadde sine øverlser der fra 1811 til 1814, og flytta så til [[Helverschous løkke]]. [[Jørgen Heftye (1828–1900)\|Jørgen Heftye]] (1828–1900) lot oppføre den nåværende tårnvillaen i 1865, med [[G.A. Bull]] som arkitekt. Den gamle ~~hvoedbygningen~~ ble revet i 1864.		I 1805 ble løkka kjøpt av familien [[Thomas Johannessen Heftye (1767–1827)\|Thomas Johannessen Heftye]] (1767–1827) for 4500 riksdaler. [[Skydeselskapet Christian Augusts Venner]] hadde sine øverlser der fra 1811 til 1814, og flytta så til [[Helverschous løkke]]. [[Jørgen Heftye (1828–1900)\|Jørgen Heftye]] (1828–1900) lot oppføre den nåværende tårnvillaen i 1865, med [[G.A. Bull]] som arkitekt. Den gamle hovedbygningen ble revet i 1864.

	I 1909 ble eiendommen solgt til [[NSB]] for utvidelse av [[Vestbanestasjonen]]. NSBs generaldirektør fikk hovedbygningen som bolig. [[Statens bibliotektilsyn]] holdt til i gården fra 1966 til 1999. I en periode også Statens Bergverk. Den eies nå av [[Statsbygg]], og leies ut. Gartnerboligen, med adresse Munkedamsveien 64, er også bevart. Den ble etter hvert banemesterbolig for NSB, og senere fritidsklubb.		I 1909 ble eiendommen solgt til [[NSB]] for utvidelse av [[Vestbanestasjonen]]. NSBs generaldirektør fikk hovedbygningen som bolig. [[Statens bibliotektilsyn]] holdt til i gården fra 1966 til 1999. I en periode også Statens Bergverk. Den eies nå av [[Statsbygg]], og leies ut. Gartnerboligen, med adresse Munkedamsveien 64, er også bevart. Den ble etter hvert banemesterbolig for NSB, og senere fritidsklubb.

PaulVIF på 19. jun. 2023 kl. 19:25

2023-06-19T19:25:10Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. jun. 2023 kl. 19:25
Linje 7:		Linje 7:
	I 1795 var den løkke nr. 55. Hovedbygningen ble påbygd omtrent på den tida.		I 1795 var den løkke nr. 55. Hovedbygningen ble påbygd omtrent på den tida.

	I 1805 ble løkka kjøpt av familien [[Thomas Johannessen Heftye (1767–1827)\|Thomas Johannessen Heftye]] (1767–1827) for 4500 riksdaler. [[Skydeselskapet Christian Augusts Venner]] hadde sine øverlser der fra 1811 til 1814, og flytta så til [[Helverschous løkke]]. [[Jørgen Heftye (1828–1900)\|Jørgen Heftye]] lot oppføre den nåværende tårnvillaen i 1865, med [[G.A. Bull]] som arkitekt. Den gamle hvoedbygningen ble revet i 1864.		I 1805 ble løkka kjøpt av familien [[Thomas Johannessen Heftye (1767–1827)\|Thomas Johannessen Heftye]] (1767–1827) for 4500 riksdaler. [[Skydeselskapet Christian Augusts Venner]] hadde sine øverlser der fra 1811 til 1814, og flytta så til [[Helverschous løkke]]. [[Jørgen Heftye (1828–1900)\|Jørgen Heftye]] (1828–1900) lot oppføre den nåværende tårnvillaen i 1865, med [[G.A. Bull]] som arkitekt. Den gamle hvoedbygningen ble revet i 1864.

	I 1909 ble eiendommen solgt til [[NSB]] for utvidelse av [[Vestbanestasjonen]]. NSBs generaldirektør fikk hovedbygningen som bolig. [[Statens bibliotektilsyn]] holdt til i gården fra 1966 til 1999. I en periode også Statens Bergverk. Den eies nå av [[Statsbygg]], og leies ut. Gartnerboligen, med adresse Munkedamsveien 64, er også bevart. Den ble etter hvert banemesterbolig for NSB, og senere fritidsklubb.		I 1909 ble eiendommen solgt til [[NSB]] for utvidelse av [[Vestbanestasjonen]]. NSBs generaldirektør fikk hovedbygningen som bolig. [[Statens bibliotektilsyn]] holdt til i gården fra 1966 til 1999. I en periode også Statens Bergverk. Den eies nå av [[Statsbygg]], og leies ut. Gartnerboligen, med adresse Munkedamsveien 64, er også bevart. Den ble etter hvert banemesterbolig for NSB, og senere fritidsklubb.

PaulVIF på 19. jun. 2023 kl. 19:24

2023-06-19T19:24:40Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. jun. 2023 kl. 19:24
Linje 7:		Linje 7:
	I 1795 var den løkke nr. 55. Hovedbygningen ble påbygd omtrent på den tida.		I 1795 var den løkke nr. 55. Hovedbygningen ble påbygd omtrent på den tida.

	I 1805 ble løkka kjøpt av familien [[Thomas Johannessen Heftye (1767–1827)\|Thomas Johannessen Heftye]] (1767–1827) for 4500 riksdaler. [[Skydeselskapet Christian Augusts Venner]] hadde sine øverlser der fra 1811 til 1814, og flytta så til [[Helverschous løkke]]. [[Jørgen Heftye]] lot oppføre den nåværende tårnvillaen i 1865, med [[G.A. Bull]] som arkitekt. Den gamle hvoedbygningen ble revet i 1864.		I 1805 ble løkka kjøpt av familien [[Thomas Johannessen Heftye (1767–1827)\|Thomas Johannessen Heftye]] (1767–1827) for 4500 riksdaler. [[Skydeselskapet Christian Augusts Venner]] hadde sine øverlser der fra 1811 til 1814, og flytta så til [[Helverschous løkke]]. [[Jørgen Heftye (1828–1900)\|Jørgen Heftye]] lot oppføre den nåværende tårnvillaen i 1865, med [[G.A. Bull]] som arkitekt. Den gamle hvoedbygningen ble revet i 1864.

	I 1909 ble eiendommen solgt til [[NSB]] for utvidelse av [[Vestbanestasjonen]]. NSBs generaldirektør fikk hovedbygningen som bolig. [[Statens bibliotektilsyn]] holdt til i gården fra 1966 til 1999. I en periode også Statens Bergverk. Den eies nå av [[Statsbygg]], og leies ut. Gartnerboligen, med adresse Munkedamsveien 64, er også bevart. Den ble etter hvert banemesterbolig for NSB, og senere fritidsklubb.		I 1909 ble eiendommen solgt til [[NSB]] for utvidelse av [[Vestbanestasjonen]]. NSBs generaldirektør fikk hovedbygningen som bolig. [[Statens bibliotektilsyn]] holdt til i gården fra 1966 til 1999. I en periode også Statens Bergverk. Den eies nå av [[Statsbygg]], og leies ut. Gartnerboligen, med adresse Munkedamsveien 64, er også bevart. Den ble etter hvert banemesterbolig for NSB, og senere fritidsklubb.

PaulVIF på 19. jun. 2023 kl. 19:07

2023-06-19T19:07:51Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. jun. 2023 kl. 19:07
Linje 7:		Linje 7:
	I 1795 var den løkke nr. 55. Hovedbygningen ble påbygd omtrent på den tida.		I 1795 var den løkke nr. 55. Hovedbygningen ble påbygd omtrent på den tida.

	I 1805 ble løkka kjøpt av familien [[Thomas Johannessen Heftye ~~d.e.~~]] for 4500 riksdaler. [[Skydeselskapet Christian Augusts Venner]] hadde sine øverlser der fra 1811 til 1814, og flytta så til [[Helverschous løkke]]. [[Jørgen Heftye]] lot oppføre den nåværende tårnvillaen i 1865, med [[G.A. Bull]] som arkitekt. Den gamle hvoedbygningen ble revet i 1864.		I 1805 ble løkka kjøpt av familien [[Thomas Johannessen Heftye (1767–1827)\|Thomas Johannessen Heftye]] (1767–1827) for 4500 riksdaler. [[Skydeselskapet Christian Augusts Venner]] hadde sine øverlser der fra 1811 til 1814, og flytta så til [[Helverschous løkke]]. [[Jørgen Heftye]] lot oppføre den nåværende tårnvillaen i 1865, med [[G.A. Bull]] som arkitekt. Den gamle hvoedbygningen ble revet i 1864.

	I 1909 ble eiendommen solgt til [[NSB]] for utvidelse av [[Vestbanestasjonen]]. NSBs generaldirektør fikk hovedbygningen som bolig. [[Statens bibliotektilsyn]] holdt til i gården fra 1966 til 1999. I en periode også Statens Bergverk. Den eies nå av [[Statsbygg]], og leies ut. Gartnerboligen, med adresse Munkedamsveien 64, er også bevart. Den ble etter hvert banemesterbolig for NSB, og senere fritidsklubb.		I 1909 ble eiendommen solgt til [[NSB]] for utvidelse av [[Vestbanestasjonen]]. NSBs generaldirektør fikk hovedbygningen som bolig. [[Statens bibliotektilsyn]] holdt til i gården fra 1966 til 1999. I en periode også Statens Bergverk. Den eies nå av [[Statsbygg]], og leies ut. Gartnerboligen, med adresse Munkedamsveien 64, er også bevart. Den ble etter hvert banemesterbolig for NSB, og senere fritidsklubb.

PaulVIF på 11. feb. 2023 kl. 20:29

2023-02-11T20:29:52Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. feb. 2023 kl. 20:29
Linje 7:		Linje 7:
	I 1795 var den løkke nr. 55. Hovedbygningen ble påbygd omtrent på den tida.		I 1795 var den løkke nr. 55. Hovedbygningen ble påbygd omtrent på den tida.

	I 1805 ble løkka kjøpt av familien [[Thomas Johannessen Heftye d.e.]] for 4500 riksdaler. ~~Skyteselskapet~~ [[Christian Augusts Venner]] hadde sine øverlser der fra 1811 til 1814, og flytta så til [[Helverschous løkke]]. [[Jørgen Heftye]] lot oppføre den nåværende tårnvillaen i 1865, med [[G.A. Bull]] som arkitekt. Den gamle hvoedbygningen ble revet i 1864.		I 1805 ble løkka kjøpt av familien [[Thomas Johannessen Heftye d.e.]] for 4500 riksdaler. [[Skydeselskapet Christian Augusts Venner]] hadde sine øverlser der fra 1811 til 1814, og flytta så til [[Helverschous løkke]]. [[Jørgen Heftye]] lot oppføre den nåværende tårnvillaen i 1865, med [[G.A. Bull]] som arkitekt. Den gamle hvoedbygningen ble revet i 1864.

	I 1909 ble eiendommen solgt til [[NSB]] for utvidelse av [[Vestbanestasjonen]]. NSBs generaldirektør fikk hovedbygningen som bolig. [[Statens bibliotektilsyn]] holdt til i gården fra 1966 til 1999. I en periode også Statens Bergverk. Den eies nå av [[Statsbygg]], og leies ut. Gartnerboligen, med adresse Munkedamsveien 64, er også bevart. Den ble etter hvert banemesterbolig for NSB, og senere fritidsklubb.		I 1909 ble eiendommen solgt til [[NSB]] for utvidelse av [[Vestbanestasjonen]]. NSBs generaldirektør fikk hovedbygningen som bolig. [[Statens bibliotektilsyn]] holdt til i gården fra 1966 til 1999. I en periode også Statens Bergverk. Den eies nå av [[Statsbygg]], og leies ut. Gartnerboligen, med adresse Munkedamsveien 64, er også bevart. Den ble etter hvert banemesterbolig for NSB, og senere fritidsklubb.

PaulVIF på 3. mar. 2020 kl. 15:33

2020-03-03T15:33:14Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. mar. 2020 kl. 15:33
Linje 26:		Linje 26:
	[[kategori:Bydel Frogner]]		[[kategori:Bydel Frogner]]
	{{artikkelkoord\|59.91067\|N\|10.71846\|Ø}}		{{artikkelkoord\|59.91067\|N\|10.71846\|Ø}}
			{{bm}}

PaulVIF på 3. mar. 2020 kl. 15:31

2020-03-03T15:31:04Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. mar. 2020 kl. 15:31
Linje 7:		Linje 7:
	I 1795 var den løkke nr. 55. Hovedbygningen ble påbygd omtrent på den tida.		I 1795 var den løkke nr. 55. Hovedbygningen ble påbygd omtrent på den tida.

	I 1805 ble løkka kjøpt av familien [[Thomas Johannessen Heftye d.e.]] for 4500 riksdaler. Skyteselskapet [[Christian Augusts Venner]] hadde sine øverlser der fra 1811 til 1814, og flytta så til [[~~Helvershous~~ løkke]]. [[Jørgen Heftye]] lot oppføre den nåværende tårnvillaen i 1865, med [[G.A. Bull]] som arkitekt. Den gamle hvoedbygningen ble revet i 1864.		I 1805 ble løkka kjøpt av familien [[Thomas Johannessen Heftye d.e.]] for 4500 riksdaler. Skyteselskapet [[Christian Augusts Venner]] hadde sine øverlser der fra 1811 til 1814, og flytta så til [[Helverschous løkke]]. [[Jørgen Heftye]] lot oppføre den nåværende tårnvillaen i 1865, med [[G.A. Bull]] som arkitekt. Den gamle hvoedbygningen ble revet i 1864.

	I 1909 ble eiendommen solgt til [[NSB]] for utvidelse av [[Vestbanestasjonen]]. NSBs generaldirektør fikk hovedbygningen som bolig. [[Statens bibliotektilsyn]] holdt til i gården fra 1966 til 1999. I en periode også Statens Bergverk. Den eies nå av [[Statsbygg]], og leies ut. Gartnerboligen, med adresse Munkedamsveien 64, er også bevart. Den ble etter hvert banemesterbolig for NSB, og senere fritidsklubb.		I 1909 ble eiendommen solgt til [[NSB]] for utvidelse av [[Vestbanestasjonen]]. NSBs generaldirektør fikk hovedbygningen som bolig. [[Statens bibliotektilsyn]] holdt til i gården fra 1966 til 1999. I en periode også Statens Bergverk. Den eies nå av [[Statsbygg]], og leies ut. Gartnerboligen, med adresse Munkedamsveien 64, er også bevart. Den ble etter hvert banemesterbolig for NSB, og senere fritidsklubb.