Fillerye - Sideversjonshistorikk

Cnyborg på 13. mar. 2024 kl. 09:17

2024-03-13T09:17:54Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. mar. 2024 kl. 09:17
Linje 8:		Linje 8:
	De første filleryene ble ikke lagt på gulvet, men ble brukt som grove underlaken over halmmadrassen i senga. De ble gjerne vevd av blekede og ublekede lin- og bomullsfiller med renning av fiskegarntråd eller lingarn, og av og til mønstret med striper av fargede filler. Ryene kunne også brukes som sengeteppe over sengeklærne, men da var de oftest mer forseggjort og rikere mønstret. Det vanligste var å veve to lengder som ble sydd sammen på langs, for å få tilstrekkelig bredde. Slike [[sengeoverkast]] var vanlige der det ikke var råd og anledning til å bruke de staslige [[åklefell]]ene eller også der det var enklere stell, slik som på [[Seter\|setra]].		De første filleryene ble ikke lagt på gulvet, men ble brukt som grove underlaken over halmmadrassen i senga. De ble gjerne vevd av blekede og ublekede lin- og bomullsfiller med renning av fiskegarntråd eller lingarn, og av og til mønstret med striper av fargede filler. Ryene kunne også brukes som sengeteppe over sengeklærne, men da var de oftest mer forseggjort og rikere mønstret. Det vanligste var å veve to lengder som ble sydd sammen på langs, for å få tilstrekkelig bredde. Slike [[sengeoverkast]] var vanlige der det ikke var råd og anledning til å bruke de staslige [[åklefell]]ene eller også der det var enklere stell, slik som på [[Seter\|setra]].

	== Kilder og litteratur? ==		== Kilder og litteratur ==

			{{trenger kilder}}

	[[Kategori:Husets tekstiler]]		[[Kategori:Husets tekstiler]]
	[[Kategori:Husflid]]		[[Kategori:Husflid]]
			{{bm}}

Marthe Glad: satt inn noen wikilenker

2016-02-19T08:45:43Z

satt inn noen wikilenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. feb. 2016 kl. 08:45
Linje 6:		Linje 6:
	Papirindustrien var i mange år avtaker av klesrester og filler av bomull og lin. Fram til 1860-årene hadde papirfabrikkene betalt godt for fillene. Etter hvert som behovet for avispapir økte, tvang det fram nye fremstillingsmetoder for papir, der tremasse ble benyttet. Dette førte til at hjemmene begynte å finne andre anvendelsesområder for rester av klær og andre av hjemmets tekstiler. Samtidig førte den blomstrende industrialismen til at fabrikkvevd bomullstøy ble billigere og folk flest fikk råd til å handle "kjøpetøy".		Papirindustrien var i mange år avtaker av klesrester og filler av bomull og lin. Fram til 1860-årene hadde papirfabrikkene betalt godt for fillene. Etter hvert som behovet for avispapir økte, tvang det fram nye fremstillingsmetoder for papir, der tremasse ble benyttet. Dette førte til at hjemmene begynte å finne andre anvendelsesområder for rester av klær og andre av hjemmets tekstiler. Samtidig førte den blomstrende industrialismen til at fabrikkvevd bomullstøy ble billigere og folk flest fikk råd til å handle "kjøpetøy".

	De første filleryene ble ikke lagt på gulvet, men ble brukt som grove underlaken over halmmadrassen i senga. De ble gjerne vevd av blekede og ublekede lin- og bomullsfiller med renning av fiskegarntråd eller lingarn, og av og til mønstret med striper av fargede filler. Ryene kunne også brukes som sengeteppe over sengeklærne, men da var de oftest mer forseggjort og rikere mønstret. Det vanligste var å veve to lengder som ble sydd sammen på langs, for å få tilstrekkelig bredde. Slike sengeoverkast var vanlige der det ikke var råd og anledning til å bruke de staslige ~~åklèfellene~~ eller også der det var enklere stell, slik som på setra.		De første filleryene ble ikke lagt på gulvet, men ble brukt som grove underlaken over halmmadrassen i senga. De ble gjerne vevd av blekede og ublekede lin- og bomullsfiller med renning av fiskegarntråd eller lingarn, og av og til mønstret med striper av fargede filler. Ryene kunne også brukes som sengeteppe over sengeklærne, men da var de oftest mer forseggjort og rikere mønstret. Det vanligste var å veve to lengder som ble sydd sammen på langs, for å få tilstrekkelig bredde. Slike [[sengeoverkast]] var vanlige der det ikke var råd og anledning til å bruke de staslige [[åklefell]]ene eller også der det var enklere stell, slik som på [[Seter\|setra]].

	== Kilder og litteratur? ==		== Kilder og litteratur? ==

Marthe Glad: kategori

2016-02-19T08:43:48Z

kategori

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. feb. 2016 kl. 08:43
Linje 11:		Linje 11:

	[[Kategori:Husets tekstiler]]		[[Kategori:Husets tekstiler]]
			[[Kategori:Husflid]]

Kallrustad: kategori

2016-02-17T08:05:33Z

kategori

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. feb. 2016 kl. 08:05
Linje 9:		Linje 9:

	== Kilder og litteratur? ==		== Kilder og litteratur? ==

			[[Kategori:Husets tekstiler]]

Kallrustad på 17. feb. 2016 kl. 08:03

2016-02-17T08:03:30Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. feb. 2016 kl. 08:03
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Fillerye i bomull.jpeg\|~~Fillrye~~ av bomullsfiller\|Anne Guri Gunnerød}}		{{thumb\|Fillerye i bomull.jpeg\|Fillerye av bomullsfiller.\|Anne Guri Gunnerød}}
	'''[[Fillerye\|~~Fillerya~~]]'''s historie i det norske hjem er slett ikke gammel, bare litt over hundre år. Dessverre er det slik at mye av kunnskapen om fillerya, både tilvirkning og bruk, er gått i graven uten å være dokumentert verken i skrift eller på annen måte.		'''[[Fillerye\|Filleryas]]''' historie i det norske hjem er slett ikke gammel, bare litt over hundre år. Dessverre er det slik at mye av kunnskapen om fillerya, både tilvirkning og bruk, er gått i graven uten å være dokumentert verken i skrift eller på annen måte.

	Det var først rundt 1860-tallet at filleryer kom i bruk. Bedre økonomi og høyere boligstandard gjorde at folk fikk mer enn ett rom, og fillerya kunne legges i finstua eller kammerset. Overgangen fra peis til ovn og fra tranlampe til fotogenlampe gjorde at rommene ikke lenger ble like nedsotet og man kunne i det minste begynne å tenke på å pynte i noen rom.		Det var først rundt 1860-tallet at filleryer kom i bruk. Bedre økonomi og høyere boligstandard gjorde at folk fikk mer enn ett rom, og fillerya kunne legges i finstua eller kammerset. Overgangen fra peis til ovn og fra tranlampe til fotogenlampe gjorde at rommene ikke lenger ble like nedsotet og man kunne i det minste begynne å tenke på å pynte i noen rom.

Kallrustad: Kallrustad flyttet siden Filleryer til Fillerye

2016-02-17T08:02:42Z

Kallrustad flyttet siden Filleryer til Fillerye

← Eldre sideversjon

Sideversjonen fra 17. feb. 2016 kl. 08:02

Kallrustad: noe formatering, mangler kilder

2016-02-17T08:02:31Z

noe formatering, mangler kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. feb. 2016 kl. 08:02
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Fillerye i bomull.jpeg\|Fillrye av bomullsfiller\|Anne Guri Gunnerød}}~~== Filleryas historie ==~~		{{thumb\|Fillerye i bomull.jpeg\|Fillrye av bomullsfiller\|Anne Guri Gunnerød}}
	~~Filleryas~~ historie i det norske hjem er slett ikke gammel, bare litt over hundre år. Dessverre er det slik at mye av kunnskapen om fillerya, både tilvirkning og bruk, er gått i graven uten å være dokumentert verken i skrift eller på annen måte.		'''[[Fillerye\|Fillerya]]'''s historie i det norske hjem er slett ikke gammel, bare litt over hundre år. Dessverre er det slik at mye av kunnskapen om fillerya, både tilvirkning og bruk, er gått i graven uten å være dokumentert verken i skrift eller på annen måte.

	Det var først rundt 1860-tallet at filleryer kom i bruk. Bedre økonomi og høyere boligstandard gjorde at folk fikk mer enn ett rom, og fillerya kunne legges i finstua eller kammerset. Overgangen fra peis til ovn og fra tranlampe til fotogenlampe gjorde at rommene ikke lenger ble like nedsotet og man kunne i det minste begynne å tenke på å pynte i noen rom.		Det var først rundt 1860-tallet at filleryer kom i bruk. Bedre økonomi og høyere boligstandard gjorde at folk fikk mer enn ett rom, og fillerya kunne legges i finstua eller kammerset. Overgangen fra peis til ovn og fra tranlampe til fotogenlampe gjorde at rommene ikke lenger ble like nedsotet og man kunne i det minste begynne å tenke på å pynte i noen rom.
	Papirindustrien var i mange år avtaker av klesrester og filler av bomull og lin. Fram til 1860 årene hadde papirfabrikkene betalt godt for fillene. Etter hvert som behovet for avispapir økte, tvang det fram nye fremstillingsmetoder for papir, der tremasse ble benyttet. Dette førte til at hjemmene begynte å finne andre anvendelsesområder for rester av klær og andre av hjemmets tekstiler. Samtidig førte den blomstrende industrialismen til at fabrikkvevd bomullstøy ble billigere og folk flest fikk råd til å handle "kjøpetøy".
			Papirindustrien var i mange år avtaker av klesrester og filler av bomull og lin. Fram til 1860-årene hadde papirfabrikkene betalt godt for fillene. Etter hvert som behovet for avispapir økte, tvang det fram nye fremstillingsmetoder for papir, der tremasse ble benyttet. Dette førte til at hjemmene begynte å finne andre anvendelsesområder for rester av klær og andre av hjemmets tekstiler. Samtidig førte den blomstrende industrialismen til at fabrikkvevd bomullstøy ble billigere og folk flest fikk råd til å handle "kjøpetøy".

	De første filleryene ble ikke lagt på gulvet, men ble brukt som grove underlaken over halmmadrassen i senga. De ble gjerne vevd av blekede og ublekede lin- og bomullsfiller med renning av fiskegarntråd eller lingarn, og av og til mønstret med striper av fargede filler. Ryene kunne også brukes som sengeteppe over sengeklærne, men da var de oftest mer forseggjort og rikere mønstret. Det vanligste var å veve to lengder som ble sydd sammen på langs, for å få tilstrekkelig bredde. Slike sengeoverkast var vanlige der det ikke var råd og anledning til å bruke de staslige åklèfellene eller også der det var enklere stell, slik som på setra.		De første filleryene ble ikke lagt på gulvet, men ble brukt som grove underlaken over halmmadrassen i senga. De ble gjerne vevd av blekede og ublekede lin- og bomullsfiller med renning av fiskegarntråd eller lingarn, og av og til mønstret med striper av fargede filler. Ryene kunne også brukes som sengeteppe over sengeklærne, men da var de oftest mer forseggjort og rikere mønstret. Det vanligste var å veve to lengder som ble sydd sammen på langs, for å få tilstrekkelig bredde. Slike sengeoverkast var vanlige der det ikke var råd og anledning til å bruke de staslige åklèfellene eller også der det var enklere stell, slik som på setra.

			== Kilder og litteratur? ==

Anne Guri Gunnerød på 16. feb. 2016 kl. 12:02

2016-02-16T12:02:59Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. feb. 2016 kl. 12:02
Linje 1:		Linje 1:
	== Filleryas historie ==		{{thumb\|Fillerye i bomull.jpeg\|Fillrye av bomullsfiller\|Anne Guri Gunnerød}}== Filleryas historie ==
	Filleryas historie i det norske hjem er slett ikke gammel, bare litt over hundre år. Dessverre er det slik at mye av kunnskapen om fillerya, både tilvirkning og bruk, er gått i graven uten å være dokumentert verken i skrift eller på annen måte.		Filleryas historie i det norske hjem er slett ikke gammel, bare litt over hundre år. Dessverre er det slik at mye av kunnskapen om fillerya, både tilvirkning og bruk, er gått i graven uten å være dokumentert verken i skrift eller på annen måte.
	Det var først rundt 1860-tallet at filleryer kom i bruk. Bedre økonomi og høyere boligstandard gjorde at folk fikk mer enn ett rom, og fillerya kunne legges i finstua eller kammerset. Overgangen fra peis til ovn og fra tranlampe til fotogenlampe gjorde at rommene ikke lenger ble like nedsotet og man kunne i det minste begynne å tenke på å pynte i noen rom.		Det var først rundt 1860-tallet at filleryer kom i bruk. Bedre økonomi og høyere boligstandard gjorde at folk fikk mer enn ett rom, og fillerya kunne legges i finstua eller kammerset. Overgangen fra peis til ovn og fra tranlampe til fotogenlampe gjorde at rommene ikke lenger ble like nedsotet og man kunne i det minste begynne å tenke på å pynte i noen rom.
	Papirindustrien var i mange år avtaker av klesrester og filler av bomull og lin. Fram til 1860 årene hadde papirfabrikkene betalt godt for fillene. Etter hvert som behovet for avispapir økte, tvang det fram nye fremstillingsmetoder for papir, der tremasse ble benyttet. Dette førte til at hjemmene begynte å finne andre anvendelsesområder for rester av klær og andre av hjemmets tekstiler. Samtidig førte den blomstrende industrialismen til at fabrikkvevd bomullstøy ble billigere og folk flest fikk råd til å handle "kjøpetøy".		Papirindustrien var i mange år avtaker av klesrester og filler av bomull og lin. Fram til 1860 årene hadde papirfabrikkene betalt godt for fillene. Etter hvert som behovet for avispapir økte, tvang det fram nye fremstillingsmetoder for papir, der tremasse ble benyttet. Dette førte til at hjemmene begynte å finne andre anvendelsesområder for rester av klær og andre av hjemmets tekstiler. Samtidig førte den blomstrende industrialismen til at fabrikkvevd bomullstøy ble billigere og folk flest fikk råd til å handle "kjøpetøy".
	De første filleryene ble ikke lagt på gulvet, men ble brukt som grove underlaken over halmmadrassen i senga. De ble gjerne vevd av blekede og ublekede lin- og bomullsfiller med renning av fiskegarntråd eller lingarn, og av og til mønstret med striper av fargede filler. Ryene kunne også brukes som sengeteppe over sengeklærne, men da var de oftest mer forseggjort og rikere mønstret. Det vanligste var å veve to lengder som ble sydd sammen på langs, for å få tilstrekkelig bredde. Slike sengeoverkast var vanlige der det ikke var råd og anledning til å bruke de staslige åklèfellene eller også der det var enklere stell, slik som på setra.		De første filleryene ble ikke lagt på gulvet, men ble brukt som grove underlaken over halmmadrassen i senga. De ble gjerne vevd av blekede og ublekede lin- og bomullsfiller med renning av fiskegarntråd eller lingarn, og av og til mønstret med striper av fargede filler. Ryene kunne også brukes som sengeteppe over sengeklærne, men da var de oftest mer forseggjort og rikere mønstret. Det vanligste var å veve to lengder som ble sydd sammen på langs, for å få tilstrekkelig bredde. Slike sengeoverkast var vanlige der det ikke var råd og anledning til å bruke de staslige åklèfellene eller også der det var enklere stell, slik som på setra.

Anne Guri Gunnerød: Ny side: == Filleryas historie == Filleryas historie i det norske hjem er slett ikke gammel, bare litt over hundre år. Dessverre er det slik at mye av kunnskapen om fillerya, både tilvirkning o...

2016-02-16T11:51:27Z

Ny side: == Filleryas historie == Filleryas historie i det norske hjem er slett ikke gammel, bare litt over hundre år. Dessverre er det slik at mye av kunnskapen om fillerya, både tilvirkning o...

Ny side

== Filleryas historie ==
Filleryas historie i det norske hjem er slett ikke gammel, bare litt over hundre år. Dessverre er det slik at mye av kunnskapen om fillerya, både tilvirkning og bruk, er gått i graven uten å være dokumentert verken i skrift eller på annen måte.
Det var først rundt 1860-tallet at filleryer kom i bruk. Bedre økonomi og høyere boligstandard gjorde at folk fikk mer enn ett rom, og fillerya kunne legges i finstua eller kammerset. Overgangen fra peis til ovn og fra tranlampe til fotogenlampe gjorde at rommene ikke lenger ble like nedsotet og man kunne i det minste begynne å tenke på å pynte i noen rom.
Papirindustrien var i mange år avtaker av klesrester og filler av bomull og lin. Fram til 1860 årene hadde papirfabrikkene betalt godt for fillene. Etter hvert som behovet for avispapir økte, tvang det fram nye fremstillingsmetoder for papir, der tremasse ble benyttet. Dette førte til at hjemmene begynte å finne andre anvendelsesområder for rester av klær og andre av hjemmets tekstiler. Samtidig førte den blomstrende industrialismen til at fabrikkvevd bomullstøy ble billigere og folk flest fikk råd til å handle "kjøpetøy".
De første filleryene ble ikke lagt på gulvet, men ble brukt som grove underlaken over halmmadrassen i senga. De ble gjerne vevd av blekede og ublekede lin- og bomullsfiller med renning av fiskegarntråd eller lingarn, og av og til mønstret med striper av fargede filler. Ryene kunne også brukes som sengeteppe over sengeklærne, men da var de oftest mer forseggjort og rikere mønstret. Det vanligste var å veve to lengder som ble sydd sammen på langs, for å få tilstrekkelig bredde. Slike sengeoverkast var vanlige der det ikke var råd og anledning til å bruke de staslige åklèfellene eller også der det var enklere stell, slik som på setra.