Fillip David Jelo - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Robot: Erstatter mal: Nordmenn i fangenskap 2004

2024-10-18T07:34:24Z

Robot: Erstatter mal: Nordmenn i fangenskap 2004

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. okt. 2024 kl. 07:34
Linje 92:		Linje 92:
	* Nachtstern, Moritz: ''Falskmynter i blokk 19''. Utg. Tanum. 1949. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008020701085}}.		* Nachtstern, Moritz: ''Falskmynter i blokk 19''. Utg. Tanum. 1949. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008020701085}}.
	* Ottosen, Kristian: ''Historien om nordmenn i tysk fangenskap 1940-45 : I slik en natt : historien om deportasjonen av jøder fra Norge''. Utg. Aschehoug. Oslo. 1995. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008030300145}}		* Ottosen, Kristian: ''Historien om nordmenn i tysk fangenskap 1940-45 : I slik en natt : historien om deportasjonen av jøder fra Norge''. Utg. Aschehoug. Oslo. 1995. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008030300145}}
	* {{Nordmenn i fangenskap 2004}}.		* Ottosen, Kristian og Arne Knudsen: ''Nordmenn i fangenskap 1940–1945 : alfabetisk register''. Utg. Universitetsforlaget. Oslo. 2004. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011111606073}}.
	* {{digitalarkivet-skann\|db20100219310197\|RA, Statspolitiet - Hovedkontoret / Osloavdelingen, G/Ga/L0010: Spørreskjema for jøder i Norge, Oslo Hansen-Pintzow, 1942, s. 65}}.		* {{digitalarkivet-skann\|db20100219310197\|RA, Statspolitiet - Hovedkontoret / Osloavdelingen, G/Ga/L0010: Spørreskjema for jøder i Norge, Oslo Hansen-Pintzow, 1942, s. 65}}.
	* Sachnowitz, Herman: ''Det angår også deg''. Utg. Cappelen. Oslo. 1978. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007062800035}}.		* Sachnowitz, Herman: ''Det angår også deg''. Utg. Cappelen. Oslo. 1978. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007062800035}}.

Cnyborgbot: Robot: Erstatter mal: Mendelsohn 1987

2024-10-17T12:25:08Z

Robot: Erstatter mal: Mendelsohn 1987

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. okt. 2024 kl. 12:25
Linje 88:		Linje 88:
	* Bruland, Bjarte: ''Øyenvitner : rapport etter norske jøders hjemkomst fra konsentrasjonsleirene''. Ug. Dinamo. Lysaker. 2012. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013080238086}}..		* Bruland, Bjarte: ''Øyenvitner : rapport etter norske jøders hjemkomst fra konsentrasjonsleirene''. Ug. Dinamo. Lysaker. 2012. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013080238086}}..
	* [[Bjarte Bruland\|Bruland, Bjarte]]: ''Holocaust i Norge : registrering, deportasjon, tilintetgjørelse''. Utg. Dreyers forl.. Oslo. 2017. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2022010607657}}..		* [[Bjarte Bruland\|Bruland, Bjarte]]: ''Holocaust i Norge : registrering, deportasjon, tilintetgjørelse''. Utg. Dreyers forl.. Oslo. 2017. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2022010607657}}..
	* {{~~Mendelsohn 1987~~}}.		* [[Oskar Mendelsohn\|Mendelsohn, Oskar]]: ''Jødenes historie i Norge gjennom 300 år,'' b. 1. Oslo (Universitetsforlaget), 1987. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014102106118}}.
	* Michelet, Marthe Brekke: ''Den største forbrytelsen : ofre og gjerningsmenn i det norske Holocaust''. Utg. Gyldendal. 2014. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015090206022}}.		* Michelet, Marthe Brekke: ''Den største forbrytelsen : ofre og gjerningsmenn i det norske Holocaust''. Utg. Gyldendal. 2014. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015090206022}}.
	* Nachtstern, Moritz: ''Falskmynter i blokk 19''. Utg. Tanum. 1949. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008020701085}}.		* Nachtstern, Moritz: ''Falskmynter i blokk 19''. Utg. Tanum. 1949. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008020701085}}.

Cnyborgbot: Robot: Erstatter mal: Bruland 2012

2024-10-17T11:03:15Z

Robot: Erstatter mal: Bruland 2012

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. okt. 2024 kl. 11:03
Linje 86:		Linje 86:

	* {{hbr1-1\|pf01063298018062\|Fillip David Jelo}}.		* {{hbr1-1\|pf01063298018062\|Fillip David Jelo}}.
	* {{~~Bruland 2012~~}}.		* Bruland, Bjarte: ''Øyenvitner : rapport etter norske jøders hjemkomst fra konsentrasjonsleirene''. Ug. Dinamo. Lysaker. 2012. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013080238086}}..
	* [[Bjarte Bruland\|Bruland, Bjarte]]: ''Holocaust i Norge : registrering, deportasjon, tilintetgjørelse''. Utg. Dreyers forl.. Oslo. 2017. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2022010607657}}..		* [[Bjarte Bruland\|Bruland, Bjarte]]: ''Holocaust i Norge : registrering, deportasjon, tilintetgjørelse''. Utg. Dreyers forl.. Oslo. 2017. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2022010607657}}..
	* {{Mendelsohn 1987}}.		* {{Mendelsohn 1987}}.

Cnyborgbot: Robot: Erstatter mal: Holocaust i Norge 2017

2024-10-16T12:51:54Z

Robot: Erstatter mal: Holocaust i Norge 2017

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. okt. 2024 kl. 12:51
Linje 87:		Linje 87:
	* {{hbr1-1\|pf01063298018062\|Fillip David Jelo}}.		* {{hbr1-1\|pf01063298018062\|Fillip David Jelo}}.
	* {{Bruland 2012}}.		* {{Bruland 2012}}.
	* {{Holocaust i Norge 2017}}.		* [[Bjarte Bruland\|Bruland, Bjarte]]: ''Holocaust i Norge : registrering, deportasjon, tilintetgjørelse''. Utg. Dreyers forl.. Oslo. 2017. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2022010607657}}..
	* {{Mendelsohn 1987}}.		* {{Mendelsohn 1987}}.
	* Michelet, Marthe Brekke: ''Den største forbrytelsen : ofre og gjerningsmenn i det norske Holocaust''. Utg. Gyldendal. 2014. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015090206022}}.		* Michelet, Marthe Brekke: ''Den største forbrytelsen : ofre og gjerningsmenn i det norske Holocaust''. Utg. Gyldendal. 2014. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015090206022}}.

Cnyborg: Teksterstatting – «{{bokhylla|» til «{{nb.no|»

2023-11-30T09:52:20Z

Teksterstatting – «{{bokhylla|» til «{{nb.no|»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. nov. 2023 kl. 09:52
Linje 23:		Linje 23:
	Familien bodde ved den kommunale folketellinga i Kristiania i 1923 i Helgesens gate 5, 3. etasje. Under yrke står det «skole» på Filip David Jelowitz, som han er oppført som da.<ref>{{folketelling\|pf01063298018062\|Fillip David Jelowitz\|1923\|Kristiania kjøpstad}}.</ref> Navneendringa til Jelo kom trolig litt senere.		Familien bodde ved den kommunale folketellinga i Kristiania i 1923 i Helgesens gate 5, 3. etasje. Under yrke står det «skole» på Filip David Jelowitz, som han er oppført som da.<ref>{{folketelling\|pf01063298018062\|Fillip David Jelowitz\|1923\|Kristiania kjøpstad}}.</ref> Navneendringa til Jelo kom trolig litt senere.

	I 1938 registrerte han firmaet Fabrikkimport D. Jelo i Oslo. Han skulle drive handel og agenturvirksomhet.<ref>«Fabrikkimport D- Jelo» i ''Norsk Lysingsblad'' 1938-04-30. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digavis_norsklysingsblad_null_null_19380430_57_99_1}}.</ref>		I 1938 registrerte han firmaet Fabrikkimport D. Jelo i Oslo. Han skulle drive handel og agenturvirksomhet.<ref>«Fabrikkimport D- Jelo» i ''Norsk Lysingsblad'' 1938-04-30. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_norsklysingsblad_null_null_19380430_57_99_1}}.</ref>

	I [[spørreskjema for jøder i Norge]] som han fylte ut våren 1942 skrev han navnet sitt Fillip David Jelo. Han understreka David som bruksnavnet, og stort sett ser det ikke ut til at han har brukt Fillip/Filip. I en del omtaler av ham, blant annet i ''Våre falne'', er navnerekkefølgen bytta om, men ved firmaregistreringa i 1938 og i folketellinga fra 1923 er det Fillip/Filip som er brukt.		I [[spørreskjema for jøder i Norge]] som han fylte ut våren 1942 skrev han navnet sitt Fillip David Jelo. Han understreka David som bruksnavnet, og stort sett ser det ikke ut til at han har brukt Fillip/Filip. I en del omtaler av ham, blant annet i ''Våre falne'', er navnerekkefølgen bytta om, men ved firmaregistreringa i 1938 og i folketellinga fra 1923 er det Fillip/Filip som er brukt.
Linje 75:		Linje 75:
	==Videre historie==		==Videre historie==

	I 1947 kom det proklama i avisene, der de som måtte han krav mot noen i familien Jelaawitz/Jelo ble bedt om å melde seg.<ref>«Proklama» i ''Aftenposten'' 1947-10-18. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19471018_88_478_2}}.</ref>		I 1947 kom det proklama i avisene, der de som måtte han krav mot noen i familien Jelaawitz/Jelo ble bedt om å melde seg.<ref>«Proklama» i ''Aftenposten'' 1947-10-18. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19471018_88_478_2}}.</ref>

	Det er lagt ned [[snublesteiner]] til minne om Jelo og andre jødiske beboere ved hans bolig i [[Langes gate (Oslo)\|Langes gate]] 11 i Oslo.		Det er lagt ned [[snublesteiner]] til minne om Jelo og andre jødiske beboere ved hans bolig i [[Langes gate (Oslo)\|Langes gate]] 11 i Oslo.
Linje 89:		Linje 89:
	* {{Holocaust i Norge 2017}}.		* {{Holocaust i Norge 2017}}.
	* {{Mendelsohn 1987}}.		* {{Mendelsohn 1987}}.
	* Michelet, Marthe Brekke: ''Den største forbrytelsen : ofre og gjerningsmenn i det norske Holocaust''. Utg. Gyldendal. 2014. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2015090206022}}.		* Michelet, Marthe Brekke: ''Den største forbrytelsen : ofre og gjerningsmenn i det norske Holocaust''. Utg. Gyldendal. 2014. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015090206022}}.
	* Nachtstern, Moritz: ''Falskmynter i blokk 19''. Utg. Tanum. 1949. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2008020701085}}.		* Nachtstern, Moritz: ''Falskmynter i blokk 19''. Utg. Tanum. 1949. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008020701085}}.
	* Ottosen, Kristian: ''Historien om nordmenn i tysk fangenskap 1940-45 : I slik en natt : historien om deportasjonen av jøder fra Norge''. Utg. Aschehoug. Oslo. 1995. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2008030300145}}		* Ottosen, Kristian: ''Historien om nordmenn i tysk fangenskap 1940-45 : I slik en natt : historien om deportasjonen av jøder fra Norge''. Utg. Aschehoug. Oslo. 1995. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008030300145}}
	* {{Nordmenn i fangenskap 2004}}.		* {{Nordmenn i fangenskap 2004}}.
	* {{digitalarkivet-skann\|db20100219310197\|RA, Statspolitiet - Hovedkontoret / Osloavdelingen, G/Ga/L0010: Spørreskjema for jøder i Norge, Oslo Hansen-Pintzow, 1942, s. 65}}.		* {{digitalarkivet-skann\|db20100219310197\|RA, Statspolitiet - Hovedkontoret / Osloavdelingen, G/Ga/L0010: Spørreskjema for jøder i Norge, Oslo Hansen-Pintzow, 1942, s. 65}}.
	* Sachnowitz, Herman: ''Det angår også deg''. Utg. Cappelen. Oslo. 1978. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2007062800035}}.		* Sachnowitz, Herman: ''Det angår også deg''. Utg. Cappelen. Oslo. 1978. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007062800035}}.
	* {{Våre falne 2}}.		* {{Våre falne 2}}.

Cnyborg: FT 1910, takk til Vidar Iversen som fant ham.

2018-03-13T21:45:27Z

FT 1910, takk til Vidar Iversen som fant ham.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. mar. 2018 kl. 21:45
Linje 19:		Linje 19:
	Foreldrene ble medlemmer av [[Adath Jeschurun]] i 1902,<ref>Mendelsohn 1987: 427</ref> og vi kan anta at David også tilhørte det trossamfunnet i sine første år.		Foreldrene ble medlemmer av [[Adath Jeschurun]] i 1902,<ref>Mendelsohn 1987: 427</ref> og vi kan anta at David også tilhørte det trossamfunnet i sine første år.

	~~Det burde være mulig å finne dem i~~ [[folketellinga 1910]]~~, ettersom de da hadde fått fire barn~~ i Oslo, ~~men det så langt har ikke latt seg gjøre å spore dem opp der~~.		I [[folketellinga 1910]] finner vi ham sammen med foreldrene og tre søsken i [[Helgesens gate (Oslo)\|Helgesens gate]] 3, 3. etasje, i Kristiania.<ref>{{folketelling\|pf01036392196354\|David Jelåvitz\|1910\|Kristiania kjøpstad}}.</ref>

	Familien bodde ved den kommunale folketellinga i Kristiania i 1923 i [[Helgesens gate ~~(Oslo)\|Helgesens gate]]~~ 5, 3. etasje. Under yrke står det «skole» på Filip David Jelowitz, som han er oppført som da.<ref>{{folketelling\|pf01063298018062\|Fillip David Jelowitz\|1923\|Kristiania kjøpstad}}.</ref> Navneendringa til Jelo kom trolig litt senere.		Familien bodde ved den kommunale folketellinga i Kristiania i 1923 i Helgesens gate 5, 3. etasje. Under yrke står det «skole» på Filip David Jelowitz, som han er oppført som da.<ref>{{folketelling\|pf01063298018062\|Fillip David Jelowitz\|1923\|Kristiania kjøpstad}}.</ref> Navneendringa til Jelo kom trolig litt senere.

	I 1938 registrerte han firmaet Fabrikkimport D. Jelo i Oslo. Han skulle drive handel og agenturvirksomhet.<ref>«Fabrikkimport D- Jelo» i ''Norsk Lysingsblad'' 1938-04-30. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_norsklysingsblad_null_null_19380430_57_99_1}}.</ref>		I 1938 registrerte han firmaet Fabrikkimport D. Jelo i Oslo. Han skulle drive handel og agenturvirksomhet.<ref>«Fabrikkimport D- Jelo» i ''Norsk Lysingsblad'' 1938-04-30. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_norsklysingsblad_null_null_19380430_57_99_1}}.</ref>

Cnyborg: /* Litteratur og kilder */

2018-03-13T14:58:36Z

Litteratur og kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. mar. 2018 kl. 14:58
Linje 87:		Linje 87:
	* {{hbr1-1\|pf01063298018062\|Fillip David Jelo}}.		* {{hbr1-1\|pf01063298018062\|Fillip David Jelo}}.
	* {{Bruland 2012}}.		* {{Bruland 2012}}.
	* {Holocaust i Norge 2017}}.		* {{Holocaust i Norge 2017}}.
	* {{Mendelsohn 1987}}.		* {{Mendelsohn 1987}}.
	* Michelet, Marthe Brekke: ''Den største forbrytelsen : ofre og gjerningsmenn i det norske Holocaust''. Utg. Gyldendal. 2014. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2015090206022}}.		* Michelet, Marthe Brekke: ''Den største forbrytelsen : ofre og gjerningsmenn i det norske Holocaust''. Utg. Gyldendal. 2014. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2015090206022}}.

Cnyborg på 13. mar. 2018 kl. 14:50

2018-03-13T14:50:35Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. mar. 2018 kl. 14:50
Linje 71:		Linje 71:
	* Feinberg kan ha skrevet feil i lista – det er fort gjort at 2.12.42 blir til 12.12.42. Vi ser at fødselsdato og år i lista er feil, som nevnt 15.5.02 mens det riktige ville vært 23.5.04. Ogås navnet Jello er feil, så det er ikke lest god korrektur. I så fall ser det ut til at både Ottosen og Bruland har kopiert denne datoen, uten at noen av dem har festa seg ved at Feinberg i sin forklaring plasserer dødsfallet til en senere dato, eller at man om man følger de andre vitnene ender opp med 2. desember som dødsdato.		* Feinberg kan ha skrevet feil i lista – det er fort gjort at 2.12.42 blir til 12.12.42. Vi ser at fødselsdato og år i lista er feil, som nevnt 15.5.02 mens det riktige ville vært 23.5.04. Ogås navnet Jello er feil, så det er ikke lest god korrektur. I så fall ser det ut til at både Ottosen og Bruland har kopiert denne datoen, uten at noen av dem har festa seg ved at Feinberg i sin forklaring plasserer dødsfallet til en senere dato, eller at man om man følger de andre vitnene ender opp med 2. desember som dødsdato.

			Det vi ender opp med er at han har fått noe som nærmest er en offisiell dødsdato, i og med at den ble lagt til grunn i rettslig behandling etter krigen, nemlig 12. desember 1942, mens de mest troverdige øyenvitneskildringene plasserer dødsfallet på 2. desember 1942. I mangel av kilder fra Auschwitz, altså en innføring av dødsfallet i en protokoll der, blir vi så langt stående med denne usikkerheten.

	==Videre historie==		==Videre historie==

Cnyborg: Cnyborg flyttet siden David Philip Jelo til Fillip David Jelo

2018-03-13T14:47:31Z

Cnyborg flyttet siden David Philip Jelo til Fillip David Jelo

← Eldre sideversjon

Sideversjonen fra 13. mar. 2018 kl. 14:47

Cnyborg: Ny side: {{thumb|David Philip Jelo Våre falne.JPG|David Philip Jelo, fra ''Våre falne''.}} {{thumb|Snublesteiner Langes gate Oslo.JPG|Snublesteiner ved Jelos bolig i Langes gate 11 i Oslo.|Vida...

2018-03-13T14:47:21Z

Ny side: {{thumb|David Philip Jelo Våre falne.JPG|David Philip Jelo, fra ''Våre falne''.}} {{thumb|Snublesteiner Langes gate Oslo.JPG|Snublesteiner ved Jelos bolig i Langes gate 11 i Oslo.|Vida...

Ny side

{{thumb|David Philip Jelo Våre falne.JPG|David Philip Jelo, fra ''Våre falne''.}}
{{thumb|Snublesteiner Langes gate Oslo.JPG|Snublesteiner ved Jelos bolig i Langes gate 11 i Oslo.|Vidar Iversen|2015}}
'''[[Fillip David Jelo]]''' (født [[23. mai]] [[1904]] i [[Oslo|Kristiania]], død desember [[1942]] i [[Auschwitz]]) var forretningsdrivende i [[Oslo]]. Han ble under [[andre verdenskrig]] deportert til konsentrasjonsleiren Auschwitz, der han omkom etter kort tid.

==Slekt og familie==

Han var sønn av [[Isak Leib Jelaaawitz]] (1882–1943) og [[Ester Rosa Jelaawitz]] f. Scheer (1886–1942). Hans far kom til Norge i 1898, og foreldrene ble gift her.

De fikk fem barn:

* David Philip (1904–1942), forretningsmann. Ugift.
* [[Fanny Jelaawitz|Fanny]] (1906–1942), ekspeditrise. Ugift.
* [[Herman Jelo|Herman]] (1908–1943), herrefrisør. Ugift.
* [[Dora Marie Jelowitz|Dora Marie]] (1910–1942), ekspeditrise. Ugift.
* [[Sara Selma Glikman|Sara Selma]] (1920–1942). Gift med [[David Jacob Glikman]].

==Liv og virke==

Foreldrene ble medlemmer av [[Adath Jeschurun]] i 1902,<ref>Mendelsohn 1987: 427</ref> og vi kan anta at David også tilhørte det trossamfunnet i sine første år.

Det burde være mulig å finne dem i [[folketellinga 1910]], ettersom de da hadde fått fire barn i Oslo, men det så langt har ikke latt seg gjøre å spore dem opp der.

Familien bodde ved den kommunale folketellinga i Kristiania i 1923 i [[Helgesens gate (Oslo)|Helgesens gate]] 5, 3. etasje. Under yrke står det «skole» på Filip David Jelowitz, som han er oppført som da.<ref>{{folketelling|pf01063298018062|Fillip David Jelowitz|1923|Kristiania kjøpstad}}.</ref> Navneendringa til Jelo kom trolig litt senere.

I 1938 registrerte han firmaet Fabrikkimport D. Jelo i Oslo. Han skulle drive handel og agenturvirksomhet.<ref>«Fabrikkimport D- Jelo» i ''Norsk Lysingsblad'' 1938-04-30. {{bokhylla|NBN:no-nb_digavis_norsklysingsblad_null_null_19380430_57_99_1}}.</ref>

I [[spørreskjema for jøder i Norge]] som han fylte ut våren 1942 skrev han navnet sitt Fillip David Jelo. Han understreka David som bruksnavnet, og stort sett ser det ikke ut til at han har brukt Fillip/Filip. I en del omtaler av ham, blant annet i ''Våre falne'', er navnerekkefølgen bytta om, men ved firmaregistreringa i 1938 og i folketellinga fra 1923 er det Fillip/Filip som er brukt.

Adressa i 1942 var [[Langes gate (Oslo)|Langes gate]] 11, 3. etasje, i Oslo. Han tilhørte ikke noe trossamfunn siden konfirmasjonsalderen, men skrev at han tidligere var medlem av «israelitisk menighet». Han var ugift og hadde ingen barn. Som yrke oppga han kjøpmann. Han hadde handelsskole og butikkskole med ekspeditøropplæring. Jelo var ikke medlem av noen organisasjoner, og hadde ikke vært [[frimuererordenen|frimurer]]. Han var norsk statsborger.

Han ble arrestert under storaksjonen mot norske jøder den 26. oktober 1942. Samme dag ble han sendt til [[Bredtveit fengsel]]. Den 28. oktober ble han sendt til [[Berg interneringsleir]], der han var til han ble sendt til Oslo for deportasjon den 26. november.

Den 26. november 1942 ble han sendt med [[M/S «Donau»]] sammen med broren Herman, søstrene Dora Marie, Fanny og Sara Selma samt foreldrene. Ved ankomsten til Auschwitz ble Herman og David registrert som arbeidsdyktige, mens resten av familien ble sendt direkte i gasskammeret.

==Dødsfallet==

Omstendighetene omkring hans død er noe uklare. Det som synes sikkert er at han hadde svakt hjerte, og at påkjenninga med springmarsj fra en leir til en annen førte til hans død. Det som er uklart er datoen for når dette skjedde og hvilken utmarsj det dreier seg om. Vi skal videre se på de forskjellige kildene til dette, for å forsøke å få klarhet rundt dødsfallet.

[[Bjarte Bruland]] daterer dødsfallet til 12. desember 1942.<ref>Bruland 2017: 682.</ref> Han forteller at dødsfallet var det første blant de som ble sendt til tvangsarbeid, og at det skjedde under en springmarsj fra Auschwitz I (Stammlager) til Buna-Monowitz (Auschwitz III). Han brøt sammen under marsjen på grunn av hjertefeil.

[[Kai Feinberg]] nevner også dødsfallet som det første. Han daterer det imidlertid senere. I hans beretning var det først halvannet døgn i mottaksleiren Reiskow, og deretter ble det sendt via stamleiren Auschwitz I til arbeidsleiren Buna-Monowitz. Der var de tre uker i karantene, før de ble sendt til fabrikkområdet, Bunaverkene. Feinberg oppga at dødsfallet skjedde under marsjen fra Buna-Monowitz til Bunaverkene.<ref>Bruland 2012: 33.</ref> Det vil si avmarsj til Buna-Monowitz 2. desember, og avmarsj til Bunaverkene omkring tre uker senere, altså omkring 23. desember. Dette stemmer dårlig med at det skal være det første dødsfallet. [[Karl Levin]] døde allerede den 11. desember; hvis Brulands dato er riktig var Levin altså den første. [[Selig Blomberg]] døde den 12. desemnber, men han ble sendt med [[M/S «Monte Rosa»]] og ble nok ikke telt med av Feinberg, som snakker om de som var på «Donau»-transporten. Fra den 15. til 22. desember døde minst elleve fanger, hvorav fem var kommet med «Donau». Dersom Jelo døde under marsjen fra Buna-Monowitz til Bunaverkene har det altså skjedd minst fem–seks dødsfall som Feinberg burde kjenne til i forkant.

I sin liste over de deporterte og deres skjebne oppgir imidlertid Feinberg datoen 12. desember, uten ytterligere kommentar.<ref>Bruland 2012: 63.</ref> Her er navnet forøvrig skrevet David Jello, og fødselsdatoen er feilaktig oppgitt å være 15.5.02.

Bruland viser i sin bok fra 2017 tilbake til sin tidligere bok, ''Øyenvitner'' fra 2012. Der skriver han at Jelo ifølge [[Moritz Nachtstern]]s bok ''Falskmynter i Sachsenhausen'' brøt sammen under marsjen til Buna-Monowitz. Det leder oss til øyenvitnenes skildringer. Følger vi Nactsterns kronologi var det avmarsj til Buna-Monowitz på ettermiddagen 2. desember. Da de passete gjennom ruinene av byen Auschwitz (polsk Oświęcim) begynte en av vaktene å komme med provoserende kommentarer. Nachtstern kjente at raseriet tok ham, og var på nippet til fly i strupen på vakten. Men i samme øyeblkk «seg min sidemann og gamle venn, David Jelo, sammen. – Jeg greier ikke mer, stønte han. Han var ferdig da vi løftet ham opp. Det svake hjertet hans holdt ikke lenger for påkjenningene. Vi bar ham mellom oss resten av veien. Det var den første av oss som bukket under for tyskernes umenneskelige behandling.»<ref>Nachtstern 1949: 35.</ref>

Nacthstern legger altså i sin bok dødsfallet til marsjen til Buna-Monowitz 2. desember. Hvis vi ser bort fra datoen et øyeblikk er det flere grunner til at dette virker som en sikrere beretning enn Feinbergs. Det er allerede nevnt at Feinbergs versjon plasserer dødsfallet vel sent med tanke på at flere andre døde før karantenetida var over. Videre kjente Nacthstern og Jelo hverandre godt, mens det ser ut til at bekjentskapet mellom Feinberg og Jelo var mer perifert – han omtaler ham som Jelowitz, og kjente kanskje familien, men ikke Jelo personlig.<ref>Bruland 2012: 33.</ref> Og til sist: For Nachtstern skjedde dette på et tidspunkt hvor han var like ved å fly på en vakt, noe som i praksis var et selvmord. Vennskapet og den dramatiske situasjonen, der Jelos død førte til at Nacthstern overlevde, gjør dette til noe som nok festa seg bedre i Nacthsterns minne enn i Feinbergs.

Nachtstern forklarte ved en annen anledning, under et forhør i [[Oslo tinghus]] 21. januar 1946, at Jelo døde av hjerteslag på vei til Monowitz, men her sier han at marsjen skjedde tre dager etter at kom til stamleiren, altså den 4. desember. Ifølge denne beretninga ble han båret til leiren av de andre, og var antakelig død med ankomst.<ref>Bruland 2012: 40.</ref>

I [[Herman Sachnowitz]]' beretning nevnes også Jelo som den første som døde. Han har samme kronologi som Nachtstern, og sier at «etter en kort stund døde den første i vår gruppe, David Jelowitz. Bare unge mannen var han, men påkjenningen de siste døgnene hadde vært for stor for ham. Hjertet sviktet.»<ref>Sachnowitz 1978: 37.</ref>

[[Marthe Michelet]] skrev i ''Den største forbtytelsen'' at marsjen til Buna-Monowitz fant sted den 3. desember, to dager etter ankomst. Hun oppgir et arkivstykke fra Auschwitz som kilde for at tjue norske jøder ble plukka ut fra gruppa som skulle til Buna-Monowitz, men det er uklart om også dateringa kommer fra denne. Hun avviker her fra alle andre, som oppgir at avmarsjen skjedde på ettermiddagen 2. desember, halvannet døgn etter ankomsten. Hun plasserer dødsfallet under denne marsjen, og nevner også hjertefeilen.

[[Kristian Ottosen]] nevner i ''I slik en natt'' ikke David Jelo i teksten, men han er med i tabellen over de deporterte. Der står han med dødsdato 12. desember 1942, uten nærmere forklaring.<ref>Ottosen 1995: 346.</ref>

I ''[[Våre falne]]'' er det bare oppgitt at han døde i desember 1942.<ref>Våre falne 2: 467.</ref>

Hvis vi oppsummerer dette vet vi følgende:

* Han døde som følge av hjerteproblemer utløst av overanstrengelse under marsj (dette var i konsentrasjonsleirene alltid springmarsj).
* Marsjen dette skjedde under var høyst sannsynlig overføringa fra stamleiren til Buna-Monowitz.

Det som er uklart er datoen. Vi har 2. desember (Sachnowitz og Nachtstern i bok), 3. desember (Michelet), 4. desember (Nachtstern i avhør), 12. desember (Ottosen og Bruland samt Feinberg på liste) og omkring 23. desember (Feinberg i avhør).

Vi har altså tre øyenvitner til dødsfallet, som selv var med på marsjen, som sier at den fant sted 2. desember. Michelets datering kan være en feillesing av halvannet døgn etter ankomst; hun skriver at det skjedde to dager etter ankomst, altså 3. desember. Allikevel plasserer både Bruland og Ottosen dødsfallet til 12. desember. Bruland hadde en kritisk gjennomgang av opplysningene fra Ottosen, så det virker ikke som om han bare har kopiert det derfra uten å sjekke det. Her er det flere mulige forklaringer:

* Ottosen kan ha ført inn feil dato, og Bruland har ikke oppdaget dette. Det er tross alt forskjell på å gå gjennom hele lista og på å granske en enkelt persons skjebne slik vi gjør i denne artikkelen.
* Sachnowitz, Nachtstern og Feinberg kan ta feil, og marsjen fant ikke sted før 12. desember. Dette er svært tvilsomt, de er samstemte på at de ble sendt til Buna-Monowitz allerede dagen etter ankomst, og det er vanskelig å tro at ingen av dem kunne huske det om de var ti dager i stamleiren først.
* Jelo kan ha brutt sammen under marsjen, men avgått ved døden først ti dager senere. I beretningene fortelles det at han seg sammen, og Nachtstern som gikk ved siden av forteller som sitert over at han stønnet «jeg greier ikke mer» og seg sammen. Han ble så båret inn til leiren. I avhøret fra 1946 sier han som nevnt at Jelo trolig var død ved ankomsten. Feinberg og Sachnowitz sier at han døde under marsjen. Teoretisk sett kan han ha levd noen dager; i og med at de skulle i karantene var det ingen grunn til å sende ham tilbake til gasskammeret; dersom han friskna til kunne han jobbe, og de var ute etter arbeidskraft til Bunaverkene.
* Feinberg kan ha skrevet feil i lista – det er fort gjort at 2.12.42 blir til 12.12.42. Vi ser at fødselsdato og år i lista er feil, som nevnt 15.5.02 mens det riktige ville vært 23.5.04. Ogås navnet Jello er feil, så det er ikke lest god korrektur. I så fall ser det ut til at både Ottosen og Bruland har kopiert denne datoen, uten at noen av dem har festa seg ved at Feinberg i sin forklaring plasserer dødsfallet til en senere dato, eller at man om man følger de andre vitnene ender opp med 2. desember som dødsdato.

==Videre historie==

I 1947 kom det proklama i avisene, der de som måtte han krav mot noen i familien Jelaawitz/Jelo ble bedt om å melde seg.<ref>«Proklama» i ''Aftenposten'' 1947-10-18. {{bokhylla|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19471018_88_478_2}}.</ref>

Det er lagt ned [[snublesteiner]] til minne om Jelo og andre jødiske beboere ved hans bolig i [[Langes gate (Oslo)|Langes gate]] 11 i Oslo.

==Referanser==

<references/>

==Litteratur og kilder==

* {{hbr1-1|pf01063298018062|Fillip David Jelo}}.
* {{Bruland 2012}}.
* {Holocaust i Norge 2017}}.
* {{Mendelsohn 1987}}.
* Michelet, Marthe Brekke: ''Den største forbrytelsen : ofre og gjerningsmenn i det norske Holocaust''. Utg. Gyldendal. 2014. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2015090206022}}.
* Nachtstern, Moritz: ''Falskmynter i blokk 19''. Utg. Tanum. 1949. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2008020701085}}.
* Ottosen, Kristian: ''Historien om nordmenn i tysk fangenskap 1940-45 : I slik en natt : historien om deportasjonen av jøder fra Norge''. Utg. Aschehoug. Oslo. 1995. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2008030300145}}
* {{Nordmenn i fangenskap 2004}}.
* {{digitalarkivet-skann|db20100219310197|RA, Statspolitiet - Hovedkontoret / Osloavdelingen, G/Ga/L0010: Spørreskjema for jøder i Norge, Oslo Hansen-Pintzow, 1942, s. 65}}.
* Sachnowitz, Herman: ''Det angår også deg''. Utg. Cappelen. Oslo. 1978. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2007062800035}}.
* {{Våre falne 2}}.

{{DEFAULTSORT:Jelo, Fillip David}}
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Handelsfolk]]
[[Kategori:Holocaustofre]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Fødsler i 1904]]
[[Kategori:Dødsfall i 1942]]
{{bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. okt. 2024 kl. 12:25
Linje 88:		Linje 88:
	* Bruland, Bjarte: ''Øyenvitner : rapport etter norske jøders hjemkomst fra konsentrasjonsleirene''. Ug. Dinamo. Lysaker. 2012. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013080238086}}..		* Bruland, Bjarte: ''Øyenvitner : rapport etter norske jøders hjemkomst fra konsentrasjonsleirene''. Ug. Dinamo. Lysaker. 2012. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013080238086}}..
	* [[Bjarte Bruland\|Bruland, Bjarte]]: ''Holocaust i Norge : registrering, deportasjon, tilintetgjørelse''. Utg. Dreyers forl.. Oslo. 2017. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2022010607657}}..		* [[Bjarte Bruland\|Bruland, Bjarte]]: ''Holocaust i Norge : registrering, deportasjon, tilintetgjørelse''. Utg. Dreyers forl.. Oslo. 2017. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2022010607657}}..
	* {{~~Mendelsohn 1987~~}}.		* [[Oskar Mendelsohn\|Mendelsohn, Oskar]]: ''Jødenes historie i Norge gjennom 300 år,'' b. 1. Oslo (Universitetsforlaget), 1987. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014102106118}}.
	* Michelet, Marthe Brekke: ''Den største forbrytelsen : ofre og gjerningsmenn i det norske Holocaust''. Utg. Gyldendal. 2014. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015090206022}}.		* Michelet, Marthe Brekke: ''Den største forbrytelsen : ofre og gjerningsmenn i det norske Holocaust''. Utg. Gyldendal. 2014. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015090206022}}.
	* Nachtstern, Moritz: ''Falskmynter i blokk 19''. Utg. Tanum. 1949. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008020701085}}.		* Nachtstern, Moritz: ''Falskmynter i blokk 19''. Utg. Tanum. 1949. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008020701085}}.