Finn Eriksen (1909–1970) - Sideversjonshistorikk

PaulVIF: /* Liv og virke */

2024-10-05T10:22:55Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. okt. 2024 kl. 10:22
Linje 11:		Linje 11:
	Som billedhugger er Eriksen kanskje best kjent for sine verk knyttet til andre verdenskrig i fødebyen Narvik. Det dreier seg om [[Fleischer-statuen i Harstad\|minnesmerket over Carl Gustav Fleicher]] (1950), minnestøtten over falne fra skipene [[«Norge» (panserskip)\|«Norge»]] og [[«Eidsvold»]] (1953), Frihetsmonumentet på torget (1956) og utsmykningen av [[Fredskapellet]] (1957). Han har også laget minnesmerker over falne i Ålesund (1948) og Kongsberg (avduket 1951).		Som billedhugger er Eriksen kanskje best kjent for sine verk knyttet til andre verdenskrig i fødebyen Narvik. Det dreier seg om [[Fleischer-statuen i Harstad\|minnesmerket over Carl Gustav Fleicher]] (1950), minnestøtten over falne fra skipene [[«Norge» (panserskip)\|«Norge»]] og [[«Eidsvold»]] (1953), Frihetsmonumentet på torget (1956) og utsmykningen av [[Fredskapellet]] (1957). Han har også laget minnesmerker over falne i Ålesund (1948) og Kongsberg (avduket 1951).

	Blant Eriksens øvrige produksjon kan nevnes statuen av [[Fridtjof Nansen]] i bronse (1959) som siden 1964 har stått ved Holmenkollbakken (opprinnelig plassert ved Frammuseet), statuen av [[Hans Berntsen]] i Mo i Rana (1958, etter utkast av Bjarne Restan), relieffer til [[Sør-Varanger ~~kommune~~]]~~s rådhus~~ i [[Kirkenes]] (1962), og statuen av [[Vilhelm Krag]] i Kristiansand (1963). Han er også representert i Nasjonalmuseet med en modellert kvinneakt, ''Statuett'', i bronse (1940).		Blant Eriksens øvrige produksjon kan nevnes statuen av [[Fridtjof Nansen]] i bronse (1959) som siden 1964 har stått ved Holmenkollbakken (opprinnelig plassert ved Frammuseet), statuen av [[Hans Berntsen]] i Mo i Rana (1958, etter utkast av Bjarne Restan), relieffer til [[Sør-Varanger rådhus]] i [[Kirkenes]] (1962), og statuen av [[Vilhelm Krag]] i Kristiansand (1963). Han er også representert i Nasjonalmuseet med en modellert kvinneakt, ''Statuett'', i bronse (1940).

	Eriksen deltok en rekke ganger på [[Høstutstillingen]], første gang i 1933, siste gang i 1971. Han deltok også på flere andre kollektivutstillinger, herunder i de andre nordiske landene. Han var dessuten aktivt med i kunstnerorganisasjonene han var medlem av, som Norsk Billedhuggerforening og Bildende Kunstneres Styre.		Eriksen deltok en rekke ganger på [[Høstutstillingen]], første gang i 1933, siste gang i 1971. Han deltok også på flere andre kollektivutstillinger, herunder i de andre nordiske landene. Han var dessuten aktivt med i kunstnerorganisasjonene han var medlem av, som Norsk Billedhuggerforening og Bildende Kunstneres Styre.

PaulVIF: /* Liv og virke */

2024-10-05T10:22:05Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. okt. 2024 kl. 10:22
Linje 11:		Linje 11:
	Som billedhugger er Eriksen kanskje best kjent for sine verk knyttet til andre verdenskrig i fødebyen Narvik. Det dreier seg om [[Fleischer-statuen i Harstad\|minnesmerket over Carl Gustav Fleicher]] (1950), minnestøtten over falne fra skipene [[«Norge» (panserskip)\|«Norge»]] og [[«Eidsvold»]] (1953), Frihetsmonumentet på torget (1956) og utsmykningen av [[Fredskapellet]] (1957). Han har også laget minnesmerker over falne i Ålesund (1948) og Kongsberg (avduket 1951).		Som billedhugger er Eriksen kanskje best kjent for sine verk knyttet til andre verdenskrig i fødebyen Narvik. Det dreier seg om [[Fleischer-statuen i Harstad\|minnesmerket over Carl Gustav Fleicher]] (1950), minnestøtten over falne fra skipene [[«Norge» (panserskip)\|«Norge»]] og [[«Eidsvold»]] (1953), Frihetsmonumentet på torget (1956) og utsmykningen av [[Fredskapellet]] (1957). Han har også laget minnesmerker over falne i Ålesund (1948) og Kongsberg (avduket 1951).

	Blant Eriksens øvrige produksjon kan nevnes statuen av [[Fridtjof Nansen]] i bronse (1959) som siden 1964 har stått ved Holmenkollbakken (opprinnelig plassert ved Frammuseet), statuen av [[Hans Berntsen]] i Mo i Rana (1958, etter utkast av Bjarne Restan), relieffer til ~~rådhuset~~ i [[Kirkenes]] (1962), og statuen av [[Vilhelm Krag]] i Kristiansand (1963). Han er også representert i Nasjonalmuseet med en modellert kvinneakt, ''Statuett'', i bronse (1940).		Blant Eriksens øvrige produksjon kan nevnes statuen av [[Fridtjof Nansen]] i bronse (1959) som siden 1964 har stått ved Holmenkollbakken (opprinnelig plassert ved Frammuseet), statuen av [[Hans Berntsen]] i Mo i Rana (1958, etter utkast av Bjarne Restan), relieffer til [[Sør-Varanger kommune]]s rådhus i [[Kirkenes]] (1962), og statuen av [[Vilhelm Krag]] i Kristiansand (1963). Han er også representert i Nasjonalmuseet med en modellert kvinneakt, ''Statuett'', i bronse (1940).

	Eriksen deltok en rekke ganger på [[Høstutstillingen]], første gang i 1933, siste gang i 1971. Han deltok også på flere andre kollektivutstillinger, herunder i de andre nordiske landene. Han var dessuten aktivt med i kunstnerorganisasjonene han var medlem av, som Norsk Billedhuggerforening og Bildende Kunstneres Styre.		Eriksen deltok en rekke ganger på [[Høstutstillingen]], første gang i 1933, siste gang i 1971. Han deltok også på flere andre kollektivutstillinger, herunder i de andre nordiske landene. Han var dessuten aktivt med i kunstnerorganisasjonene han var medlem av, som Norsk Billedhuggerforening og Bildende Kunstneres Styre.

Cnyborg på 20. jun. 2023 kl. 08:22

2023-06-20T08:22:33Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. jun. 2023 kl. 08:22
Linje 38:		Linje 38:
	*''Oslo adressebok''. 1954. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022062082017_001}}. Eriksen er oppført i Jarlsborgveien 20.		*''Oslo adressebok''. 1954. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022062082017_001}}. Eriksen er oppført i Jarlsborgveien 20.
	*''Oslo adressebok''. 1969. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2018013081092_001}}. Eriksen er også her oppført i Jarlsborgveien 20.		*''Oslo adressebok''. 1969. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2018013081092_001}}. Eriksen er også her oppført i Jarlsborgveien 20.
			*{{Hbr1-1\|pc00000001824367\|Finn Eriksen}}.

	{{DEFAULTSORT:Eriksen,Finn}}		{{DEFAULTSORT:Eriksen,Finn}}

Olve Utne: {{bm}}

2023-05-22T22:04:54Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. mai 2023 kl. 22:04
Linje 47:		Linje 47:
	[[Kategori:Fødsler i 1909]]		[[Kategori:Fødsler i 1909]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1970]]		[[Kategori:Dødsfall i 1970]]
			{{bm}}

Stigrp: /* Liv og virke */

2023-05-21T17:52:03Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. mai 2023 kl. 17:52
Linje 9:		Linje 9:
	Finn Eriksen var elev ved [[Statens Håndverks- og Kunstindustriskole]] 1928–1929 og [[Statens kunstakademi]] 1930-1933 (under [[Wilhelm Rasmussen]]). Han mottok Schäffers legat i 1938 og Conrad Mohrs legat i 1947, og foretok studiereiser til Italia og Frankrike.		Finn Eriksen var elev ved [[Statens Håndverks- og Kunstindustriskole]] 1928–1929 og [[Statens kunstakademi]] 1930-1933 (under [[Wilhelm Rasmussen]]). Han mottok Schäffers legat i 1938 og Conrad Mohrs legat i 1947, og foretok studiereiser til Italia og Frankrike.

	Som billedhugger er Eriksen kanskje best kjent for sine verk knyttet til andre verdenskrig i fødebyen Narvik. Det dreier seg om [[Fleischer-statuen i Harstad\|minnesmerket over Carl Gustav Fleicher]] (1950), minnestøtten over falne fra skipene ~~"Norge"~~ og [[«Eidsvold»]] (1953), Frihetsmonumentet på torget (1956) og utsmykningen av [[Fredskapellet]] (1957). Han har også laget minnesmerker over falne i Ålesund (1948) og Kongsberg (avduket 1951).		Som billedhugger er Eriksen kanskje best kjent for sine verk knyttet til andre verdenskrig i fødebyen Narvik. Det dreier seg om [[Fleischer-statuen i Harstad\|minnesmerket over Carl Gustav Fleicher]] (1950), minnestøtten over falne fra skipene [[«Norge» (panserskip)\|«Norge»]] og [[«Eidsvold»]] (1953), Frihetsmonumentet på torget (1956) og utsmykningen av [[Fredskapellet]] (1957). Han har også laget minnesmerker over falne i Ålesund (1948) og Kongsberg (avduket 1951).

	Blant Eriksens øvrige produksjon kan nevnes statuen av [[Fridtjof Nansen]] i bronse (1959) som siden 1964 har stått ved Holmenkollbakken (opprinnelig plassert ved Frammuseet), statuen av [[Hans Berntsen]] i Mo i Rana (1958, etter utkast av Bjarne Restan), relieffer til rådhuset i [[Kirkenes]] (1962), og statuen av [[Vilhelm Krag]] i Kristiansand (1963). Han er også representert i Nasjonalmuseet med en modellert kvinneakt, ''Statuett'', i bronse (1940).		Blant Eriksens øvrige produksjon kan nevnes statuen av [[Fridtjof Nansen]] i bronse (1959) som siden 1964 har stått ved Holmenkollbakken (opprinnelig plassert ved Frammuseet), statuen av [[Hans Berntsen]] i Mo i Rana (1958, etter utkast av Bjarne Restan), relieffer til rådhuset i [[Kirkenes]] (1962), og statuen av [[Vilhelm Krag]] i Kristiansand (1963). Han er også representert i Nasjonalmuseet med en modellert kvinneakt, ''Statuett'', i bronse (1940).

Stigrp: /* Liv og virke */

2023-05-21T17:51:06Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. mai 2023 kl. 17:51
Linje 9:		Linje 9:
	Finn Eriksen var elev ved [[Statens Håndverks- og Kunstindustriskole]] 1928–1929 og [[Statens kunstakademi]] 1930-1933 (under [[Wilhelm Rasmussen]]). Han mottok Schäffers legat i 1938 og Conrad Mohrs legat i 1947, og foretok studiereiser til Italia og Frankrike.		Finn Eriksen var elev ved [[Statens Håndverks- og Kunstindustriskole]] 1928–1929 og [[Statens kunstakademi]] 1930-1933 (under [[Wilhelm Rasmussen]]). Han mottok Schäffers legat i 1938 og Conrad Mohrs legat i 1947, og foretok studiereiser til Italia og Frankrike.

	Som billedhugger er Eriksen kanskje best kjent for sine verk knyttet til andre verdenskrig i fødebyen Narvik. Det dreier seg om [[Fleischer-statuen i Harstad\|minnesmerket over Carl Gustav Fleicher]] (1950), minnestøtten over falne fra skipene "Norge" og ~~"Eidsvold"~~ (1953), Frihetsmonumentet på torget (1956) og utsmykningen av [[Fredskapellet]] (1957). Han har også laget minnesmerker over falne i Ålesund (1948) og Kongsberg (avduket 1951).		Som billedhugger er Eriksen kanskje best kjent for sine verk knyttet til andre verdenskrig i fødebyen Narvik. Det dreier seg om [[Fleischer-statuen i Harstad\|minnesmerket over Carl Gustav Fleicher]] (1950), minnestøtten over falne fra skipene "Norge" og [[«Eidsvold»]] (1953), Frihetsmonumentet på torget (1956) og utsmykningen av [[Fredskapellet]] (1957). Han har også laget minnesmerker over falne i Ålesund (1948) og Kongsberg (avduket 1951).

	Blant Eriksens øvrige produksjon kan nevnes statuen av [[Fridtjof Nansen]] i bronse (1959) som siden 1964 har stått ved Holmenkollbakken (opprinnelig plassert ved Frammuseet), statuen av [[Hans Berntsen]] i Mo i Rana (1958, etter utkast av Bjarne Restan), relieffer til rådhuset i [[Kirkenes]] (1962), og statuen av [[Vilhelm Krag]] i Kristiansand (1963). Han er også representert i Nasjonalmuseet med en modellert kvinneakt, ''Statuett'', i bronse (1940).		Blant Eriksens øvrige produksjon kan nevnes statuen av [[Fridtjof Nansen]] i bronse (1959) som siden 1964 har stått ved Holmenkollbakken (opprinnelig plassert ved Frammuseet), statuen av [[Hans Berntsen]] i Mo i Rana (1958, etter utkast av Bjarne Restan), relieffer til rådhuset i [[Kirkenes]] (1962), og statuen av [[Vilhelm Krag]] i Kristiansand (1963). Han er også representert i Nasjonalmuseet med en modellert kvinneakt, ''Statuett'', i bronse (1940).

Stigrp: /* Liv og virke */

2023-05-21T17:30:47Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. mai 2023 kl. 17:30
Linje 11:		Linje 11:
	Som billedhugger er Eriksen kanskje best kjent for sine verk knyttet til andre verdenskrig i fødebyen Narvik. Det dreier seg om [[Fleischer-statuen i Harstad\|minnesmerket over Carl Gustav Fleicher]] (1950), minnestøtten over falne fra skipene "Norge" og "Eidsvold" (1953), Frihetsmonumentet på torget (1956) og utsmykningen av [[Fredskapellet]] (1957). Han har også laget minnesmerker over falne i Ålesund (1948) og Kongsberg (avduket 1951).		Som billedhugger er Eriksen kanskje best kjent for sine verk knyttet til andre verdenskrig i fødebyen Narvik. Det dreier seg om [[Fleischer-statuen i Harstad\|minnesmerket over Carl Gustav Fleicher]] (1950), minnestøtten over falne fra skipene "Norge" og "Eidsvold" (1953), Frihetsmonumentet på torget (1956) og utsmykningen av [[Fredskapellet]] (1957). Han har også laget minnesmerker over falne i Ålesund (1948) og Kongsberg (avduket 1951).

	Blant Eriksens øvrige produksjon kan nevnes statuen av [[Fridtjof Nansen]] i bronse (1959) som siden 1964 har stått ved Holmenkollbakken (opprinnelig plassert ved Frammuseet), statuen av [[Hans Berntsen]] i Mo i Rana (1958, etter utkast av Bjarne Restan), og statuen av [[Vilhelm Krag]] i Kristiansand (1963). Han er også representert i Nasjonalmuseet med en modellert kvinneakt, ''Statuett'', i bronse (1940).		Blant Eriksens øvrige produksjon kan nevnes statuen av [[Fridtjof Nansen]] i bronse (1959) som siden 1964 har stått ved Holmenkollbakken (opprinnelig plassert ved Frammuseet), statuen av [[Hans Berntsen]] i Mo i Rana (1958, etter utkast av Bjarne Restan), relieffer til rådhuset i [[Kirkenes]] (1962), og statuen av [[Vilhelm Krag]] i Kristiansand (1963). Han er også representert i Nasjonalmuseet med en modellert kvinneakt, ''Statuett'', i bronse (1940).

	Eriksen deltok en rekke ganger på [[Høstutstillingen]], første gang i 1933, siste gang i 1971. Han deltok også på flere andre kollektivutstillinger, herunder i de andre nordiske landene. Han var dessuten aktivt med i kunstnerorganisasjonene han var medlem av, som Norsk Billedhuggerforening og Bildende Kunstneres Styre.		Eriksen deltok en rekke ganger på [[Høstutstillingen]], første gang i 1933, siste gang i 1971. Han deltok også på flere andre kollektivutstillinger, herunder i de andre nordiske landene. Han var dessuten aktivt med i kunstnerorganisasjonene han var medlem av, som Norsk Billedhuggerforening og Bildende Kunstneres Styre.

Stigrp på 21. mai 2023 kl. 17:18

2023-05-21T17:18:23Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. mai 2023 kl. 17:18
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Finn Eriksen atelier Oslo.jpg\|Motiv fra Finn ~~Eriksen~~ atelier i hans leilighet i [[Jarlsborgveien (Oslo)\|Jarlsborgveien]] 20 på Ekely i Oslo.\|Teigen fotoatelier/DEXTRA Photo.}}		{{thumb\|Finn Eriksen atelier Oslo.jpg\|Motiv fra Finn Eriksens atelier i hans leilighet i [[Jarlsborgveien (Oslo)\|Jarlsborgveien]] 20 på Ekely i Oslo.\|Teigen fotoatelier/DEXTRA Photo.}}
	'''[[Finn Eriksen (1909–1970)\|Gunnar Olaf ''Finn'' Eriksen]]''' (født 28. februar 1909 i [[Narvik]], død 8. desember 1970 i [[Oslo]]) var billedhugger, kanskje best kjent for sine minnesmerker relatert til andre verdenskrig.		'''[[Finn Eriksen (1909–1970)\|Gunnar Olaf ''Finn'' Eriksen]]''' (født 28. februar 1909 i [[Narvik]], død 8. desember 1970 i [[Oslo]]) var billedhugger, kanskje best kjent for sine minnesmerker relatert til andre verdenskrig.

Stigrp: setter inn bilde

2023-05-21T17:17:30Z

setter inn bilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. mai 2023 kl. 17:17
Linje 1:		Linje 1:
			{{thumb\|Finn Eriksen atelier Oslo.jpg\|Motiv fra Finn Eriksen atelier i hans leilighet i [[Jarlsborgveien (Oslo)\|Jarlsborgveien]] 20 på Ekely i Oslo.\|Teigen fotoatelier/DEXTRA Photo.}}
	'''[[Finn Eriksen (1909–1970)\|Gunnar Olaf ''Finn'' Eriksen]]''' (født 28. februar 1909 i [[Narvik]], død 8. desember 1970 i [[Oslo]]) var billedhugger, kanskje best kjent for sine minnesmerker relatert til andre verdenskrig.		'''[[Finn Eriksen (1909–1970)\|Gunnar Olaf ''Finn'' Eriksen]]''' (født 28. februar 1909 i [[Narvik]], død 8. desember 1970 i [[Oslo]]) var billedhugger, kanskje best kjent for sine minnesmerker relatert til andre verdenskrig.

Stigrp: /* Ettermæle */ setter inn bilde

2023-05-21T16:48:27Z

Ettermæle: setter inn bilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. mai 2023 kl. 16:48
Linje 17:		Linje 17:

	== Ettermæle ==		== Ettermæle ==
			{{thumb\|Billedhugger Finn Eriksen gravminne.jpg\|Finn Eriksen er gravlagt på [[Ullern kirkegård]] i Oslo.\|Stig Rune Pedersen (2023)}}
	I et minneord over Finn Eriksen i [[Morgenbladet]] 11. desember 1970, signert "Ø.P", ble han beskrevet slik (utdrag):		I et minneord over Finn Eriksen i [[Morgenbladet]] 11. desember 1970, signert "Ø.P", ble han beskrevet slik (utdrag):