Finn Halvorsen - Sideversjonshistorikk

PaulVIF på 20. mai 2019 kl. 20:12

2019-05-20T20:12:22Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. mai 2019 kl. 20:12
Linje 2:		Linje 2:
	'''[[Finn Halvorsen]]''', født [[9. november]] [[1893]] i [[Talvik kommune\|Talvik]], død [[11. september]] [[1960]] i Milano) var forfatter, dramatiker og oversetter.		'''[[Finn Halvorsen]]''', født [[9. november]] [[1893]] i [[Talvik kommune\|Talvik]], død [[11. september]] [[1960]] i Milano) var forfatter, dramatiker og oversetter.

	==B Bakgrunn ==		== Bakgrunn ==
	Han var sønn av sokneprest [[Anders Halvorsen (f. 1854)\|Anders Halvorsen]] og [[Julie Halvorsen (f. 1857)\|Julie Halvorsen]], begge født i [[Drøbak]]. Som mange prestesønner flytta han en del i barndommen; i 1900 finner vi familien på [[Luster prestegård]] og i 1910 på [[Borgund prestegård (Ålesund)\|Borgund prestegård]].		Han var sønn av sokneprest [[Anders Halvorsen (f. 1854)\|Anders Halvorsen]] og [[Julie Halvorsen (f. 1857)\|Julie Halvorsen]], begge født i [[Drøbak]]. Som mange prestesønner flytta han en del i barndommen; i 1900 finner vi familien på [[Luster prestegård]] og i 1910 på [[Borgund prestegård (Ålesund)\|Borgund prestegård]].

PaulVIF på 20. mai 2019 kl. 20:12

2019-05-20T20:12:02Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. mai 2019 kl. 20:12
Linje 2:		Linje 2:
	'''[[Finn Halvorsen]]''', født [[9. november]] [[1893]] i [[Talvik kommune\|Talvik]], død [[11. september]] [[1960]] i Milano) var forfatter, dramatiker og oversetter.		'''[[Finn Halvorsen]]''', født [[9. november]] [[1893]] i [[Talvik kommune\|Talvik]], død [[11. september]] [[1960]] i Milano) var forfatter, dramatiker og oversetter.

			==B Bakgrunn ==
	Han var sønn av sokneprest [[Anders Halvorsen (f. 1854)\|Anders Halvorsen]] og [[Julie Halvorsen (f. 1857)\|Julie Halvorsen]], begge født i [[Drøbak]]. Som mange prestesønner flytta han en del i barndommen; i 1900 finner vi familien på [[Luster prestegård]] og i 1910 på [[Borgund prestegård (Ålesund)\|Borgund prestegård]].		Han var sønn av sokneprest [[Anders Halvorsen (f. 1854)\|Anders Halvorsen]] og [[Julie Halvorsen (f. 1857)\|Julie Halvorsen]], begge født i [[Drøbak]]. Som mange prestesønner flytta han en del i barndommen; i 1900 finner vi familien på [[Luster prestegård]] og i 1910 på [[Borgund prestegård (Ålesund)\|Borgund prestegård]].

	Han tok [[examen artium]] i [[Ålesund]] i 1912, og reiste deretter til [[Kristiania]] for å studere teologi. I denne perioden leste han imidlertid etter eget utsagn bare «ugudelig litteratur». Etter tre års halvhjertede studier begynte han i stedet som kulturjournalist i [[Morgenposten]]. Han dyrket også sitt forfatterskap mens han avanserte til redaksjonssekretær.		Han tok [[examen artium]] i [[Ålesund]] i 1912, og reiste deretter til [[Kristiania]] for å studere teologi. I denne perioden leste han imidlertid etter eget utsagn bare «ugudelig litteratur». Etter tre års halvhjertede studier begynte han i stedet som kulturjournalist i [[Morgenposten]]. Han dyrket også sitt forfatterskap mens han avanserte til redaksjonssekretær.

			== Forfatter ==
	I1918 debuterte han med romanen ''I skriftestolen''. Fra 1920 var han forfatter og kulturskribent på heltid og reiste mye i Europa, særlig [[Italia]], og var også en periode [[Aftenposten]]s korrespondent i [[Roma]].		I1918 debuterte han med romanen ''I skriftestolen''. Fra 1920 var han forfatter og kulturskribent på heltid og reiste mye i Europa, særlig [[Italia]], og var også en periode [[Aftenposten]]s korrespondent i [[Roma]].

Linje 14:		Linje 16:
	Han ga senere ut ''Den kolde vaar'' (1924) og denne regnes som hans litterære gjennombrudd. Han skrev også flere skuespill, bl.a. tragedien ''Abrahams offer'' (1938, oppført på [[Den Nationale Scene]] og [[Nationaltheatret]]) som ble en suksess.		Han ga senere ut ''Den kolde vaar'' (1924) og denne regnes som hans litterære gjennombrudd. Han skrev også flere skuespill, bl.a. tragedien ''Abrahams offer'' (1938, oppført på [[Den Nationale Scene]] og [[Nationaltheatret]]) som ble en suksess.

			== Andre verdenskrig ==
	Han er imidlertid i ettertiden mest kjent for sine bestrebelser på å nazifisere norsk kulturliv under [[Andre verdenskrig\|den tyske okkupasjon 1940–1945]], blant annet som leder av Statens teaterdirektorat fra det ble opprettet 1. juli 1941, underlagt [[Kultur- og folkeopplysningsdepartementet]]. Direktoratet hadde blant annet som oppgave å sensurere alle teater- og revyforestillinger, noe som medførte at han ble kalt «teaterdiktator» på folkemunne.		Han er imidlertid i ettertiden mest kjent for sine bestrebelser på å nazifisere norsk kulturliv under [[Andre verdenskrig\|den tyske okkupasjon 1940–1945]], blant annet som leder av Statens teaterdirektorat fra det ble opprettet 1. juli 1941, underlagt [[Kultur- og folkeopplysningsdepartementet]]. Direktoratet hadde blant annet som oppgave å sensurere alle teater- og revyforestillinger, noe som medførte at han ble kalt «teaterdiktator» på folkemunne.

			== Tiden etter krigen ==
	Han ble i [[landssvikoppgjøret]] dømt til 12 års fengsel, men benådet etter fem år. Han ble imidlertid avvist av det norske samfunnet. Hans søknad om gjeninntredelse i Forfatterforeningen ble avslått, og han var uønsket på sitt tidligere forlag [[Gyldendal]]. Det eneste stedet som slapp ham inn var [[Den katolske kirke]] som han konverterte til i 1948, og hvor han møtte barmhjertighet og vilje til forsoning.		Han ble i [[landssvikoppgjøret]] dømt til 12 års fengsel, men benådet etter fem år. Han ble imidlertid avvist av det norske samfunnet. Hans søknad om gjeninntredelse i Forfatterforeningen ble avslått, og han var uønsket på sitt tidligere forlag [[Gyldendal]]. Det eneste stedet som slapp ham inn var [[Den katolske kirke]] som han konverterte til i 1948, og hvor han møtte barmhjertighet og vilje til forsoning.

	Hans eneste publiserte verk etter krigen var romanen ''Jomfruen, helgenen og banditten. En historie fra Italia'' kom ut i 1959, året før han døde i Italia.		Hans eneste publiserte verk etter krigen var romanen ''Jomfruen, helgenen og banditten. En historie fra Italia'' kom ut i 1959, året før han døde i Italia.
	~~__NOTOC__~~
	== Romaner ==		== Romaner ==
	* ''I skriftestolen'' – roman ([[1918]])		* ''I skriftestolen'' – roman ([[1918]])

PaulVIF på 20. mai 2019 kl. 20:10

2019-05-20T20:10:42Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. mai 2019 kl. 20:10
Linje 12:		Linje 12:
	Han var sekretær i [[Den norske Forfatterforening]] i årene 1923 til 1929.		Han var sekretær i [[Den norske Forfatterforening]] i årene 1923 til 1929.

	Han ga senere ut ''Den kolde vaar'' (1924)~~, ''Mot dag'' (1930) m.fl~~. Han skrev også flere skuespill, bl.a. tragedien ''Abrahams offer'' (1938, oppført på [[Den Nationale Scene]] og [[Nationaltheatret]]) som ble en suksess.		Han ga senere ut ''Den kolde vaar'' (1924) og denne regnes som hans litterære gjennombrudd. Han skrev også flere skuespill, bl.a. tragedien ''Abrahams offer'' (1938, oppført på [[Den Nationale Scene]] og [[Nationaltheatret]]) som ble en suksess.

	Han er imidlertid i ettertiden mest kjent for sine bestrebelser på å nazifisere norsk kulturliv under [[Andre verdenskrig\|den tyske okkupasjon 1940–1945]], blant annet som leder av Statens teaterdirektorat fra det ble opprettet 1. juli 1941, underlagt [[Kultur- og folkeopplysningsdepartementet]]. Direktoratet hadde blant annet som oppgave å sensurere alle teater- og revyforestillinger, noe som medførte at han ble kalt «teaterdiktator» på folkemunne.		Han er imidlertid i ettertiden mest kjent for sine bestrebelser på å nazifisere norsk kulturliv under [[Andre verdenskrig\|den tyske okkupasjon 1940–1945]], blant annet som leder av Statens teaterdirektorat fra det ble opprettet 1. juli 1941, underlagt [[Kultur- og folkeopplysningsdepartementet]]. Direktoratet hadde blant annet som oppgave å sensurere alle teater- og revyforestillinger, noe som medførte at han ble kalt «teaterdiktator» på folkemunne.

PaulVIF: bilde

2019-05-20T20:06:56Z

bilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. mai 2019 kl. 20:06
Linje 1:		Linje 1:
			{{thumb\|Finn Halvorsen.jpg\|Finn Halvorsen\|[[Oslo Museum]]\|ca 1935}}
	'''[[Finn Halvorsen]]''', født [[9. november]] [[1893]] i [[Talvik kommune\|Talvik]], død [[11. september]] [[1960]] i Milano) var forfatter, dramatiker og oversetter.		'''[[Finn Halvorsen]]''', født [[9. november]] [[1893]] i [[Talvik kommune\|Talvik]], død [[11. september]] [[1960]] i Milano) var forfatter, dramatiker og oversetter.

PaulVIF på 20. mai 2019 kl. 20:01

2019-05-20T20:01:46Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. mai 2019 kl. 20:01
Linje 3:		Linje 3:
	Han var sønn av sokneprest [[Anders Halvorsen (f. 1854)\|Anders Halvorsen]] og [[Julie Halvorsen (f. 1857)\|Julie Halvorsen]], begge født i [[Drøbak]]. Som mange prestesønner flytta han en del i barndommen; i 1900 finner vi familien på [[Luster prestegård]] og i 1910 på [[Borgund prestegård (Ålesund)\|Borgund prestegård]].		Han var sønn av sokneprest [[Anders Halvorsen (f. 1854)\|Anders Halvorsen]] og [[Julie Halvorsen (f. 1857)\|Julie Halvorsen]], begge født i [[Drøbak]]. Som mange prestesønner flytta han en del i barndommen; i 1900 finner vi familien på [[Luster prestegård]] og i 1910 på [[Borgund prestegård (Ålesund)\|Borgund prestegård]].

	Han arbeidet som litteratur- og teaterkritiker i forskjellige aviser, fra 1927 litteraturanmelder i [[Aftenposten]] og teaterkritiker i [[Morgenbladet]].		Han tok [[examen artium]] i [[Ålesund]] i 1912, og reiste deretter til [[Kristiania]] for å studere teologi. I denne perioden leste han imidlertid etter eget utsagn bare «ugudelig litteratur». Etter tre års halvhjertede studier begynte han i stedet som kulturjournalist i [[Morgenposten]]. Han dyrket også sitt forfatterskap mens han avanserte til redaksjonssekretær.

			I1918 debuterte han med romanen ''I skriftestolen''. Fra 1920 var han forfatter og kulturskribent på heltid og reiste mye i Europa, særlig [[Italia]], og var også en periode [[Aftenposten]]s korrespondent i [[Roma]].

			Han arbeidet som litteratur- og teaterkritiker i forskjellige aviser, fra 1927 litteraturanmelder i Aftenposten og teaterkritiker i [[Morgenbladet]].

	Han var sekretær i [[Den norske Forfatterforening]] i årene 1923 til 1929.		Han var sekretær i [[Den norske Forfatterforening]] i årene 1923 til 1929.

	Han ~~debuterte som romanforfatter med ''I skriftestolen'' (1918) og gav~~ senere ut ''Den kolde vaar'' (1924), ''Mot dag'' (1930) m.fl. Han skrev også flere skuespill, bl.a. tragedien ''Abrahams offer'' (1938, oppført på [[Den Nationale Scene]] og [[Nationaltheatret]]) som ble en suksess.		Han ga senere ut ''Den kolde vaar'' (1924), ''Mot dag'' (1930) m.fl. Han skrev også flere skuespill, bl.a. tragedien ''Abrahams offer'' (1938, oppført på [[Den Nationale Scene]] og [[Nationaltheatret]]) som ble en suksess.

	Han er imidlertid i ettertiden mest kjent for sine bestrebelser på å nazifisere norsk kulturliv under [[Andre verdenskrig\|den tyske okkupasjon 1940–1945]], blant annet som leder av Statens teaterdirektorat fra det ble opprettet 1. juli 1941, underlagt [[Kultur- og folkeopplysningsdepartementet]]. Direktoratet hadde blant annet som oppgave å sensurere alle teater- og revyforestillinger, noe som medførte at han ble kalt «teaterdiktator» på folkemunne.		Han er imidlertid i ettertiden mest kjent for sine bestrebelser på å nazifisere norsk kulturliv under [[Andre verdenskrig\|den tyske okkupasjon 1940–1945]], blant annet som leder av Statens teaterdirektorat fra det ble opprettet 1. juli 1941, underlagt [[Kultur- og folkeopplysningsdepartementet]]. Direktoratet hadde blant annet som oppgave å sensurere alle teater- og revyforestillinger, noe som medførte at han ble kalt «teaterdiktator» på folkemunne.

Cnyborg på 20. mai 2019 kl. 08:47

2019-05-20T08:47:28Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. mai 2019 kl. 08:47
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Finn Halvorsen]]''', født [[9. november]] [[1893]] i [[Talvik kommune\|Talvik]], død [[11. september]] [[1960]] i Milano) var forfatter, dramatiker og oversetter.		'''[[Finn Halvorsen]]''', født [[9. november]] [[1893]] i [[Talvik kommune\|Talvik]], død [[11. september]] [[1960]] i Milano) var forfatter, dramatiker og oversetter.

			Han var sønn av sokneprest [[Anders Halvorsen (f. 1854)\|Anders Halvorsen]] og [[Julie Halvorsen (f. 1857)\|Julie Halvorsen]], begge født i [[Drøbak]]. Som mange prestesønner flytta han en del i barndommen; i 1900 finner vi familien på [[Luster prestegård]] og i 1910 på [[Borgund prestegård (Ålesund)\|Borgund prestegård]].

	Han arbeidet som litteratur- og teaterkritiker i forskjellige aviser, fra 1927 litteraturanmelder i [[Aftenposten]] og teaterkritiker i [[Morgenbladet]].		Han arbeidet som litteratur- og teaterkritiker i forskjellige aviser, fra 1927 litteraturanmelder i [[Aftenposten]] og teaterkritiker i [[Morgenbladet]].
Linje 44:		Linje 46:

	== Kilder ==		== Kilder ==
	* [https://nbl.snl.no/Finn_Halvorsen Finn Halvorsen] på ''[[Norsk biografisk leksikon]]''		* [https://nbl.snl.no/Finn_Halvorsen Finn Halvorsen] på ''[[Norsk biografisk leksikon]]''.
			* {{hbr1-1\|pf01036766001873\|Finn Halvorsen}}.

	{{DEFAULTSORT:Halvorsen, Finn}}		{{DEFAULTSORT:Halvorsen, Finn}}

PaulVIF på 18. mai 2019 kl. 21:31

2019-05-18T21:31:59Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. mai 2019 kl. 21:31
Linje 7:		Linje 7:
	Han debuterte som romanforfatter med ''I skriftestolen'' (1918) og gav senere ut ''Den kolde vaar'' (1924), ''Mot dag'' (1930) m.fl. Han skrev også flere skuespill, bl.a. tragedien ''Abrahams offer'' (1938, oppført på [[Den Nationale Scene]] og [[Nationaltheatret]]) som ble en suksess.		Han debuterte som romanforfatter med ''I skriftestolen'' (1918) og gav senere ut ''Den kolde vaar'' (1924), ''Mot dag'' (1930) m.fl. Han skrev også flere skuespill, bl.a. tragedien ''Abrahams offer'' (1938, oppført på [[Den Nationale Scene]] og [[Nationaltheatret]]) som ble en suksess.

	Han er imidlertid i ettertiden mest kjent for sine bestrebelser på å nazifisere norsk kulturliv under [[Andre verdenskrig\|den tyske okkupasjon 1940–1945]], blant annet som leder av Statens teaterdirektorat fra det ble opprettet 1. juli 1941, underlagt [[Kultur- og folkeopplysningsdepartementet]].		Han er imidlertid i ettertiden mest kjent for sine bestrebelser på å nazifisere norsk kulturliv under [[Andre verdenskrig\|den tyske okkupasjon 1940–1945]], blant annet som leder av Statens teaterdirektorat fra det ble opprettet 1. juli 1941, underlagt [[Kultur- og folkeopplysningsdepartementet]]. Direktoratet hadde blant annet som oppgave å sensurere alle teater- og revyforestillinger, noe som medførte at han ble kalt «teaterdiktator» på folkemunne.

	Han ble i [[landssvikoppgjøret]] dømt til 12 års fengsel, men benådet etter fem år. Han ble imidlertid avvist av det norske samfunnet. Hans søknad om gjeninntredelse i Forfatterforeningen ble avslått, og han var uønsket på sitt tidligere forlag [[Gyldendal]]. Det eneste stedet som slapp ham inn var [[Den katolske kirke]] som han konverterte til i ~~1949~~, og hvor han møtte barmhjertighet og vilje til forsoning.		Han ble i [[landssvikoppgjøret]] dømt til 12 års fengsel, men benådet etter fem år. Han ble imidlertid avvist av det norske samfunnet. Hans søknad om gjeninntredelse i Forfatterforeningen ble avslått, og han var uønsket på sitt tidligere forlag [[Gyldendal]]. Det eneste stedet som slapp ham inn var [[Den katolske kirke]] som han konverterte til i 1948, og hvor han møtte barmhjertighet og vilje til forsoning.

	Hans eneste publiserte verk etter krigen var romanen ''Jomfruen, helgenen og banditten. En historie fra Italia'' kom ut i 1959, året før han døde i Italia.		Hans eneste publiserte verk etter krigen var romanen ''Jomfruen, helgenen og banditten. En historie fra Italia'' kom ut i 1959, året før han døde i Italia.

PaulVIF: Ny side: '''Finn Halvorsen''', født 9. november 1893 i Talvik, død 11. september 1960 i Milano) var forfatter, dramatiker og oversetter. Han arbeidet so…

2019-05-18T12:16:49Z

Ny side: '''Finn Halvorsen''', født 9. november 1893 i Talvik, død 11. september 1960 i Milano) var forfatter, dramatiker og oversetter. Han arbeidet so…

Ny side

'''[[Finn Halvorsen]]''', født [[9. november]] [[1893]] i [[Talvik kommune|Talvik]], død [[11. september]] [[1960]] i Milano) var forfatter, dramatiker og oversetter.

Han arbeidet som litteratur- og teaterkritiker i forskjellige aviser, fra 1927 litteraturanmelder i [[Aftenposten]] og teaterkritiker i [[Morgenbladet]].

Han var sekretær i [[Den norske Forfatterforening]] i årene 1923 til 1929.

Han debuterte som romanforfatter med ''I skriftestolen'' (1918) og gav senere ut ''Den kolde vaar'' (1924), ''Mot dag'' (1930) m.fl. Han skrev også flere skuespill, bl.a. tragedien ''Abrahams offer'' (1938, oppført på [[Den Nationale Scene]] og [[Nationaltheatret]]) som ble en suksess.

Han er imidlertid i ettertiden mest kjent for sine bestrebelser på å nazifisere norsk kulturliv under [[Andre verdenskrig|den tyske okkupasjon 1940–1945]], blant annet som leder av Statens teaterdirektorat fra det ble opprettet 1. juli 1941, underlagt [[Kultur- og folkeopplysningsdepartementet]].

Han ble i [[landssvikoppgjøret]] dømt til 12 års fengsel, men benådet etter fem år. Han ble imidlertid avvist av det norske samfunnet. Hans søknad om gjeninntredelse i Forfatterforeningen ble avslått, og han var uønsket på sitt tidligere forlag [[Gyldendal]]. Det eneste stedet som slapp ham inn var [[Den katolske kirke]] som han konverterte til i 1949, og hvor han møtte barmhjertighet og vilje til forsoning.

Hans eneste publiserte verk etter krigen var romanen ''Jomfruen, helgenen og banditten. En historie fra Italia'' kom ut i 1959, året før han døde i Italia.
__NOTOC__
== Romaner ==
* ''I skriftestolen'' – roman ([[1918]])
* ''De unge skud : høstmanden I'' – roman ([[1920]])
* ''Jernnetter : høstmanden II'' – roman ([[1921]])
* ''Den kolde vaar'' – roman ([[1924]])
* ''Svalerne'' – roman ([[1926]])
* ''I lysthuset'' – roman ([[1928]])
* ''Mot dag'' – roman ([[1930]])
* ''Scirocco'' – roman ([[1933]])
* ''En mann uten ansikt'' – roman ([[1933]])
* ''Jomfruen, helgenen og banditten'' – roman ([[1959]])

== Skuespill ==
* ''Diktator'' – skuespill ([[1933]])
* ''Hyklere'' – skuespill ([[1935]])
* ''Hvepsebolet'' – skuespill ([[1936]])
* ''Abrahams offer'' – skuespill ([[1938]])
* ''Den fattige fra Assisi'' – skuespill ([[1940]])
* ''Før stormen'' – skuespill ([[1942]])
* ''Høyenhall'' – skuespill ([[1943]])

== Oversettelser (utvalg) ==
* Thomas Mann: ''Trollfjellet'' (''Der Zauberberg'') ([[1935]])
* Selma Lagerlöf: ''Liljecronas hjem'' (''Liljecronas hem'')
* Israel Joshua Singer: ''Brødrene Ashkenazi'' ([[1937]])

== Annet ==
* ''Tyske diktere. Lyrikk og prosa fra vår egen tid'' ([[1941]])
* ''I kampens hete'' – artikkelsamling ([[1943]])

== Kilder ==
* [https://nbl.snl.no/Finn_Halvorsen Finn Halvorsen] på ''[[Norsk biografisk leksikon]]''

{{DEFAULTSORT:Halvorsen, Finn}}
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Forfattere]]
[[Kategori:Oversettere]]
[[Kategori:NS-politikere]]
[[Kategori:Alta kommune]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Fødsler i 1893]]
[[Kategori:Dødsfall i 1960]]
{{bm}}