Finn Hannibal Kjelstrup - Sideversjonshistorikk

PaulVIF: /* Andre verdenskrig */

2025-01-20T07:25:32Z

Andre verdenskrig

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. jan. 2025 kl. 07:25
Linje 41:		Linje 41:
	Da krigen kom til Norge arbeidet Kjelstrup i Forsvarsdepartementet. Da kamphandlingene etter [[Felttoget i Norge 1940\|det tyske felttoget i Norge]] var over, ble restene av den norske forsvaret lagt ned og Kjelsrup fikk fra 25. september 1940 som sjef for sivilforvaltningen for hær og marine som da ble tillagt det nyopprettede [[Innenriksdepartementet]] under ledelse av den [[De kommissariske statsråder\|kommissariske statsråden]] [[Albert Viljam Hagelin]].		Da krigen kom til Norge arbeidet Kjelstrup i Forsvarsdepartementet. Da kamphandlingene etter [[Felttoget i Norge 1940\|det tyske felttoget i Norge]] var over, ble restene av den norske forsvaret lagt ned og Kjelsrup fikk fra 25. september 1940 som sjef for sivilforvaltningen for hær og marine som da ble tillagt det nyopprettede [[Innenriksdepartementet]] under ledelse av den [[De kommissariske statsråder\|kommissariske statsråden]] [[Albert Viljam Hagelin]].

	I 1941 var Kjelstrup kanskje en av de mest sentrale under offisersoppropet for å danne en norsk legion som skulle settes inn mot [[Sovjetunionen]]. Fra juli til desember 1941 var han sjef for «Legionsstaben» for [[Den norske legion]] som hadde sin administrasjon i [[Drammensveien (Oslo)\|Drammensveien]] 105 og vervekontor i hjørnelokalet i [[Groschgården]] i [[Karl Johans gate]] 45. Også Kjelstrups sønn Sverre meldte seg 5. juli 1941 til tjeneste i legionen. Selve legionen ble satt opp på [[Bjølsen skole]] i Oslo, og flyttet etter hvert til [[Gulskogen leir]] og deretter i august 1941 til militærleiren Fallingsbostel ved Celle i Tyskland. Allerede ved uniformsutdelingen på Bjølsen skole startet urolighetene, da soldatene fikk utlevert tyske, og ikke norske uniformer. Den norske holdningen, som også Kjelsrup var en eksponent for, var at avdelingen skulle ha norske uniformer med norsk flagg, norsk ledelse og norsk som kommandospråk.		I 1941 var Kjelstrup kanskje en av de mest sentrale under offisersoppropet for å danne en norsk legion som skulle settes inn mot [[Sovjetunionen]]. Fra juli til desember 1941 var han sjef for «Legionsstaben» for [[Den norske legion]] som hadde sin administrasjon i [[Drammensveien (Oslo)\|Drammensveien]] 105 og vervekontor i hjørnelokalet i [[Groschgården]] i [[Karl Johans gate]] 45. Også Kjelstrups sønn [[Johan Bernt Sverre Kjelstrup (1920–1993)\|Sverre]] meldte seg 5. juli 1941 til tjeneste i legionen. Selve legionen ble satt opp på [[Bjølsen skole]] i Oslo, og flyttet etter hvert til [[Gulskogen leir]] og deretter i august 1941 til militærleiren Fallingsbostel ved Celle i Tyskland. Allerede ved uniformsutdelingen på Bjølsen skole startet urolighetene, da soldatene fikk utlevert tyske, og ikke norske uniformer. Den norske holdningen, som også Kjelsrup var en eksponent for, var at avdelingen skulle ha norske uniformer med norsk flagg, norsk ledelse og norsk som kommandospråk.

	Denne såkalte «Legionsstaben» ble oppløst 10. desember 1941 etter [[Heinrich Himmler]]s ordre om at alle frivillige skal underordnes [[Waffen-SS]] etter det hadde vært en konstant krangel om hvor stor den norske kontrollen skulle være og tilsvarende hvor sterk den tyske styringen skulle være over denne styrken. Kjelstrup vendte da tilbake til sine oppgaver i Innenriksdepartementet og hadde disse resten av krigen.		Denne såkalte «Legionsstaben» ble oppløst 10. desember 1941 etter [[Heinrich Himmler]]s ordre om at alle frivillige skal underordnes [[Waffen-SS]] etter det hadde vært en konstant krangel om hvor stor den norske kontrollen skulle være og tilsvarende hvor sterk den tyske styringen skulle være over denne styrken. Kjelstrup vendte da tilbake til sine oppgaver i Innenriksdepartementet og hadde disse resten av krigen.

PaulVIF på 20. jan. 2025 kl. 07:23

2025-01-20T07:23:15Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. jan. 2025 kl. 07:23
Linje 73:		Linje 73:
	[[Kategori:Offiserer]]		[[Kategori:Offiserer]]
	[[Kategori:DR Kongo]]		[[Kategori:DR Kongo]]
	[[Kategori:~~Waffen-SS~~]]		[[Kategori:Frontkjempere]]
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	[[Kategori:Fødsler i 1884]]		[[Kategori:Fødsler i 1884]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1961]]		[[Kategori:Dødsfall i 1961]]
	{{bm}}		{{bm}}

PaulVIF på 23. des. 2024 kl. 15:28

2024-12-23T15:28:07Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. des. 2024 kl. 15:28
Linje 58:		Linje 58:

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==
			{{thumb\|Finn Hannibal Kjelstrup tillatelse.jpg\|Tillatelse fra Kommanderende general til Kjelstrup.\|[[Historisk museum (Oslo)\|Historisk museum]], [[Universitetet i Oslo]]\|1907}}
	* ''Norsk krigsleksikon 1940-45'', ss. 214–215. Utg. Cappelen. Oslo. 1995. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010113005006\|side=218}}.		* ''Norsk krigsleksikon 1940-45'', ss. 214–215. Utg. Cappelen. Oslo. 1995. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010113005006\|side=218}}.
	* ''Studentene fra 1903 : oplysninger samlet til 25-års-jubileet 1928'', ss. 205–206. Oslo. 1928. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012101206029\|side=226}}.		* ''Studentene fra 1903 : oplysninger samlet til 25-års-jubileet 1928'', ss. 205–206. Oslo. 1928. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012101206029\|side=226}}.

PaulVIF: /* Kilder og litteratur */

2024-12-20T14:13:20Z

Kilder og litteratur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. des. 2024 kl. 14:13
Linje 61:		Linje 61:
	* ''Studentene fra 1903 : oplysninger samlet til 25-års-jubileet 1928'', ss. 205–206. Oslo. 1928. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012101206029\|side=226}}.		* ''Studentene fra 1903 : oplysninger samlet til 25-års-jubileet 1928'', ss. 205–206. Oslo. 1928. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012101206029\|side=226}}.
	* ''Studentene fra 1903 : biografiske oplysninger samlet til 50-års-jubileet 1953'', s. 75. Utg. (Merkur boktr.). Oslo. 1953. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016051948033\|side=81}}.		* ''Studentene fra 1903 : biografiske oplysninger samlet til 50-års-jubileet 1953'', s. 75. Utg. (Merkur boktr.). Oslo. 1953. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016051948033\|side=81}}.
			* [[Svein Blindheim\|Blindheim, Svein]]. ''Nordmenn under Hitlers fane''. Utg. Noregs boklag. Oslo. 1977. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014020606076}}.
	* [https://www.geni.com/people/Finn-Hannibal-Kjelstrup/6000000003510753755 Finn Hannibal Kjelstrup] på geni.com		* [https://www.geni.com/people/Finn-Hannibal-Kjelstrup/6000000003510753755 Finn Hannibal Kjelstrup] på geni.com
	* [https://grav.no/grav/88686/976820010/121410/Oslo Finn H. Kjelstrup] hos Gravplassetaten		* [https://grav.no/grav/88686/976820010/121410/Oslo Finn H. Kjelstrup] hos Gravplassetaten

PaulVIF: /* Tilbake i Norge */

2024-12-20T14:11:38Z

Tilbake i Norge

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. des. 2024 kl. 14:11
Linje 33:		Linje 33:

	Han tok skyteskolen i 1916 og var intendant ved regimentet på [[Elvegårdsmoen]] sørøst for [[Bjerkvik]] 1917 til 1920.		Han tok skyteskolen i 1916 og var intendant ved regimentet på [[Elvegårdsmoen]] sørøst for [[Bjerkvik]] 1917 til 1920.

			Kjelstrup gikk samtidig med [[Vidkun Quisling]] på Krigsskolen (Quisling gikk ut året etter Kjelstrup), og da Quisling i 1931 stiftet [[Nordisk Folkereisning i Norge]], gikk Kjelstrup med i denne organisasjonen. Men Kjelstrup holdt en lav offentlig politisk profil, noe som kan ha sammenheng med hans stillinger i departementet.

	Han ble etter hvert beordret til [[Forsvarsdepartementet]] hvor han var sekretær for Hærstyret fram til 1935, i 1934 hadde han blitt forfremmet til major. Fra 1935 til 1940 var han byråsjef for 4. Hærkontor.		Han ble etter hvert beordret til [[Forsvarsdepartementet]] hvor han var sekretær for Hærstyret fram til 1935, i 1934 hadde han blitt forfremmet til major. Fra 1935 til 1940 var han byråsjef for 4. Hærkontor.

PaulVIF: /* Andre verdenskrig */

2024-12-20T11:48:36Z

Andre verdenskrig

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. des. 2024 kl. 11:48
Linje 39:		Linje 39:
	Da krigen kom til Norge arbeidet Kjelstrup i Forsvarsdepartementet. Da kamphandlingene etter [[Felttoget i Norge 1940\|det tyske felttoget i Norge]] var over, ble restene av den norske forsvaret lagt ned og Kjelsrup fikk fra 25. september 1940 som sjef for sivilforvaltningen for hær og marine som da ble tillagt det nyopprettede [[Innenriksdepartementet]] under ledelse av den [[De kommissariske statsråder\|kommissariske statsråden]] [[Albert Viljam Hagelin]].		Da krigen kom til Norge arbeidet Kjelstrup i Forsvarsdepartementet. Da kamphandlingene etter [[Felttoget i Norge 1940\|det tyske felttoget i Norge]] var over, ble restene av den norske forsvaret lagt ned og Kjelsrup fikk fra 25. september 1940 som sjef for sivilforvaltningen for hær og marine som da ble tillagt det nyopprettede [[Innenriksdepartementet]] under ledelse av den [[De kommissariske statsråder\|kommissariske statsråden]] [[Albert Viljam Hagelin]].

	I 1941 var Kjelstrup kanskje en av de mest sentrale under offisersoppropet for å danne en norsk legion som skulle settes inn mot [[Sovjetunionen]]. Fra juli til desember 1941 var han sjef for «Legionsstaben» for [[Den norske legion]] som hadde sin administrasjon i [[Drammensveien (Oslo)\|Drammensveien]] 105 og vervekontor i hjørnelokalet i [[Groschgården]] i [[Karl Johans gate]] 45. Også Kjelstrups sønn Sverre meldte seg til tjeneste i legionen. Selve legionen ble satt opp på [[Bjølsen skole]] i Oslo, og flyttet etter hvert til [[Gulskogen leir]] og deretter i august 1941 til militærleiren Fallingsbostel ved Celle i Tyskland. Allerede ved uniformsutdelingen på Bjølsen skole startet urolighetene, da soldatene fikk utlevert tyske, og ikke norske uniformer. Den norske holdningen, som også Kjelsrup var en eksponent for, var at avdelingen skulle ha norske uniformer med norsk flagg, norsk ledelse og norsk som kommandospråk.		I 1941 var Kjelstrup kanskje en av de mest sentrale under offisersoppropet for å danne en norsk legion som skulle settes inn mot [[Sovjetunionen]]. Fra juli til desember 1941 var han sjef for «Legionsstaben» for [[Den norske legion]] som hadde sin administrasjon i [[Drammensveien (Oslo)\|Drammensveien]] 105 og vervekontor i hjørnelokalet i [[Groschgården]] i [[Karl Johans gate]] 45. Også Kjelstrups sønn Sverre meldte seg 5. juli 1941 til tjeneste i legionen. Selve legionen ble satt opp på [[Bjølsen skole]] i Oslo, og flyttet etter hvert til [[Gulskogen leir]] og deretter i august 1941 til militærleiren Fallingsbostel ved Celle i Tyskland. Allerede ved uniformsutdelingen på Bjølsen skole startet urolighetene, da soldatene fikk utlevert tyske, og ikke norske uniformer. Den norske holdningen, som også Kjelsrup var en eksponent for, var at avdelingen skulle ha norske uniformer med norsk flagg, norsk ledelse og norsk som kommandospråk.

	Denne såkalte «Legionsstaben» ble oppløst 10. desember 1941 etter [[Heinrich Himmler]]s ordre om at alle frivillige skal underordnes [[Waffen-SS]] etter det hadde vært en konstant krangel om hvor stor den norske kontrollen skulle være og tilsvarende hvor sterk den tyske styringen skulle være over denne styrken. Kjelstrup vendte da tilbake til sine oppgaver i Innenriksdepartementet og hadde disse resten av krigen.		Denne såkalte «Legionsstaben» ble oppløst 10. desember 1941 etter [[Heinrich Himmler]]s ordre om at alle frivillige skal underordnes [[Waffen-SS]] etter det hadde vært en konstant krangel om hvor stor den norske kontrollen skulle være og tilsvarende hvor sterk den tyske styringen skulle være over denne styrken. Kjelstrup vendte da tilbake til sine oppgaver i Innenriksdepartementet og hadde disse resten av krigen.

PaulVIF: /* Andre verdenskrig */

2024-12-20T11:48:05Z

Andre verdenskrig

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. des. 2024 kl. 11:48
Linje 39:		Linje 39:
	Da krigen kom til Norge arbeidet Kjelstrup i Forsvarsdepartementet. Da kamphandlingene etter [[Felttoget i Norge 1940\|det tyske felttoget i Norge]] var over, ble restene av den norske forsvaret lagt ned og Kjelsrup fikk fra 25. september 1940 som sjef for sivilforvaltningen for hær og marine som da ble tillagt det nyopprettede [[Innenriksdepartementet]] under ledelse av den [[De kommissariske statsråder\|kommissariske statsråden]] [[Albert Viljam Hagelin]].		Da krigen kom til Norge arbeidet Kjelstrup i Forsvarsdepartementet. Da kamphandlingene etter [[Felttoget i Norge 1940\|det tyske felttoget i Norge]] var over, ble restene av den norske forsvaret lagt ned og Kjelsrup fikk fra 25. september 1940 som sjef for sivilforvaltningen for hær og marine som da ble tillagt det nyopprettede [[Innenriksdepartementet]] under ledelse av den [[De kommissariske statsråder\|kommissariske statsråden]] [[Albert Viljam Hagelin]].

	I 1941 var Kjelstrup kanskje en av de mest sentrale under offisersoppropet for å danne en norsk legion som skulle settes inn mot [[Sovjetunionen]]. Fra juli til desember 1941 var han sjef for «Legionsstaben» for [[Den norske legion]] som hadde sin administrasjon i [[Drammensveien (Oslo)\|Drammensveien]] 105 ~~under ledelse av Kjelstrup,~~ og vervekontor i hjørnelokalet i [[Groschgården]] i [[Karl Johans gate]] 45. Også Kjelstrups sønn Sverre meldte seg til tjeneste i legionen. Selve legionen ble satt opp på [[Bjølsen skole]] i Oslo, og flyttet etter hvert til [[Gulskogen leir]] og deretter i august 1941 til militærleiren Fallingsbostel ved Celle i Tyskland. Allerede ved uniformsutdelingen på Bjølsen skole startet urolighetene, da soldatene fikk utlevert tyske, og ikke norske uniformer. Den norske holdningen, som også Kjelsrup var en eksponent for, var at avdelingen skulle ha norske uniformer med norsk flagg, norsk ledelse og norsk som kommandospråk.		I 1941 var Kjelstrup kanskje en av de mest sentrale under offisersoppropet for å danne en norsk legion som skulle settes inn mot [[Sovjetunionen]]. Fra juli til desember 1941 var han sjef for «Legionsstaben» for [[Den norske legion]] som hadde sin administrasjon i [[Drammensveien (Oslo)\|Drammensveien]] 105 og vervekontor i hjørnelokalet i [[Groschgården]] i [[Karl Johans gate]] 45. Også Kjelstrups sønn Sverre meldte seg til tjeneste i legionen. Selve legionen ble satt opp på [[Bjølsen skole]] i Oslo, og flyttet etter hvert til [[Gulskogen leir]] og deretter i august 1941 til militærleiren Fallingsbostel ved Celle i Tyskland. Allerede ved uniformsutdelingen på Bjølsen skole startet urolighetene, da soldatene fikk utlevert tyske, og ikke norske uniformer. Den norske holdningen, som også Kjelsrup var en eksponent for, var at avdelingen skulle ha norske uniformer med norsk flagg, norsk ledelse og norsk som kommandospråk.

	Denne såkalte «Legionsstaben» ble oppløst 10. desember 1941 etter [[Heinrich Himmler]]s ordre om at alle frivillige skal underordnes [[Waffen-SS]] etter det hadde vært en konstant krangel om hvor stor den norske kontrollen skulle være og tilsvarende hvor sterk den tyske styringen skulle være over denne styrken. Kjelstrup vendte da tilbake til sine oppgaver i Innenriksdepartementet og hadde disse resten av krigen.		Denne såkalte «Legionsstaben» ble oppløst 10. desember 1941 etter [[Heinrich Himmler]]s ordre om at alle frivillige skal underordnes [[Waffen-SS]] etter det hadde vært en konstant krangel om hvor stor den norske kontrollen skulle være og tilsvarende hvor sterk den tyske styringen skulle være over denne styrken. Kjelstrup vendte da tilbake til sine oppgaver i Innenriksdepartementet og hadde disse resten av krigen.

PaulVIF: /* Bakgrunn */

2024-12-20T10:03:11Z

Bakgrunn

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. des. 2024 kl. 10:03
Linje 5:		Linje 5:
	Finn Hannibal Kjelstrup vokste opp i Kristiania i en barneflokk på 11 søsken som sønn av jernbaneingeniør og kaptein i infanteriet, Bernhard Kjelstrup (1844–1892) og Thora, født Clemmetsen (1848–1914), og var bror av blant andre den katolske presten [[Karl Otto Kjelstrup (1874–1946)\|Karl Otto Kjelstrup]] (1874–1946) og offiseren [[Yngvar Kjelstrup (1887–1986)\|Yngvar Kjelstrup]] (1887–1986).		Finn Hannibal Kjelstrup vokste opp i Kristiania i en barneflokk på 11 søsken som sønn av jernbaneingeniør og kaptein i infanteriet, Bernhard Kjelstrup (1844–1892) og Thora, født Clemmetsen (1848–1914), og var bror av blant andre den katolske presten [[Karl Otto Kjelstrup (1874–1946)\|Karl Otto Kjelstrup]] (1874–1946) og offiseren [[Yngvar Kjelstrup (1887–1986)\|Yngvar Kjelstrup]] (1887–1986).

	Han ble i 1917 gift for første gang, med Sigrid Wergeland. De fikk sønnen [[Johan Bernt Sverre Kjelstrup (1920–1993)\|Sverre Kjelstrup]] (1920–1993). Dette ekteskapet ble oppløst i 1929, og han ble da i 1933 gift med Ingrid Holmfrid Kjelstrup (1898–1961), og de fikk sønnene Frithjof (1934–2018) og Reidar (f. 1938).		Han ble i 1917 gift for første gang, med Sigrid Wergeland (1896–1981). De fikk sønnen [[Johan Bernt Sverre Kjelstrup (1920–1993)\|Sverre Kjelstrup]] (1920–1993). Dette ekteskapet ble oppløst i 1929, og han ble da i 1933 gift med Ingrid Holmfrid Kjelstrup (1898–1961), og de fikk sønnene Frithjof (1934–2018) og Reidar (f. 1938).

	== Utdanning ==		== Utdanning ==

PaulVIF: /* Kongo */

2024-12-20T09:20:37Z

Kongo

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. des. 2024 kl. 09:20
Linje 15:		Linje 15:
	{{thumb\|Kjelstrup belgisk.jpg\|Kjelstrup i paradeuniform i [[Den demokratiske republikken Kongo\|Kongo]]. Skjegg indikerer høy alder, som igjen gir myndighet. Han brukte ofte paradeuniform på søndager for å vie soldater og deres kjærester.\|Selvportrett (?)/[[Historisk museum (Oslo)\|Historisk museum]]\|1907–1910}}		{{thumb\|Kjelstrup belgisk.jpg\|Kjelstrup i paradeuniform i [[Den demokratiske republikken Kongo\|Kongo]]. Skjegg indikerer høy alder, som igjen gir myndighet. Han brukte ofte paradeuniform på søndager for å vie soldater og deres kjærester.\|Selvportrett (?)/[[Historisk museum (Oslo)\|Historisk museum]]\|1907–1910}}
	=== Kongo ===		=== Kongo ===
	Det var imidlertid overtallighet på offiserer, så i påvente av at det skulle bli noen ledig stilling, søkte han på å kunne stå som surnumerær («utenfor nummer», overtallig) i den tiden han kunne tjenestegjøre i de belgiske kolonistyrkene i Fristaten Kongo (EIC) og Belgisk Kongo, noe som ble innvilget.		Det var imidlertid overtallighet på offiserer, så i påvente av at det skulle bli noen ledig stilling, søkte han på å kunne stå som surnumerær («utenfor nummer», overtallig) som [[premierløytnant]] i [[2. Akershusiske infanteribrigade]] i den tiden han kunne tjenestegjøre i de belgiske kolonistyrkene i Fristaten Kongo (EIC) og Belgisk Kongo, noe som ble innvilget.

	Han reiste først til [[Brussel]] på et tre måneders forberedende kurs med språkstudier, militær opplæring og tropemedisin, før han reiste til Kongo hvor han var fra juni 1907 (utreise 30. mai) til 17. juli 1910.		Han reiste først til [[Brussel]] på et tre måneders forberedende kurs med språkstudier, militær opplæring og tropemedisin, før han reiste til Kongo hvor han var fra juni 1907 (utreise 30. mai) til 17. juli 1910.

PaulVIF: /* Kongo */

2024-12-20T07:18:06Z

Kongo

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. des. 2024 kl. 07:18
Linje 23:		Linje 23:
	Han ble for tjenesten i Kongo dekorert med medaljen Étoile de Service.		Han ble for tjenesten i Kongo dekorert med medaljen Étoile de Service.

	Etter at han kom hjem, ga han i 1911 en samling på 74 gjenstander til Etnografisk Samling, [[Kulturhistorisk museum]], [[Universitetet i Oslo]]. Samlingen er i dag publisert på Digitalt Museum.		Etter at han kom hjem, ga han i 1911 en samling på 74 gjenstander til [[Etnografisk museum\|Etnografisk Samling]], [[Kulturhistorisk museum]], [[Universitetet i Oslo]]. Samlingen er i dag publisert på Digitalt Museum.

	Han var senere tilknyttet Norske Kongoveteraners Forening, som var en forening for sjømenn, offiserer, dommere, leger og misjonærer som hadde tjent i Kongo (1879-1960), eksisterte i perioden 1939 til 1958. 45 tidligere deltakere presentert på Digitalt museum.		Han var senere tilknyttet Norske Kongoveteraners Forening, som var en forening for sjømenn, offiserer, dommere, leger og misjonærer som hadde tjent i Kongo (1879-1960), eksisterte i perioden 1939 til 1958. 45 tidligere deltakere presentert på Digitalt museum.