Finnmarkskontoret - Sideversjonshistorikk

Kallrustad: kategorirydding andre verdenskrig

2025-09-05T09:20:18Z

kategorirydding andre verdenskrig

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. sep. 2025 kl. 09:20
Linje 98:		Linje 98:
	{{DEFAULTSORT:Finnmarkskontoret i Harstad}}		{{DEFAULTSORT:Finnmarkskontoret i Harstad}}
	[[Kategori:Offentlig sektor]]		[[Kategori:Offentlig sektor]]
	~~[[Kategori:Andre verdenskrig]]~~
	[[Kategori:Harstad kommune]]		[[Kategori:Harstad kommune]]
	[[Kategori:Parken (Harstad)]]		[[Kategori:Parken (Harstad)]]
Linje 104:		Linje 103:
	[[Kategori:Opphør i 1955]]		[[Kategori:Opphør i 1955]]
	{{F1}}{{Bm}}		{{F1}}{{Bm}}
			[[Kategori:Gjenreising etter krigen]]

Cnyborgbot: Robot: Endrer mal: Thumb høyre

2024-03-04T14:56:53Z

Robot: Endrer mal: Thumb høyre

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mar. 2024 kl. 14:56
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{~~thumb høyre~~\|Finnmarkskontoret, Harstad.jpg \|Finnmarkskontoret hadde sitt hovedkontor i en leir som tyskerne hadde satt opp like ved Harstad stadion. (Tegning: Edv. Grevstad.)}}		<onlyinclude>{{Thumb\|Finnmarkskontoret, Harstad.jpg \|Finnmarkskontoret hadde sitt hovedkontor i en leir som tyskerne hadde satt opp like ved Harstad stadion. (Tegning: Edv. Grevstad.)}}
	{{~~thumb høyre~~\|Brakkeleiren på Sama.jpg \|Finnmarkskontoret hadde noen av sine kontorer i «Brakkeleiren på Sama». En leir som tyskerne hadde satt opp for sine formål.\|}}		{{Thumb\|Brakkeleiren på Sama.jpg \|Finnmarkskontoret hadde noen av sine kontorer i «Brakkeleiren på Sama». En leir som tyskerne hadde satt opp for sine formål.\|}}
	'''[[Finnmarkskontoret\|Finnmarkskontoret i Harstad]]''' var et statlig organ under [[Forsynings- og gjenreisningsdepartementet]] som ble opprettet i 1945 med formål å administrere gjenreisningsarbeidet etter krigsherjingene i [[Nord-Troms]] og [[Finnmark]]. Kontoret hadde på det meste bortimot 200 ansatt ved hovedkontoret i Harstad og 600 ved distrikts- og byggekontorene. [[Diderich H. Lund]] var kontorets første direktør fram til i 1947 da [[Bue Fjermeros]] overtok ledelsen etter først å ha vært sjef for kontorets juridiske avdeling. Det hadde sitt hovedkontor i den største tyskerbrakka ved [[Harstad Stadion]] (eller «Idrettsplassen» som den het den gang). men også lokaler i den såkalte [[Brakkeleiren på Sama]] (der Tine har sin fabrikk). Dette var en stor bedrift som satte sitt preg på byen i de årene virksomheten varte.		'''[[Finnmarkskontoret\|Finnmarkskontoret i Harstad]]''' var et statlig organ under [[Forsynings- og gjenreisningsdepartementet]] som ble opprettet i 1945 med formål å administrere gjenreisningsarbeidet etter krigsherjingene i [[Nord-Troms]] og [[Finnmark]]. Kontoret hadde på det meste bortimot 200 ansatt ved hovedkontoret i Harstad og 600 ved distrikts- og byggekontorene. [[Diderich H. Lund]] var kontorets første direktør fram til i 1947 da [[Bue Fjermeros]] overtok ledelsen etter først å ha vært sjef for kontorets juridiske avdeling. Det hadde sitt hovedkontor i den største tyskerbrakka ved [[Harstad Stadion]] (eller «Idrettsplassen» som den het den gang). men også lokaler i den såkalte [[Brakkeleiren på Sama]] (der Tine har sin fabrikk). Dette var en stor bedrift som satte sitt preg på byen i de årene virksomheten varte.

Marianne Wiig: kat

2023-06-09T11:23:15Z

kat

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. jun. 2023 kl. 11:23
Linje 100:		Linje 100:
	[[Kategori:Andre verdenskrig]]		[[Kategori:Andre verdenskrig]]
	[[Kategori:Harstad kommune]]		[[Kategori:Harstad kommune]]
	Parken (Harstad)		[[Kategori:Parken (Harstad)]]
	[[Kategori:Etableringer i 1945]]		[[Kategori:Etableringer i 1945]]
	[[Kategori:Opphør i 1955]]		[[Kategori:Opphør i 1955]]
	{{F1}}		{{F1}}{{Bm}}

Marianne Wiig: kat

2023-06-09T11:22:09Z

kat

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. jun. 2023 kl. 11:22
Linje 97:		Linje 97:

	{{DEFAULTSORT:Finnmarkskontoret i Harstad}}		{{DEFAULTSORT:Finnmarkskontoret i Harstad}}
			[[Kategori:Offentlig sektor]]
			[[Kategori:Andre verdenskrig]]
	[[Kategori:Harstad kommune]]		[[Kategori:Harstad kommune]]
	Parken (Harstad)		Parken (Harstad)
	~~[[kategori:Næringsliv]]~~
	[[Kategori:Etableringer i 1945]]		[[Kategori:Etableringer i 1945]]
	[[Kategori:Opphør i 1955]]		[[Kategori:Opphør i 1955]]
	~~[[Kategori:Andre verdenskrig]]~~
	{{F1}}		{{F1}}

Gunnar E. Kristiansen: Ny kategori: Parken (Harstad)

2019-12-01T16:54:08Z

Ny kategori: Parken (Harstad)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. des. 2019 kl. 16:54
Linje 98:		Linje 98:
	{{DEFAULTSORT:Finnmarkskontoret i Harstad}}		{{DEFAULTSORT:Finnmarkskontoret i Harstad}}
	[[Kategori:Harstad kommune]]		[[Kategori:Harstad kommune]]
			Parken (Harstad)
	[[kategori:Næringsliv]]		[[kategori:Næringsliv]]
	[[Kategori:Etableringer i 1945]]		[[Kategori:Etableringer i 1945]]

Gunnar E. Kristiansen: /* Noen ansatte ved Finnmarkskontoret i Harstad */ lenker ++

2017-07-14T16:26:43Z

Noen ansatte ved Finnmarkskontoret i Harstad: lenker ++

Gunnar Reppen: /* Noen ansatte ved Finnmarkskontoret i Harstad */

2017-07-14T12:01:23Z

Noen ansatte ved Finnmarkskontoret i Harstad

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. jul. 2017 kl. 12:01
Linje 26:		Linje 26:
	*Arne Hvidsten (forfatter av sangen «Det er lufta i Harstad»)		*Arne Hvidsten (forfatter av sangen «Det er lufta i Harstad»)
	*Gunnar Johansen fra Kasfjord, senere banksjef Andenes Sparebank		*Gunnar Johansen fra Kasfjord, senere banksjef Andenes Sparebank
			*Magnar Horsevik fra Bjarkøy
	<gallery>		<gallery>
	Fil:Magnar Hellebust.jpg\|[[Magnar Hellebust]].		Fil:Magnar Hellebust.jpg\|[[Magnar Hellebust]].

Gunnar Reppen på 16. jun. 2017 kl. 12:55

2017-06-16T12:55:07Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. jun. 2017 kl. 12:55
Linje 3:		Linje 3:
	'''[[Finnmarkskontoret\|Finnmarkskontoret i Harstad]]''' var et statlig organ under [[Forsynings- og gjenreisningsdepartementet]] som ble opprettet i 1945 med formål å administrere gjenreisningsarbeidet etter krigsherjingene i [[Nord-Troms]] og [[Finnmark]]. Kontoret hadde på det meste bortimot 200 ansatt ved hovedkontoret i Harstad og 600 ved distrikts- og byggekontorene. [[Diderich H. Lund]] var kontorets første direktør fram til i 1947 da [[Bue Fjermeros]] overtok ledelsen etter først å ha vært sjef for kontorets juridiske avdeling. Det hadde sitt hovedkontor i den største tyskerbrakka ved [[Harstad Stadion]] (eller «Idrettsplassen» som den het den gang). men også lokaler i den såkalte [[Brakkeleiren på Sama]] (der Tine har sin fabrikk). Dette var en stor bedrift som satte sitt preg på byen i de årene virksomheten varte.		'''[[Finnmarkskontoret\|Finnmarkskontoret i Harstad]]''' var et statlig organ under [[Forsynings- og gjenreisningsdepartementet]] som ble opprettet i 1945 med formål å administrere gjenreisningsarbeidet etter krigsherjingene i [[Nord-Troms]] og [[Finnmark]]. Kontoret hadde på det meste bortimot 200 ansatt ved hovedkontoret i Harstad og 600 ved distrikts- og byggekontorene. [[Diderich H. Lund]] var kontorets første direktør fram til i 1947 da [[Bue Fjermeros]] overtok ledelsen etter først å ha vært sjef for kontorets juridiske avdeling. Det hadde sitt hovedkontor i den største tyskerbrakka ved [[Harstad Stadion]] (eller «Idrettsplassen» som den het den gang). men også lokaler i den såkalte [[Brakkeleiren på Sama]] (der Tine har sin fabrikk). Dette var en stor bedrift som satte sitt preg på byen i de årene virksomheten varte.

	Opprinnelig var det planlagt å bygge 2000 boliger i Nord-Troms og Finnmark, men det ble bygd nærmere 15.000 provisoriske hus. Det ble satt store krav til at kontoret skulle levere mye på kort tid, og det var ikke alt som gikk like greit, slik at kontoret for mange ble et eksempel på statlig byråkrati og manglende evne til å løse problemene effektivt og økonomisk forsvarlig. Ledelsen for kontoret var ikke enig i denne kritikken. Da kontoret ble nedlagt, overtok Kommunal- og arbeidsdepartementet og Husbanken videreføringen av kontorets funksjoner.</onlyinclude>		Opprinnelig var det planlagt å bygge 2000 boliger i Nord-Troms og Finnmark, men det ble bygd nærmere 15.000 provisoriske hus. Det ble satt store krav til at kontoret skulle levere mye på kort tid, og det var ikke alt som gikk like greit, slik at kontoret for mange ble et eksempel på statlig byråkrati og manglende evne til å løse problemene effektivt og økonomisk forsvarlig. Ledelsen for kontoret var ikke enig i denne kritikken. Da kontoret ble nedlagt, overtok Kommunal- og arbeidsdepartementet og Husbanken videreføringen av kontorets funksjoner.

			Fra 1946 ble leiren administrert av et avviklingskontor i Sosialdepartementet. Det bodde evakuerte personer i leiren helt til den ble avviklet i 1951. </onlyinclude>

	== Noen ansatte ved Finnmarkskontoret i Harstad ==		== Noen ansatte ved Finnmarkskontoret i Harstad ==

Gunnar Reppen: /* Noen ansatte ved Finnmarkskontoret i Harstad */

2017-06-16T12:45:15Z

Noen ansatte ved Finnmarkskontoret i Harstad

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. jun. 2017 kl. 12:45
Linje 28:		Linje 28:
	Fil:Magnar Hellebust.jpg\|[[Magnar Hellebust]].		Fil:Magnar Hellebust.jpg\|[[Magnar Hellebust]].
	Fil:Bjarne Berg Saether.jpg\|[[Bjarne Berg-Sæther]].		Fil:Bjarne Berg Saether.jpg\|[[Bjarne Berg-Sæther]].
	Fil:Karl Grønningsæther.jpg\|[[Karl Ivar Grønningsæther]].		Fil:Karl Grønningsæther.jpg\|[[Karl Ivar Grønningsæther\|Karl Grønningsæther]].
	</gallery>		</gallery>

Gunnar Reppen: /* Noen ansatte ved Finnmarkskontoret i Harstad */

2017-06-16T12:41:25Z

Noen ansatte ved Finnmarkskontoret i Harstad

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. jun. 2017 kl. 12:41
Linje 15:		Linje 15:
	*David Klykken, leder forforsyningsavdelingen.		*David Klykken, leder forforsyningsavdelingen.
	*[[Bue Fjermeros]] kom fra stilling som byråsjef i Justisdepartementets juridiske avd. til kontorsjef i Finnmarkskontorets juridiske avd. Fra 1947 etterfulgte han Lund som sjef for Finnmarkskontoret. Fra [[1951]] var han fylkesmann i Nordland.		*[[Bue Fjermeros]] kom fra stilling som byråsjef i Justisdepartementets juridiske avd. til kontorsjef i Finnmarkskontorets juridiske avd. Fra 1947 etterfulgte han Lund som sjef for Finnmarkskontoret. Fra [[1951]] var han fylkesmann i Nordland.
	*[[Magnar Hellebust]] var leder for juridisk avdeling.		*[[Magnar Hellebust]] var leder for juridisk avdeling. Harstads rådmann, startet sin Harstad-karriere ved Finnmarkskontoret. Han har uttalt at kontoret ble en skole i statlig forvaltning for svært mange «innfødte».
	*[[Bjarne Berg-Sæther]] var førstesekretær med ansvar for integrering av flyktninger (evakuerte) fra Finnmark.		*[[Bjarne Berg-Sæther]] var førstesekretær med ansvar for integrering av flyktninger (evakuerte) fra Finnmark. Han ble senere ordfører i Sandtorg og Harstad.
	*Reidar Bugge var kontorsjef for sjøtransportavdelingen.		*Reidar Bugge var kontorsjef for sjøtransportavdelingen.
	*Ellen Sjursen, Harstad var Bugges sekretær (kona til Rolf Hugo Sjursen)		*Ellen Sjursen, Harstad var Bugges sekretær (kona til Rolf Hugo Sjursen)
Linje 26:		Linje 26:

	<gallery>		<gallery>
	Fil:Magnar Hellebust.jpg\|[[Magnar Hellebust]]~~, Harstads rådmann, startet sin Harstad-karriere ved Finnmarkskontorets juridiske avdeling. Han har uttalt at kontoret ble en skole i statlig forvaltning for svært mange «innfødte»~~.		Fil:Magnar Hellebust.jpg\|[[Magnar Hellebust]].
	Fil:Bjarne Berg Saether.jpg\|[[Bjarne Berg-Sæther]]~~, ble seinere ordfører i Sandtorg og Harstad. Ansatt på Finnmarkskontoret~~.		Fil:Bjarne Berg Saether.jpg\|[[Bjarne Berg-Sæther]].
	Fil:Karl Grønningsæther.jpg\|[[Karl Ivar Grønningsæther]] ~~var ansatt ved Finnmarkskontoret~~.		Fil:Karl Grønningsæther.jpg\|[[Karl Ivar Grønningsæther]].
	</gallery>		</gallery>

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mar. 2024 kl. 14:56
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{~~thumb høyre~~\|Finnmarkskontoret, Harstad.jpg \|Finnmarkskontoret hadde sitt hovedkontor i en leir som tyskerne hadde satt opp like ved Harstad stadion. (Tegning: Edv. Grevstad.)}}		<onlyinclude>{{Thumb\|Finnmarkskontoret, Harstad.jpg \|Finnmarkskontoret hadde sitt hovedkontor i en leir som tyskerne hadde satt opp like ved Harstad stadion. (Tegning: Edv. Grevstad.)}}
	{{~~thumb høyre~~\|Brakkeleiren på Sama.jpg \|Finnmarkskontoret hadde noen av sine kontorer i «Brakkeleiren på Sama». En leir som tyskerne hadde satt opp for sine formål.\|}}		{{Thumb\|Brakkeleiren på Sama.jpg \|Finnmarkskontoret hadde noen av sine kontorer i «Brakkeleiren på Sama». En leir som tyskerne hadde satt opp for sine formål.\|}}
	'''[[Finnmarkskontoret\|Finnmarkskontoret i Harstad]]''' var et statlig organ under [[Forsynings- og gjenreisningsdepartementet]] som ble opprettet i 1945 med formål å administrere gjenreisningsarbeidet etter krigsherjingene i [[Nord-Troms]] og [[Finnmark]]. Kontoret hadde på det meste bortimot 200 ansatt ved hovedkontoret i Harstad og 600 ved distrikts- og byggekontorene. [[Diderich H. Lund]] var kontorets første direktør fram til i 1947 da [[Bue Fjermeros]] overtok ledelsen etter først å ha vært sjef for kontorets juridiske avdeling. Det hadde sitt hovedkontor i den største tyskerbrakka ved [[Harstad Stadion]] (eller «Idrettsplassen» som den het den gang). men også lokaler i den såkalte [[Brakkeleiren på Sama]] (der Tine har sin fabrikk). Dette var en stor bedrift som satte sitt preg på byen i de årene virksomheten varte.		'''[[Finnmarkskontoret\|Finnmarkskontoret i Harstad]]''' var et statlig organ under [[Forsynings- og gjenreisningsdepartementet]] som ble opprettet i 1945 med formål å administrere gjenreisningsarbeidet etter krigsherjingene i [[Nord-Troms]] og [[Finnmark]]. Kontoret hadde på det meste bortimot 200 ansatt ved hovedkontoret i Harstad og 600 ved distrikts- og byggekontorene. [[Diderich H. Lund]] var kontorets første direktør fram til i 1947 da [[Bue Fjermeros]] overtok ledelsen etter først å ha vært sjef for kontorets juridiske avdeling. Det hadde sitt hovedkontor i den største tyskerbrakka ved [[Harstad Stadion]] (eller «Idrettsplassen» som den het den gang). men også lokaler i den såkalte [[Brakkeleiren på Sama]] (der Tine har sin fabrikk). Dette var en stor bedrift som satte sitt preg på byen i de årene virksomheten varte.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. jul. 2017 kl. 16:26
Linje 9:		Linje 9:
	== Noen ansatte ved Finnmarkskontoret i Harstad ==		== Noen ansatte ved Finnmarkskontoret i Harstad ==
	*[[Diderich H. Lund]] var kontorets direktør til 1947.		*[[Diderich H. Lund]] var kontorets direktør til 1947.
	*Reidar Kummeneje, Talvik, avdelingssjef for administrasjon og regnskapsavdelingen.		*Reidar Kummeneje, [[Talvik]], avdelingssjef for administrasjon og regnskapsavdelingen.
	*Harald Hofseth, overingeniør, vegsjef i Finnmark. Avd.sjef teknisk gjenoppbygging		*Harald Hofseth, overingeniør, vegsjef i Finnmark. Avd.sjef teknisk gjenoppbygging
	*Arne Bugge, Narvik, leder av arkitekt og reguleringskontoret.		*Arne Bugge, Narvik, leder av arkitekt og reguleringskontoret.
Linje 16:		Linje 16:
	*Sverre Mosling, leder for landbruksavdelingen.		*Sverre Mosling, leder for landbruksavdelingen.
	*David Klykken, leder forforsyningsavdelingen.		*David Klykken, leder forforsyningsavdelingen.
	*[[Bue Fjermeros]] kom fra stilling som byråsjef i Justisdepartementets juridiske avd. til kontorsjef i Finnmarkskontorets juridiske avd. Fra 1947 etterfulgte han Lund som sjef for Finnmarkskontoret. Fra [[1951]] var han fylkesmann i Nordland.		*[[Bue Fjermeros]] kom fra stilling som byråsjef i Justisdepartementets juridiske avd. til kontorsjef i Finnmarkskontorets juridiske avd. Fra 1947 etterfulgte han Lund som sjef for Finnmarkskontoret. Fra [[1951]] var han fylkesmann i [[Nordland]].
	*[[Magnar Hellebust]] var leder for juridisk avdeling. Harstads rådmann, startet sin Harstad-karriere ved Finnmarkskontoret. Han har uttalt at kontoret ble en skole i statlig forvaltning for svært mange «innfødte».		*[[Magnar Hellebust]] var leder for juridisk avdeling. Harstads rådmann, startet sin Harstad-karriere ved Finnmarkskontoret. Han har uttalt at kontoret ble en skole i statlig forvaltning for svært mange «innfødte».
	*[[Bjarne Berg-Sæther]] var førstesekretær med ansvar for integrering av flyktninger (evakuerte) fra Finnmark. Han ble senere ordfører i Sandtorg og Harstad.		*[[Bjarne Berg-Sæther]] var førstesekretær med ansvar for integrering av flyktninger (evakuerte) fra Finnmark. Han ble senere ordfører i [[Sandtorg]] og Harstad.
	*Reidar Bugge var kontorsjef for sjøtransportavdelingen.		*Reidar Bugge var kontorsjef for sjøtransportavdelingen.
	*Ellen Sjursen, Harstad var Bugges sekretær (kona til Rolf Hugo Sjursen)		*Ellen Sjursen, Harstad var Bugges sekretær (kona til Rolf Hugo Sjursen)
	*Rolf Hugo Sjursen, Harstad var funksjonær		*Rolf Hugo Sjursen, Harstad var funksjonær
	*[[Karl Ivar Grønningsæther\|Karl Grønningsæther]], Harstad		*[[Karl Ivar Grønningsæther\|Karl Grønningsæther]], Harstad
	*Ditlev Reppen fra Narvik var økonomileder. Han flyttet senere til Stokmarknes som økonomisjef i ~~Vesterålske Dampskipsserlskap~~.		*Ditlev Reppen fra [[Narvik]] var økonomileder. Han flyttet senere til Stokmarknes som økonomisjef i [[Vesteraalens Dampskibsselskab]].
	*Arne Hvidsten (forfatter av sangen «Det er lufta i Harstad»)		*Arne Hvidsten (forfatter av sangen «Det er lufta i Harstad»)
	*Gunnar Johansen fra Kasfjord, senere banksjef Andenes Sparebank		*Gunnar Johansen fra Kasfjord, senere banksjef Andenes Sparebank
	*Magnar Horsevik fra Bjarkøy		*Magnar Horsevik fra [[Bjarkøy]]
	<gallery>		<gallery>
	Fil:Magnar Hellebust.jpg\|[[Magnar Hellebust]].		Fil:Magnar Hellebust.jpg\|[[Magnar Hellebust]].