Finnmarksleiren på Trondenes - Sideversjonshistorikk

Kallrustad: /* Administrasjon */

2025-09-01T10:47:28Z

Administrasjon

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. sep. 2025 kl. 10:47
Linje 12:		Linje 12:

	== Administrasjon ==		== Administrasjon ==
	*Leirbestyrelsen, som besto av W. Flood, Arnstein Nilsen (~~født 14.11.1913, død 07.04.1977~~), skolebestyrer Benjamin Torbergsen, Bjarne Nilsen og Annar Dybvik, fikk en krevende utfordring som «byadministrasjon». Blant annet kom det mange familier som ikke hadde søkt og fått tilsagn om plass – de bare kom, gjerne med hele familien.		*Leirbestyrelsen, som besto av W. Flood, Arnstein Nilsen (1913–1977), skolebestyrer Benjamin Torbergsen, Bjarne Nilsen og Annar Dybvik, fikk en krevende utfordring som «byadministrasjon». Blant annet kom det mange familier som ikke hadde søkt og fått tilsagn om plass – de bare kom, gjerne med hele familien.
	*Leiren hadde egne ordensregler som ble håndhevet av et politikorps bestående av Harald Johnsen, Kåre Klæbo, Leif Henningsen og Thorvald Kokvik.		*Leiren hadde egne ordensregler som ble håndhevet av et politikorps bestående av Harald Johnsen, Kåre Klæbo, Leif Henningsen og Thorvald Kokvik.
	*Brannmannskaper var Olav Nilsen og Oskar Jensen.		*Brannmannskaper var Olav Nilsen og Oskar Jensen.

Kallrustad: Teksterstatting – «Kategori:Andre verdenskrig» til «»

2025-08-04T11:45:01Z

Teksterstatting – «Kategori:Andre verdenskrig» til «»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. aug. 2025 kl. 11:45
Linje 70:		Linje 70:
	{{bm}}		{{bm}}
	[[Kategori:Harstad kommune]]		[[Kategori:Harstad kommune]]
	~~[[Kategori:Andre verdenskrig]]~~
	[[Kategori:Etableringer i 1945]]		[[Kategori:Etableringer i 1945]]
	[[Kategori:Opphør i 1951]]		[[Kategori:Opphør i 1951]]
	[[Kategori:Trondenes]]		[[Kategori:Trondenes]]
	[[Kategori:Tyskerbrakker]]		[[Kategori:Tyskerbrakker]]

Cnyborg: Teksterstatting – «Johannes Eidnes» til «Johannes Eidnes»

2025-01-07T13:49:38Z

Teksterstatting – «Johannes Eidnes» til «Johannes Eidnes»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. jan. 2025 kl. 13:49
Linje 25:		Linje 25:

	== Skoletilbud ==		== Skoletilbud ==
	Da tyskerne hadde tatt alle skolehusene til sitt bruk i hele landsdelen, var det mange flyktningebarn som hadde fått lite eller ingen undervisning i løpet av krigsårene. Skole ble derfor en prioritert oppgave i leiren og kom i gang 14. november [[1945]]. Skolen besto av fem små brakker som fungerte som hvert sitt klasserom pluss sløydsal og lærerværelse. Undervisningen var lagt opp etter «byskoleordningen» med sju timer hver dag, i motsetning til barn som bodde i landkommuner, der det da var undervisning hver annen dag. Skolebestyrer var Benjamin Torbergsen (opprinnelig fra Medkila), som kom fra [[Hammerfest]] med [[Kåre Åberg]], [[Johannes Eidnes]], Ingrid Øvremoen som også var fra Hammerfest og Ingeborg Steinholt (seinere gift Bergersen) som de lengst-værende lærerne. På det meste var det 200 elever ved skolen. Bestyreren var dessuten bestyrer for yrkesskolen som da holdt til på Trondenes-kleiva i tillegg til at han også bestyrte biblioteket. Ingen av lærerne hadde noen form for spesialkompetanse rettet inn mot barn med krigstraumer, uten at dette var noe spesielt for Finnmarksleirens vedkommende.		Da tyskerne hadde tatt alle skolehusene til sitt bruk i hele landsdelen, var det mange flyktningebarn som hadde fått lite eller ingen undervisning i løpet av krigsårene. Skole ble derfor en prioritert oppgave i leiren og kom i gang 14. november [[1945]]. Skolen besto av fem små brakker som fungerte som hvert sitt klasserom pluss sløydsal og lærerværelse. Undervisningen var lagt opp etter «byskoleordningen» med sju timer hver dag, i motsetning til barn som bodde i landkommuner, der det da var undervisning hver annen dag. Skolebestyrer var Benjamin Torbergsen (opprinnelig fra Medkila), som kom fra [[Hammerfest]] med [[Kåre Åberg]], [[Johannes Eidnes (1888–1974)\|Johannes Eidnes]], Ingrid Øvremoen som også var fra Hammerfest og Ingeborg Steinholt (seinere gift Bergersen) som de lengst-værende lærerne. På det meste var det 200 elever ved skolen. Bestyreren var dessuten bestyrer for yrkesskolen som da holdt til på Trondenes-kleiva i tillegg til at han også bestyrte biblioteket. Ingen av lærerne hadde noen form for spesialkompetanse rettet inn mot barn med krigstraumer, uten at dette var noe spesielt for Finnmarksleirens vedkommende.

	Da dette var ment å være et kortsiktig tilbud ble lærerne konstituert for ett år av gangen, noe som førte til rett mange utskiftinger av lærerne.		Da dette var ment å være et kortsiktig tilbud ble lærerne konstituert for ett år av gangen, noe som førte til rett mange utskiftinger av lærerne.

Cnyborg på 16. apr. 2024 kl. 11:40

2024-04-16T11:40:34Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. apr. 2024 kl. 11:40
Linje 2:		Linje 2:
	{{Thumb\|Brakkeleiren Trondenes 2.jpg\|Rester fra brakkeleiren på Trondenes. Denne muren ligger på den delen av området som tyskerne brukte til leir for sovjetiske fanger under krigen. Da evakueringsleiren ble opprettet, opplevde beboerne at den tomme muren hadde vært brukt som avfallsdeponi. Vi finner ikke pålitelige kilder for hva muren opprinnelig har tjent til, men det finnes teorier/myter som har bidratt til å mystifisere den. Åse Kokvik, som bodde i leiren som flyktning fra i Nordkapp i 1946, har fortalt at det da hadde vært rester av et alter og kors - noe som tyder på det har tjent som et kapell for tyskerne.\|Gunnar Reppen 2012.}}		{{Thumb\|Brakkeleiren Trondenes 2.jpg\|Rester fra brakkeleiren på Trondenes. Denne muren ligger på den delen av området som tyskerne brukte til leir for sovjetiske fanger under krigen. Da evakueringsleiren ble opprettet, opplevde beboerne at den tomme muren hadde vært brukt som avfallsdeponi. Vi finner ikke pålitelige kilder for hva muren opprinnelig har tjent til, men det finnes teorier/myter som har bidratt til å mystifisere den. Åse Kokvik, som bodde i leiren som flyktning fra i Nordkapp i 1946, har fortalt at det da hadde vært rester av et alter og kors - noe som tyder på det har tjent som et kapell for tyskerne.\|Gunnar Reppen 2012.}}
	{{Thumb\|Skolebarn i Finnmarksleireng.jpg\|Skoleelever ved Finnmarksleiren på Trondenes med [[Trondenes kirke]] i bakgrunnen.\|Ukjent fotograf. Utlånt fra [[Sør-Troms museum]]}}		{{Thumb\|Skolebarn i Finnmarksleireng.jpg\|Skoleelever ved Finnmarksleiren på Trondenes med [[Trondenes kirke]] i bakgrunnen.\|Ukjent fotograf. Utlånt fra [[Sør-Troms museum]]}}
	<onlyinclude>'''Finnmarksleiren på Trondenes''' i [[Harstad]] ble opprettet i forbindelse med [[Tvangsevakueringen av Finnmark og Nord-Troms]] [[1944]]/[[1945]] da de tyske stridskreftene ble tvunget til å trekke seg ut av [[Finnmark]]. De brente da bebyggelsen for at sovjettroppene ikke skulle nyttiggjøre seg den. De norske beboerne ble da tvunget til å reise sørover. I alt var det 50.000 personer som ble tvangsevakuert. Til sammen var det rekvirert 130 fiskebåter som ble satt i trafikk mellom Tanafjorden og Harstad for å frakte flyktningene.		<onlyinclude>'''[[Finnmarksleiren på Trondenes]]''' i [[Harstad]] ble opprettet i forbindelse med [[Tvangsevakueringen av Finnmark og Nord-Troms]] [[1944]]/[[1945]] da de tyske stridskreftene ble tvunget til å trekke seg ut av [[Finnmark]]. De brente da bebyggelsen for at sovjettroppene ikke skulle nyttiggjøre seg den. De norske beboerne ble da tvunget til å reise sørover. I alt var det 50.000 personer som ble tvangsevakuert. Til sammen var det rekvirert 130 fiskebåter som ble satt i trafikk mellom Tanafjorden og Harstad for å frakte flyktningene.

	Da krigen var slutt opprettet statsråd [[Hans Julius Gabrielsen]] (som hadde gjort seg positivt bemerket som fungerende fylkesmann i Troms under mobiliseringen og krigen våren [[1940]]), et eget administrasjonskontor som fikk i oppgave å organisere gjenoppbyggingen og sørge for best mulige forhold for de husløse flyktningene, som var spredd utover landet. Kontoret ble lagt til [[Harstad kommune\|Harstad]] og gikk under navnet [[Finnmarkskontoret]].		Da krigen var slutt opprettet statsråd [[Hans Julius Gabrielsen]] (som hadde gjort seg positivt bemerket som fungerende fylkesmann i Troms under mobiliseringen og krigen våren [[1940]]), et eget administrasjonskontor som fikk i oppgave å organisere gjenoppbyggingen og sørge for best mulige forhold for de husløse flyktningene, som var spredd utover landet. Kontoret ble lagt til [[Harstad kommune\|Harstad]] og gikk under navnet [[Finnmarkskontoret]].

Cnyborgbot: Robot: Endrer mal: Thumb høyre

2024-03-04T15:32:31Z

Robot: Endrer mal: Thumb høyre

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mar. 2024 kl. 15:32
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{~~thumb høyre~~\|Brakkeleiren på Trondenes 1.jpg\|Rester fra brakkeleiren på Trondenes. \|Gunnar Reppen 2012.}}</onlyinclude>		<onlyinclude>{{Thumb\|Brakkeleiren på Trondenes 1.jpg\|Rester fra brakkeleiren på Trondenes. \|Gunnar Reppen 2012.}}</onlyinclude>
	{{~~thumb høyre~~\|Brakkeleiren Trondenes 2.jpg\|Rester fra brakkeleiren på Trondenes. Denne muren ligger på den delen av området som tyskerne brukte til leir for sovjetiske fanger under krigen. Da evakueringsleiren ble opprettet, opplevde beboerne at den tomme muren hadde vært brukt som avfallsdeponi. Vi finner ikke pålitelige kilder for hva muren opprinnelig har tjent til, men det finnes teorier/myter som har bidratt til å mystifisere den. Åse Kokvik, som bodde i leiren som flyktning fra i Nordkapp i 1946, har fortalt at det da hadde vært rester av et alter og kors - noe som tyder på det har tjent som et kapell for tyskerne.\|Gunnar Reppen 2012.}}		{{Thumb\|Brakkeleiren Trondenes 2.jpg\|Rester fra brakkeleiren på Trondenes. Denne muren ligger på den delen av området som tyskerne brukte til leir for sovjetiske fanger under krigen. Da evakueringsleiren ble opprettet, opplevde beboerne at den tomme muren hadde vært brukt som avfallsdeponi. Vi finner ikke pålitelige kilder for hva muren opprinnelig har tjent til, men det finnes teorier/myter som har bidratt til å mystifisere den. Åse Kokvik, som bodde i leiren som flyktning fra i Nordkapp i 1946, har fortalt at det da hadde vært rester av et alter og kors - noe som tyder på det har tjent som et kapell for tyskerne.\|Gunnar Reppen 2012.}}
	{{~~thumb høyre~~\|Skolebarn i Finnmarksleireng.jpg\|Skoleelever ved Finnmarksleiren på Trondenes med [[Trondenes kirke]] i bakgrunnen.\|Ukjent fotograf. Utlånt fra [[Sør-Troms museum]]}}		{{Thumb\|Skolebarn i Finnmarksleireng.jpg\|Skoleelever ved Finnmarksleiren på Trondenes med [[Trondenes kirke]] i bakgrunnen.\|Ukjent fotograf. Utlånt fra [[Sør-Troms museum]]}}
	<onlyinclude>'''Finnmarksleiren på Trondenes''' i [[Harstad]] ble opprettet i forbindelse med [[Tvangsevakueringen av Finnmark og Nord-Troms]] [[1944]]/[[1945]] da de tyske stridskreftene ble tvunget til å trekke seg ut av [[Finnmark]]. De brente da bebyggelsen for at sovjettroppene ikke skulle nyttiggjøre seg den. De norske beboerne ble da tvunget til å reise sørover. I alt var det 50.000 personer som ble tvangsevakuert. Til sammen var det rekvirert 130 fiskebåter som ble satt i trafikk mellom Tanafjorden og Harstad for å frakte flyktningene.		<onlyinclude>'''Finnmarksleiren på Trondenes''' i [[Harstad]] ble opprettet i forbindelse med [[Tvangsevakueringen av Finnmark og Nord-Troms]] [[1944]]/[[1945]] da de tyske stridskreftene ble tvunget til å trekke seg ut av [[Finnmark]]. De brente da bebyggelsen for at sovjettroppene ikke skulle nyttiggjøre seg den. De norske beboerne ble da tvunget til å reise sørover. I alt var det 50.000 personer som ble tvangsevakuert. Til sammen var det rekvirert 130 fiskebåter som ble satt i trafikk mellom Tanafjorden og Harstad for å frakte flyktningene.

Cnyborgbot: Robot: Fjerner ifra Forside 1945

2024-03-04T12:57:22Z

Robot: Fjerner ifra Forside 1945

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mar. 2024 kl. 12:57
Linje 67:		Linje 67:

	{{DEFAULTSORT:Finnmarksleiren på Trondenes}}		{{DEFAULTSORT:Finnmarksleiren på Trondenes}}
			{{F1}}
			{{bm}}
	[[Kategori:Harstad kommune]]		[[Kategori:Harstad kommune]]
	[[Kategori:Andre verdenskrig]]		[[Kategori:Andre verdenskrig]]
Linje 73:		Linje 75:
	[[Kategori:Trondenes]]		[[Kategori:Trondenes]]
	[[Kategori:Tyskerbrakker]]		[[Kategori:Tyskerbrakker]]
	~~[[Kategori:Forside 1945]]~~
	~~[[Kategori:Andre verdenskrig]]~~
	~~{{F1}}~~
	~~{{bm}}~~

Olve Utne: {{bm}}

2023-09-05T12:59:45Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. sep. 2023 kl. 12:59
Linje 6:		Linje 6:
	Da krigen var slutt opprettet statsråd [[Hans Julius Gabrielsen]] (som hadde gjort seg positivt bemerket som fungerende fylkesmann i Troms under mobiliseringen og krigen våren [[1940]]), et eget administrasjonskontor som fikk i oppgave å organisere gjenoppbyggingen og sørge for best mulige forhold for de husløse flyktningene, som var spredd utover landet. Kontoret ble lagt til [[Harstad kommune\|Harstad]] og gikk under navnet [[Finnmarkskontoret]].		Da krigen var slutt opprettet statsråd [[Hans Julius Gabrielsen]] (som hadde gjort seg positivt bemerket som fungerende fylkesmann i Troms under mobiliseringen og krigen våren [[1940]]), et eget administrasjonskontor som fikk i oppgave å organisere gjenoppbyggingen og sørge for best mulige forhold for de husløse flyktningene, som var spredd utover landet. Kontoret ble lagt til [[Harstad kommune\|Harstad]] og gikk under navnet [[Finnmarkskontoret]].
	</onlyinclude>		</onlyinclude>

	== Flyktningeleir på størrelse med en by ==		== Flyktningeleir på størrelse med en by ==
	<onlyinclude>		<onlyinclude>
Linje 35:		Linje 36:
	Diverse kurs for ungdom over skolepliktig alder og voksne ble avholdt. Handelsskole med lærer Mehus ble opprettet. Det var egen husmorskole som holdt til en stor, rød brakke, yrkeskurs og allmennfag, navigasjonskurs, handelskurs, håndverkskurs m. m. For jenter ble det undervist i husstell, søm, veving og barnepleie. Snekker- og tømmermannskurs foregikk i ei brakke der Krematoriet langt seinere ble oppført. Kystskipper- og navigasjonskurs var ved lærer Kristian Kristiansen. Skomakerkurs ved Johan Hansen og Alf Stormo.		Diverse kurs for ungdom over skolepliktig alder og voksne ble avholdt. Handelsskole med lærer Mehus ble opprettet. Det var egen husmorskole som holdt til en stor, rød brakke, yrkeskurs og allmennfag, navigasjonskurs, handelskurs, håndverkskurs m. m. For jenter ble det undervist i husstell, søm, veving og barnepleie. Snekker- og tømmermannskurs foregikk i ei brakke der Krematoriet langt seinere ble oppført. Kystskipper- og navigasjonskurs var ved lærer Kristian Kristiansen. Skomakerkurs ved Johan Hansen og Alf Stormo.

	== ~~Sosial tiltak~~ ==		== Sosialtiltak ==
	Leirbestyrelsen oppnevnte Folkeakademi og undervisningsråd som fikk i stand foredragsserier og arbeidet for å starte ungdomslag og sportsforening og sangkor. Leder av sangkoret var Arthur Kokvik og dirigent var Kåre Åberg.		Leirbestyrelsen oppnevnte Folkeakademi og undervisningsråd som fikk i stand foredragsserier og arbeidet for å starte ungdomslag og sportsforening og sangkor. Leder av sangkoret var Arthur Kokvik og dirigent var Kåre Åberg.
	Søndagsskole og religiøse møter ble arrangert, noe det manglet et større lokale for. Det ble satt opp verksteder av forskjellig slag. Bridge-spill var en populær aktivitet i leiren.		Søndagsskole og religiøse møter ble arrangert, noe det manglet et større lokale for. Det ble satt opp verksteder av forskjellig slag. Bridge-spill var en populær aktivitet i leiren.
Linje 75:		Linje 76:
	[[Kategori:Andre verdenskrig]]		[[Kategori:Andre verdenskrig]]
	{{F1}}		{{F1}}
			{{bm}}

Cnyborg på 31. mai 2023 kl. 08:21

2023-05-31T08:21:55Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. mai 2023 kl. 08:21
Linje 68:		Linje 68:
	[[Kategori:Harstad kommune]]		[[Kategori:Harstad kommune]]
	[[Kategori:Andre verdenskrig]]		[[Kategori:Andre verdenskrig]]
	~~[[Kategori:Bygninger]]~~
	[[Kategori:Etableringer i 1945]]		[[Kategori:Etableringer i 1945]]
	[[Kategori:Opphør i 1951]]		[[Kategori:Opphør i 1951]]

Gunnar E. Kristiansen: /* Et spesielt minne */

2019-06-26T10:41:19Z

Et spesielt minne

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. jun. 2019 kl. 10:41
Linje 54:		Linje 54:

	== Et spesielt minne ==		== Et spesielt minne ==
	Ingeborg Steinholt Bergersen, som ~~skolte~~ i Finnmarksleiren fra høsten 1945 forteller at det var spesielt en av guttene som gjorde inntrykk på henne: Han hadde overvintra i flere år, og ikke fått gå på skole. Han ble plassert sammen med de minste - i småklassetrinnet. Det virket som han godtok å være sammen med de små: Han hadde mista så mye av barndommen og var så innstilt på å lære, at aldersforsjellen var underordnet. Han ''ville'' lære å lese og skrive og regne. Men mye av barndomsårene ville han nok aldri få tatt igjen.		Ingeborg Steinholt Bergersen, som «skolte» (var lærer) i Finnmarksleiren fra høsten 1945 forteller at det var spesielt en av guttene som gjorde inntrykk på henne: Han hadde overvintra i flere år, og ikke fått gå på skole. Han ble plassert sammen med de minste - i småklassetrinnet. Det virket som han godtok å være sammen med de små: Han hadde mista så mye av barndommen og var så innstilt på å lære, at aldersforsjellen var underordnet. Han ''ville'' lære å lese og skrive og regne. Men mye av barndomsårene ville han nok aldri få tatt igjen.


	== Kilder ==		== Kilder ==

Gunnar Reppen på 25. jun. 2019 kl. 20:29

2019-06-25T20:29:11Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. jun. 2019 kl. 20:29
Linje 4:		Linje 4:
	<onlyinclude>'''Finnmarksleiren på Trondenes''' i [[Harstad]] ble opprettet i forbindelse med [[Tvangsevakueringen av Finnmark og Nord-Troms]] [[1944]]/[[1945]] da de tyske stridskreftene ble tvunget til å trekke seg ut av [[Finnmark]]. De brente da bebyggelsen for at sovjettroppene ikke skulle nyttiggjøre seg den. De norske beboerne ble da tvunget til å reise sørover. I alt var det 50.000 personer som ble tvangsevakuert. Til sammen var det rekvirert 130 fiskebåter som ble satt i trafikk mellom Tanafjorden og Harstad for å frakte flyktningene.		<onlyinclude>'''Finnmarksleiren på Trondenes''' i [[Harstad]] ble opprettet i forbindelse med [[Tvangsevakueringen av Finnmark og Nord-Troms]] [[1944]]/[[1945]] da de tyske stridskreftene ble tvunget til å trekke seg ut av [[Finnmark]]. De brente da bebyggelsen for at sovjettroppene ikke skulle nyttiggjøre seg den. De norske beboerne ble da tvunget til å reise sørover. I alt var det 50.000 personer som ble tvangsevakuert. Til sammen var det rekvirert 130 fiskebåter som ble satt i trafikk mellom Tanafjorden og Harstad for å frakte flyktningene.

	Da krigen var slutt opprettet statsråd [[Hans Julius Gabrielsen]] (som hadde gjort seg positivt bemerket som fylkesmann i Troms under mobiliseringen og krigen våren [[1940]]), et eget administrasjonskontor som fikk i oppgave å organisere gjenoppbyggingen og sørge for best mulige forhold for de husløse flyktningene, som var spredd utover landet. Kontoret ble lagt til [[Harstad kommune\|Harstad]] og gikk under navnet [[Finnmarkskontoret]].		Da krigen var slutt opprettet statsråd [[Hans Julius Gabrielsen]] (som hadde gjort seg positivt bemerket som fungerende fylkesmann i Troms under mobiliseringen og krigen våren [[1940]]), et eget administrasjonskontor som fikk i oppgave å organisere gjenoppbyggingen og sørge for best mulige forhold for de husløse flyktningene, som var spredd utover landet. Kontoret ble lagt til [[Harstad kommune\|Harstad]] og gikk under navnet [[Finnmarkskontoret]].
	</onlyinclude>		</onlyinclude>
	== Flyktningeleir på størrelse med en by ==		== Flyktningeleir på størrelse med en by ==