Finnmarkspors i Østfold - Sideversjonshistorikk

Bplofall på 29. jan. 2026 kl. 13:17

2026-01-29T13:17:23Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. jan. 2026 kl. 13:17
Linje 19:		Linje 19:

	==Hyppighet og utbredelse==		==Hyppighet og utbredelse==
	Finnmarkspors er [[Østfoldflora/definisjoner forekomst\|mindre vanlig]] i 5x5 km-skalaen og [[Østfoldflora/definisjoner forekomst\|sjelden-spredt]] i 1x1 km-skalaen med [[Østfoldflora/definisjoner utbredelse\|nordøstlig tyngdepunkt]] i Østfold<ref>Stabbetorp, Odd. Kart, grafer og nøkkeltall for finnmarkspors i Østfold. [https://www.ostfoldbotanikk.org/obfnet/arter/links/Rhododendron_tomentosum.html Nettsiden] Østfoldbotanikk.</ref>. Den er hyppigst over marin grense i Haldenvassdraget og Rømskog med kun to lokaliteter vest i Østfold, begge under marin grense<ref>Artsdatabanken. Finnmarkspors i Østfold (grense 2019), historisk utbredelse pr. dato. [https://artskart.artsdatabanken.no/#map/286667,6576955/6/background/greyMap/filter/%7B%22TaxonIds%22%3A%5B144381%5D%2C%22AreaIds%22%3A%5B2595%5D%2C%22IncludeSubTaxonIds%22%3Atrue%2C%22Found%22%3A%5B2%5D%2C%22NotRecovered%22%3A%5B2%5D%2C%22UnsureId%22%3A%5B2%5D%2C%22Blocked%22%3A%5B2%5D%2C%22Style%22%3A1%7D Nettsiden] Artskart.</ref>. Noe pussig er lokaliteten på Langøya i [[Fredrikstad kommune\|Fredrikstad]] som er den mest kystnære forekomsten i [[Norge]] på strekningen svenskegrensa til [[Tromsø]]. ~~Ved~~ Abbortjern, [[Marker kommune\|Marker]] ~~og Nestetjern~~, ~~Marker, ingen av dem~~ er verneområder~~, har de to største kjente populasjonene av arten i Østfold~~. På enkelte lokaliteter kan arten leve svært lenge. Den finnes fortsatt (sist 2017) ved Søndre Bergtjern nord i [[Aremark kommune\|Aremark]] hvor den først ble funnet i 1844.		Finnmarkspors er [[Østfoldflora/definisjoner forekomst\|mindre vanlig]] i 5x5 km-skalaen og [[Østfoldflora/definisjoner forekomst\|sjelden-spredt]] i 1x1 km-skalaen med [[Østfoldflora/definisjoner utbredelse\|nordøstlig tyngdepunkt]] i Østfold<ref>Stabbetorp, Odd. Kart, grafer og nøkkeltall for finnmarkspors i Østfold. [https://www.ostfoldbotanikk.org/obfnet/arter/links/Rhododendron_tomentosum.html Nettsiden] Østfoldbotanikk.</ref>. Den er hyppigst over marin grense i Haldenvassdraget og Rømskog med kun to lokaliteter vest i Østfold, begge under marin grense<ref>Artsdatabanken. Finnmarkspors i Østfold (grense 2019), historisk utbredelse pr. dato. [https://artskart.artsdatabanken.no/#map/286667,6576955/6/background/greyMap/filter/%7B%22TaxonIds%22%3A%5B144381%5D%2C%22AreaIds%22%3A%5B2595%5D%2C%22IncludeSubTaxonIds%22%3Atrue%2C%22Found%22%3A%5B2%5D%2C%22NotRecovered%22%3A%5B2%5D%2C%22UnsureId%22%3A%5B2%5D%2C%22Blocked%22%3A%5B2%5D%2C%22Style%22%3A1%7D Nettsiden] Artskart.</ref>. Noe pussig er lokaliteten på Langøya i [[Fredrikstad kommune\|Fredrikstad]] som er den mest kystnære forekomsten i [[Norge]] på strekningen svenskegrensa til [[Tromsø]]. De to største kjente populasjonene finnes ved Abbortjern og Nestetjern begge i [[Marker kommune\|Marker]], er ikke i verneområder. På enkelte lokaliteter kan arten leve svært lenge. Den finnes fortsatt (sist 2017) ved Søndre Bergtjern nord i [[Aremark kommune\|Aremark]] hvor den først ble funnet i 1844.
	==Økologi==		==Økologi==
	Finnmarkspors er overveiende knyttet til furubevokst fuktigere skog, sur myrtorv, furumyrskog, og ofte myrkanter med noe skygge, unntaksvis i noe hellende terreng som bl.a. ved Brodal/Tangen, [[Rakkestad kommune\|Rakkestad]].		Finnmarkspors er overveiende knyttet til furubevokst fuktigere skog, sur myrtorv, furumyrskog, og ofte myrkanter med noe skygge, unntaksvis i noe hellende terreng som bl.a. ved Brodal/Tangen, [[Rakkestad kommune\|Rakkestad]].
Linje 33:		Linje 33:
	Følgende lokaliteter er ikke å finne på Artskart fra forannevnte publikasjoner hvor vage og svært upresise stedsangivelser er utelatt: - Aspestrand i Aremark (1985) ED50 PL 562,627 uverifisert, - Blanketjern V i Aremark (1970-1973) ca. ED PL 543,587, - Prestebakke S i Halden (1980?) ED50 PL 460,413, - Teigen N i Halden (ca. 1979) ED50 PL 508,418 (grøftet iflg. kart) uverifisert, - Volmerød S i Halden (ca. 1979) ED50 PL 509,427 (grøftet iflg. kart) uverifisert, - Sannerødmoen NØ i Halden (ca. 1979) ED50 531,431 (lokalitet intakt iflg. flyfoto 2024) uverifisert. - Prestebakkemosen i Halden (ca. 1979) ED PL 49,24, naturreservat uverifisert, - Løvik ved Store Le i Marker (juli 1987) ED50 ca. PL 600,784, - Bikkjepølen/Gjøvasshøgda i Marker (1974) ED50 PL 481,975, - Fjellstuen/Krokseteren i Marker (1892) ED50 PM 52,17, - Trytjerna i Marker (1998) PM 474,147, - Ås i Rakkestad (1974) ED50 ca. PL 40,81, - Motjern - Kløsa i Rakkestad (1991) ED PL 45-46,78, - Lille Trangkleivtjern i [[Rømskog kommune\|Rømskog]] (19??) ED50 PM 560,267, - Store Lyseren S i Rømskog (1979?) ED50 PM 554,284, - Haukenesfjellet i Rømskog (1974) ED50 PM 548,232.		Følgende lokaliteter er ikke å finne på Artskart fra forannevnte publikasjoner hvor vage og svært upresise stedsangivelser er utelatt: - Aspestrand i Aremark (1985) ED50 PL 562,627 uverifisert, - Blanketjern V i Aremark (1970-1973) ca. ED PL 543,587, - Prestebakke S i Halden (1980?) ED50 PL 460,413, - Teigen N i Halden (ca. 1979) ED50 PL 508,418 (grøftet iflg. kart) uverifisert, - Volmerød S i Halden (ca. 1979) ED50 PL 509,427 (grøftet iflg. kart) uverifisert, - Sannerødmoen NØ i Halden (ca. 1979) ED50 531,431 (lokalitet intakt iflg. flyfoto 2024) uverifisert. - Prestebakkemosen i Halden (ca. 1979) ED PL 49,24, naturreservat uverifisert, - Løvik ved Store Le i Marker (juli 1987) ED50 ca. PL 600,784, - Bikkjepølen/Gjøvasshøgda i Marker (1974) ED50 PL 481,975, - Fjellstuen/Krokseteren i Marker (1892) ED50 PM 52,17, - Trytjerna i Marker (1998) PM 474,147, - Ås i Rakkestad (1974) ED50 ca. PL 40,81, - Motjern - Kløsa i Rakkestad (1991) ED PL 45-46,78, - Lille Trangkleivtjern i [[Rømskog kommune\|Rømskog]] (19??) ED50 PM 560,267, - Store Lyseren S i Rømskog (1979?) ED50 PM 554,284, - Haukenesfjellet i Rømskog (1974) ED50 PM 548,232.

	Ideelt sett bør disse opplysningene rapporteres slik at de kan gjenfinnes i Artskart ~~og da helst av finnerne~~.		Ideelt sett bør disse opplysningene rapporteres slik at de kan gjenfinnes i Artskart.

	==Kilder og litteratur==		==Kilder og litteratur==

Bplofall på 28. jan. 2026 kl. 16:05

2026-01-28T16:05:25Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. jan. 2026 kl. 16:05
Linje 21:		Linje 21:
	Finnmarkspors er [[Østfoldflora/definisjoner forekomst\|mindre vanlig]] i 5x5 km-skalaen og [[Østfoldflora/definisjoner forekomst\|sjelden-spredt]] i 1x1 km-skalaen med [[Østfoldflora/definisjoner utbredelse\|nordøstlig tyngdepunkt]] i Østfold<ref>Stabbetorp, Odd. Kart, grafer og nøkkeltall for finnmarkspors i Østfold. [https://www.ostfoldbotanikk.org/obfnet/arter/links/Rhododendron_tomentosum.html Nettsiden] Østfoldbotanikk.</ref>. Den er hyppigst over marin grense i Haldenvassdraget og Rømskog med kun to lokaliteter vest i Østfold, begge under marin grense<ref>Artsdatabanken. Finnmarkspors i Østfold (grense 2019), historisk utbredelse pr. dato. [https://artskart.artsdatabanken.no/#map/286667,6576955/6/background/greyMap/filter/%7B%22TaxonIds%22%3A%5B144381%5D%2C%22AreaIds%22%3A%5B2595%5D%2C%22IncludeSubTaxonIds%22%3Atrue%2C%22Found%22%3A%5B2%5D%2C%22NotRecovered%22%3A%5B2%5D%2C%22UnsureId%22%3A%5B2%5D%2C%22Blocked%22%3A%5B2%5D%2C%22Style%22%3A1%7D Nettsiden] Artskart.</ref>. Noe pussig er lokaliteten på Langøya i [[Fredrikstad kommune\|Fredrikstad]] som er den mest kystnære forekomsten i [[Norge]] på strekningen svenskegrensa til [[Tromsø]]. Ved Abbortjern, [[Marker kommune\|Marker]] og Nestetjern, Marker, ingen av dem er verneområder, har de to største kjente populasjonene av arten i Østfold. På enkelte lokaliteter kan arten leve svært lenge. Den finnes fortsatt (sist 2017) ved Søndre Bergtjern nord i [[Aremark kommune\|Aremark]] hvor den først ble funnet i 1844.		Finnmarkspors er [[Østfoldflora/definisjoner forekomst\|mindre vanlig]] i 5x5 km-skalaen og [[Østfoldflora/definisjoner forekomst\|sjelden-spredt]] i 1x1 km-skalaen med [[Østfoldflora/definisjoner utbredelse\|nordøstlig tyngdepunkt]] i Østfold<ref>Stabbetorp, Odd. Kart, grafer og nøkkeltall for finnmarkspors i Østfold. [https://www.ostfoldbotanikk.org/obfnet/arter/links/Rhododendron_tomentosum.html Nettsiden] Østfoldbotanikk.</ref>. Den er hyppigst over marin grense i Haldenvassdraget og Rømskog med kun to lokaliteter vest i Østfold, begge under marin grense<ref>Artsdatabanken. Finnmarkspors i Østfold (grense 2019), historisk utbredelse pr. dato. [https://artskart.artsdatabanken.no/#map/286667,6576955/6/background/greyMap/filter/%7B%22TaxonIds%22%3A%5B144381%5D%2C%22AreaIds%22%3A%5B2595%5D%2C%22IncludeSubTaxonIds%22%3Atrue%2C%22Found%22%3A%5B2%5D%2C%22NotRecovered%22%3A%5B2%5D%2C%22UnsureId%22%3A%5B2%5D%2C%22Blocked%22%3A%5B2%5D%2C%22Style%22%3A1%7D Nettsiden] Artskart.</ref>. Noe pussig er lokaliteten på Langøya i [[Fredrikstad kommune\|Fredrikstad]] som er den mest kystnære forekomsten i [[Norge]] på strekningen svenskegrensa til [[Tromsø]]. Ved Abbortjern, [[Marker kommune\|Marker]] og Nestetjern, Marker, ingen av dem er verneområder, har de to største kjente populasjonene av arten i Østfold. På enkelte lokaliteter kan arten leve svært lenge. Den finnes fortsatt (sist 2017) ved Søndre Bergtjern nord i [[Aremark kommune\|Aremark]] hvor den først ble funnet i 1844.
	==Økologi==		==Økologi==
	Finnmarkspors er overveiende knyttet til furubevokst, sur myrtorv, furumyrskog, og ofte myrkanter med noe skygge, unntaksvis i noe hellende terreng som bl.a. ved Brodal/Tangen, [[Rakkestad kommune\|Rakkestad]].		Finnmarkspors er overveiende knyttet til furubevokst fuktigere skog, sur myrtorv, furumyrskog, og ofte myrkanter med noe skygge, unntaksvis i noe hellende terreng som bl.a. ved Brodal/Tangen, [[Rakkestad kommune\|Rakkestad]].
	==Oppdagelseshistorikk==		==Oppdagelseshistorikk==
	Det eldste herbariebelegget av finnmarkspors er samlet fra "Søndre Bergkjærn i Ahremark" august 1844 av Hans Christian Printz<ref>Prinz, Hans Christian 1844. Herbarieark [https://www.gbif.org/occurrence/318683401 digitalt] på GBIF.</ref>. Den første litterære omtalen er fra "Smaalenene" i 1862 av [[Frederik Christian Schübeler\|Frederik Schübeler]]<ref>Schübeler, Frederik Christian 1862. ''Die Culturpflanzen Norwegens : mit einem Anhange über die altnorwegische Landwirtschaft''. - Christiania. 197 s. + XII Vedl. {{nb.no\|1=NBN:no-nb_digibok_2009072003036\|side=116}}.</ref>.		Det eldste herbariebelegget av finnmarkspors er samlet fra "Søndre Bergkjærn i Ahremark" august 1844 av Hans Christian Printz<ref>Prinz, Hans Christian 1844. Herbarieark [https://www.gbif.org/occurrence/318683401 digitalt] på GBIF.</ref>. Den første litterære omtalen er fra "Smaalenene" i 1862 av [[Frederik Christian Schübeler\|Frederik Schübeler]]<ref>Schübeler, Frederik Christian 1862. ''Die Culturpflanzen Norwegens : mit einem Anhange über die altnorwegische Landwirtschaft''. - Christiania. 197 s. + XII Vedl. {{nb.no\|1=NBN:no-nb_digibok_2009072003036\|side=116}}.</ref>.

Bplofall på 28. jan. 2026 kl. 16:03

2026-01-28T16:03:39Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. jan. 2026 kl. 16:03
Linje 16:		Linje 16:
	\|familie =Lyngfamilien		\|familie =Lyngfamilien
	}}		}}
	'''[[Finnmarkspors i Østfold\|Finnmarkspors]]''' er en [[Hjemlig (biologi)\|hjemlig]] busk, velduftende, sterkt aromatisk og noe giftig. Den er ~~vår~~ eneste ville rhododendron.		'''[[Finnmarkspors i Østfold\|Finnmarkspors]]''' er en [[Hjemlig (biologi)\|hjemlig]] busk, velduftende, sterkt aromatisk og noe giftig. Den er den eneste ville rhododendron i [[Østfold]].

	==Hyppighet og utbredelse==		==Hyppighet og utbredelse==
	Finnmarkspors er [[Østfoldflora/definisjoner forekomst\|mindre vanlig]] i 5x5 km-skalaen og [[Østfoldflora/definisjoner forekomst\|sjelden-spredt]] i 1x1 km-skalaen med [[Østfoldflora/definisjoner utbredelse\|nordøstlig tyngdepunkt]] i Østfold<ref>Stabbetorp, Odd. Kart, grafer og nøkkeltall for finnmarkspors i Østfold. [https://www.ostfoldbotanikk.org/obfnet/arter/links/Rhododendron_tomentosum.html Nettsiden] Østfoldbotanikk.</ref>. Den er hyppigst over marin grense i Haldenvassdraget og Rømskog med kun to lokaliteter vest i Østfold, begge under marin grense<ref>Artsdatabanken. Finnmarkspors i Østfold (grense 2019), historisk utbredelse pr. dato. [https://artskart.artsdatabanken.no/#map/286667,6576955/6/background/greyMap/filter/%7B%22TaxonIds%22%3A%5B144381%5D%2C%22AreaIds%22%3A%5B2595%5D%2C%22IncludeSubTaxonIds%22%3Atrue%2C%22Found%22%3A%5B2%5D%2C%22NotRecovered%22%3A%5B2%5D%2C%22UnsureId%22%3A%5B2%5D%2C%22Blocked%22%3A%5B2%5D%2C%22Style%22%3A1%7D Nettsiden] Artskart.</ref>. Ved Abbortjern, [[Marker kommune\|Marker]] og Nestetjern, Marker, ingen av dem er verneområder, har de to største kjente populasjonene av arten i Østfold. På enkelte lokaliteter kan arten leve svært lenge. Den finnes fortsatt (sist 2017) ved Søndre Bergtjern nord i [[Aremark kommune\|Aremark]] hvor den først ble funnet i 1844.		Finnmarkspors er [[Østfoldflora/definisjoner forekomst\|mindre vanlig]] i 5x5 km-skalaen og [[Østfoldflora/definisjoner forekomst\|sjelden-spredt]] i 1x1 km-skalaen med [[Østfoldflora/definisjoner utbredelse\|nordøstlig tyngdepunkt]] i Østfold<ref>Stabbetorp, Odd. Kart, grafer og nøkkeltall for finnmarkspors i Østfold. [https://www.ostfoldbotanikk.org/obfnet/arter/links/Rhododendron_tomentosum.html Nettsiden] Østfoldbotanikk.</ref>. Den er hyppigst over marin grense i Haldenvassdraget og Rømskog med kun to lokaliteter vest i Østfold, begge under marin grense<ref>Artsdatabanken. Finnmarkspors i Østfold (grense 2019), historisk utbredelse pr. dato. [https://artskart.artsdatabanken.no/#map/286667,6576955/6/background/greyMap/filter/%7B%22TaxonIds%22%3A%5B144381%5D%2C%22AreaIds%22%3A%5B2595%5D%2C%22IncludeSubTaxonIds%22%3Atrue%2C%22Found%22%3A%5B2%5D%2C%22NotRecovered%22%3A%5B2%5D%2C%22UnsureId%22%3A%5B2%5D%2C%22Blocked%22%3A%5B2%5D%2C%22Style%22%3A1%7D Nettsiden] Artskart.</ref>. Noe pussig er lokaliteten på Langøya i [[Fredrikstad kommune\|Fredrikstad]] som er den mest kystnære forekomsten i [[Norge]] på strekningen svenskegrensa til [[Tromsø]]. Ved Abbortjern, [[Marker kommune\|Marker]] og Nestetjern, Marker, ingen av dem er verneområder, har de to største kjente populasjonene av arten i Østfold. På enkelte lokaliteter kan arten leve svært lenge. Den finnes fortsatt (sist 2017) ved Søndre Bergtjern nord i [[Aremark kommune\|Aremark]] hvor den først ble funnet i 1844.
	==Økologi==		==Økologi==
	Finnmarkspors er overveiende knyttet til furubevokst, sur myrtorv, furumyrskog, og ofte myrkanter med noe skygge, unntaksvis i noe hellende terreng som bl.a. ved Brodal/Tangen, [[Rakkestad kommune\|Rakkestad]].		Finnmarkspors er overveiende knyttet til furubevokst, sur myrtorv, furumyrskog, og ofte myrkanter med noe skygge, unntaksvis i noe hellende terreng som bl.a. ved Brodal/Tangen, [[Rakkestad kommune\|Rakkestad]].
	==Oppdagelseshistorikk==		==Oppdagelseshistorikk==
	~~Finnmarkspors ble først~~ samlet ~~ved~~ "Søndre Bergkjærn i Ahremark" august 1844 av Hans Christian Printz<ref>Prinz, Hans Christian 1844. Herbarieark [https://www.gbif.org/occurrence/318683401 digitalt] på GBIF.</ref>. ~~Først omtalt i litteraturen~~ fra "Smaalenene" i 1862 av [[Frederik Christian Schübeler]]<ref>Schübeler, Frederik Christian 1862. ''Die Culturpflanzen Norwegens : mit einem Anhange über die altnorwegische Landwirtschaft''. - Christiania. 197 s. + XII Vedl. {{nb.no\|1=NBN:no-nb_digibok_2009072003036\|side=116}}.</ref>.		Det eldste herbariebelegget av finnmarkspors er samlet fra "Søndre Bergkjærn i Ahremark" august 1844 av Hans Christian Printz<ref>Prinz, Hans Christian 1844. Herbarieark [https://www.gbif.org/occurrence/318683401 digitalt] på GBIF.</ref>. Den første litterære omtalen er fra "Smaalenene" i 1862 av [[Frederik Christian Schübeler\|Frederik Schübeler]]<ref>Schübeler, Frederik Christian 1862. ''Die Culturpflanzen Norwegens : mit einem Anhange über die altnorwegische Landwirtschaft''. - Christiania. 197 s. + XII Vedl. {{nb.no\|1=NBN:no-nb_digibok_2009072003036\|side=116}}.</ref>.
	==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom==		==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom==
	Det antydes at 12 av 40 kjente lokaliteter for finnmarkspors pr. 1998 var forsvunnet eller var i ferd med å forsvinne hovedsakelig grunnet grøfting av myr<ref name=":0">Hardeng, Geir 1998. Utbredelse og forvaltning av finnmarkspors, Ledum palustre, i Østfold. - ''Blyttia 56 (1)'': 25-38. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2023030980044_001\|side=35}}.</ref> og det kan synes som om det er lokalitetene under marin grense som er overrepresentert i lokaliteter som har gått tapt. Riktignok er to av lokalitetene senere gjenfunnet, hhv. ved Lille Erte, Halden og Toverød, Våler. Strengere regler for grøfting av myr og våte skoger trolig forbedret situasjonen for artens voksesteder etter 2000. Siden 2004 har [[Østfold Botaniske Forening]] gjennomført mer systematiske kartlegging av floraen som har gitt nye lokaliteter som har gitt mer kunnskap om utbredelsen enn evt. endring i artens utbredelse og forekomst. Det antas at noen lokaliteter for finnmarkspors fortsatt er truet, og at arten vil ha en tilbakegang i fremtidige tiår, særlig restforekomster på grøftede lokaliteter.		Det antydes at 12 av 40 kjente lokaliteter for finnmarkspors pr. 1998 var forsvunnet eller var i ferd med å forsvinne hovedsakelig grunnet grøfting av myr<ref name=":0">Hardeng, Geir 1998. Utbredelse og forvaltning av finnmarkspors, Ledum palustre, i Østfold. - ''Blyttia 56 (1)'': 25-38. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2023030980044_001\|side=35}}.</ref> og det kan synes som om det er lokalitetene under marin grense som er overrepresentert i lokaliteter som har gått tapt. Riktignok er to av lokalitetene senere gjenfunnet, hhv. ved Lille Erte, Halden og Toverød, Våler. Strengere regler for grøfting av myr og våte skoger trolig forbedret situasjonen for artens voksesteder etter 2000. Siden 2004 har [[Østfold Botaniske Forening]] gjennomført mer systematiske kartlegging av floraen som har gitt nye lokaliteter som har gitt mer kunnskap om utbredelsen enn evt. endring i artens utbredelse og forekomst. Det antas at noen lokaliteter for finnmarkspors fortsatt er truet, og at arten vil ha en tilbakegang i fremtidige tiår, særlig restforekomster på grøftede lokaliteter.
	==Forvaltningsstatus==		==Forvaltningsstatus==
	Finnmarkspors er ~~kategorisert som~~ livskraftig (LC) i Norge<ref>Artsdatabankens ekspertkomité, rødlistede karplanter. Vurdering av finnmarkspors ''Rhododendron tomentosum'' for Norge. Rødlista, siste versjon. [https://artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/19015 Nettside]hos Artsdatabanken.</ref>. Arten ble ikke regionalt rødlistebehandlet av Jan Ingar I. Båtvik i 1992<ref>Båtvik, Jan Ingar I. 1992. Sjeldne, sårbare og hensynskrevende karplanter i Østfold. - ''Fylkesmannen i Østfold, miljøvernavdelingen rapport 6-1992'': 1-261. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016120848037\|side=0}}.</ref>, mens Geir Hardeng i 1998 mente den burde klassifiseres som hensynskrevende<ref name=":0" />, en kategori som ikke er brukt i nasjonale ~~rødliste av 2021~~. En antatt svak/moderat tilbakegang for arten så vurderes den som nær truet (NT) i Østfold. Kun fem lokaliteter med små? populasjoner finnes innenfor naturreservater, hhv. Fuglen og Ømyr, [[Halden kommune\|Halden]], Vestfjella, Aremark/Halden (2 lokaliteter), Svartvannet og Kisselbergmosen, begge Marker.		Finnmarkspors er en hjemlig og livskraftig (LC) art i Norge<ref>Artsdatabankens ekspertkomité, rødlistede karplanter. Vurdering av finnmarkspors ''Rhododendron tomentosum'' for Norge. Rødlista, siste versjon. [https://artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/19015 Nettside]hos Artsdatabanken.</ref>. Arten ble ikke regionalt rødlistebehandlet av Jan Ingar I. Båtvik i 1992<ref>Båtvik, Jan Ingar I. 1992. Sjeldne, sårbare og hensynskrevende karplanter i Østfold. - ''Fylkesmannen i Østfold, miljøvernavdelingen rapport 6-1992'': 1-261. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016120848037\|side=0}}.</ref>, mens Geir Hardeng i 1998 mente den burde klassifiseres som hensynskrevende<ref name=":0" />, en kategori som ikke er brukt i nasjonale rødlister i nyere tid. En antatt svak/moderat tilbakegang for arten så vurderes den som nær truet (NT) i Østfold. Kun fem lokaliteter med små? populasjoner finnes innenfor naturreservater, hhv. Fuglen og Ømyr, [[Halden kommune\|Halden]], Vestfjella, Aremark/Halden (2 lokaliteter), Svartvannet og Kisselbergmosen, begge Marker.
	== Kommentarer ==		== Kommentarer ==
	Inge J. Øren har gjort en grundig oppsummering og status av finnmarkspors i Østfold pr. 1982<ref>Øren, Inge J. 1982. Plantesosiologiske og plantegeografiske studier over Ledum palustre (L.) i Sør-Norge. - Hovedfagsoppgave ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet. Universitetet i Oslo. 165 s. + vedlegg.</ref>, og Geir Hardeng samme pr. 1998<ref>Hardeng, Geir 1998. Utbredelse og forvaltning av finnmarkspors, Ledum palustre, i Østfold. - ''Blyttia 56 (1)'': 25-38. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2023030980044_001\|side=26}}.</ref>. Lokaliteter for arten pr. 2003 er oppsummert av G. Hardeng og Nils Orderud<ref>Hardeng, Geir 1997. Voksesteder for finnmarkspors Ledum palustre i Østfold. - ''Natur i Østfold 16 (1-2)'': 34-41. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022012183131_001\|side=33}}.</ref><ref>Orderud, Nils & Geir Hardeng 2000. Nytt om finnmarkspors ''Ledum palustre'' i Østfold. - ''Natur i Østfold 19 (2)'': 157-159. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022012183081_001\|side=35}}.</ref><ref>Hardeng, Geir 2003. Nye lokaliteter for finnmarkspors ''Ledum palustre'' i Østfold. - ''Natur i Østfold 22 (1-2)'': 69-70. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022012183098_001\|side=67}}.</ref>.		Inge J. Øren har gjort en grundig oppsummering og status av finnmarkspors i Østfold pr. 1982<ref>Øren, Inge J. 1982. Plantesosiologiske og plantegeografiske studier over Ledum palustre (L.) i Sør-Norge. - Hovedfagsoppgave ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet. Universitetet i Oslo. 165 s. + vedlegg.</ref>, og Geir Hardeng samme pr. 1998<ref>Hardeng, Geir 1998. Utbredelse og forvaltning av finnmarkspors, Ledum palustre, i Østfold. - ''Blyttia 56 (1)'': 25-38. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2023030980044_001\|side=26}}.</ref>. Lokaliteter for arten pr. 2003 er oppsummert av G. Hardeng og Nils Orderud<ref>Hardeng, Geir 1997. Voksesteder for finnmarkspors Ledum palustre i Østfold. - ''Natur i Østfold 16 (1-2)'': 34-41. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022012183131_001\|side=33}}.</ref><ref>Orderud, Nils & Geir Hardeng 2000. Nytt om finnmarkspors ''Ledum palustre'' i Østfold. - ''Natur i Østfold 19 (2)'': 157-159. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022012183081_001\|side=35}}.</ref><ref>Hardeng, Geir 2003. Nye lokaliteter for finnmarkspors ''Ledum palustre'' i Østfold. - ''Natur i Østfold 22 (1-2)'': 69-70. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022012183098_001\|side=67}}.</ref>.

	Følgende lokaliteter er ikke å finne på Artskart fra forannevnte publikasjoner hvor vage og ~~grove angivelser~~ er utelatt: - Aspestrand i Aremark (1985) ED50 PL 562,627 uverifisert, - Blanketjern V i Aremark (1970-1973) ca. ED PL 543,587, - Prestebakke S i Halden (1980?) ED50 PL 460,413, - Teigen N i Halden (ca. 1979) ED50 PL 508,418 (grøftet iflg. kart) uverifisert, - Volmerød S i Halden (ca. 1979) ED50 PL 509,427 (grøftet iflg. kart) uverifisert, - Sannerødmoen NØ i Halden (ca. 1979) ED50 531,431 (lokalitet intakt iflg. flyfoto 2024) uverifisert. - Prestebakkemosen i Halden (ca. 1979) ED PL 49,24, naturreservat uverifisert, - Løvik ved Store Le i Marker (juli 1987) ED50 ca. PL 600,784, - Bikkjepølen/Gjøvasshøgda i Marker (1974) ED50 PL 481,975, - Fjellstuen/Krokseteren i Marker (1892) ED50 PM 52,17, - Trytjerna i Marker (1998) PM 474,147, - Ås i Rakkestad (1974) ED50 ca. PL 40,81, - Motjern - Kløsa i Rakkestad (1991) ED PL 45-46,78, - Lille Trangkleivtjern i [[Rømskog kommune\|Rømskog]] (19??) ED50 PM 560,267, - Store Lyseren S i Rømskog (1979?) ED50 PM 554,284, - Haukenesfjellet i Rømskog (1974) ED50 PM 548,232.		Følgende lokaliteter er ikke å finne på Artskart fra forannevnte publikasjoner hvor vage og svært upresise stedsangivelser er utelatt: - Aspestrand i Aremark (1985) ED50 PL 562,627 uverifisert, - Blanketjern V i Aremark (1970-1973) ca. ED PL 543,587, - Prestebakke S i Halden (1980?) ED50 PL 460,413, - Teigen N i Halden (ca. 1979) ED50 PL 508,418 (grøftet iflg. kart) uverifisert, - Volmerød S i Halden (ca. 1979) ED50 PL 509,427 (grøftet iflg. kart) uverifisert, - Sannerødmoen NØ i Halden (ca. 1979) ED50 531,431 (lokalitet intakt iflg. flyfoto 2024) uverifisert. - Prestebakkemosen i Halden (ca. 1979) ED PL 49,24, naturreservat uverifisert, - Løvik ved Store Le i Marker (juli 1987) ED50 ca. PL 600,784, - Bikkjepølen/Gjøvasshøgda i Marker (1974) ED50 PL 481,975, - Fjellstuen/Krokseteren i Marker (1892) ED50 PM 52,17, - Trytjerna i Marker (1998) PM 474,147, - Ås i Rakkestad (1974) ED50 ca. PL 40,81, - Motjern - Kløsa i Rakkestad (1991) ED PL 45-46,78, - Lille Trangkleivtjern i [[Rømskog kommune\|Rømskog]] (19??) ED50 PM 560,267, - Store Lyseren S i Rømskog (1979?) ED50 PM 554,284, - Haukenesfjellet i Rømskog (1974) ED50 PM 548,232.

			Ideelt sett bør disse opplysningene rapporteres slik at de kan gjenfinnes i Artskart og da helst av finnerne.

	==Kilder og litteratur==		==Kilder og litteratur==

Bplofall på 25. jan. 2025 kl. 17:37

2025-01-25T17:37:18Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. jan. 2025 kl. 17:37
Linje 27:		Linje 27:
	Det antydes at 12 av 40 kjente lokaliteter for finnmarkspors pr. 1998 var forsvunnet eller var i ferd med å forsvinne hovedsakelig grunnet grøfting av myr<ref name=":0">Hardeng, Geir 1998. Utbredelse og forvaltning av finnmarkspors, Ledum palustre, i Østfold. - ''Blyttia 56 (1)'': 25-38. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2023030980044_001\|side=35}}.</ref> og det kan synes som om det er lokalitetene under marin grense som er overrepresentert i lokaliteter som har gått tapt. Riktignok er to av lokalitetene senere gjenfunnet, hhv. ved Lille Erte, Halden og Toverød, Våler. Strengere regler for grøfting av myr og våte skoger trolig forbedret situasjonen for artens voksesteder etter 2000. Siden 2004 har [[Østfold Botaniske Forening]] gjennomført mer systematiske kartlegging av floraen som har gitt nye lokaliteter som har gitt mer kunnskap om utbredelsen enn evt. endring i artens utbredelse og forekomst. Det antas at noen lokaliteter for finnmarkspors fortsatt er truet, og at arten vil ha en tilbakegang i fremtidige tiår, særlig restforekomster på grøftede lokaliteter.		Det antydes at 12 av 40 kjente lokaliteter for finnmarkspors pr. 1998 var forsvunnet eller var i ferd med å forsvinne hovedsakelig grunnet grøfting av myr<ref name=":0">Hardeng, Geir 1998. Utbredelse og forvaltning av finnmarkspors, Ledum palustre, i Østfold. - ''Blyttia 56 (1)'': 25-38. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2023030980044_001\|side=35}}.</ref> og det kan synes som om det er lokalitetene under marin grense som er overrepresentert i lokaliteter som har gått tapt. Riktignok er to av lokalitetene senere gjenfunnet, hhv. ved Lille Erte, Halden og Toverød, Våler. Strengere regler for grøfting av myr og våte skoger trolig forbedret situasjonen for artens voksesteder etter 2000. Siden 2004 har [[Østfold Botaniske Forening]] gjennomført mer systematiske kartlegging av floraen som har gitt nye lokaliteter som har gitt mer kunnskap om utbredelsen enn evt. endring i artens utbredelse og forekomst. Det antas at noen lokaliteter for finnmarkspors fortsatt er truet, og at arten vil ha en tilbakegang i fremtidige tiår, særlig restforekomster på grøftede lokaliteter.
	==Forvaltningsstatus==		==Forvaltningsstatus==
	Finnmarkspors er kategorisert som livskraftig (LC) i Norge<ref>Artsdatabankens ekspertkomité, rødlistede karplanter. Vurdering av finnmarkspors ''Rhododendron tomentosum'' for Norge. Rødlista, siste versjon. [https://artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/19015 Nettside]hos Artsdatabanken.</ref>. Arten ble ikke regionalt rødlistebehandlet av Jan Ingar I. Båtvik i 1992<ref>Båtvik, Jan Ingar I. 1992. Sjeldne, sårbare og hensynskrevende karplanter i Østfold. - ''Fylkesmannen i Østfold, miljøvernavdelingen rapport 6-1992'': 1-261. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016120848037\|side=0}}.</ref>, mens Geir Hardeng i 1998 mente den burde klassifiseres som hensynskrevende<ref name=":0" />, en kategori som ikke er brukt i nasjonale rødliste av 2021. En antatt svak/moderat tilbakegang for arten så vurderes den som nær truet (NT) i Østfold. Kun fem lokaliteter med små? populasjoner finnes innenfor naturreservater, hhv. Fuglen og Ømyr i [[Halden kommune\|Halden]], Vestfjella i Aremark/Halden (2 lokaliteter), Svartvannet ~~i Marker~~ og Kisselbergmosen i Marker.		Finnmarkspors er kategorisert som livskraftig (LC) i Norge<ref>Artsdatabankens ekspertkomité, rødlistede karplanter. Vurdering av finnmarkspors ''Rhododendron tomentosum'' for Norge. Rødlista, siste versjon. [https://artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/19015 Nettside]hos Artsdatabanken.</ref>. Arten ble ikke regionalt rødlistebehandlet av Jan Ingar I. Båtvik i 1992<ref>Båtvik, Jan Ingar I. 1992. Sjeldne, sårbare og hensynskrevende karplanter i Østfold. - ''Fylkesmannen i Østfold, miljøvernavdelingen rapport 6-1992'': 1-261. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016120848037\|side=0}}.</ref>, mens Geir Hardeng i 1998 mente den burde klassifiseres som hensynskrevende<ref name=":0" />, en kategori som ikke er brukt i nasjonale rødliste av 2021. En antatt svak/moderat tilbakegang for arten så vurderes den som nær truet (NT) i Østfold. Kun fem lokaliteter med små? populasjoner finnes innenfor naturreservater, hhv. Fuglen og Ømyr, [[Halden kommune\|Halden]], Vestfjella, Aremark/Halden (2 lokaliteter), Svartvannet og Kisselbergmosen, begge Marker.
	== Kommentarer ==		== Kommentarer ==
	Inge J. Øren har gjort en grundig oppsummering og status av finnmarkspors i Østfold pr. 1982<ref>Øren, Inge J. 1982. Plantesosiologiske og plantegeografiske studier over Ledum palustre (L.) i Sør-Norge. - Hovedfagsoppgave ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet. Universitetet i Oslo. 165 s. + vedlegg.</ref>, og Geir Hardeng samme pr. 1998<ref>Hardeng, Geir 1998. Utbredelse og forvaltning av finnmarkspors, Ledum palustre, i Østfold. - ''Blyttia 56 (1)'': 25-38. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2023030980044_001\|side=26}}.</ref>. Lokaliteter for arten pr. 2003 er oppsummert av G. Hardeng og Nils Orderud<ref>Hardeng, Geir 1997. Voksesteder for finnmarkspors Ledum palustre i Østfold. - ''Natur i Østfold 16 (1-2)'': 34-41. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022012183131_001\|side=33}}.</ref><ref>Orderud, Nils & Geir Hardeng 2000. Nytt om finnmarkspors ''Ledum palustre'' i Østfold. - ''Natur i Østfold 19 (2)'': 157-159. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022012183081_001\|side=35}}.</ref><ref>Hardeng, Geir 2003. Nye lokaliteter for finnmarkspors ''Ledum palustre'' i Østfold. - ''Natur i Østfold 22 (1-2)'': 69-70. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022012183098_001\|side=67}}.</ref>.		Inge J. Øren har gjort en grundig oppsummering og status av finnmarkspors i Østfold pr. 1982<ref>Øren, Inge J. 1982. Plantesosiologiske og plantegeografiske studier over Ledum palustre (L.) i Sør-Norge. - Hovedfagsoppgave ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet. Universitetet i Oslo. 165 s. + vedlegg.</ref>, og Geir Hardeng samme pr. 1998<ref>Hardeng, Geir 1998. Utbredelse og forvaltning av finnmarkspors, Ledum palustre, i Østfold. - ''Blyttia 56 (1)'': 25-38. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2023030980044_001\|side=26}}.</ref>. Lokaliteter for arten pr. 2003 er oppsummert av G. Hardeng og Nils Orderud<ref>Hardeng, Geir 1997. Voksesteder for finnmarkspors Ledum palustre i Østfold. - ''Natur i Østfold 16 (1-2)'': 34-41. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022012183131_001\|side=33}}.</ref><ref>Orderud, Nils & Geir Hardeng 2000. Nytt om finnmarkspors ''Ledum palustre'' i Østfold. - ''Natur i Østfold 19 (2)'': 157-159. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022012183081_001\|side=35}}.</ref><ref>Hardeng, Geir 2003. Nye lokaliteter for finnmarkspors ''Ledum palustre'' i Østfold. - ''Natur i Østfold 22 (1-2)'': 69-70. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022012183098_001\|side=67}}.</ref>.

Bplofall: /* Oppdagelseshistorikk */

2025-01-25T17:16:57Z

Oppdagelseshistorikk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. jan. 2025 kl. 17:16
Linje 23:		Linje 23:
	Finnmarkspors er overveiende knyttet til furubevokst, sur myrtorv, furumyrskog, og ofte myrkanter med noe skygge, unntaksvis i noe hellende terreng som bl.a. ved Brodal/Tangen, [[Rakkestad kommune\|Rakkestad]].		Finnmarkspors er overveiende knyttet til furubevokst, sur myrtorv, furumyrskog, og ofte myrkanter med noe skygge, unntaksvis i noe hellende terreng som bl.a. ved Brodal/Tangen, [[Rakkestad kommune\|Rakkestad]].
	==Oppdagelseshistorikk==		==Oppdagelseshistorikk==
	Finnmarkspors ble først samlet ved "Søndre Bergkjærn i Ahremark" august 1844 av Hans Christian Printz<ref>Prinz, Hans Christian 1844. Herbarieark [https://www.gbif.org/occurrence/318683401 digitalt] på GBIF.</ref>. Først omtalt i litteraturen av [[Frederik Christian Schübeler]] ~~i 1862 angitt kun som Smaalenene~~<ref>Schübeler, Frederik Christian 1862. ''Die Culturpflanzen Norwegens : mit einem Anhange über die altnorwegische Landwirtschaft''. - Christiania. 197 s. + XII Vedl. {{nb.no\|1=NBN:no-nb_digibok_2009072003036\|side=116}}.</ref>.		Finnmarkspors ble først samlet ved "Søndre Bergkjærn i Ahremark" august 1844 av Hans Christian Printz<ref>Prinz, Hans Christian 1844. Herbarieark [https://www.gbif.org/occurrence/318683401 digitalt] på GBIF.</ref>. Først omtalt i litteraturen fra "Smaalenene" i 1862 av [[Frederik Christian Schübeler]]<ref>Schübeler, Frederik Christian 1862. ''Die Culturpflanzen Norwegens : mit einem Anhange über die altnorwegische Landwirtschaft''. - Christiania. 197 s. + XII Vedl. {{nb.no\|1=NBN:no-nb_digibok_2009072003036\|side=116}}.</ref>.
	==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom==		==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom==
	Det antydes at 12 av 40 kjente lokaliteter for finnmarkspors pr. 1998 var forsvunnet eller var i ferd med å forsvinne hovedsakelig grunnet grøfting av myr<ref name=":0">Hardeng, Geir 1998. Utbredelse og forvaltning av finnmarkspors, Ledum palustre, i Østfold. - ''Blyttia 56 (1)'': 25-38. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2023030980044_001\|side=35}}.</ref> og det kan synes som om det er lokalitetene under marin grense som er overrepresentert i lokaliteter som har gått tapt. Riktignok er to av lokalitetene senere gjenfunnet, hhv. ved Lille Erte, Halden og Toverød, Våler. Strengere regler for grøfting av myr og våte skoger trolig forbedret situasjonen for artens voksesteder etter 2000. Siden 2004 har [[Østfold Botaniske Forening]] gjennomført mer systematiske kartlegging av floraen som har gitt nye lokaliteter som har gitt mer kunnskap om utbredelsen enn evt. endring i artens utbredelse og forekomst. Det antas at noen lokaliteter for finnmarkspors fortsatt er truet, og at arten vil ha en tilbakegang i fremtidige tiår, særlig restforekomster på grøftede lokaliteter.		Det antydes at 12 av 40 kjente lokaliteter for finnmarkspors pr. 1998 var forsvunnet eller var i ferd med å forsvinne hovedsakelig grunnet grøfting av myr<ref name=":0">Hardeng, Geir 1998. Utbredelse og forvaltning av finnmarkspors, Ledum palustre, i Østfold. - ''Blyttia 56 (1)'': 25-38. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2023030980044_001\|side=35}}.</ref> og det kan synes som om det er lokalitetene under marin grense som er overrepresentert i lokaliteter som har gått tapt. Riktignok er to av lokalitetene senere gjenfunnet, hhv. ved Lille Erte, Halden og Toverød, Våler. Strengere regler for grøfting av myr og våte skoger trolig forbedret situasjonen for artens voksesteder etter 2000. Siden 2004 har [[Østfold Botaniske Forening]] gjennomført mer systematiske kartlegging av floraen som har gitt nye lokaliteter som har gitt mer kunnskap om utbredelsen enn evt. endring i artens utbredelse og forekomst. Det antas at noen lokaliteter for finnmarkspors fortsatt er truet, og at arten vil ha en tilbakegang i fremtidige tiår, særlig restforekomster på grøftede lokaliteter.

Bplofall på 25. jan. 2025 kl. 12:01

2025-01-25T12:01:50Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. jan. 2025 kl. 12:01
Linje 31:		Linje 31:
	Inge J. Øren har gjort en grundig oppsummering og status av finnmarkspors i Østfold pr. 1982<ref>Øren, Inge J. 1982. Plantesosiologiske og plantegeografiske studier over Ledum palustre (L.) i Sør-Norge. - Hovedfagsoppgave ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet. Universitetet i Oslo. 165 s. + vedlegg.</ref>, og Geir Hardeng samme pr. 1998<ref>Hardeng, Geir 1998. Utbredelse og forvaltning av finnmarkspors, Ledum palustre, i Østfold. - ''Blyttia 56 (1)'': 25-38. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2023030980044_001\|side=26}}.</ref>. Lokaliteter for arten pr. 2003 er oppsummert av G. Hardeng og Nils Orderud<ref>Hardeng, Geir 1997. Voksesteder for finnmarkspors Ledum palustre i Østfold. - ''Natur i Østfold 16 (1-2)'': 34-41. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022012183131_001\|side=33}}.</ref><ref>Orderud, Nils & Geir Hardeng 2000. Nytt om finnmarkspors ''Ledum palustre'' i Østfold. - ''Natur i Østfold 19 (2)'': 157-159. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022012183081_001\|side=35}}.</ref><ref>Hardeng, Geir 2003. Nye lokaliteter for finnmarkspors ''Ledum palustre'' i Østfold. - ''Natur i Østfold 22 (1-2)'': 69-70. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022012183098_001\|side=67}}.</ref>.		Inge J. Øren har gjort en grundig oppsummering og status av finnmarkspors i Østfold pr. 1982<ref>Øren, Inge J. 1982. Plantesosiologiske og plantegeografiske studier over Ledum palustre (L.) i Sør-Norge. - Hovedfagsoppgave ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet. Universitetet i Oslo. 165 s. + vedlegg.</ref>, og Geir Hardeng samme pr. 1998<ref>Hardeng, Geir 1998. Utbredelse og forvaltning av finnmarkspors, Ledum palustre, i Østfold. - ''Blyttia 56 (1)'': 25-38. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2023030980044_001\|side=26}}.</ref>. Lokaliteter for arten pr. 2003 er oppsummert av G. Hardeng og Nils Orderud<ref>Hardeng, Geir 1997. Voksesteder for finnmarkspors Ledum palustre i Østfold. - ''Natur i Østfold 16 (1-2)'': 34-41. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022012183131_001\|side=33}}.</ref><ref>Orderud, Nils & Geir Hardeng 2000. Nytt om finnmarkspors ''Ledum palustre'' i Østfold. - ''Natur i Østfold 19 (2)'': 157-159. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022012183081_001\|side=35}}.</ref><ref>Hardeng, Geir 2003. Nye lokaliteter for finnmarkspors ''Ledum palustre'' i Østfold. - ''Natur i Østfold 22 (1-2)'': 69-70. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022012183098_001\|side=67}}.</ref>.

	Følgende lokaliteter er ikke å finne på Artskart fra forannevnte publikasjoner: - Aspestrand i Aremark (1985) ED50 PL 562,627 uverifisert, - Blanketjern V i Aremark (1970-1973) ca. ED PL 543,587, - Prestebakke S i Halden (1980?) ED50 PL 460,413, - Teigen N i Halden (ca. 1979) ED50 PL 508,418 (grøftet iflg. kart) uverifisert, - Volmerød S i Halden (ca. 1979) ED50 PL 509,427 (grøftet iflg. kart) uverifisert, - Sannerødmoen NØ i Halden (ca. 1979) ED50 531,431 (lokalitet intakt iflg. flyfoto 2024) uverifisert. - Prestebakkemosen i Halden (ca. 1979) ED PL 49,24, naturreservat uverifisert, - Løvik ved Store Le i Marker (juli 1987) ED50 ca. PL 600,784, - Bikkjepølen/Gjøvasshøgda i Marker (1974) ED50 PL 481,975, - Fjellstuen/Krokseteren i Marker (1892) ED50 PM 52,17, - Trytjerna i Marker (1998) PM 474,147, - Ås i Rakkestad (1974) ED50 ca. PL 40,81, - Motjern - Kløsa i Rakkestad (1991) ED PL 45-46,78, - Lille Trangkleivtjern i [[Rømskog kommune\|Rømskog]] (19??) ED50 PM 560,267, - Store Lyseren S i Rømskog (1979?) ED50 PM 554,284, - Haukenesfjellet i Rømskog (1974) ED50 PM 548,232.		Følgende lokaliteter er ikke å finne på Artskart fra forannevnte publikasjoner hvor vage og grove angivelser er utelatt: - Aspestrand i Aremark (1985) ED50 PL 562,627 uverifisert, - Blanketjern V i Aremark (1970-1973) ca. ED PL 543,587, - Prestebakke S i Halden (1980?) ED50 PL 460,413, - Teigen N i Halden (ca. 1979) ED50 PL 508,418 (grøftet iflg. kart) uverifisert, - Volmerød S i Halden (ca. 1979) ED50 PL 509,427 (grøftet iflg. kart) uverifisert, - Sannerødmoen NØ i Halden (ca. 1979) ED50 531,431 (lokalitet intakt iflg. flyfoto 2024) uverifisert. - Prestebakkemosen i Halden (ca. 1979) ED PL 49,24, naturreservat uverifisert, - Løvik ved Store Le i Marker (juli 1987) ED50 ca. PL 600,784, - Bikkjepølen/Gjøvasshøgda i Marker (1974) ED50 PL 481,975, - Fjellstuen/Krokseteren i Marker (1892) ED50 PM 52,17, - Trytjerna i Marker (1998) PM 474,147, - Ås i Rakkestad (1974) ED50 ca. PL 40,81, - Motjern - Kløsa i Rakkestad (1991) ED PL 45-46,78, - Lille Trangkleivtjern i [[Rømskog kommune\|Rømskog]] (19??) ED50 PM 560,267, - Store Lyseren S i Rømskog (1979?) ED50 PM 554,284, - Haukenesfjellet i Rømskog (1974) ED50 PM 548,232.

	==Kilder og litteratur==		==Kilder og litteratur==

Bplofall på 23. jan. 2025 kl. 11:28

2025-01-23T11:28:32Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. jan. 2025 kl. 11:28
Linje 19:		Linje 19:

	==Hyppighet og utbredelse==		==Hyppighet og utbredelse==
	Finnmarkspors er [[Østfoldflora/definisjoner forekomst\|mindre vanlig]] i 5x5 km-skalaen og [[Østfoldflora/definisjoner forekomst\|sjelden-spredt]] i 1x1 km-skalaen med [[Østfoldflora/definisjoner utbredelse\|nordøstlig tyngdepunkt]] i Østfold<ref>Stabbetorp, Odd. Kart, grafer og nøkkeltall for finnmarkspors i Østfold. [https://www.ostfoldbotanikk.org/obfnet/arter/links/Rhododendron_tomentosum.html Nettsiden] Østfoldbotanikk.</ref>. Den er hyppigst over marin grense i Haldenvassdraget og Rømskog med kun to lokaliteter vest i Østfold, begge under marin grense<ref>Artsdatabanken. Finnmarkspors i Østfold (grense 2019), historisk utbredelse pr. dato. [https://artskart.artsdatabanken.no/#map/286667,6576955/6/background/greyMap/filter/%7B%22TaxonIds%22%3A%5B144381%5D%2C%22AreaIds%22%3A%5B2595%5D%2C%22IncludeSubTaxonIds%22%3Atrue%2C%22Found%22%3A%5B2%5D%2C%22NotRecovered%22%3A%5B2%5D%2C%22UnsureId%22%3A%5B2%5D%2C%22Blocked%22%3A%5B2%5D%2C%22Style%22%3A1%7D Nettsiden] Artskart.</ref>. Ved Abbortjern, [[Marker kommune\|Marker]] og Nestetjern, Marker, ingen av dem er verneområder, har de to største kjente populasjonene av arten i Østfold. På enkelte lokaliteter kan arten leve svært lenge. Den finnes fortsatt ved Søndre Bergtjern nord i [[Aremark kommune\|Aremark]] hvor den først ble funnet i 1844.		Finnmarkspors er [[Østfoldflora/definisjoner forekomst\|mindre vanlig]] i 5x5 km-skalaen og [[Østfoldflora/definisjoner forekomst\|sjelden-spredt]] i 1x1 km-skalaen med [[Østfoldflora/definisjoner utbredelse\|nordøstlig tyngdepunkt]] i Østfold<ref>Stabbetorp, Odd. Kart, grafer og nøkkeltall for finnmarkspors i Østfold. [https://www.ostfoldbotanikk.org/obfnet/arter/links/Rhododendron_tomentosum.html Nettsiden] Østfoldbotanikk.</ref>. Den er hyppigst over marin grense i Haldenvassdraget og Rømskog med kun to lokaliteter vest i Østfold, begge under marin grense<ref>Artsdatabanken. Finnmarkspors i Østfold (grense 2019), historisk utbredelse pr. dato. [https://artskart.artsdatabanken.no/#map/286667,6576955/6/background/greyMap/filter/%7B%22TaxonIds%22%3A%5B144381%5D%2C%22AreaIds%22%3A%5B2595%5D%2C%22IncludeSubTaxonIds%22%3Atrue%2C%22Found%22%3A%5B2%5D%2C%22NotRecovered%22%3A%5B2%5D%2C%22UnsureId%22%3A%5B2%5D%2C%22Blocked%22%3A%5B2%5D%2C%22Style%22%3A1%7D Nettsiden] Artskart.</ref>. Ved Abbortjern, [[Marker kommune\|Marker]] og Nestetjern, Marker, ingen av dem er verneområder, har de to største kjente populasjonene av arten i Østfold. På enkelte lokaliteter kan arten leve svært lenge. Den finnes fortsatt (sist 2017) ved Søndre Bergtjern nord i [[Aremark kommune\|Aremark]] hvor den først ble funnet i 1844.
	==Økologi==		==Økologi==
	Finnmarkspors er overveiende knyttet til furubevokst, sur myrtorv, furumyrskog, og ofte myrkanter med noe skygge, unntaksvis i noe hellende terreng som bl.a. ved Brodal/Tangen, [[Rakkestad kommune\|Rakkestad]].		Finnmarkspors er overveiende knyttet til furubevokst, sur myrtorv, furumyrskog, og ofte myrkanter med noe skygge, unntaksvis i noe hellende terreng som bl.a. ved Brodal/Tangen, [[Rakkestad kommune\|Rakkestad]].
Linje 27:		Linje 27:
	Det antydes at 12 av 40 kjente lokaliteter for finnmarkspors pr. 1998 var forsvunnet eller var i ferd med å forsvinne hovedsakelig grunnet grøfting av myr<ref name=":0">Hardeng, Geir 1998. Utbredelse og forvaltning av finnmarkspors, Ledum palustre, i Østfold. - ''Blyttia 56 (1)'': 25-38. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2023030980044_001\|side=35}}.</ref> og det kan synes som om det er lokalitetene under marin grense som er overrepresentert i lokaliteter som har gått tapt. Riktignok er to av lokalitetene senere gjenfunnet, hhv. ved Lille Erte, Halden og Toverød, Våler. Strengere regler for grøfting av myr og våte skoger trolig forbedret situasjonen for artens voksesteder etter 2000. Siden 2004 har [[Østfold Botaniske Forening]] gjennomført mer systematiske kartlegging av floraen som har gitt nye lokaliteter som har gitt mer kunnskap om utbredelsen enn evt. endring i artens utbredelse og forekomst. Det antas at noen lokaliteter for finnmarkspors fortsatt er truet, og at arten vil ha en tilbakegang i fremtidige tiår, særlig restforekomster på grøftede lokaliteter.		Det antydes at 12 av 40 kjente lokaliteter for finnmarkspors pr. 1998 var forsvunnet eller var i ferd med å forsvinne hovedsakelig grunnet grøfting av myr<ref name=":0">Hardeng, Geir 1998. Utbredelse og forvaltning av finnmarkspors, Ledum palustre, i Østfold. - ''Blyttia 56 (1)'': 25-38. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2023030980044_001\|side=35}}.</ref> og det kan synes som om det er lokalitetene under marin grense som er overrepresentert i lokaliteter som har gått tapt. Riktignok er to av lokalitetene senere gjenfunnet, hhv. ved Lille Erte, Halden og Toverød, Våler. Strengere regler for grøfting av myr og våte skoger trolig forbedret situasjonen for artens voksesteder etter 2000. Siden 2004 har [[Østfold Botaniske Forening]] gjennomført mer systematiske kartlegging av floraen som har gitt nye lokaliteter som har gitt mer kunnskap om utbredelsen enn evt. endring i artens utbredelse og forekomst. Det antas at noen lokaliteter for finnmarkspors fortsatt er truet, og at arten vil ha en tilbakegang i fremtidige tiår, særlig restforekomster på grøftede lokaliteter.
	==Forvaltningsstatus==		==Forvaltningsstatus==
	Finnmarkspors er kategorisert som livskraftig (LC) i Norge<ref>Artsdatabankens ekspertkomité, rødlistede karplanter. Vurdering av finnmarkspors ''Rhododendron tomentosum'' for Norge. Rødlista, siste versjon. [https://artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/19015 Nettside]hos Artsdatabanken.</ref>. Arten ble ikke regionalt rødlistebehandlet av Jan Ingar I. Båtvik i 1992<ref>Båtvik, Jan Ingar I. 1992. Sjeldne, sårbare og hensynskrevende karplanter i Østfold. - ''Fylkesmannen i Østfold, miljøvernavdelingen rapport 6-1992'': 1-261. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016120848037\|side=0}}.</ref>, mens Geir Hardeng i 1998 mente den burde klassifiseres som hensynskrevende<ref name=":0" />, en kategori som ikke er brukt i nasjonale rødliste av 2021. En antatt svak/moderat tilbakegang for arten så vurderes den som nær truet (NT) i Østfold. Kun fem lokaliteter med små populasjoner? finnes innenfor naturreservater, hhv. Fuglen og Ømyr i [[Halden kommune\|Halden]], Vestfjella i Aremark/Halden (2 lokaliteter), Svartvannet i Marker og Kisselbergmosen i Marker.		Finnmarkspors er kategorisert som livskraftig (LC) i Norge<ref>Artsdatabankens ekspertkomité, rødlistede karplanter. Vurdering av finnmarkspors ''Rhododendron tomentosum'' for Norge. Rødlista, siste versjon. [https://artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/19015 Nettside]hos Artsdatabanken.</ref>. Arten ble ikke regionalt rødlistebehandlet av Jan Ingar I. Båtvik i 1992<ref>Båtvik, Jan Ingar I. 1992. Sjeldne, sårbare og hensynskrevende karplanter i Østfold. - ''Fylkesmannen i Østfold, miljøvernavdelingen rapport 6-1992'': 1-261. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016120848037\|side=0}}.</ref>, mens Geir Hardeng i 1998 mente den burde klassifiseres som hensynskrevende<ref name=":0" />, en kategori som ikke er brukt i nasjonale rødliste av 2021. En antatt svak/moderat tilbakegang for arten så vurderes den som nær truet (NT) i Østfold. Kun fem lokaliteter med små? populasjoner finnes innenfor naturreservater, hhv. Fuglen og Ømyr i [[Halden kommune\|Halden]], Vestfjella i Aremark/Halden (2 lokaliteter), Svartvannet i Marker og Kisselbergmosen i Marker.
	== Kommentarer ==		== Kommentarer ==
	Inge J. Øren har gjort en grundig oppsummering og status av finnmarkspors i Østfold pr. 1982<ref>Øren, Inge J. 1982. Plantesosiologiske og plantegeografiske studier over Ledum palustre (L.) i Sør-Norge. - Hovedfagsoppgave ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet. Universitetet i Oslo. 165 s. + vedlegg.</ref>, og Geir Hardeng samme pr. 1998<ref>Hardeng, Geir 1998. Utbredelse og forvaltning av finnmarkspors, Ledum palustre, i Østfold. - ''Blyttia 56 (1)'': 25-38. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2023030980044_001\|side=26}}.</ref>. Lokaliteter for arten pr. 2003 er oppsummert av G. Hardeng og Nils Orderud<ref>Hardeng, Geir 1997. Voksesteder for finnmarkspors Ledum palustre i Østfold. - ''Natur i Østfold 16 (1-2)'': 34-41. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022012183131_001\|side=33}}.</ref><ref>Orderud, Nils & Geir Hardeng 2000. Nytt om finnmarkspors ''Ledum palustre'' i Østfold. - ''Natur i Østfold 19 (2)'': 157-159. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022012183081_001\|side=35}}.</ref><ref>Hardeng, Geir 2003. Nye lokaliteter for finnmarkspors ''Ledum palustre'' i Østfold. - ''Natur i Østfold 22 (1-2)'': 69-70. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022012183098_001\|side=67}}.</ref>.		Inge J. Øren har gjort en grundig oppsummering og status av finnmarkspors i Østfold pr. 1982<ref>Øren, Inge J. 1982. Plantesosiologiske og plantegeografiske studier over Ledum palustre (L.) i Sør-Norge. - Hovedfagsoppgave ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet. Universitetet i Oslo. 165 s. + vedlegg.</ref>, og Geir Hardeng samme pr. 1998<ref>Hardeng, Geir 1998. Utbredelse og forvaltning av finnmarkspors, Ledum palustre, i Østfold. - ''Blyttia 56 (1)'': 25-38. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2023030980044_001\|side=26}}.</ref>. Lokaliteter for arten pr. 2003 er oppsummert av G. Hardeng og Nils Orderud<ref>Hardeng, Geir 1997. Voksesteder for finnmarkspors Ledum palustre i Østfold. - ''Natur i Østfold 16 (1-2)'': 34-41. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022012183131_001\|side=33}}.</ref><ref>Orderud, Nils & Geir Hardeng 2000. Nytt om finnmarkspors ''Ledum palustre'' i Østfold. - ''Natur i Østfold 19 (2)'': 157-159. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022012183081_001\|side=35}}.</ref><ref>Hardeng, Geir 2003. Nye lokaliteter for finnmarkspors ''Ledum palustre'' i Østfold. - ''Natur i Østfold 22 (1-2)'': 69-70. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022012183098_001\|side=67}}.</ref>.

Bplofall på 19. jan. 2025 kl. 19:41

2025-01-19T19:41:22Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. jan. 2025 kl. 19:41
Linje 16:		Linje 16:
	\|familie =Lyngfamilien		\|familie =Lyngfamilien
	}}		}}
	'''[[Finnmarkspors i Østfold\|Finnmarkspors]]''' er en ~~ganske liten~~ [[Hjemlig (biologi)\|hjemlig]] busk, velduftende, sterkt aromatisk og noe giftig. Den er vår eneste ville rhododendron.		'''[[Finnmarkspors i Østfold\|Finnmarkspors]]''' er en [[Hjemlig (biologi)\|hjemlig]] busk, velduftende, sterkt aromatisk og noe giftig. Den er vår eneste ville rhododendron.

	==Hyppighet og utbredelse==		==Hyppighet og utbredelse==
	Finnmarkspors er [[Østfoldflora/definisjoner forekomst\|mindre vanlig]] i ~~5 x 5~~ km skalaen og [[Østfoldflora/definisjoner forekomst\|sjelden-spredt]] i ~~1 x 1~~ km skalaen med [[Østfoldflora/definisjoner utbredelse\|nordøstlig]] ~~utbredelse~~ i Østfold<ref>Stabbetorp, Odd. Kart, grafer og nøkkeltall for finnmarkspors i Østfold. [https://www.ostfoldbotanikk.org/obfnet/arter/links/Rhododendron_tomentosum.html Nettsiden] Østfoldbotanikk.</ref>. Den er hyppigst over marin grense i Haldenvassdraget og Rømskog med kun to lokaliteter vest i Østfold, begge under marin grense<ref>Artsdatabanken. Finnmarkspors i Østfold (grense 2019), historisk utbredelse pr. dato. [https://artskart.artsdatabanken.no/#map/286667,6576955/6/background/greyMap/filter/%7B%22TaxonIds%22%3A%5B144381%5D%2C%22AreaIds%22%3A%5B2595%5D%2C%22IncludeSubTaxonIds%22%3Atrue%2C%22Found%22%3A%5B2%5D%2C%22NotRecovered%22%3A%5B2%5D%2C%22UnsureId%22%3A%5B2%5D%2C%22Blocked%22%3A%5B2%5D%2C%22Style%22%3A1%7D Nettsiden] Artskart.</ref>. Ved Abbortjern, Marker og Nestetjern, Marker, ingen av dem er verneområder, har de to største kjente populasjonene av arten i Østfold. På enkelte lokaliteter kan arten leve svært lenge. Den finnes fortsatt ved Søndre Bergtjern nord i Aremark hvor den først ble funnet i 1844.		Finnmarkspors er [[Østfoldflora/definisjoner forekomst\|mindre vanlig]] i 5x5 km-skalaen og [[Østfoldflora/definisjoner forekomst\|sjelden-spredt]] i 1x1 km-skalaen med [[Østfoldflora/definisjoner utbredelse\|nordøstlig tyngdepunkt]] i Østfold<ref>Stabbetorp, Odd. Kart, grafer og nøkkeltall for finnmarkspors i Østfold. [https://www.ostfoldbotanikk.org/obfnet/arter/links/Rhododendron_tomentosum.html Nettsiden] Østfoldbotanikk.</ref>. Den er hyppigst over marin grense i Haldenvassdraget og Rømskog med kun to lokaliteter vest i Østfold, begge under marin grense<ref>Artsdatabanken. Finnmarkspors i Østfold (grense 2019), historisk utbredelse pr. dato. [https://artskart.artsdatabanken.no/#map/286667,6576955/6/background/greyMap/filter/%7B%22TaxonIds%22%3A%5B144381%5D%2C%22AreaIds%22%3A%5B2595%5D%2C%22IncludeSubTaxonIds%22%3Atrue%2C%22Found%22%3A%5B2%5D%2C%22NotRecovered%22%3A%5B2%5D%2C%22UnsureId%22%3A%5B2%5D%2C%22Blocked%22%3A%5B2%5D%2C%22Style%22%3A1%7D Nettsiden] Artskart.</ref>. Ved Abbortjern, [[Marker kommune\|Marker]] og Nestetjern, Marker, ingen av dem er verneområder, har de to største kjente populasjonene av arten i Østfold. På enkelte lokaliteter kan arten leve svært lenge. Den finnes fortsatt ved Søndre Bergtjern nord i [[Aremark kommune\|Aremark]] hvor den først ble funnet i 1844.
	==Økologi==		==Økologi==
	Finnmarkspors er overveiende knyttet til furubevokst, sur myrtorv, furumyrskog, og ofte myrkanter med noe skygge, unntaksvis i noe hellende terreng som bl.a. ved Brodal/Tangen, Rakkestad.		Finnmarkspors er overveiende knyttet til furubevokst, sur myrtorv, furumyrskog, og ofte myrkanter med noe skygge, unntaksvis i noe hellende terreng som bl.a. ved Brodal/Tangen, [[Rakkestad kommune\|Rakkestad]].
	==Oppdagelseshistorikk==		==Oppdagelseshistorikk==
	Finnmarkspors ble først samlet ved "Søndre Bergkjærn i Ahremark" august 1844 av Hans Christian Printz<ref>Prinz, Hans Christian 1844. Herbarieark [https://www.gbif.org/occurrence/318683401 digitalt] på GBIF.</ref>. Først omtalt i litteraturen av [[Frederik Christian Schübeler]] i 1862 angitt kun som Smaalenene<ref>Schübeler, Frederik Christian 1862. ''Die Culturpflanzen Norwegens : mit einem Anhange über die altnorwegische Landwirtschaft''. - Christiania. 197 s. + XII Vedl. {{nb.no\|1=NBN:no-nb_digibok_2009072003036\|side=116}}.</ref>.		Finnmarkspors ble først samlet ved "Søndre Bergkjærn i Ahremark" august 1844 av Hans Christian Printz<ref>Prinz, Hans Christian 1844. Herbarieark [https://www.gbif.org/occurrence/318683401 digitalt] på GBIF.</ref>. Først omtalt i litteraturen av [[Frederik Christian Schübeler]] i 1862 angitt kun som Smaalenene<ref>Schübeler, Frederik Christian 1862. ''Die Culturpflanzen Norwegens : mit einem Anhange über die altnorwegische Landwirtschaft''. - Christiania. 197 s. + XII Vedl. {{nb.no\|1=NBN:no-nb_digibok_2009072003036\|side=116}}.</ref>.
Linje 27:		Linje 27:
	Det antydes at 12 av 40 kjente lokaliteter for finnmarkspors pr. 1998 var forsvunnet eller var i ferd med å forsvinne hovedsakelig grunnet grøfting av myr<ref name=":0">Hardeng, Geir 1998. Utbredelse og forvaltning av finnmarkspors, Ledum palustre, i Østfold. - ''Blyttia 56 (1)'': 25-38. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2023030980044_001\|side=35}}.</ref> og det kan synes som om det er lokalitetene under marin grense som er overrepresentert i lokaliteter som har gått tapt. Riktignok er to av lokalitetene senere gjenfunnet, hhv. ved Lille Erte, Halden og Toverød, Våler. Strengere regler for grøfting av myr og våte skoger trolig forbedret situasjonen for artens voksesteder etter 2000. Siden 2004 har [[Østfold Botaniske Forening]] gjennomført mer systematiske kartlegging av floraen som har gitt nye lokaliteter som har gitt mer kunnskap om utbredelsen enn evt. endring i artens utbredelse og forekomst. Det antas at noen lokaliteter for finnmarkspors fortsatt er truet, og at arten vil ha en tilbakegang i fremtidige tiår, særlig restforekomster på grøftede lokaliteter.		Det antydes at 12 av 40 kjente lokaliteter for finnmarkspors pr. 1998 var forsvunnet eller var i ferd med å forsvinne hovedsakelig grunnet grøfting av myr<ref name=":0">Hardeng, Geir 1998. Utbredelse og forvaltning av finnmarkspors, Ledum palustre, i Østfold. - ''Blyttia 56 (1)'': 25-38. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2023030980044_001\|side=35}}.</ref> og det kan synes som om det er lokalitetene under marin grense som er overrepresentert i lokaliteter som har gått tapt. Riktignok er to av lokalitetene senere gjenfunnet, hhv. ved Lille Erte, Halden og Toverød, Våler. Strengere regler for grøfting av myr og våte skoger trolig forbedret situasjonen for artens voksesteder etter 2000. Siden 2004 har [[Østfold Botaniske Forening]] gjennomført mer systematiske kartlegging av floraen som har gitt nye lokaliteter som har gitt mer kunnskap om utbredelsen enn evt. endring i artens utbredelse og forekomst. Det antas at noen lokaliteter for finnmarkspors fortsatt er truet, og at arten vil ha en tilbakegang i fremtidige tiår, særlig restforekomster på grøftede lokaliteter.
	==Forvaltningsstatus==		==Forvaltningsstatus==
	Finnmarkspors er kategorisert som livskraftig (LC) i Norge<ref>Artsdatabankens ekspertkomité, rødlistede karplanter. Vurdering av finnmarkspors ''Rhododendron tomentosum'' for Norge. Rødlista, siste versjon. [https://artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/19015 Nettside]hos Artsdatabanken.</ref>. Arten ble ikke regionalt rødlistebehandlet av Jan Ingar I. Båtvik i 1992<ref>Båtvik, Jan Ingar I. 1992. Sjeldne, sårbare og hensynskrevende karplanter i Østfold. - ''Fylkesmannen i Østfold, miljøvernavdelingen rapport 6-1992'': 1-261. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016120848037\|side=0}}.</ref>, mens Geir Hardeng i 1998 mente den burde klassifiseres som hensynskrevende<ref name=":0" />, en kategori som ikke er brukt i nasjonale rødliste av 2021. En antatt svak/moderat tilbakegang for arten så vurderes den som nær truet (NT) i Østfold. Kun fem lokaliteter med små populasjoner? finnes innenfor naturreservater, hhv. Fuglen og Ømyr i Halden, Vestfjella i Aremark/Halden (2 lokaliteter), Svartvannet i Marker og Kisselbergmosen i Marker.		Finnmarkspors er kategorisert som livskraftig (LC) i Norge<ref>Artsdatabankens ekspertkomité, rødlistede karplanter. Vurdering av finnmarkspors ''Rhododendron tomentosum'' for Norge. Rødlista, siste versjon. [https://artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/19015 Nettside]hos Artsdatabanken.</ref>. Arten ble ikke regionalt rødlistebehandlet av Jan Ingar I. Båtvik i 1992<ref>Båtvik, Jan Ingar I. 1992. Sjeldne, sårbare og hensynskrevende karplanter i Østfold. - ''Fylkesmannen i Østfold, miljøvernavdelingen rapport 6-1992'': 1-261. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016120848037\|side=0}}.</ref>, mens Geir Hardeng i 1998 mente den burde klassifiseres som hensynskrevende<ref name=":0" />, en kategori som ikke er brukt i nasjonale rødliste av 2021. En antatt svak/moderat tilbakegang for arten så vurderes den som nær truet (NT) i Østfold. Kun fem lokaliteter med små populasjoner? finnes innenfor naturreservater, hhv. Fuglen og Ømyr i [[Halden kommune\|Halden]], Vestfjella i Aremark/Halden (2 lokaliteter), Svartvannet i Marker og Kisselbergmosen i Marker.
	== Kommentarer ==		== Kommentarer ==
	Inge J. Øren har gjort en grundig oppsummering og status av finnmarkspors i Østfold pr. 1982<ref>Øren, Inge J. 1982. Plantesosiologiske og plantegeografiske studier over Ledum palustre (L.) i Sør-Norge. - Hovedfagsoppgave ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet. Universitetet i Oslo. 165 s. + vedlegg.</ref>, og Geir Hardeng samme pr. 1998<ref>Hardeng, Geir 1998. Utbredelse og forvaltning av finnmarkspors, Ledum palustre, i Østfold. - ''Blyttia 56 (1)'': 25-38. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2023030980044_001\|side=26}}.</ref>. Lokaliteter for arten pr. 2003 er oppsummert av G. Hardeng og Nils Orderud<ref>Hardeng, Geir 1997. Voksesteder for finnmarkspors Ledum palustre i Østfold. - ''Natur i Østfold 16 (1-2)'': 34-41. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022012183131_001\|side=33}}.</ref><ref>Orderud, Nils & Geir Hardeng 2000. Nytt om finnmarkspors ''Ledum palustre'' i Østfold. - ''Natur i Østfold 19 (2)'': 157-159. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022012183081_001\|side=35}}.</ref><ref>Hardeng, Geir 2003. Nye lokaliteter for finnmarkspors ''Ledum palustre'' i Østfold. - ''Natur i Østfold 22 (1-2)'': 69-70. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022012183098_001\|side=67}}.</ref>.		Inge J. Øren har gjort en grundig oppsummering og status av finnmarkspors i Østfold pr. 1982<ref>Øren, Inge J. 1982. Plantesosiologiske og plantegeografiske studier over Ledum palustre (L.) i Sør-Norge. - Hovedfagsoppgave ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet. Universitetet i Oslo. 165 s. + vedlegg.</ref>, og Geir Hardeng samme pr. 1998<ref>Hardeng, Geir 1998. Utbredelse og forvaltning av finnmarkspors, Ledum palustre, i Østfold. - ''Blyttia 56 (1)'': 25-38. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2023030980044_001\|side=26}}.</ref>. Lokaliteter for arten pr. 2003 er oppsummert av G. Hardeng og Nils Orderud<ref>Hardeng, Geir 1997. Voksesteder for finnmarkspors Ledum palustre i Østfold. - ''Natur i Østfold 16 (1-2)'': 34-41. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022012183131_001\|side=33}}.</ref><ref>Orderud, Nils & Geir Hardeng 2000. Nytt om finnmarkspors ''Ledum palustre'' i Østfold. - ''Natur i Østfold 19 (2)'': 157-159. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022012183081_001\|side=35}}.</ref><ref>Hardeng, Geir 2003. Nye lokaliteter for finnmarkspors ''Ledum palustre'' i Østfold. - ''Natur i Østfold 22 (1-2)'': 69-70. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022012183098_001\|side=67}}.</ref>.

	Følgende lokaliteter er ikke å finne på Artskart fra forannevnte publikasjoner: - Aspestrand i Aremark (1985) ED50 PL 562,627 uverifisert, - Blanketjern V i Aremark (1970-1973) ca. ED PL 543,587, - Prestebakke S i Halden (1980?) ED50 PL 460,413, - Teigen N i Halden (ca. 1979) ED50 PL 508,418 (grøftet iflg. kart) uverifisert, - Volmerød S i Halden (ca. 1979) ED50 PL 509,427 (grøftet iflg. kart) uverifisert, - Sannerødmoen NØ i Halden (ca. 1979) ED50 531,431 (lokalitet intakt iflg. flyfoto 2024) uverifisert. - Prestebakkemosen i Halden (ca. 1979) ED PL 49,24, naturreservat uverifisert, - Løvik ved Store Le i Marker (juli 1987) ED50 ca. PL 600,784, - Bikkjepølen/Gjøvasshøgda i Marker (1974) ED50 PL 481,975, - Fjellstuen/Krokseteren i Marker (1892) ED50 PM 52,17, - Trytjerna i Marker (1998) PM 474,147, - Ås i Rakkestad (1974) ED50 ca. PL 40,81, - Motjern - Kløsa i Rakkestad (1991) ED PL 45-46,78, - Lille Trangkleivtjern i Rømskog (19??) ED50 PM 560,267, - Store Lyseren S i Rømskog (1979?) ED50 PM 554,284, - Haukenesfjellet i Rømskog (1974) ED50 PM 548,232.		Følgende lokaliteter er ikke å finne på Artskart fra forannevnte publikasjoner: - Aspestrand i Aremark (1985) ED50 PL 562,627 uverifisert, - Blanketjern V i Aremark (1970-1973) ca. ED PL 543,587, - Prestebakke S i Halden (1980?) ED50 PL 460,413, - Teigen N i Halden (ca. 1979) ED50 PL 508,418 (grøftet iflg. kart) uverifisert, - Volmerød S i Halden (ca. 1979) ED50 PL 509,427 (grøftet iflg. kart) uverifisert, - Sannerødmoen NØ i Halden (ca. 1979) ED50 531,431 (lokalitet intakt iflg. flyfoto 2024) uverifisert. - Prestebakkemosen i Halden (ca. 1979) ED PL 49,24, naturreservat uverifisert, - Løvik ved Store Le i Marker (juli 1987) ED50 ca. PL 600,784, - Bikkjepølen/Gjøvasshøgda i Marker (1974) ED50 PL 481,975, - Fjellstuen/Krokseteren i Marker (1892) ED50 PM 52,17, - Trytjerna i Marker (1998) PM 474,147, - Ås i Rakkestad (1974) ED50 ca. PL 40,81, - Motjern - Kløsa i Rakkestad (1991) ED PL 45-46,78, - Lille Trangkleivtjern i [[Rømskog kommune\|Rømskog]] (19??) ED50 PM 560,267, - Store Lyseren S i Rømskog (1979?) ED50 PM 554,284, - Haukenesfjellet i Rømskog (1974) ED50 PM 548,232.

	==Kilder og litteratur==		==Kilder og litteratur==

Bplofall på 17. jan. 2025 kl. 05:44

2025-01-17T05:44:08Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. jan. 2025 kl. 05:44
Linje 19:		Linje 19:

	==Hyppighet og utbredelse==		==Hyppighet og utbredelse==
	Finnmarkspors er [[Østfoldflora/definisjoner forekomst\|mindre vanlig]] i 5 x 5 km skalaen og [[Østfoldflora/definisjoner forekomst\|sjelden-spredt]] i 1 x 1 km skalaen med [[Østfoldflora/definisjoner utbredelse\|nordøstlig]] utbredelse i Østfold<ref>Stabbetorp, Odd. Kart, grafer og nøkkeltall for finnmarkspors i Østfold. [https://www.ostfoldbotanikk.org/obfnet/arter/links/Rhododendron_tomentosum.html Nettsiden] Østfoldbotanikk.</ref>. Den er hyppigst over marin grense i Haldenvassdraget og Rømskog med kun to lokaliteter vest i Østfold, begge under marin grense<ref>Artsdatabanken. Finnmarkspors i Østfold (grense 2019), historisk utbredelse pr. dato. [https://artskart.artsdatabanken.no/#map/286667,6576955/6/background/greyMap/filter/%7B%22TaxonIds%22%3A%5B144381%5D%2C%22AreaIds%22%3A%5B2595%5D%2C%22IncludeSubTaxonIds%22%3Atrue%2C%22Found%22%3A%5B2%5D%2C%22NotRecovered%22%3A%5B2%5D%2C%22UnsureId%22%3A%5B2%5D%2C%22Blocked%22%3A%5B2%5D%2C%22Style%22%3A1%7D Nettsiden] Artskart.</ref>. Ved Abbortjern, Marker og Nestetjern, Marker, ingen av dem er verneområder, har de to største kjente populasjonene av arten i Østfold.		Finnmarkspors er [[Østfoldflora/definisjoner forekomst\|mindre vanlig]] i 5 x 5 km skalaen og [[Østfoldflora/definisjoner forekomst\|sjelden-spredt]] i 1 x 1 km skalaen med [[Østfoldflora/definisjoner utbredelse\|nordøstlig]] utbredelse i Østfold<ref>Stabbetorp, Odd. Kart, grafer og nøkkeltall for finnmarkspors i Østfold. [https://www.ostfoldbotanikk.org/obfnet/arter/links/Rhododendron_tomentosum.html Nettsiden] Østfoldbotanikk.</ref>. Den er hyppigst over marin grense i Haldenvassdraget og Rømskog med kun to lokaliteter vest i Østfold, begge under marin grense<ref>Artsdatabanken. Finnmarkspors i Østfold (grense 2019), historisk utbredelse pr. dato. [https://artskart.artsdatabanken.no/#map/286667,6576955/6/background/greyMap/filter/%7B%22TaxonIds%22%3A%5B144381%5D%2C%22AreaIds%22%3A%5B2595%5D%2C%22IncludeSubTaxonIds%22%3Atrue%2C%22Found%22%3A%5B2%5D%2C%22NotRecovered%22%3A%5B2%5D%2C%22UnsureId%22%3A%5B2%5D%2C%22Blocked%22%3A%5B2%5D%2C%22Style%22%3A1%7D Nettsiden] Artskart.</ref>. Ved Abbortjern, Marker og Nestetjern, Marker, ingen av dem er verneområder, har de to største kjente populasjonene av arten i Østfold. På enkelte lokaliteter kan arten leve svært lenge. Den finnes fortsatt ved Søndre Bergtjern nord i Aremark hvor den først ble funnet i 1844.
	==Økologi==		==Økologi==
	Finnmarkspors er overveiende knyttet til furubevokst, sur myrtorv, furumyrskog, og ofte myrkanter med noe skygge, unntaksvis i noe hellende terreng som bl.a. ved Brodal/Tangen, Rakkestad.		Finnmarkspors er overveiende knyttet til furubevokst, sur myrtorv, furumyrskog, og ofte myrkanter med noe skygge, unntaksvis i noe hellende terreng som bl.a. ved Brodal/Tangen, Rakkestad.
	==Oppdagelseshistorikk==		==Oppdagelseshistorikk==
	Finnmarkspors ble først samlet ved "Søndre ~~Bergtjern~~ i Ahremark" august 1844 av Hans Christian Printz<ref>Prinz, Hans Christian 1844. Herbarieark [https://www.gbif.org/occurrence/318683401 digitalt] på GBIF.</ref>. Først omtalt i litteraturen av [[Frederik Christian Schübeler]] i 1862 angitt kun som Smaalenene<ref>Schübeler, Frederik Christian 1862. ''Die Culturpflanzen Norwegens : mit einem Anhange über die altnorwegische Landwirtschaft''. - Christiania. 197 s. + XII Vedl. {{nb.no\|1=NBN:no-nb_digibok_2009072003036\|side=116}}.</ref>.		Finnmarkspors ble først samlet ved "Søndre Bergkjærn i Ahremark" august 1844 av Hans Christian Printz<ref>Prinz, Hans Christian 1844. Herbarieark [https://www.gbif.org/occurrence/318683401 digitalt] på GBIF.</ref>. Først omtalt i litteraturen av [[Frederik Christian Schübeler]] i 1862 angitt kun som Smaalenene<ref>Schübeler, Frederik Christian 1862. ''Die Culturpflanzen Norwegens : mit einem Anhange über die altnorwegische Landwirtschaft''. - Christiania. 197 s. + XII Vedl. {{nb.no\|1=NBN:no-nb_digibok_2009072003036\|side=116}}.</ref>.
	==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom==		==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom==
	Det antydes at 12 av 40 kjente lokaliteter for finnmarkspors pr. 1998 var forsvunnet eller var i ferd med å forsvinne hovedsakelig grunnet grøfting av myr<ref name=":0">Hardeng, Geir 1998. Utbredelse og forvaltning av finnmarkspors, Ledum palustre, i Østfold. - ''Blyttia 56 (1)'': 25-38. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2023030980044_001\|side=35}}.</ref> og det kan synes som om det er lokalitetene under marin grense som er overrepresentert i lokaliteter som har gått tapt. Riktignok er to av lokalitetene senere gjenfunnet, hhv. ved Lille Erte, Halden og Toverød, Våler. Strengere regler for grøfting av myr og våte skoger trolig forbedret situasjonen for artens voksesteder etter 2000. Siden 2004 har [[Østfold Botaniske Forening]] gjennomført mer systematiske kartlegging av floraen som har gitt nye lokaliteter som har gitt mer kunnskap om utbredelsen enn evt. endring i artens utbredelse og forekomst. Det antas at noen lokaliteter for finnmarkspors fortsatt er truet, og at arten vil ha en tilbakegang i fremtidige tiår, særlig restforekomster på grøftede lokaliteter.		Det antydes at 12 av 40 kjente lokaliteter for finnmarkspors pr. 1998 var forsvunnet eller var i ferd med å forsvinne hovedsakelig grunnet grøfting av myr<ref name=":0">Hardeng, Geir 1998. Utbredelse og forvaltning av finnmarkspors, Ledum palustre, i Østfold. - ''Blyttia 56 (1)'': 25-38. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2023030980044_001\|side=35}}.</ref> og det kan synes som om det er lokalitetene under marin grense som er overrepresentert i lokaliteter som har gått tapt. Riktignok er to av lokalitetene senere gjenfunnet, hhv. ved Lille Erte, Halden og Toverød, Våler. Strengere regler for grøfting av myr og våte skoger trolig forbedret situasjonen for artens voksesteder etter 2000. Siden 2004 har [[Østfold Botaniske Forening]] gjennomført mer systematiske kartlegging av floraen som har gitt nye lokaliteter som har gitt mer kunnskap om utbredelsen enn evt. endring i artens utbredelse og forekomst. Det antas at noen lokaliteter for finnmarkspors fortsatt er truet, og at arten vil ha en tilbakegang i fremtidige tiår, særlig restforekomster på grøftede lokaliteter.

Bplofall på 16. jan. 2025 kl. 16:56

2025-01-16T16:56:28Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. jan. 2025 kl. 16:56
Linje 25:		Linje 25:
	Finnmarkspors ble først samlet ved "Søndre Bergtjern i Ahremark" august 1844 av Hans Christian Printz<ref>Prinz, Hans Christian 1844. Herbarieark [https://www.gbif.org/occurrence/318683401 digitalt] på GBIF.</ref>. Først omtalt i litteraturen av [[Frederik Christian Schübeler]] i 1862 angitt kun som Smaalenene<ref>Schübeler, Frederik Christian 1862. ''Die Culturpflanzen Norwegens : mit einem Anhange über die altnorwegische Landwirtschaft''. - Christiania. 197 s. + XII Vedl. {{nb.no\|1=NBN:no-nb_digibok_2009072003036\|side=116}}.</ref>.		Finnmarkspors ble først samlet ved "Søndre Bergtjern i Ahremark" august 1844 av Hans Christian Printz<ref>Prinz, Hans Christian 1844. Herbarieark [https://www.gbif.org/occurrence/318683401 digitalt] på GBIF.</ref>. Først omtalt i litteraturen av [[Frederik Christian Schübeler]] i 1862 angitt kun som Smaalenene<ref>Schübeler, Frederik Christian 1862. ''Die Culturpflanzen Norwegens : mit einem Anhange über die altnorwegische Landwirtschaft''. - Christiania. 197 s. + XII Vedl. {{nb.no\|1=NBN:no-nb_digibok_2009072003036\|side=116}}.</ref>.
	==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom==		==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom==
	Det antydes at 12 av 40 kjente lokaliteter for finnmarkspors pr. 1998 var forsvunnet eller var i ferd med å forsvinne hovedsakelig grunnet grøfting av myr<ref name=":0">Hardeng, Geir 1998. Utbredelse og forvaltning av finnmarkspors, Ledum palustre, i Østfold. - ''Blyttia 56 (1)'': 25-38. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2023030980044_001\|side=35}}.</ref> og det kan synes som om det er lokalitetene under marin grense som er overrepresentert i lokaliteter som har gått tapt. Riktignok er to av lokalitetene senere gjenfunnet, hhv. ved Lille Erte, Halden og Toverød, Våler. Strengere regler for grøfting av myr og våte skoger trolig forbedret situasjonen for artens voksesteder etter 2000. Siden 2004 har Østfold Botaniske Forening gjennomført mer systematiske kartlegging av floraen som har gitt nye lokaliteter som har gitt mer kunnskap om utbredelsen enn evt. endring i artens utbredelse og forekomst. Det antas at noen lokaliteter for finnmarkspors fortsatt er truet, og at arten vil ha en tilbakegang i fremtidige tiår, særlig restforekomster på grøftede lokaliteter.		Det antydes at 12 av 40 kjente lokaliteter for finnmarkspors pr. 1998 var forsvunnet eller var i ferd med å forsvinne hovedsakelig grunnet grøfting av myr<ref name=":0">Hardeng, Geir 1998. Utbredelse og forvaltning av finnmarkspors, Ledum palustre, i Østfold. - ''Blyttia 56 (1)'': 25-38. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2023030980044_001\|side=35}}.</ref> og det kan synes som om det er lokalitetene under marin grense som er overrepresentert i lokaliteter som har gått tapt. Riktignok er to av lokalitetene senere gjenfunnet, hhv. ved Lille Erte, Halden og Toverød, Våler. Strengere regler for grøfting av myr og våte skoger trolig forbedret situasjonen for artens voksesteder etter 2000. Siden 2004 har [[Østfold Botaniske Forening]] gjennomført mer systematiske kartlegging av floraen som har gitt nye lokaliteter som har gitt mer kunnskap om utbredelsen enn evt. endring i artens utbredelse og forekomst. Det antas at noen lokaliteter for finnmarkspors fortsatt er truet, og at arten vil ha en tilbakegang i fremtidige tiår, særlig restforekomster på grøftede lokaliteter.
	==Forvaltningsstatus==		==Forvaltningsstatus==
	Finnmarkspors er kategorisert som livskraftig (LC) i Norge<ref>Artsdatabankens ekspertkomité, rødlistede karplanter. Vurdering av finnmarkspors ''Rhododendron tomentosum'' for Norge. Rødlista, siste versjon. [https://artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/19015 Nettside]hos Artsdatabanken.</ref>. Arten ble ikke regionalt rødlistebehandlet av Jan Ingar I. Båtvik i 1992<ref>Båtvik, Jan Ingar I. 1992. Sjeldne, sårbare og hensynskrevende karplanter i Østfold. - ''Fylkesmannen i Østfold, miljøvernavdelingen rapport 6-1992'': 1-261. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016120848037\|side=0}}.</ref>, mens Geir Hardeng i 1998 mente den burde klassifiseres som hensynskrevende<ref name=":0" />, en kategori som ikke er brukt i nasjonale rødliste av 2021. En antatt svak/moderat tilbakegang for arten så vurderes den som nær truet (NT) i Østfold. Kun fem lokaliteter med små populasjoner? finnes innenfor naturreservater, hhv. Fuglen og Ømyr i Halden, Vestfjella i Aremark/Halden (2 lokaliteter), Svartvannet i Marker og Kisselbergmosen i Marker.		Finnmarkspors er kategorisert som livskraftig (LC) i Norge<ref>Artsdatabankens ekspertkomité, rødlistede karplanter. Vurdering av finnmarkspors ''Rhododendron tomentosum'' for Norge. Rødlista, siste versjon. [https://artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/19015 Nettside]hos Artsdatabanken.</ref>. Arten ble ikke regionalt rødlistebehandlet av Jan Ingar I. Båtvik i 1992<ref>Båtvik, Jan Ingar I. 1992. Sjeldne, sårbare og hensynskrevende karplanter i Østfold. - ''Fylkesmannen i Østfold, miljøvernavdelingen rapport 6-1992'': 1-261. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016120848037\|side=0}}.</ref>, mens Geir Hardeng i 1998 mente den burde klassifiseres som hensynskrevende<ref name=":0" />, en kategori som ikke er brukt i nasjonale rødliste av 2021. En antatt svak/moderat tilbakegang for arten så vurderes den som nær truet (NT) i Østfold. Kun fem lokaliteter med små populasjoner? finnes innenfor naturreservater, hhv. Fuglen og Ømyr i Halden, Vestfjella i Aremark/Halden (2 lokaliteter), Svartvannet i Marker og Kisselbergmosen i Marker.