Finnskogen - Sideversjonshistorikk

Aslak Kittelsen på 5. jan. 2026 kl. 11:56

2026-01-05T11:56:02Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. jan. 2026 kl. 11:56
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Vermunden 03.JPG\|Vermunden på Åsnes Finnskog.\|Chris Nyborg\|2014}}		<onlyinclude>{{thumb\|Vermunden 03.JPG\|Vermunden på Åsnes Finnskog.\|Chris Nyborg\|2014}}
	'''[[Finnskogen]]''' eller '''Finnskogene''' er et område i den østlige delen av [[Solør]] i [[Hedmark]]. Samme navn brukes også på svensk side av grensa, framfor alt i [[Torsby kommun]]. Det kommer fra [[skogfinner\|skogfinnene]] som kom til området fra slutten av 1500-tallet, med høydepunkt fra 1620- til 1640-åra, og rydda bruk i det til da nesten folketomme skogsområdet. Den norske sida av Finnskogen er delt i [[Trysil Finnskog]], [[Elverum Finnskog]], [[Våler Finnskog]], [[Åsnes Finnskog]], [[Hof Finnskog]], [[Grue Finnskog]], [[Brandval Finnskog]] og [[Vinger Finnskog]]. Disse områdene tilhører kommunene [[Trysil kommune\|Trysil]], [[Elverum kommune\|Elverum]], [[Våler kommune (Hedmark)\|Våler]], [[Åsnes kommune\|Åsnes]], [[Grue kommune\|Grue]] og [[Kongsvinger kommune\|Kongsvinger]]. Den gjenværende skogfinske befolkninga i området har i dag status som [[nasjonal minoritet]]. På svensk side er det i hovedsak snakk om bygdene [[Norra Finnskoga]], [[Södra Finnskoga]], [[Nyskoga]], [[Östmark]], [[Lekvattnet]] og [[Bogen (Värmland)\|Bogen]].		'''[[Finnskogen]]''' eller '''Finnskogene''' er et område i den østlige delen av [[Solør]] i [[Hedmark]]. Samme navn brukes også på svensk side av grensa, framfor alt i [[Torsby kommun]]. Det kommer fra [[skogfinner\|skogfinnene]] som kom til området fra slutten av 1500-tallet, med høydepunkt fra 1620- til 1640-åra, og rydda bruk i det til da nesten folketomme skogsområdet. Den norske sida av Finnskogen er delt i [[Trysil Finnskog]], [[Elverum Finnskog]], [[Våler Finnskog]], [[Åsnes Finnskog]], [[Hof Finnskog]], [[Grue Finnskog]], [[Brandval Finnskog]] og [[Vinger Finnskog]]. Disse områdene tilhører kommunene [[Trysil kommune\|Trysil]], [[Elverum kommune\|Elverum]], [[Våler kommune (Hedmark)\|Våler]], [[Åsnes kommune\|Åsnes]], [[Grue kommune\|Grue]] og [[Kongsvinger kommune\|Kongsvinger]]. Den gjenværende skogfinske befolkninga i området har i dag status som [[nasjonal minoritet]]. På svensk side er det i hovedsak snakk om bygdene [[Norra Finnskoga]], [[Södra Finnskoga]], [[Nyskoga]], [[Östmark]], [[Lekvattnet]] og [[Bogen (Värmland)\|Bogen]].</onlyinclude>

	== Historie ==		== Historie ==
	{{thumb\|Finska språkets utbredning i Värmland och Grue Finnskog.png\|Finnskogen var i hovedsak finskspråklig fram til 1800-tallet, men i løpet av dette hundreåret ble skogfinnene fornorsket og forsvensket. Dette kartet fra 1894 viser hvilke områder det finske språket holdt seg lengst i.\|K. B. Wiklund.}}		{{thumb\|Finska språkets utbredning i Värmland och Grue Finnskog.png\|Finnskogen var i hovedsak finskspråklig fram til 1800-tallet, men i løpet av dette hundreåret ble skogfinnene fornorsket og forsvensket. Dette kartet fra 1894 viser hvilke områder det finske språket holdt seg lengst i.\|K. B. Wiklund.}}
	Finnene som kom til Hedmark hadde røtter i den indre delen av Finland, det vil si Savolaks og omegn. Mange fra dette området utvandra til skogrike områder i Midt-Sverige, slik som [[Värmland]], og bosettinga og nyryddinga i Norge var en forlengelse av dette. Det oppsto nokså raskt en finsk koloni på Finnskogene.~~</onlyinclude>~~ I 1686 viser [[Finnemanntallet 1686\|finnemanntallet]], et særmanntall over finner, at det var 1225 finner som var bosatt på Østlandet. De skilte seg fra de norske innbyggerne i Hedmark ikke bare gjennom språk og levesett, men også ved at de drev [[svedjebruk]]. Ved å svi av skog og så i den fortsatt varme aska fikk de svært gode avlinger, spesielt av [[rug]]. Dette fortsatte man med fram til 1850-åra.		Finnene som kom til Hedmark hadde røtter i den indre delen av Finland, det vil si Savolaks og omegn. Mange fra dette området utvandra til skogrike områder i Midt-Sverige, slik som [[Värmland]], og bosettinga og nyryddinga i Norge var en forlengelse av dette. Det oppsto nokså raskt en finsk koloni på Finnskogene. I 1686 viser [[Finnemanntallet 1686\|finnemanntallet]], et særmanntall over finner, at det var 1225 finner som var bosatt på Østlandet. De skilte seg fra de norske innbyggerne i Hedmark ikke bare gjennom språk og levesett, men også ved at de drev [[svedjebruk]]. Ved å svi av skog og så i den fortsatt varme aska fikk de svært gode avlinger, spesielt av [[rug]]. Dette fortsatte man med fram til 1850-åra.

	Gradvis ble skogfinnene mer og mer integrert med det norske bondesamfunnet. Det finske språket er praktisk talt utdødd på Finnskogene i dag, men henger igjen i mange steds- og gardsnavn. Man finner også spor av finsk språk og byggeskikk mange andre steder på Østlandet. Mest er det i Hedmark, men også i [[Akershus]], [[Oppland]] og [[Buskerud]]. Særlig kjent er [[Finnefjerdingen (Ringerike)\|Finnefjerdingen]] på [[Ringerike]] og [[Finneskogen (Bærum)\|Finneskogen]] i [[Bærum kommune\|Bærum]]. I disse områdene måtte de tidligere gi opp svedjebruket, og områdene var ikke like isolert. Finnene ble derfor raskere assimilert i den norske befolkninga enn det som var tilfelle på Finnskogene. Ved [[folketellinga 1930]] var det fortsatt 345 personer i Grue og [[Vinger kommune\|Vinger]] som ble regna som finner.		Gradvis ble skogfinnene mer og mer integrert med det norske bondesamfunnet. Det finske språket er praktisk talt utdødd på Finnskogene i dag, men henger igjen i mange steds- og gardsnavn. Man finner også spor av finsk språk og byggeskikk mange andre steder på Østlandet. Mest er det i Hedmark, men også i [[Akershus]], [[Oppland]] og [[Buskerud]]. Særlig kjent er [[Finnefjerdingen (Ringerike)\|Finnefjerdingen]] på [[Ringerike]] og [[Finneskogen (Bærum)\|Finneskogen]] i [[Bærum kommune\|Bærum]]. I disse områdene måtte de tidligere gi opp svedjebruket, og områdene var ikke like isolert. Finnene ble derfor raskere assimilert i den norske befolkninga enn det som var tilfelle på Finnskogene. Ved [[folketellinga 1930]] var det fortsatt 345 personer i Grue og [[Vinger kommune\|Vinger]] som ble regna som finner.

Aslak Kittelsen på 29. aug. 2025 kl. 12:13

2025-08-29T12:13:20Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. aug. 2025 kl. 12:13
Linje 3:		Linje 3:

	== Historie ==		== Historie ==
			{{thumb\|Finska språkets utbredning i Värmland och Grue Finnskog.png\|Finnskogen var i hovedsak finskspråklig fram til 1800-tallet, men i løpet av dette hundreåret ble skogfinnene fornorsket og forsvensket. Dette kartet fra 1894 viser hvilke områder det finske språket holdt seg lengst i.\|K. B. Wiklund.}}
	Finnene som kom til Hedmark hadde røtter i den indre delen av Finland, det vil si Savolaks og omegn. Mange fra dette området utvandra til skogrike områder i Midt-Sverige, slik som [[Värmland]], og bosettinga og nyryddinga i Norge var en forlengelse av dette. Det oppsto nokså raskt en finsk koloni på Finnskogene.</onlyinclude> I 1686 viser [[Finnemanntallet 1686\|finnemanntallet]], et særmanntall over finner, at det var 1225 finner som var bosatt på Østlandet. De skilte seg fra de norske innbyggerne i Hedmark ikke bare gjennom språk og levesett, men også ved at de drev [[svedjebruk]]. Ved å svi av skog og så i den fortsatt varme aska fikk de svært gode avlinger, spesielt av [[rug]]. Dette fortsatte man med fram til 1850-åra.		Finnene som kom til Hedmark hadde røtter i den indre delen av Finland, det vil si Savolaks og omegn. Mange fra dette området utvandra til skogrike områder i Midt-Sverige, slik som [[Värmland]], og bosettinga og nyryddinga i Norge var en forlengelse av dette. Det oppsto nokså raskt en finsk koloni på Finnskogene.</onlyinclude> I 1686 viser [[Finnemanntallet 1686\|finnemanntallet]], et særmanntall over finner, at det var 1225 finner som var bosatt på Østlandet. De skilte seg fra de norske innbyggerne i Hedmark ikke bare gjennom språk og levesett, men også ved at de drev [[svedjebruk]]. Ved å svi av skog og så i den fortsatt varme aska fikk de svært gode avlinger, spesielt av [[rug]]. Dette fortsatte man med fram til 1850-åra.

Kallrustad: kategorikorr.

2025-07-31T12:38:10Z

kategorikorr.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. jul. 2025 kl. 12:38
Linje 27:		Linje 27:
	[[Kategori:Våler kommune (Hedmark)\|Våler kommune]]		[[Kategori:Våler kommune (Hedmark)\|Våler kommune]]
	[[Kategori:Åsnes kommune]]		[[Kategori:Åsnes kommune]]
	~~[[Kategori:Värmland]]~~

	{{F1}}		{{F1}}
	{{artikkelkoord\|60.60345\|N\|12.37161\|Ø}}		{{artikkelkoord\|60.60345\|N\|12.37161\|Ø}}
	{{bm}}		{{bm}}
			[[Kategori:Värmlands län]]

Aslak Kittelsen på 31. jul. 2025 kl. 11:22

2025-07-31T11:22:33Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. jul. 2025 kl. 11:22
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Vermunden 03.JPG\|Vermunden på Åsnes Finnskog.\|Chris Nyborg\|2014}}		<onlyinclude>{{thumb\|Vermunden 03.JPG\|Vermunden på Åsnes Finnskog.\|Chris Nyborg\|2014}}
	'''[[Finnskogen]]''' eller '''Finnskogene''' er et område i den østlige delen av [[Solør]] i [[Hedmark]]. Samme navn brukes også på svensk side av grensa, framfor alt i [[Torsby kommun]]. Det kommer fra [[~~Finland~~\|~~finnene~~]] som kom til området fra slutten av 1500-tallet, med høydepunkt fra 1620- til 1640-åra, og rydda bruk i det til da nesten folketomme skogsområdet. Finnskogen er delt i [[Trysil Finnskog]], [[Elverum Finnskog]], [[Våler Finnskog]], [[Åsnes Finnskog]], [[Hof Finnskog]], [[Grue Finnskog]], [[Brandval Finnskog]] og [[Vinger Finnskog]]. Disse områdene tilhører kommunene [[Trysil kommune\|Trysil]], [[Elverum kommune\|Elverum]], [[Våler kommune (Hedmark)\|Våler]], [[Åsnes kommune\|Åsnes]], [[Grue kommune\|Grue]] og [[Kongsvinger kommune\|Kongsvinger]]. ~~Det lille som gjenstår av den finske~~ befolkninga i området ~~kalles~~ [[~~skogfinner~~]], og ~~regnes som en~~ [[~~nasjonal minoritet~~]].		'''[[Finnskogen]]''' eller '''Finnskogene''' er et område i den østlige delen av [[Solør]] i [[Hedmark]]. Samme navn brukes også på svensk side av grensa, framfor alt i [[Torsby kommun]]. Det kommer fra [[skogfinner\|skogfinnene]] som kom til området fra slutten av 1500-tallet, med høydepunkt fra 1620- til 1640-åra, og rydda bruk i det til da nesten folketomme skogsområdet. Den norske sida av Finnskogen er delt i [[Trysil Finnskog]], [[Elverum Finnskog]], [[Våler Finnskog]], [[Åsnes Finnskog]], [[Hof Finnskog]], [[Grue Finnskog]], [[Brandval Finnskog]] og [[Vinger Finnskog]]. Disse områdene tilhører kommunene [[Trysil kommune\|Trysil]], [[Elverum kommune\|Elverum]], [[Våler kommune (Hedmark)\|Våler]], [[Åsnes kommune\|Åsnes]], [[Grue kommune\|Grue]] og [[Kongsvinger kommune\|Kongsvinger]]. Den gjenværende skogfinske befolkninga i området har i dag status som [[nasjonal minoritet]]. På svensk side er det i hovedsak snakk om bygdene [[Norra Finnskoga]], [[Södra Finnskoga]], [[Nyskoga]], [[Östmark]], [[Lekvattnet]] og [[Bogen (Värmland)\|Bogen]].

	Finnene som kom til Hedmark ~~kom særlig fra~~ den indre delen av Finland, det vil si Savolaks og omegn. Mange fra dette området utvandra til skogrike områder i Midt-Sverige, slik som [[Värmland]], og bosettinga og nyryddinga i Norge var en forlengelse av dette. Det oppsto nokså raskt en finsk koloni på Finnskogene.</onlyinclude> I 1686 viser [[Finnemanntallet 1686\|finnemanntallet]], et særmanntall over finner, at det var 1225 finner som var bosatt på Østlandet. De skilte seg fra de norske innbyggerne i Hedmark ikke bare gjennom språk og levesett, men også ved at de drev [[svedjebruk]]. Ved å svi av skog og så i den fortsatt varme aska fikk de svært gode avlinger, spesielt av [[rug]]. Dette fortsatte man med fram til 1850-åra.		== Historie ==
			Finnene som kom til Hedmark hadde røtter i den indre delen av Finland, det vil si Savolaks og omegn. Mange fra dette området utvandra til skogrike områder i Midt-Sverige, slik som [[Värmland]], og bosettinga og nyryddinga i Norge var en forlengelse av dette. Det oppsto nokså raskt en finsk koloni på Finnskogene.</onlyinclude> I 1686 viser [[Finnemanntallet 1686\|finnemanntallet]], et særmanntall over finner, at det var 1225 finner som var bosatt på Østlandet. De skilte seg fra de norske innbyggerne i Hedmark ikke bare gjennom språk og levesett, men også ved at de drev [[svedjebruk]]. Ved å svi av skog og så i den fortsatt varme aska fikk de svært gode avlinger, spesielt av [[rug]]. Dette fortsatte man med fram til 1850-åra.

	Gradvis ble skogfinnene mer og mer integrert med det norske bondesamfunnet. Det finske språket er praktisk talt utdødd på Finnskogene i dag, men henger igjen i mange steds- og gardsnavn. Man finner også spor av finsk språk og byggeskikk mange andre steder på Østlandet. Mest er det i Hedmark, men også i [[Akershus]], [[Oppland]] og [[Buskerud]]. Særlig kjent er [[Finnefjerdingen (Ringerike)\|Finnefjerdingen]] på [[Ringerike]] og [[Finneskogen (Bærum)\|Finneskogen]] i [[Bærum kommune\|Bærum]]. I disse områdene måtte de tidligere gi opp svedjebruket, og områdene var ikke like isolert. Finnene ble derfor raskere assimilert i den norske befolkninga enn det som var tilfelle på Finnskogene. Ved [[folketellinga 1930]] var det fortsatt 345 personer i Grue og [[Vinger kommune\|Vinger]] som ble regna som finner.		Gradvis ble skogfinnene mer og mer integrert med det norske bondesamfunnet. Det finske språket er praktisk talt utdødd på Finnskogene i dag, men henger igjen i mange steds- og gardsnavn. Man finner også spor av finsk språk og byggeskikk mange andre steder på Østlandet. Mest er det i Hedmark, men også i [[Akershus]], [[Oppland]] og [[Buskerud]]. Særlig kjent er [[Finnefjerdingen (Ringerike)\|Finnefjerdingen]] på [[Ringerike]] og [[Finneskogen (Bærum)\|Finneskogen]] i [[Bærum kommune\|Bærum]]. I disse områdene måtte de tidligere gi opp svedjebruket, og områdene var ikke like isolert. Finnene ble derfor raskere assimilert i den norske befolkninga enn det som var tilfelle på Finnskogene. Ved [[folketellinga 1930]] var det fortsatt 345 personer i Grue og [[Vinger kommune\|Vinger]] som ble regna som finner.

			== Kulturminner ==
	På [[Svullrya]] i [[Grue Finnskog]] ligger [[Finnetunet]], som er en del av [[Norsk skogfinsk museum]]. Det har flere bygninger i finsk stil, blant annet stabbur fra 1650-åra og ei finsk røykstue fra 1750. Et annet viktig skogfinsk kulturminne er gravplassene på [[Kjerringholmene (Kongsvinger)\|Kjerringholmene]] ved [[Røgden (h)\|Røgden]] i [[Grue kommune]].		På [[Svullrya]] i [[Grue Finnskog]] ligger [[Finnetunet]], som er en del av [[Norsk skogfinsk museum]]. Det har flere bygninger i finsk stil, blant annet stabbur fra 1650-åra og ei finsk røykstue fra 1750. Et annet viktig skogfinsk kulturminne er gravplassene på [[Kjerringholmene (Kongsvinger)\|Kjerringholmene]] ved [[Røgden (h)\|Røgden]] i [[Grue kommune]].

Linje 25:		Linje 27:
	[[Kategori:Våler kommune (Hedmark)\|Våler kommune]]		[[Kategori:Våler kommune (Hedmark)\|Våler kommune]]
	[[Kategori:Åsnes kommune]]		[[Kategori:Åsnes kommune]]
			[[Kategori:Värmland]]

	{{F1}}		{{F1}}
	{{artikkelkoord\|60.60345\|N\|12.37161\|Ø}}		{{artikkelkoord\|60.60345\|N\|12.37161\|Ø}}
	{{bm}}		{{bm}}

Per tore på 16. mai 2025 kl. 20:50

2025-05-16T20:50:12Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. mai 2025 kl. 20:50
Linje 6:		Linje 6:
	Gradvis ble skogfinnene mer og mer integrert med det norske bondesamfunnet. Det finske språket er praktisk talt utdødd på Finnskogene i dag, men henger igjen i mange steds- og gardsnavn. Man finner også spor av finsk språk og byggeskikk mange andre steder på Østlandet. Mest er det i Hedmark, men også i [[Akershus]], [[Oppland]] og [[Buskerud]]. Særlig kjent er [[Finnefjerdingen (Ringerike)\|Finnefjerdingen]] på [[Ringerike]] og [[Finneskogen (Bærum)\|Finneskogen]] i [[Bærum kommune\|Bærum]]. I disse områdene måtte de tidligere gi opp svedjebruket, og områdene var ikke like isolert. Finnene ble derfor raskere assimilert i den norske befolkninga enn det som var tilfelle på Finnskogene. Ved [[folketellinga 1930]] var det fortsatt 345 personer i Grue og [[Vinger kommune\|Vinger]] som ble regna som finner.		Gradvis ble skogfinnene mer og mer integrert med det norske bondesamfunnet. Det finske språket er praktisk talt utdødd på Finnskogene i dag, men henger igjen i mange steds- og gardsnavn. Man finner også spor av finsk språk og byggeskikk mange andre steder på Østlandet. Mest er det i Hedmark, men også i [[Akershus]], [[Oppland]] og [[Buskerud]]. Særlig kjent er [[Finnefjerdingen (Ringerike)\|Finnefjerdingen]] på [[Ringerike]] og [[Finneskogen (Bærum)\|Finneskogen]] i [[Bærum kommune\|Bærum]]. I disse områdene måtte de tidligere gi opp svedjebruket, og områdene var ikke like isolert. Finnene ble derfor raskere assimilert i den norske befolkninga enn det som var tilfelle på Finnskogene. Ved [[folketellinga 1930]] var det fortsatt 345 personer i Grue og [[Vinger kommune\|Vinger]] som ble regna som finner.

	På [[Svullrya]] i [[Grue Finnskog]] ligger [[Finnetunet]], som er en del av [[Norsk skogfinsk museum]]. Det har flere bygninger i finsk stil, blant annet stabbur fra 1650-åra og ei finsk røykstue fra 1750. Et annet viktig skogfinsk kulturminne er gravplassene på [[Kjerringholmene (Kongsvinger)\|Kjerringholmene]] ved [[Røgden (~~Kongsvinger~~)\|Røgden]] i ~~Kongsvinger~~ kommune.		På [[Svullrya]] i [[Grue Finnskog]] ligger [[Finnetunet]], som er en del av [[Norsk skogfinsk museum]]. Det har flere bygninger i finsk stil, blant annet stabbur fra 1650-åra og ei finsk røykstue fra 1750. Et annet viktig skogfinsk kulturminne er gravplassene på [[Kjerringholmene (Kongsvinger)\|Kjerringholmene]] ved [[Røgden (h)\|Røgden]] i [[Grue kommune]].

	Det finnes flere merkete fotturer på Finnskogen som går gjennom skog og kulturlandskap. I området rundt [[Møkeren]], på Vinger Finnskog, ligger den historiske vandreruten [[Finnskogrunden]] som viser fram et rikt utvalg kulturminner fra ulike epoker på Finnskogen, inkludert finnetorp og steinalderbosetninger.		Det finnes flere merkete fotturer på Finnskogen som går gjennom skog og kulturlandskap. I området rundt [[Møkeren]], på Vinger Finnskog, ligger den historiske vandreruten [[Finnskogrunden]] som viser fram et rikt utvalg kulturminner fra ulike epoker på Finnskogen, inkludert finnetorp og steinalderbosetninger.

Aslak Kittelsen på 5. mai 2025 kl. 12:24

2025-05-05T12:24:39Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. mai 2025 kl. 12:24
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Vermunden 03.JPG\|Vermunden på Åsnes Finnskog.\|Chris Nyborg\|2014}}		<onlyinclude>{{thumb\|Vermunden 03.JPG\|Vermunden på Åsnes Finnskog.\|Chris Nyborg\|2014}}
	'''[[Finnskogen]]''' eller '''Finnskogene''' er et område i den østlige delen av [[Solør]] i [[Hedmark]]. Samme navn brukes også på svensk side av grensa. Det kommer fra [[Finland\|finnene]] som kom til området fra slutten av 1500-tallet, med høydepunkt fra 1620- til 1640-åra, og rydda bruk i det til da nesten folketomme skogsområdet. Finnskogen er delt i [[~~Brandval~~ Finnskog]], [[~~Vinger~~ Finnskog]], [[~~Grue~~ Finnskog]], [[~~Elverum~~ Finnskog]], [[Hof Finnskog]], [[~~Åsnes~~ Finnskog]], ~~Trysil~~ Finnskog og [[~~Våler~~ Finnskog]]. Disse områdene tilhører kommunene [[~~Kongsvinger~~ kommune\|~~Kongsvinger~~]], [[~~Grue~~ kommune\|~~Grue~~]], [[~~Elverum~~ kommune\|~~Elverum~~]], [[Åsnes kommune\|Åsnes]] og [[~~Våler~~ kommune ~~(Hedmark)~~\|~~Våler~~]]. Det lille som gjenstår av den finske befolkninga i området kalles [[skogfinner]], og regnes som en [[nasjonal minoritet]].		'''[[Finnskogen]]''' eller '''Finnskogene''' er et område i den østlige delen av [[Solør]] i [[Hedmark]]. Samme navn brukes også på svensk side av grensa, framfor alt i [[Torsby kommun]]. Det kommer fra [[Finland\|finnene]] som kom til området fra slutten av 1500-tallet, med høydepunkt fra 1620- til 1640-åra, og rydda bruk i det til da nesten folketomme skogsområdet. Finnskogen er delt i [[Trysil Finnskog]], [[Elverum Finnskog]], [[Våler Finnskog]], [[Åsnes Finnskog]], [[Hof Finnskog]], [[Grue Finnskog]], [[Brandval Finnskog]] og [[Vinger Finnskog]]. Disse områdene tilhører kommunene [[Trysil kommune\|Trysil]], [[Elverum kommune\|Elverum]], [[Våler kommune (Hedmark)\|Våler]], [[Åsnes kommune\|Åsnes]], [[Grue kommune\|Grue]] og [[Kongsvinger kommune\|Kongsvinger]]. Det lille som gjenstår av den finske befolkninga i området kalles [[skogfinner]], og regnes som en [[nasjonal minoritet]].

	Finnene som kom til Hedmark kom særlig fra den indre delen av Finland, det vil si Savolaks og omegn. Mange fra dette området utvandra til [[Värmland]] ~~i Sverige~~, og bosettinga og nyryddinga i Norge var en forlengelse av dette. Det oppsto nokså raskt en finsk koloni på Finnskogene.</onlyinclude> I 1686 viser [[Finnemanntallet 1686\|finnemanntallet]], et særmanntall over finner, at det var 1225 finner som var bosatt på Østlandet. De skilte seg fra de norske innbyggerne i Hedmark ikke bare gjennom språk og levesett, men også ved at de drev [[svedjebruk]]. Ved å svi av skog og så i den fortsatt varme aska fikk de svært gode avlinger, spesielt av [[rug]]. Dette fortsatte man med fram til 1850-åra.		Finnene som kom til Hedmark kom særlig fra den indre delen av Finland, det vil si Savolaks og omegn. Mange fra dette området utvandra til skogrike områder i Midt-Sverige, slik som [[Värmland]], og bosettinga og nyryddinga i Norge var en forlengelse av dette. Det oppsto nokså raskt en finsk koloni på Finnskogene.</onlyinclude> I 1686 viser [[Finnemanntallet 1686\|finnemanntallet]], et særmanntall over finner, at det var 1225 finner som var bosatt på Østlandet. De skilte seg fra de norske innbyggerne i Hedmark ikke bare gjennom språk og levesett, men også ved at de drev [[svedjebruk]]. Ved å svi av skog og så i den fortsatt varme aska fikk de svært gode avlinger, spesielt av [[rug]]. Dette fortsatte man med fram til 1850-åra.

	Gradvis ble skogfinnene mer og mer integrert med det norske bondesamfunnet. Det finske språket er praktisk talt utdødd på Finnskogene i dag, men henger igjen i mange steds- og gardsnavn. Man finner også spor av finsk språk og byggeskikk mange andre steder på Østlandet. Mest er det i Hedmark, men også i [[Akershus]], [[Oppland]] og [[Buskerud]]. Særlig kjent er [[Finnefjerdingen (Ringerike)\|Finnefjerdingen]] på [[Ringerike]] og [[Finneskogen (Bærum)\|Finneskogen]] i [[Bærum kommune\|Bærum]]. I disse områdene måtte de tidligere gi opp svedjebruket, og områdene var ikke like isolert. Finnene ble derfor raskere assimilert i den norske befolkninga enn det som var tilfelle på Finnskogene. Ved [[folketellinga 1930]] var det fortsatt 345 personer i Grue og [[Vinger kommune\|Vinger]] som ble regna som finner.		Gradvis ble skogfinnene mer og mer integrert med det norske bondesamfunnet. Det finske språket er praktisk talt utdødd på Finnskogene i dag, men henger igjen i mange steds- og gardsnavn. Man finner også spor av finsk språk og byggeskikk mange andre steder på Østlandet. Mest er det i Hedmark, men også i [[Akershus]], [[Oppland]] og [[Buskerud]]. Særlig kjent er [[Finnefjerdingen (Ringerike)\|Finnefjerdingen]] på [[Ringerike]] og [[Finneskogen (Bærum)\|Finneskogen]] i [[Bærum kommune\|Bærum]]. I disse områdene måtte de tidligere gi opp svedjebruket, og områdene var ikke like isolert. Finnene ble derfor raskere assimilert i den norske befolkninga enn det som var tilfelle på Finnskogene. Ved [[folketellinga 1930]] var det fortsatt 345 personer i Grue og [[Vinger kommune\|Vinger]] som ble regna som finner.

Cnyborg: Teksterstatting – «\{{kartverket\|([0-9])}}» til «»

2024-01-12T13:00:50Z

Teksterstatting – «\*{{kartverket\|([0-9]*)}}» til «»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. jan. 2024 kl. 13:00
Linje 15:		Linje 15:
	*[http://www.skogfinskmuseum.no/ Norsk skogfinsk museum]		*[http://www.skogfinskmuseum.no/ Norsk skogfinsk museum]
	*[http://skogfinner.no/ Skogfinske interesser i Norge]		*[http://skogfinner.no/ Skogfinske interesser i Norge]
	*{{kartverket\|338983}}

	[[Kategori:Skogfinsk historie og kultur]]		[[Kategori:Skogfinsk historie og kultur]]

Marianne Wiig: maljust.

2022-12-27T12:48:54Z

maljust.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. des. 2022 kl. 12:48
Linje 11:		Linje 11:

	==Kilder==		==Kilder==
	* [[Erik Opsahl~~\|Opsahl, Erik~~]] og [[Harald Winge]]~~: ''Finnemanntallet 1686''~~. Utg. Norsk historisk kjeldeskrift-institutt. 1990. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010100508081}}.		* ''Finnemanntallet 1686''. [[Erik Opsahl]] og [[Harald Winge]] [red.]. Utg. for Norsk historisk kjeldeskrift-institutt. 1990. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010100508081}}.
	* {{SNL-artikkel\|https://snl.no/Finnskogene\|Finnskogene}}		* {{SNL-artikkel\|https://snl.no/Finnskogene\|Finnskogene}}
	*[http://www.skogfinskmuseum.no/ Norsk skogfinsk museum]		*[http://www.skogfinskmuseum.no/ Norsk skogfinsk museum]

Marianne Wiig: /* Kilder */ malred.

2022-12-27T11:46:44Z

Kilder: malred.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. des. 2022 kl. 11:46
Linje 11:		Linje 11:

	==Kilder==		==Kilder==
	* {{Opsahl/Winge 1990}}		* [[Erik Opsahl\|Opsahl, Erik]] og [[Harald Winge]]: ''Finnemanntallet 1686''. Utg. Norsk historisk kjeldeskrift-institutt. 1990. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010100508081}}.
	* ~~[http~~://snl.no/Finnskogene Finnskogene~~] i ''Store norske leksikon''~~		* {{SNL-artikkel\|https://snl.no/Finnskogene\|Finnskogene}}
	* [http://www.skogfinskmuseum.no/ Norsk skogfinsk museum]		*[http://www.skogfinskmuseum.no/ Norsk skogfinsk museum]
	* [http://skogfinner.no/ Skogfinske interesser i Norge]		*[http://skogfinner.no/ Skogfinske interesser i Norge]
	* {{kartverket\|338983}}		*{{kartverket\|338983}}

			[[Kategori:Skogfinsk historie og kultur]]
	[[Kategori:Finnskogen\| ]]		[[Kategori:Finnskogen\| ]]
	[[Kategori:Skog]]		[[Kategori:Skog]]
Linje 27:		Linje 28:
	{{artikkelkoord\|60.60345\|N\|12.37161\|Ø}}		{{artikkelkoord\|60.60345\|N\|12.37161\|Ø}}
	{{bm}}		{{bm}}
	~~[[Kategori:Skogfinsk historie og kultur]]~~

Marianne Wiig: kat.

2021-11-30T15:21:09Z

kat.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. nov. 2021 kl. 15:21
Linje 24:		Linje 24:
	[[Kategori:Våler kommune (Hedmark)\|Våler kommune]]		[[Kategori:Våler kommune (Hedmark)\|Våler kommune]]
	[[Kategori:Åsnes kommune]]		[[Kategori:Åsnes kommune]]
	~~[[Kategori:Finner og kvener]]~~
	{{F1}}		{{F1}}
	{{artikkelkoord\|60.60345\|N\|12.37161\|Ø}}		{{artikkelkoord\|60.60345\|N\|12.37161\|Ø}}
	{{bm}}		{{bm}}
			[[Kategori:Skogfinsk historie og kultur]]

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. jan. 2026 kl. 11:56
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Vermunden 03.JPG\|Vermunden på Åsnes Finnskog.\|Chris Nyborg\|2014}}		<onlyinclude>{{thumb\|Vermunden 03.JPG\|Vermunden på Åsnes Finnskog.\|Chris Nyborg\|2014}}
	'''[[Finnskogen]]''' eller '''Finnskogene''' er et område i den østlige delen av [[Solør]] i [[Hedmark]]. Samme navn brukes også på svensk side av grensa, framfor alt i [[Torsby kommun]]. Det kommer fra [[skogfinner\|skogfinnene]] som kom til området fra slutten av 1500-tallet, med høydepunkt fra 1620- til 1640-åra, og rydda bruk i det til da nesten folketomme skogsområdet. Den norske sida av Finnskogen er delt i [[Trysil Finnskog]], [[Elverum Finnskog]], [[Våler Finnskog]], [[Åsnes Finnskog]], [[Hof Finnskog]], [[Grue Finnskog]], [[Brandval Finnskog]] og [[Vinger Finnskog]]. Disse områdene tilhører kommunene [[Trysil kommune\|Trysil]], [[Elverum kommune\|Elverum]], [[Våler kommune (Hedmark)\|Våler]], [[Åsnes kommune\|Åsnes]], [[Grue kommune\|Grue]] og [[Kongsvinger kommune\|Kongsvinger]]. Den gjenværende skogfinske befolkninga i området har i dag status som [[nasjonal minoritet]]. På svensk side er det i hovedsak snakk om bygdene [[Norra Finnskoga]], [[Södra Finnskoga]], [[Nyskoga]], [[Östmark]], [[Lekvattnet]] og [[Bogen (Värmland)\|Bogen]].		'''[[Finnskogen]]''' eller '''Finnskogene''' er et område i den østlige delen av [[Solør]] i [[Hedmark]]. Samme navn brukes også på svensk side av grensa, framfor alt i [[Torsby kommun]]. Det kommer fra [[skogfinner\|skogfinnene]] som kom til området fra slutten av 1500-tallet, med høydepunkt fra 1620- til 1640-åra, og rydda bruk i det til da nesten folketomme skogsområdet. Den norske sida av Finnskogen er delt i [[Trysil Finnskog]], [[Elverum Finnskog]], [[Våler Finnskog]], [[Åsnes Finnskog]], [[Hof Finnskog]], [[Grue Finnskog]], [[Brandval Finnskog]] og [[Vinger Finnskog]]. Disse områdene tilhører kommunene [[Trysil kommune\|Trysil]], [[Elverum kommune\|Elverum]], [[Våler kommune (Hedmark)\|Våler]], [[Åsnes kommune\|Åsnes]], [[Grue kommune\|Grue]] og [[Kongsvinger kommune\|Kongsvinger]]. Den gjenværende skogfinske befolkninga i området har i dag status som [[nasjonal minoritet]]. På svensk side er det i hovedsak snakk om bygdene [[Norra Finnskoga]], [[Södra Finnskoga]], [[Nyskoga]], [[Östmark]], [[Lekvattnet]] og [[Bogen (Värmland)\|Bogen]].</onlyinclude>

	== Historie ==		== Historie ==
	{{thumb\|Finska språkets utbredning i Värmland och Grue Finnskog.png\|Finnskogen var i hovedsak finskspråklig fram til 1800-tallet, men i løpet av dette hundreåret ble skogfinnene fornorsket og forsvensket. Dette kartet fra 1894 viser hvilke områder det finske språket holdt seg lengst i.\|K. B. Wiklund.}}		{{thumb\|Finska språkets utbredning i Värmland och Grue Finnskog.png\|Finnskogen var i hovedsak finskspråklig fram til 1800-tallet, men i løpet av dette hundreåret ble skogfinnene fornorsket og forsvensket. Dette kartet fra 1894 viser hvilke områder det finske språket holdt seg lengst i.\|K. B. Wiklund.}}
	Finnene som kom til Hedmark hadde røtter i den indre delen av Finland, det vil si Savolaks og omegn. Mange fra dette området utvandra til skogrike områder i Midt-Sverige, slik som [[Värmland]], og bosettinga og nyryddinga i Norge var en forlengelse av dette. Det oppsto nokså raskt en finsk koloni på Finnskogene.~~</onlyinclude>~~ I 1686 viser [[Finnemanntallet 1686\|finnemanntallet]], et særmanntall over finner, at det var 1225 finner som var bosatt på Østlandet. De skilte seg fra de norske innbyggerne i Hedmark ikke bare gjennom språk og levesett, men også ved at de drev [[svedjebruk]]. Ved å svi av skog og så i den fortsatt varme aska fikk de svært gode avlinger, spesielt av [[rug]]. Dette fortsatte man med fram til 1850-åra.		Finnene som kom til Hedmark hadde røtter i den indre delen av Finland, det vil si Savolaks og omegn. Mange fra dette området utvandra til skogrike områder i Midt-Sverige, slik som [[Värmland]], og bosettinga og nyryddinga i Norge var en forlengelse av dette. Det oppsto nokså raskt en finsk koloni på Finnskogene. I 1686 viser [[Finnemanntallet 1686\|finnemanntallet]], et særmanntall over finner, at det var 1225 finner som var bosatt på Østlandet. De skilte seg fra de norske innbyggerne i Hedmark ikke bare gjennom språk og levesett, men også ved at de drev [[svedjebruk]]. Ved å svi av skog og så i den fortsatt varme aska fikk de svært gode avlinger, spesielt av [[rug]]. Dette fortsatte man med fram til 1850-åra.

	Gradvis ble skogfinnene mer og mer integrert med det norske bondesamfunnet. Det finske språket er praktisk talt utdødd på Finnskogene i dag, men henger igjen i mange steds- og gardsnavn. Man finner også spor av finsk språk og byggeskikk mange andre steder på Østlandet. Mest er det i Hedmark, men også i [[Akershus]], [[Oppland]] og [[Buskerud]]. Særlig kjent er [[Finnefjerdingen (Ringerike)\|Finnefjerdingen]] på [[Ringerike]] og [[Finneskogen (Bærum)\|Finneskogen]] i [[Bærum kommune\|Bærum]]. I disse områdene måtte de tidligere gi opp svedjebruket, og områdene var ikke like isolert. Finnene ble derfor raskere assimilert i den norske befolkninga enn det som var tilfelle på Finnskogene. Ved [[folketellinga 1930]] var det fortsatt 345 personer i Grue og [[Vinger kommune\|Vinger]] som ble regna som finner.		Gradvis ble skogfinnene mer og mer integrert med det norske bondesamfunnet. Det finske språket er praktisk talt utdødd på Finnskogene i dag, men henger igjen i mange steds- og gardsnavn. Man finner også spor av finsk språk og byggeskikk mange andre steder på Østlandet. Mest er det i Hedmark, men også i [[Akershus]], [[Oppland]] og [[Buskerud]]. Særlig kjent er [[Finnefjerdingen (Ringerike)\|Finnefjerdingen]] på [[Ringerike]] og [[Finneskogen (Bærum)\|Finneskogen]] i [[Bærum kommune\|Bærum]]. I disse områdene måtte de tidligere gi opp svedjebruket, og områdene var ikke like isolert. Finnene ble derfor raskere assimilert i den norske befolkninga enn det som var tilfelle på Finnskogene. Ved [[folketellinga 1930]] var det fortsatt 345 personer i Grue og [[Vinger kommune\|Vinger]] som ble regna som finner.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. mai 2025 kl. 12:24
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Vermunden 03.JPG\|Vermunden på Åsnes Finnskog.\|Chris Nyborg\|2014}}		<onlyinclude>{{thumb\|Vermunden 03.JPG\|Vermunden på Åsnes Finnskog.\|Chris Nyborg\|2014}}
	'''[[Finnskogen]]''' eller '''Finnskogene''' er et område i den østlige delen av [[Solør]] i [[Hedmark]]. Samme navn brukes også på svensk side av grensa. Det kommer fra [[Finland\|finnene]] som kom til området fra slutten av 1500-tallet, med høydepunkt fra 1620- til 1640-åra, og rydda bruk i det til da nesten folketomme skogsområdet. Finnskogen er delt i [[~~Brandval~~ Finnskog]], [[~~Vinger~~ Finnskog]], [[~~Grue~~ Finnskog]], [[~~Elverum~~ Finnskog]], [[Hof Finnskog]], [[~~Åsnes~~ Finnskog]], ~~Trysil~~ Finnskog og [[~~Våler~~ Finnskog]]. Disse områdene tilhører kommunene [[~~Kongsvinger~~ kommune\|~~Kongsvinger~~]], [[~~Grue~~ kommune\|~~Grue~~]], [[~~Elverum~~ kommune\|~~Elverum~~]], [[Åsnes kommune\|Åsnes]] og [[~~Våler~~ kommune ~~(Hedmark)~~\|~~Våler~~]]. Det lille som gjenstår av den finske befolkninga i området kalles [[skogfinner]], og regnes som en [[nasjonal minoritet]].		'''[[Finnskogen]]''' eller '''Finnskogene''' er et område i den østlige delen av [[Solør]] i [[Hedmark]]. Samme navn brukes også på svensk side av grensa, framfor alt i [[Torsby kommun]]. Det kommer fra [[Finland\|finnene]] som kom til området fra slutten av 1500-tallet, med høydepunkt fra 1620- til 1640-åra, og rydda bruk i det til da nesten folketomme skogsområdet. Finnskogen er delt i [[Trysil Finnskog]], [[Elverum Finnskog]], [[Våler Finnskog]], [[Åsnes Finnskog]], [[Hof Finnskog]], [[Grue Finnskog]], [[Brandval Finnskog]] og [[Vinger Finnskog]]. Disse områdene tilhører kommunene [[Trysil kommune\|Trysil]], [[Elverum kommune\|Elverum]], [[Våler kommune (Hedmark)\|Våler]], [[Åsnes kommune\|Åsnes]], [[Grue kommune\|Grue]] og [[Kongsvinger kommune\|Kongsvinger]]. Det lille som gjenstår av den finske befolkninga i området kalles [[skogfinner]], og regnes som en [[nasjonal minoritet]].

	Finnene som kom til Hedmark kom særlig fra den indre delen av Finland, det vil si Savolaks og omegn. Mange fra dette området utvandra til [[Värmland]] ~~i Sverige~~, og bosettinga og nyryddinga i Norge var en forlengelse av dette. Det oppsto nokså raskt en finsk koloni på Finnskogene.</onlyinclude> I 1686 viser [[Finnemanntallet 1686\|finnemanntallet]], et særmanntall over finner, at det var 1225 finner som var bosatt på Østlandet. De skilte seg fra de norske innbyggerne i Hedmark ikke bare gjennom språk og levesett, men også ved at de drev [[svedjebruk]]. Ved å svi av skog og så i den fortsatt varme aska fikk de svært gode avlinger, spesielt av [[rug]]. Dette fortsatte man med fram til 1850-åra.		Finnene som kom til Hedmark kom særlig fra den indre delen av Finland, det vil si Savolaks og omegn. Mange fra dette området utvandra til skogrike områder i Midt-Sverige, slik som [[Värmland]], og bosettinga og nyryddinga i Norge var en forlengelse av dette. Det oppsto nokså raskt en finsk koloni på Finnskogene.</onlyinclude> I 1686 viser [[Finnemanntallet 1686\|finnemanntallet]], et særmanntall over finner, at det var 1225 finner som var bosatt på Østlandet. De skilte seg fra de norske innbyggerne i Hedmark ikke bare gjennom språk og levesett, men også ved at de drev [[svedjebruk]]. Ved å svi av skog og så i den fortsatt varme aska fikk de svært gode avlinger, spesielt av [[rug]]. Dette fortsatte man med fram til 1850-åra.

	Gradvis ble skogfinnene mer og mer integrert med det norske bondesamfunnet. Det finske språket er praktisk talt utdødd på Finnskogene i dag, men henger igjen i mange steds- og gardsnavn. Man finner også spor av finsk språk og byggeskikk mange andre steder på Østlandet. Mest er det i Hedmark, men også i [[Akershus]], [[Oppland]] og [[Buskerud]]. Særlig kjent er [[Finnefjerdingen (Ringerike)\|Finnefjerdingen]] på [[Ringerike]] og [[Finneskogen (Bærum)\|Finneskogen]] i [[Bærum kommune\|Bærum]]. I disse områdene måtte de tidligere gi opp svedjebruket, og områdene var ikke like isolert. Finnene ble derfor raskere assimilert i den norske befolkninga enn det som var tilfelle på Finnskogene. Ved [[folketellinga 1930]] var det fortsatt 345 personer i Grue og [[Vinger kommune\|Vinger]] som ble regna som finner.		Gradvis ble skogfinnene mer og mer integrert med det norske bondesamfunnet. Det finske språket er praktisk talt utdødd på Finnskogene i dag, men henger igjen i mange steds- og gardsnavn. Man finner også spor av finsk språk og byggeskikk mange andre steder på Østlandet. Mest er det i Hedmark, men også i [[Akershus]], [[Oppland]] og [[Buskerud]]. Særlig kjent er [[Finnefjerdingen (Ringerike)\|Finnefjerdingen]] på [[Ringerike]] og [[Finneskogen (Bærum)\|Finneskogen]] i [[Bærum kommune\|Bærum]]. I disse områdene måtte de tidligere gi opp svedjebruket, og områdene var ikke like isolert. Finnene ble derfor raskere assimilert i den norske befolkninga enn det som var tilfelle på Finnskogene. Ved [[folketellinga 1930]] var det fortsatt 345 personer i Grue og [[Vinger kommune\|Vinger]] som ble regna som finner.