Finsk - Sideversjonshistorikk

Marianne Wiig: kat

2023-05-12T12:17:53Z

kat

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mai 2023 kl. 12:17
Linje 17:		Linje 17:

	* [http://snl.no/finsk Finsk] i ''Store norske leksikon''		* [http://snl.no/finsk Finsk] i ''Store norske leksikon''
			[[Kategori:Enkeltspråk]]
	[[~~kategori~~:~~Språk~~]]
	[[Kategori:Finland]]		[[Kategori:Finland]]
	{{bm}}		{{bm}}
	[[Kategori:Kvensk historie og kultur]]		[[Kategori:Kvensk historie og kultur]]
	[[Kategori:Skogfinsk historie og kultur]]		[[Kategori:Skogfinsk historie og kultur]]

Marianne Wiig: kat.

2021-11-30T15:24:01Z

kat.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. nov. 2021 kl. 15:24
Linje 20:		Linje 20:
	[[kategori:Språk]]		[[kategori:Språk]]
	[[Kategori:Finland]]		[[Kategori:Finland]]
	~~[[Kategori:Finner og kvener]]~~
	{{bm}}		{{bm}}
			[[Kategori:Kvensk historie og kultur]]
			[[Kategori:Skogfinsk historie og kultur]]

Olve Utne: {{bm}}

2019-12-05T22:09:38Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. des. 2019 kl. 22:09
Linje 21:		Linje 21:
	[[Kategori:Finland]]		[[Kategori:Finland]]
	[[Kategori:Finner og kvener]]		[[Kategori:Finner og kvener]]
			{{bm}}

Cnyborg på 11. sep. 2014 kl. 06:39

2014-09-11T06:39:49Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. sep. 2014 kl. 06:39
Linje 5:		Linje 5:
	Man har hatt en språkpolitikk der det å unngå lånord har vært viktig, men en rekke ord har allikevel blitt henta inn fra germanske og baltiske språk. Særlig svensk, som er morsmål for et betydelig antall finner og annetspråk for enda flere, har påvirka finsk mye. Lånord tilpasses til finsk lydlære, slik at f.eks. svensk ''gata'' og ''skola'' blir ''katu'' og ''koulu''.		Man har hatt en språkpolitikk der det å unngå lånord har vært viktig, men en rekke ord har allikevel blitt henta inn fra germanske og baltiske språk. Særlig svensk, som er morsmål for et betydelig antall finner og annetspråk for enda flere, har påvirka finsk mye. Lånord tilpasses til finsk lydlære, slik at f.eks. svensk ''gata'' og ''skola'' blir ''katu'' og ''koulu''.

	Finsk har kasusbøyning av substantiv og adjektiv, med hele 15 kasus. Bøyningsformen av et substantiv er derfor sterkt meningsbærende, og erstatter nesten helt bruken av preposisjoner. Verb bøyes i tall (en- og flertall) og person (første, andre og tredje). Finsk har nåtids- og fortidsform, men ingen framtidsform. Dette må derfor uttrykkes ved sammensetninger. Språket har også et ~~omfattense~~ system av infinitiver og partisipper som kan brukes der man må norsk må ty til en leddsetning. Partikler brukes i stor utstrekning, ved at for eksempel spørsmål uttrykkes ved at man legger til en spørrepartikkel ''ko'' eller ''kö''.		Finsk har kasusbøyning av substantiv og adjektiv, med hele 15 kasus. Bøyningsformen av et substantiv er derfor sterkt meningsbærende, og erstatter nesten helt bruken av preposisjoner. Verb bøyes i tall (en- og flertall) og person (første, andre og tredje). Finsk har nåtids- og fortidsform, men ingen framtidsform. Dette må derfor uttrykkes ved sammensetninger. Språket har også et omfattende system av infinitiver og partisipper som kan brukes der man på norsk må ty til en leddsetning. Partikler brukes i stor utstrekning, ved at for eksempel spørsmål uttrykkes ved at man legger til en spørrepartikkel ''ko'' eller ''kö''.

	==Kvensk==		==Kvensk==

	{{utdypende artikkel\|Kvensk}}		{{utdypende artikkel\|Kvensk}}
	Kvensk er nært beslekta med språkformen meänkeli eller tornedalsfinska, som er minoritetsspråk i Sverige, og med nordfinske dialekter. Det fikk i 2005 status som minoritetsspråk i Norge. Kvenske stedsnavn benyttes parallelt med ~~norsk~~ (og eventuelt samiske), og det pågår et arbeid med å normere og godkjenne disse.		Kvensk er nært beslekta med språkformen meänkeli eller tornedalsfinska, som er minoritetsspråk i Sverige, og med nordfinske dialekter. Det fikk i 2005 status som minoritetsspråk i Norge. Kvenske stedsnavn benyttes parallelt med norske (og eventuelt samiske), og det pågår et arbeid med å normere og godkjenne disse.

	Fordi den kvenske befolkninga lenge var uten nevneverdig kontakt med Finland utvikla språkformene seg i forskjellig retning. Det er derfor ikke alltid helt ~~enkel~~ for kvensktalende å kommunisere direkte med andre finsktalende. Spesielt gjelder dette når man trenger et ordforråd knytta til nyere fenomener, hvor kvensk ofte har innlån fra norsk mens man i Finland har nyord eller lånord fra svensk.		Fordi den kvenske befolkninga lenge var uten nevneverdig kontakt med Finland utvikla språkformene seg i forskjellig retning. Det er derfor ikke alltid helt enkelt for kvensktalende å kommunisere direkte med andre finsktalende. Spesielt gjelder dette når man trenger et ordforråd knytta til nyere fenomener, hvor kvensk ofte har innlån fra norsk mens man i Finland har nyord eller lånord fra svensk.

	==Kilder==		==Kilder==

Cnyborg: Ny side: '''Finsk''' er et finsk-ugrisk språk, som er offisielt språk i Finland. I Norge har kvensk, som er en variant av finsk, status som offisielt minoritetsspråk. Kvensk tales ...

2014-08-14T09:06:35Z

Ny side: '''Finsk''' er et finsk-ugrisk språk, som er offisielt språk i Finland. I Norge har kvensk, som er en variant av finsk, status som offisielt minoritetsspråk. Kvensk tales ...

Ny side

'''[[Finsk]]''' er et finsk-ugrisk språk, som er offisielt språk i [[Finland]]. I Norge har [[kvensk]], som er en variant av finsk, status som offisielt minoritetsspråk. Kvensk tales først og fremst i [[Troms]] og [[Finnmark]]. Tidligere var det også en finskspråklig gruppe på [[Østlandet]], med tyngdepunkt på [[Finnskogen]], men dette er nå utdødd. [[Samisk språk|Samisk]] tilhører samme språkgren, men skiller seg betydelig fra finsk.

Finske dialekter deles i hovedgruppene vestfinsk og østfinsk, der både lyd- og formlære skiller dialektene fra hverandre. Det er også betydelige ulikheter i ordforrådet. Det finske skriftspråket ble utvikla på 1500-tallet, og var særlig basert på vestfinske dialekter. Etter 1800 har trekk fra østfinsk i større grad kommet inn i skriftspåket. En viktig faktor her var utgivelsen av det finske nasjonaleposet ''Kalevala'', som er basert på materiale fra det østfinske dialektområdet. Dagens finske skriftspråk kan derfor sees som en fellesnevner for de finske dialektene. Ut fra dette har det utvikla seg en talespråksnorm, og denne har blitt akseptert i den grad at det nå for de fleste finner er liten forskjell mellom tale- og skriftspråk når det gjelder uttale. Dialektforskjeller går nå først og fremst på erstatning av pronomen, bortfall av endelser og bortfall av korte vokaler i enkelte dialekter.

Man har hatt en språkpolitikk der det å unngå lånord har vært viktig, men en rekke ord har allikevel blitt henta inn fra germanske og baltiske språk. Særlig svensk, som er morsmål for et betydelig antall finner og annetspråk for enda flere, har påvirka finsk mye. Lånord tilpasses til finsk lydlære, slik at f.eks. svensk ''gata'' og ''skola'' blir ''katu'' og ''koulu''.

Finsk har kasusbøyning av substantiv og adjektiv, med hele 15 kasus. Bøyningsformen av et substantiv er derfor sterkt meningsbærende, og erstatter nesten helt bruken av preposisjoner. Verb bøyes i tall (en- og flertall) og person (første, andre og tredje). Finsk har nåtids- og fortidsform, men ingen framtidsform. Dette må derfor uttrykkes ved sammensetninger. Språket har også et omfattense system av infinitiver og partisipper som kan brukes der man må norsk må ty til en leddsetning. Partikler brukes i stor utstrekning, ved at for eksempel spørsmål uttrykkes ved at man legger til en spørrepartikkel ''ko'' eller ''kö''.

==Kvensk==

{{utdypende artikkel|Kvensk}}
Kvensk er nært beslekta med språkformen meänkeli eller tornedalsfinska, som er minoritetsspråk i Sverige, og med nordfinske dialekter. Det fikk i 2005 status som minoritetsspråk i Norge. Kvenske stedsnavn benyttes parallelt med norsk (og eventuelt samiske), og det pågår et arbeid med å normere og godkjenne disse.

Fordi den kvenske befolkninga lenge var uten nevneverdig kontakt med Finland utvikla språkformene seg i forskjellig retning. Det er derfor ikke alltid helt enkel for kvensktalende å kommunisere direkte med andre finsktalende. Spesielt gjelder dette når man trenger et ordforråd knytta til nyere fenomener, hvor kvensk ofte har innlån fra norsk mens man i Finland har nyord eller lånord fra svensk.

==Kilder==

* [http://snl.no/finsk Finsk] i ''Store norske leksikon''

[[kategori:Språk]]
[[Kategori:Finland]]
[[Kategori:Finner og kvener]]