Fiskvåg - Sideversjonshistorikk

Emilhyttel: koord.

2025-11-18T09:13:32Z

koord.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. nov. 2025 kl. 09:13
Linje 22:		Linje 22:
	== Kilder ==		== Kilder ==
	*Hutchinson, Alan. ''Saltdal''. Utg. [Saltdal kommune, Kulturetaten]. Rognan. 2006. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2018071348001}}.		*Hutchinson, Alan. ''Saltdal''. Utg. [Saltdal kommune, Kulturetaten]. Rognan. 2006. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2018071348001}}.
	{{Prestefolk i Nordland}}{{Bm}}		{{Prestefolk i Nordland}}{{Artikkelkoord\|67.09217\|N\|15.36681\|Ø}}{{Bm}}
	[[Kategori:Grender og bygdelag]]		[[Kategori:Grender og bygdelag]]
	[[Kategori:Garder]]		[[Kategori:Garder]]
	[[Kategori:Prestegarder]]		[[Kategori:Prestegarder]]

Finnrind: bm

2025-10-03T20:43:13Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. okt. 2025 kl. 20:43
Linje 22:		Linje 22:
	== Kilder ==		== Kilder ==
	*Hutchinson, Alan. ''Saltdal''. Utg. [Saltdal kommune, Kulturetaten]. Rognan. 2006. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2018071348001}}.		*Hutchinson, Alan. ''Saltdal''. Utg. [Saltdal kommune, Kulturetaten]. Rognan. 2006. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2018071348001}}.
	{{Prestefolk i Nordland}}		{{Prestefolk i Nordland}}{{Bm}}
	[[Kategori:Grender og bygdelag]]		[[Kategori:Grender og bygdelag]]
	[[Kategori:Garder]]		[[Kategori:Garder]]
	[[Kategori:Prestegarder]]		[[Kategori:Prestegarder]]

Finnrind på 3. okt. 2025 kl. 18:10

2025-10-03T18:10:08Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. okt. 2025 kl. 18:10
Linje 22:		Linje 22:
	== Kilder ==		== Kilder ==
	*Hutchinson, Alan. ''Saltdal''. Utg. [Saltdal kommune, Kulturetaten]. Rognan. 2006. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2018071348001}}.		*Hutchinson, Alan. ''Saltdal''. Utg. [Saltdal kommune, Kulturetaten]. Rognan. 2006. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2018071348001}}.
			{{Prestefolk i Nordland}}
	[[Kategori:Grender og bygdelag]]		[[Kategori:Grender og bygdelag]]
	[[Kategori:Garder]]		[[Kategori:Garder]]
	[[Kategori:Prestegarder]]		[[Kategori:Prestegarder]]

Finnrind: fletter sammen, opprettet ny versjon ved inkurie

2025-10-03T18:09:24Z

fletter sammen, opprettet ny versjon ved inkurie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. okt. 2025 kl. 18:09
Linje 1:		Linje 1:
	'''Fiskvåg''' er ~~et sted~~ i [[Saltdal]] og var tidligere en egen gård. Gården Fiskvåg ved Fiskvågvannet, rundt 1 kilometer fra fjordbotnen, må ha vært ganske stor etter nord-norske forhold. Landskylden som gården betalte i 1386 var på 6 våger og 2 pund. (~~I tørrfisk vil dette si ca. 120 kg~~.) ~~Gården strakk seg helt~~ fra ~~Høyarfall ned til fjorden, alt det som i dag er Rognan-sentrum og Skansen,~~ i øst strakk den seg til Saltdalselva ved Saltnes. Lensregnskapen fra 1612 nevner to brukere på gården, nemlig Skipper Oluff Johannesen og Morten Christensen. Morten Christensen er Saltdalens første prest og kalles «herr Morten», sannsynligvis er han dansk. På denne tiden hadde Saltdal egentlig felles prest med Skjerstad, men ~~dette var~~ en ~~upraktisk ordning fordi presten skulle roes over fjorden til søndagspreken én gang i måneden. Denne presten betale skatter og avgifter for å bo på gården til presten i Bodø~~ som har rettighetene. Da denne presten dør rundt 1646, ønsker saltdalingene seg både prest og egen kirke. Dette blir innvilget og det blir bestemt at også den nye presten skal bo på Fiskevåg.<ref name="Fiskevåg" /> For å spe på prestens beskjedne inntekt forpliktet allmuen seg til å betale såkalt ''juleskjenk''. Denne består av et kjøttlår og 8-~~12 lys annethvert år fra hver mann, samt 32 shilling hvert år~~.<ref ~~name="Sommerfeldt"~~>~~Ellefsen, Arild S.: «Søren Christian Sommerfeldts beskrivelse av Saltdal i 1827» i ''Saltdalsboka. 1985''. Rognan. 1985. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2018092481137_001}}~~.</ref>		{{Infoboks gard\|målform=nb\|navn=Fiskvåg\|bilde=Fiskvåg Saltdal kart.jpg\|bildetekst=Kart over Fiskvåg og prestegarden ca 1890. (Statskog)\|altnavn=Bakken (etter utskilling)\|kommune=Saltdal\|fylke=Nordland\|gnr=43}}'''Fiskvåg''' ([[Saltdal kommune\|Saltdal]] [[Gårdsnummer\|gnr]]. 43) er en gammel [[matrikkelgård]] i [[Saltdal]]. [[Saltdal prestegård]] (Saltdal gnr. 42) ble utskilt fra Fiskvåg i 1825, men en part av Fiskvåg har fungert som [[prestegård]] siden 1600-tallet.<ref>Hutchinson (2006) s. 206</ref>

	Liv Krane skriver i sin artikkel i Saltdalsboka 1994 at på denne tiden var hele det som i dag er Rognan-sentrum en utmark for Fiskevåg gården, og at det neppe bodde noen mennesker ut mot fjordbotnen. Imidlertid mener hun at det er sannsynlig at det på denne tiden var en rekke buer og naust langs ~~Rognan-fjæra~~, dette fordi fjorden var hovedferdselsåren. I buene og naustene arbeidet folk med båtene og overnattet når det falt seg slik.<ref name="Fiskevåg">Krane, Liv: «Gården Fiskevåg» i ''Saltdalsboka. 1994''. Rognan. 1994. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2015052881039_001}}.</ref>		Gården Fiskvåg ved Fiskvågvannet, rundt 1 kilometer fra fjordbotnen, må ha vært ganske stor etter nord-norske forhold. Landskylden som gården betalte i 1386 var på 6 våger og 2 pund. (I tørrfisk vil dette si ca. 120 kg.) Gården strakk seg helt fra Høyarfall ned til fjorden, alt det som i dag er Rognan-sentrum og Skansen, i øst strakk den seg til Saltdalselva ved Saltnes.

			Gården var antakelig opprinnelig del av [[Erkebiskopen av Nidaros]] sitt omfattende jordegods, som etter reformasjonen tilfalt kongen. I 1567 var landskylden satt til 2 våg. Gården ble med tiden delt mellom konge og kirke, i 1648 var skylden satt til 5 våg, hvorav 2 våg var [[krongods]] og 3 våg [[kirkegods]].<ref>Hutchinson (2006) s. 197</ref>

			Lensregnskapen fra 1612 nevner to brukere på gården, nemlig Skipper Oluff Johannesen og Morten Christensen. Morten Christensen er Saltdalens første prest og kalles «herr Morten», sannsynligvis er han dansk. På denne tiden hadde Saltdal egentlig felles prest med Skjerstad, men dette var en upraktisk ordning fordi presten skulle roes over fjorden til søndagspreken én gang i måneden. Denne presten betale skatter og avgifter for å bo på gården til presten i Bodø som har rettighetene. Da denne presten dør rundt 1646, ønsker saltdalingene seg både prest og egen kirke. Dette blir innvilget og det blir bestemt at også den nye presten skal bo på Fiskevåg.<ref name="Fiskevåg" /> For å spe på prestens beskjedne inntekt forpliktet allmuen seg til å betale såkalt ''juleskjenk''. Denne består av et kjøttlår og 8-12 lys annethvert år fra hver mann, samt 32 shilling hvert år.<ref name="Sommerfeldt">Ellefsen, Arild S.: «Søren Christian Sommerfeldts beskrivelse av Saltdal i 1827» i ''Saltdalsboka. 1985''. Rognan. 1985. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2018092481137_001}}.</ref>

			Liv Krane skriver i sin artikkel i Saltdalsboka 1994 at på denne tiden var hele det som i dag er Rognan sentrum en utmark for Fiskevåg gården, og at det neppe bodde noen mennesker ut mot fjordbotnen. Imidlertid mener hun at det er sannsynlig at det på denne tiden var en rekke buer og naust langs Rognanfjæra, dette fordi fjorden var hovedferdselsåren. I buene og naustene arbeidet folk med båtene og overnattet når det falt seg slik.<ref name="Fiskevåg">Krane, Liv: «Gården Fiskevåg» i ''Saltdalsboka. 1994''. Rognan. 1994. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2015052881039_001}}.</ref>

	Ved Fiskvågvatn, nøyaktig én kilometer fra havet, var det i tidligere tider forbindelse til havet. Helland nevner at eldre folk sa at en kunne ro fra havet og opp til dette vannet. Det sies at det var en dyp renne inntil fjellet som var farbar med båt, men at et mektig jordskred fylte rennen. Mens rennen var farbar var det [[jekt]]ehavn her, noe som har gitt navn til Store og Lille Jægtbakken.<ref>Helland, Amund: ''Saltdalen herred''. Utg. J.D. Monssen. Rognan. 1995. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012080308163}}.</ref> Imidlertid viser nyere forsking utført ved Universitetet i Tromsø, at det neppe har vært forbindelsen mellom Fiskvågvannet og havet siden vikingtiden, altså rundt år 1000.<ref name="Fiskevåg" />		Ved Fiskvågvatn, nøyaktig én kilometer fra havet, var det i tidligere tider forbindelse til havet. Helland nevner at eldre folk sa at en kunne ro fra havet og opp til dette vannet. Det sies at det var en dyp renne inntil fjellet som var farbar med båt, men at et mektig jordskred fylte rennen. Mens rennen var farbar var det [[jekt]]ehavn her, noe som har gitt navn til Store og Lille Jægtbakken.<ref>Helland, Amund: ''Saltdalen herred''. Utg. J.D. Monssen. Rognan. 1995. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012080308163}}.</ref> Imidlertid viser nyere forsking utført ved Universitetet i Tromsø, at det neppe har vært forbindelsen mellom Fiskvågvannet og havet siden vikingtiden, altså rundt år 1000.<ref name="Fiskevåg" />
Linje 13:		Linje 19:

	[[Kategori:Saltdal kommune]]		[[Kategori:Saltdal kommune]]
	{{bm}}
			== Kilder ==
			*Hutchinson, Alan. ''Saltdal''. Utg. [Saltdal kommune, Kulturetaten]. Rognan. 2006. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2018071348001}}.
	[[Kategori:Grender og bygdelag]]		[[Kategori:Grender og bygdelag]]
			[[Kategori:Garder]]
			[[Kategori:Prestegarder]]

Cnyborg på 23. apr. 2025 kl. 07:42

2025-04-23T07:42:36Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. apr. 2025 kl. 07:42
Linje 1:		Linje 1:
	'''Fiskvåg''' er et sted i [[Saltdal]] og var tidligere en egen gård. Gården Fiskvåg ved Fiskvågvannet, rundt 1 kilometer fra fjordbotnen, må ha vært ganske stor etter nord-norske forhold. Landskylden som gården betalte i 1386 var på 6 våger og 2 pund. (I tørrfisk vil dette si ca. 120 kg.) Gården strakk seg helt fra Høyarfall ned til fjorden, alt det som i dag er Rognan-sentrum og Skansen, i øst strakk den seg til Saltdalselva ved Saltnes. Lensregnskapen fra 1612 nevner to brukere på gården, nemlig Skipper Oluff Johannesen og Morten Christensen. Morten Christensen er Saltdalens første prest og kalles «herr Morten», sannsynligvis er han dansk. På denne tiden hadde Saltdal egentlig felles prest med Skjerstad, men dette var en upraktisk ordning fordi presten skulle roes over fjorden til søndagspreken én gang i måneden. Denne presten betale skatter og avgifter for å bo på gården til presten i Bodø som har rettighetene. Da denne presten dør rundt 1646, ønsker saltdalingene seg både prest og egen kirke. Dette blir innvilget og det blir bestemt at også den nye presten skal bo på Fiskevåg.<ref name="Fiskevåg" /> For å spe på prestens beskjedne inntekt forpliktet allmuen seg til å betale såkalt ''juleskjenk''. Denne består av et kjøttlår og 8-12 lys annethvert år fra hver mann, samt 32 shilling hvert år.<ref name="Sommerfeldt">~~{{Kilde bok \| forfatter=~~Arild S. ~~Ellefsen \| tittel=Saltdalsboka 1985 \| artikkel=Søren~~ Christian Sommerfeldts beskrivelse av Saltdal i ~~1827 \| utgivelsesår=~~1985 \| ~~forlag=Saltdal kommune \| isbn=8290030398 \| url=~~ }}</ref>		'''Fiskvåg''' er et sted i [[Saltdal]] og var tidligere en egen gård. Gården Fiskvåg ved Fiskvågvannet, rundt 1 kilometer fra fjordbotnen, må ha vært ganske stor etter nord-norske forhold. Landskylden som gården betalte i 1386 var på 6 våger og 2 pund. (I tørrfisk vil dette si ca. 120 kg.) Gården strakk seg helt fra Høyarfall ned til fjorden, alt det som i dag er Rognan-sentrum og Skansen, i øst strakk den seg til Saltdalselva ved Saltnes. Lensregnskapen fra 1612 nevner to brukere på gården, nemlig Skipper Oluff Johannesen og Morten Christensen. Morten Christensen er Saltdalens første prest og kalles «herr Morten», sannsynligvis er han dansk. På denne tiden hadde Saltdal egentlig felles prest med Skjerstad, men dette var en upraktisk ordning fordi presten skulle roes over fjorden til søndagspreken én gang i måneden. Denne presten betale skatter og avgifter for å bo på gården til presten i Bodø som har rettighetene. Da denne presten dør rundt 1646, ønsker saltdalingene seg både prest og egen kirke. Dette blir innvilget og det blir bestemt at også den nye presten skal bo på Fiskevåg.<ref name="Fiskevåg" /> For å spe på prestens beskjedne inntekt forpliktet allmuen seg til å betale såkalt ''juleskjenk''. Denne består av et kjøttlår og 8-12 lys annethvert år fra hver mann, samt 32 shilling hvert år.<ref name="Sommerfeldt">Ellefsen, Arild S.: «Søren Christian Sommerfeldts beskrivelse av Saltdal i 1827» i ''Saltdalsboka. 1985''. Rognan. 1985. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2018092481137_001}}.</ref>

	Liv Krane skriver i sin artikkel i Saltdalsboka 1994 at på denne tiden var hele det som i dag er Rognan-sentrum en utmark for Fiskevåg gården, og at det neppe bodde noen mennesker ut mot fjordbotnen. Imidlertid mener hun at det er sannsynlig at det på denne tiden var en rekke buer og naust langs Rognan-fjæra, dette fordi fjorden var hovedferdselsåren. I buene og naustene arbeidet folk med båtene og overnattet når det falt seg slik.<ref name="Fiskevåg">~~{{Kilde bok \| forfatter=~~Liv ~~Krane \| tittel=~~Saltdalsboka 1994 ~~\| artikkel=Gården Fiskevåg \| utgivelsesår=~~1994 \| ~~forlag=Saltdal kommune \| isbn= \| url=~~ }}</ref>		Liv Krane skriver i sin artikkel i Saltdalsboka 1994 at på denne tiden var hele det som i dag er Rognan-sentrum en utmark for Fiskevåg gården, og at det neppe bodde noen mennesker ut mot fjordbotnen. Imidlertid mener hun at det er sannsynlig at det på denne tiden var en rekke buer og naust langs Rognan-fjæra, dette fordi fjorden var hovedferdselsåren. I buene og naustene arbeidet folk med båtene og overnattet når det falt seg slik.<ref name="Fiskevåg">Krane, Liv: «Gården Fiskevåg» i ''Saltdalsboka. 1994''. Rognan. 1994. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2015052881039_001}}.</ref>

	Ved Fiskvågvatn, nøyaktig én kilometer fra havet, var det i tidligere tider forbindelse til havet. Helland nevner at eldre folk sa at en kunne ro fra havet og opp til dette vannet. Det sies at det var en dyp renne inntil fjellet som var farbar med båt, men at et mektig jordskred fylte rennen. Mens rennen var farbar var det [[jekt]]ehavn her, noe som har gitt navn til Store og Lille Jægtbakken.<ref>~~{{Kilde bok \| forfatter=~~Amund ~~Helland \| redaktør= \| utgivelsesår=1908 \| artikkel= \| tittel=Norges land og folk topografisk-statistisk beskrevet XVIII \| bind=Topografisk-statistisk beskrivelse over Nordlands amt~~. ~~Fjerde del \| utgave= \| utgivelsessted=Kristiania \| forlag=Aschehoug & Co~~. ~~\| side= 2 \| isbn= \| id= \| språk=norsk \| kommentar= \| url=http://urn~~.nb.no~~/URN:~~NBN:no-nb_digibok_2012080308163 }}~~[[#Nord Amt\|Amund Helland: ''Norges land og folk'' side~~ .]]</ref> Imidlertid viser nyere forsking utført ved Universitetet i Tromsø, at det neppe har vært forbindelsen mellom Fiskvågvannet og havet siden vikingtiden, altså rundt år 1000.<ref name="Fiskevåg" />		Ved Fiskvågvatn, nøyaktig én kilometer fra havet, var det i tidligere tider forbindelse til havet. Helland nevner at eldre folk sa at en kunne ro fra havet og opp til dette vannet. Det sies at det var en dyp renne inntil fjellet som var farbar med båt, men at et mektig jordskred fylte rennen. Mens rennen var farbar var det [[jekt]]ehavn her, noe som har gitt navn til Store og Lille Jægtbakken.<ref>Helland, Amund: ''Saltdalen herred''. Utg. J.D. Monssen. Rognan. 1995. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012080308163}}.</ref> Imidlertid viser nyere forsking utført ved Universitetet i Tromsø, at det neppe har vært forbindelsen mellom Fiskvågvannet og havet siden vikingtiden, altså rundt år 1000.<ref name="Fiskevåg" />

	[[Jekt\|Jektefart]] var transport fra Nord-Norge til Bergen med tørrfisk, i retur fikk bygdene ettertraktede varer som var umulig å produsere i Nord-Norge, eller for eksempel korn som det ikke ble produsert tilstrekkelig av. Denne transporten var organisert som såkalte bygdefar, det vil si at én jekt foretar transporten på vegne av en hel bygd. Den første sikre opplysning om en bygdefarordning i Salten har en fra Saltdalen i 1666.<ref>~~{{Kilde bok \| ref=Langs vei \| forfatter=~~Erling ~~Svanberg \| redaktør= \| utgivelsesår=1990 \| artikkel= \| tittel=~~Langs vei og lei i Nordland ~~– Samferdsel~~ i Nordland gjennom 3000 år ~~\| bind= \| utgave= \| utgivelsessted=Bodø \| forlag=~~Nordland fylkeskommune ~~\| side=30 \| isbn=82-7416-021-5 \| id= \| språk=norsk \| kommentar=~~		[[Jekt\|Jektefart]] var transport fra Nord-Norge til Bergen med tørrfisk, i retur fikk bygdene ettertraktede varer som var umulig å produsere i Nord-Norge, eller for eksempel korn som det ikke ble produsert tilstrekkelig av. Denne transporten var organisert som såkalte bygdefar, det vil si at én jekt foretar transporten på vegne av en hel bygd. Den første sikre opplysning om en bygdefarordning i Salten har en fra Saltdalen i 1666.<ref>Svanberg, Erling: ''Langs vei og lei i Nordland : samferdsel i Nordland gjennom 3000 år''. Utg. Nordland fylkeskommune. Bodø. 1990. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010110308003}}.</ref>
	~~\| url=http://urn~~.nb.no~~/URN:~~NBN:no-nb_digibok_2010110308003 }}</ref>

	Bygningene på Fiskevåg ble etterhvert i dårlig stand og prestene som bor der på 1600- og 1700-tallet klager stadig over trange kår. Dette endrer seg når Saltdal blir eget kirkesogn i 1770. Fiskevåg blir nå etablert som prestegård, og i 1829 blir en ny hovedbygning satt opp. Bygningen settes opp i tømmer, og snekker, maler og murmester blir lønnet for arbeidet, mens resten utføres som pliktarbeid av bygdens folk. I 1885 er denne bygningen for liten og en ny og større bygning blir ført opp. Den gamle bygningen blir solgt til baker O. Spørck for 800 kroner og han bygger denne opp som hotell på Rognan. Dette hotellet brant imidlertid ned etter noen få år, mens den nye prestegårdsbygningen fremdeles er bolig for presten i Saltdal. På begynnelsen av 1800-tallet har Fiskevåg hele ni husmannsplasser.<ref name="Fiskevåg" />		Bygningene på Fiskevåg ble etterhvert i dårlig stand og prestene som bor der på 1600- og 1700-tallet klager stadig over trange kår. Dette endrer seg når Saltdal blir eget kirkesogn i 1770. Fiskevåg blir nå etablert som prestegård, og i 1829 blir en ny hovedbygning satt opp. Bygningen settes opp i tømmer, og snekker, maler og murmester blir lønnet for arbeidet, mens resten utføres som pliktarbeid av bygdens folk. I 1885 er denne bygningen for liten og en ny og større bygning blir ført opp. Den gamle bygningen blir solgt til baker O. Spørck for 800 kroner og han bygger denne opp som hotell på Rognan. Dette hotellet brant imidlertid ned etter noen få år, mens den nye prestegårdsbygningen fremdeles er bolig for presten i Saltdal. På begynnelsen av 1800-tallet har Fiskevåg hele ni husmannsplasser.<ref name="Fiskevåg" />

	==Referanser==		==Referanser==
	<references>		<references/>
	</~~references~~>

	[[Kategori:Saltdal kommune]]		[[Kategori:Saltdal kommune]]
	{{bm}}		{{bm}}
	[[Kategori:Grender og bygdelag]]		[[Kategori:Grender og bygdelag]]

Rool på 27. okt. 2023 kl. 20:10

2023-10-27T20:10:40Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. okt. 2023 kl. 20:10
Linje 8:		Linje 8:
	\| url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010110308003 }}</ref>		\| url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010110308003 }}</ref>

	Bygningene på Fiskevåg ble etterhvert i dårlig stand og prestene som bor der på 1600- og 1700-tallet klager stadig over trange kår. Dette endrer seg når Saltdal blir eget kirkesogn i 1770. Fiskevåg blir nå etablert som prestegård, og i 1829 blir en ny hovedbygning satt opp. Bygningen settes opp i tømmer, og snekker, maler og ~~murermester~~ blir lønnet for arbeidet, mens resten utføres som pliktarbeid av bygdens folk. I 1885 er denne bygningen for liten og en ny og større bygning blir ført opp. Den gamle bygningen blir solgt til baker O. Spørck for 800 kroner og han bygger denne opp som hotell på Rognan. Dette hotellet brant imidlertid ned etter noen få år, mens den nye prestegårdsbygningen fremdeles er bolig for presten i Saltdal. På begynnelsen av 1800-tallet har Fiskevåg hele ni husmannsplasser.<ref name="Fiskevåg" />		Bygningene på Fiskevåg ble etterhvert i dårlig stand og prestene som bor der på 1600- og 1700-tallet klager stadig over trange kår. Dette endrer seg når Saltdal blir eget kirkesogn i 1770. Fiskevåg blir nå etablert som prestegård, og i 1829 blir en ny hovedbygning satt opp. Bygningen settes opp i tømmer, og snekker, maler og murmester blir lønnet for arbeidet, mens resten utføres som pliktarbeid av bygdens folk. I 1885 er denne bygningen for liten og en ny og større bygning blir ført opp. Den gamle bygningen blir solgt til baker O. Spørck for 800 kroner og han bygger denne opp som hotell på Rognan. Dette hotellet brant imidlertid ned etter noen få år, mens den nye prestegårdsbygningen fremdeles er bolig for presten i Saltdal. På begynnelsen av 1800-tallet har Fiskevåg hele ni husmannsplasser.<ref name="Fiskevåg" />

	==Referanser==		==Referanser==

Cnyborg på 10. aug. 2023 kl. 08:33

2023-08-10T08:33:45Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. aug. 2023 kl. 08:33
Linje 16:		Linje 16:
	[[Kategori:Saltdal kommune]]		[[Kategori:Saltdal kommune]]
	{{bm}}		{{bm}}
			[[Kategori:Grender og bygdelag]]

Kallrustad på 10. aug. 2023 kl. 06:54

2023-08-10T06:54:47Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. aug. 2023 kl. 06:54
Linje 1:		Linje 1:
	'''Fiskvåg''' er et sted i Saltdal og var tidligere en egen gård. Gården Fiskvåg ved Fiskvågvannet, rundt 1 kilometer fra fjordbotnen, må ha vært ganske stor etter nord-norske forhold. Landskylden som gården betalte i 1386 var på 6 våger og 2 pund. (I tørrfisk vil dette si ca. 120 kg.) Gården strakk seg helt fra Høyarfall ned til fjorden, alt det som i dag er Rognan-sentrum og Skansen, i øst strakk den seg til Saltdalselva ved Saltnes. Lensregnskapen fra 1612 nevner to brukere på gården, nemlig Skipper Oluff Johannesen og Morten Christensen. Morten Christensen er Saltdalens første prest og kalles «herr Morten», sannsynligvis er han dansk. På denne tiden hadde Saltdal egentlig felles prest med Skjerstad, men dette var en upraktisk ordning fordi presten skulle roes over fjorden til søndagspreken én gang i måneden. Denne presten betale skatter og avgifter for å bo på gården til presten i Bodø som har rettighetene. Da denne presten dør rundt 1646, ønsker saltdalingene seg både prest og egen kirke. Dette blir innvilget og det blir bestemt at også den nye presten skal bo på Fiskevåg.<ref name="Fiskevåg" /> For å spe på prestens beskjedne inntekt forpliktet allmuen seg til å betale såkalt ''juleskjenk''. Denne består av et kjøttlår og 8-12 lys annethvert år fra hver mann, samt 32 shilling hvert år.<ref name="Sommerfeldt">{{Kilde bok \| forfatter=Arild S. Ellefsen \| tittel=Saltdalsboka 1985 \| artikkel=Søren Christian Sommerfeldts beskrivelse av Saltdal i 1827 \| utgivelsesår=1985 \| forlag=Saltdal kommune \| isbn=8290030398 \| url= }}</ref>		'''Fiskvåg''' er et sted i [[Saltdal]] og var tidligere en egen gård. Gården Fiskvåg ved Fiskvågvannet, rundt 1 kilometer fra fjordbotnen, må ha vært ganske stor etter nord-norske forhold. Landskylden som gården betalte i 1386 var på 6 våger og 2 pund. (I tørrfisk vil dette si ca. 120 kg.) Gården strakk seg helt fra Høyarfall ned til fjorden, alt det som i dag er Rognan-sentrum og Skansen, i øst strakk den seg til Saltdalselva ved Saltnes. Lensregnskapen fra 1612 nevner to brukere på gården, nemlig Skipper Oluff Johannesen og Morten Christensen. Morten Christensen er Saltdalens første prest og kalles «herr Morten», sannsynligvis er han dansk. På denne tiden hadde Saltdal egentlig felles prest med Skjerstad, men dette var en upraktisk ordning fordi presten skulle roes over fjorden til søndagspreken én gang i måneden. Denne presten betale skatter og avgifter for å bo på gården til presten i Bodø som har rettighetene. Da denne presten dør rundt 1646, ønsker saltdalingene seg både prest og egen kirke. Dette blir innvilget og det blir bestemt at også den nye presten skal bo på Fiskevåg.<ref name="Fiskevåg" /> For å spe på prestens beskjedne inntekt forpliktet allmuen seg til å betale såkalt ''juleskjenk''. Denne består av et kjøttlår og 8-12 lys annethvert år fra hver mann, samt 32 shilling hvert år.<ref name="Sommerfeldt">{{Kilde bok \| forfatter=Arild S. Ellefsen \| tittel=Saltdalsboka 1985 \| artikkel=Søren Christian Sommerfeldts beskrivelse av Saltdal i 1827 \| utgivelsesår=1985 \| forlag=Saltdal kommune \| isbn=8290030398 \| url= }}</ref>

	Liv Krane skriver i sin artikkel i Saltdalsboka 1994 at på denne tiden var hele det som i dag er Rognan-sentrum en utmark for Fiskevåg gården, og at det neppe bodde noen mennesker ut mot fjordbotnen. Imidlertid mener hun at det er sannsynlig at det på denne tiden var en rekke buer og naust langs Rognan-fjæra, dette fordi fjorden var hovedferdselsåren. I buene og naustene arbeidet folk med båtene og overnattet når det falt seg slik.<ref name="Fiskevåg">{{Kilde bok \| forfatter=Liv Krane \| tittel=Saltdalsboka 1994 \| artikkel=Gården Fiskevåg \| utgivelsesår=1994 \| forlag=Saltdal kommune \| isbn= \| url= }}</ref>		Liv Krane skriver i sin artikkel i Saltdalsboka 1994 at på denne tiden var hele det som i dag er Rognan-sentrum en utmark for Fiskevåg gården, og at det neppe bodde noen mennesker ut mot fjordbotnen. Imidlertid mener hun at det er sannsynlig at det på denne tiden var en rekke buer og naust langs Rognan-fjæra, dette fordi fjorden var hovedferdselsåren. I buene og naustene arbeidet folk med båtene og overnattet når det falt seg slik.<ref name="Fiskevåg">{{Kilde bok \| forfatter=Liv Krane \| tittel=Saltdalsboka 1994 \| artikkel=Gården Fiskevåg \| utgivelsesår=1994 \| forlag=Saltdal kommune \| isbn= \| url= }}</ref>
Linje 13:		Linje 13:
	<references>		<references>
	</references>		</references>

			[[Kategori:Saltdal kommune]]
			{{bm}}

Frankemann: Referansefiks.

2023-08-09T18:12:31Z

Referansefiks.

@@ Linje 3: / Linje 3: @@
 Liv Krane skriver i sin artikkel i Saltdalsboka 1994 at på denne tiden var hele det som i dag er Rognan-sentrum en utmark for Fiskevåg gården, og at det neppe bodde noen mennesker ut mot fjordbotnen. Imidlertid mener hun at det er sannsynlig at det på denne tiden var en rekke buer og naust langs Rognan-fjæra, dette fordi fjorden var hovedferdselsåren. I buene og naustene arbeidet folk med båtene og overnattet når det falt seg slik.<ref name="Fiskevåg">{{Kilde bok | forfatter=Liv Krane  | tittel=Saltdalsboka 1994 | artikkel=Gården Fiskevåg | utgivelsesår=1994 | forlag=Saltdal kommune | isbn= | url= }}</ref>
-Ved Fiskvågvatn, nøyaktig én kilometer fra havet, var det i tidligere tider forbindelse til havet. Helland nevner at eldre folk sa at en kunne ro fra havet og opp til dette vannet. Det sies at det var en dyp renne inntil fjellet som var farbar med båt, men at et mektig jordskred fylte rennen. Mens rennen var farbar var det [[jekt]]ehavn her, noe som har gitt navn til Store og Lille Jægtbakken.<ref>[[#Nord Amt|Amund Helland: ''Norges land og folk'' side 2.]]</ref> Imidlertid viser nyere forsking utført ved Universitetet i Tromsø, at det neppe har vært forbindelsen mellom Fiskvågvannet og havet siden vikingtiden, altså rundt år 1000.<ref name="Fiskevåg" />
+Ved Fiskvågvatn, nøyaktig én kilometer fra havet, var det i tidligere tider forbindelse til havet. Helland nevner at eldre folk sa at en kunne ro fra havet og opp til dette vannet. Det sies at det var en dyp renne inntil fjellet som var farbar med båt, men at et mektig jordskred fylte rennen. Mens rennen var farbar var det [[jekt]]ehavn her, noe som har gitt navn til Store og Lille Jægtbakken.<ref>{{Kilde bok | forfatter=Amund Helland | redaktør=  | utgivelsesår=1908  | artikkel=  | tittel=Norges land og folk topografisk-statistisk beskrevet XVIII  | bind=Topografisk-statistisk beskrivelse over Nordlands amt. Fjerde del  | utgave=  | utgivelsessted=Kristiania  | forlag=Aschehoug & Co.  | side= 2 | isbn=  | id=  | språk=norsk  | kommentar=  | url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012080308163 }}[[#Nord Amt|Amund Helland: ''Norges land og folk'' side .]]</ref> Imidlertid viser nyere forsking utført ved Universitetet i Tromsø, at det neppe har vært forbindelsen mellom Fiskvågvannet og havet siden vikingtiden, altså rundt år 1000.<ref name="Fiskevåg" />
-[[Jekt|Jektefart]] var transport fra Nord-Norge til Bergen med tørrfisk, i retur fikk bygdene  ettertraktede varer som var  umulig å produsere i Nord-Norge, eller for eksempel korn som det ikke ble produsert tilstrekkelig av. Denne transporten  var organisert som såkalte bygdefar, det vil si at én jekt foretar transporten på vegne av en hel bygd. Den første sikre opplysning om en bygdefarordning i Salten har en fra Saltdalen i 1666.<ref>[[#Langs vei|Erling Svanberg: ''Langs vei og lei i Nordland'' side 30.]]</ref>
+[[Jekt|Jektefart]] var transport fra Nord-Norge til Bergen med tørrfisk, i retur fikk bygdene  ettertraktede varer som var  umulig å produsere i Nord-Norge, eller for eksempel korn som det ikke ble produsert tilstrekkelig av. Denne transporten  var organisert som såkalte bygdefar, det vil si at én jekt foretar transporten på vegne av en hel bygd. Den første sikre opplysning om en bygdefarordning i Salten har en fra Saltdalen i 1666.<ref>{{Kilde bok  | ref=Langs vei   | forfatter=Erling Svanberg  | redaktør=  | utgivelsesår=1990  | artikkel=  | tittel=Langs vei og lei i Nordland – Samferdsel i Nordland gjennom 3000 år  | bind=  | utgave=  | utgivelsessted=Bodø  | forlag=Nordland fylkeskommune  | side=30  | isbn=82-7416-021-5  | id=  | språk=norsk  | kommentar=
 Bygningene på Fiskevåg ble etterhvert i dårlig stand og prestene som bor der på 1600- og 1700-tallet klager stadig over trange kår. Dette endrer seg når Saltdal blir eget kirkesogn i 1770. Fiskevåg blir nå etablert som prestegård, og i 1829 blir en ny hovedbygning satt opp. Bygningen settes opp i tømmer, og snekker, maler og murermester blir lønnet for arbeidet, mens resten utføres som pliktarbeid av bygdens folk. I 1885 er denne bygningen for liten og en ny og større bygning blir ført opp. Den gamle bygningen blir solgt til baker O. Spørck for 800 kroner og han bygger denne opp som hotell på Rognan. Dette hotellet brant imidlertid ned etter noen få år, mens den nye prestegårdsbygningen fremdeles er bolig for presten i Saltdal. På begynnelsen av 1800-tallet har Fiskevåg hele ni husmannsplasser.<ref name="Fiskevåg" />
@@ Linje 12: / Linje 13: @@
 <references>
 </references>

Frankemann: Opprettet en artikkel basert på tekst på Wikipedia (bokmål) som må redigeres ned.

2023-08-09T18:06:53Z

Opprettet en artikkel basert på tekst på Wikipedia (bokmål) som må redigeres ned.

Ny side

'''Fiskvåg''' er et sted i Saltdal og var tidligere en egen gård. Gården Fiskvåg ved Fiskvågvannet, rundt 1 kilometer fra fjordbotnen, må ha vært ganske stor etter nord-norske forhold. Landskylden som gården betalte i 1386 var på 6 våger og 2 pund. (I tørrfisk vil dette si ca. 120 kg.) Gården strakk seg helt fra Høyarfall ned til fjorden, alt det som i dag er Rognan-sentrum og Skansen, i øst strakk den seg til Saltdalselva ved Saltnes. Lensregnskapen fra 1612 nevner to brukere på gården, nemlig Skipper Oluff Johannesen og Morten Christensen. Morten Christensen er Saltdalens første prest og kalles «herr Morten», sannsynligvis er han dansk. På denne tiden hadde Saltdal egentlig felles prest med Skjerstad, men dette var en upraktisk ordning fordi presten skulle roes over fjorden til søndagspreken én gang i måneden. Denne presten betale skatter og avgifter for å bo på gården til presten i Bodø som har rettighetene. Da denne presten dør rundt 1646, ønsker saltdalingene seg både prest og egen kirke. Dette blir innvilget og det blir bestemt at også den nye presten skal bo på Fiskevåg.<ref name="Fiskevåg" /> For å spe på prestens beskjedne inntekt forpliktet allmuen seg til å betale såkalt ''juleskjenk''. Denne består av et kjøttlår og 8-12 lys annethvert år fra hver mann, samt 32 shilling hvert år.<ref name="Sommerfeldt">{{Kilde bok | forfatter=Arild S. Ellefsen | tittel=Saltdalsboka 1985 | artikkel=Søren Christian Sommerfeldts beskrivelse av Saltdal i 1827 | utgivelsesår=1985 | forlag=Saltdal kommune | isbn=8290030398 | url= }}</ref>

Liv Krane skriver i sin artikkel i Saltdalsboka 1994 at på denne tiden var hele det som i dag er Rognan-sentrum en utmark for Fiskevåg gården, og at det neppe bodde noen mennesker ut mot fjordbotnen. Imidlertid mener hun at det er sannsynlig at det på denne tiden var en rekke buer og naust langs Rognan-fjæra, dette fordi fjorden var hovedferdselsåren. I buene og naustene arbeidet folk med båtene og overnattet når det falt seg slik.<ref name="Fiskevåg">{{Kilde bok | forfatter=Liv Krane | tittel=Saltdalsboka 1994 | artikkel=Gården Fiskevåg | utgivelsesår=1994 | forlag=Saltdal kommune | isbn= | url= }}</ref>

Ved Fiskvågvatn, nøyaktig én kilometer fra havet, var det i tidligere tider forbindelse til havet. Helland nevner at eldre folk sa at en kunne ro fra havet og opp til dette vannet. Det sies at det var en dyp renne inntil fjellet som var farbar med båt, men at et mektig jordskred fylte rennen. Mens rennen var farbar var det [[jekt]]ehavn her, noe som har gitt navn til Store og Lille Jægtbakken.<ref>[[#Nord Amt|Amund Helland: ''Norges land og folk'' side 2.]]</ref> Imidlertid viser nyere forsking utført ved Universitetet i Tromsø, at det neppe har vært forbindelsen mellom Fiskvågvannet og havet siden vikingtiden, altså rundt år 1000.<ref name="Fiskevåg" />

[[Jekt|Jektefart]] var transport fra Nord-Norge til Bergen med tørrfisk, i retur fikk bygdene ettertraktede varer som var umulig å produsere i Nord-Norge, eller for eksempel korn som det ikke ble produsert tilstrekkelig av. Denne transporten var organisert som såkalte bygdefar, det vil si at én jekt foretar transporten på vegne av en hel bygd. Den første sikre opplysning om en bygdefarordning i Salten har en fra Saltdalen i 1666.<ref>[[#Langs vei|Erling Svanberg: ''Langs vei og lei i Nordland'' side 30.]]</ref>

Bygningene på Fiskevåg ble etterhvert i dårlig stand og prestene som bor der på 1600- og 1700-tallet klager stadig over trange kår. Dette endrer seg når Saltdal blir eget kirkesogn i 1770. Fiskevåg blir nå etablert som prestegård, og i 1829 blir en ny hovedbygning satt opp. Bygningen settes opp i tømmer, og snekker, maler og murermester blir lønnet for arbeidet, mens resten utføres som pliktarbeid av bygdens folk. I 1885 er denne bygningen for liten og en ny og større bygning blir ført opp. Den gamle bygningen blir solgt til baker O. Spørck for 800 kroner og han bygger denne opp som hotell på Rognan. Dette hotellet brant imidlertid ned etter noen få år, mens den nye prestegårdsbygningen fremdeles er bolig for presten i Saltdal. På begynnelsen av 1800-tallet har Fiskevåg hele ni husmannsplasser.<ref name="Fiskevåg" />

==Referanser==
<references>
</references>

== Litteratur ==
*{{Kilde bok
| ref=Nord Amt
| forfatter=Amund Helland
| redaktør=
| utgivelsesår=1908
| artikkel=
| tittel=Norges land og folk topografisk-statistisk beskrevet XVIII.
| bind=Topografisk-statistisk beskrivelse over Nordlands amt. Fjerde del.
| utgave=
| utgivelsessted=Kristiania
| forlag=Aschehoug & Co.
| side=
| isbn=
| id=
| språk=norsk
| kommentar=
| url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012080308163
}}
*{{Kilde bok
| ref=Langs vei
| forfatter=Erling Svanberg
| redaktør=
| utgivelsesår=1990
| artikkel=
| tittel=Langs vei og lei i Nordland – Samferdsel i Nordland gjennom 3000 år
| bind=
| utgave=
| utgivelsessted=Bodø
| forlag=Nordland fylkeskommune
| side=
| isbn=82-7416-021-5
| id=
| språk=norsk
| kommentar=
| url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010110308003
}}