Fjære historielag 1940-1977 - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-.mai +. mai)

2025-04-25T11:46:20Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-.mai +. mai)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. apr. 2025 kl. 11:46
Linje 28:		Linje 28:

	'''1951: Fjærekveld - En innledning til å danne historielag''':		'''1951: Fjærekveld - En innledning til å danne historielag''':
	Lørdag 7. april 1951 var det '''Fjære-kveld''' på Strand hotell. "Filmnemnda i Fjære" stod som arrangør, men man hadde fått med mange bidragsytere. Lærer [[Olav Uldal]] ledet festen, J. Syrtveit åpnet med prolog og lektor [[Albert Ugland]] foredro om den gamle kulturen i fylket. Fru Lindstøl og 17.mai-koret med Aslaug Engesland sang. Leikarring med spelemann underholdt og gjorde stor lykke. Ordfører [[Karl Ugland (1886–1966)\|Karl Ugland]] holdt tale og han uttrykte at "det er meget viktig å ha et godt utbygd næringsliv i bygda...., men det er like viktig å ha et ånds- og kulturliv som kan gi ungdommen noe å bygge på. Derfor var han personlig så glad for denne tilstelningen som han så som innledningen til et arbeid for å danne et historielag i Fjære". Det ble antydet at der var mellom 400 og 500 mennesker tilstede, og kvelden innbrakte ca 1400 kroner til formålet.<ref>GAT 11/4/1951</ref>		Lørdag 7. april 1951 var det '''Fjære-kveld''' på Strand hotell. "Filmnemnda i Fjære" stod som arrangør, men man hadde fått med mange bidragsytere. Lærer [[Olav Uldal]] ledet festen, J. Syrtveit åpnet med prolog og lektor [[Albert Ugland]] foredro om den gamle kulturen i fylket. Fru Lindstøl og 17. mai-koret med Aslaug Engesland sang. Leikarring med spelemann underholdt og gjorde stor lykke. Ordfører [[Karl Ugland (1886–1966)\|Karl Ugland]] holdt tale og han uttrykte at "det er meget viktig å ha et godt utbygd næringsliv i bygda...., men det er like viktig å ha et ånds- og kulturliv som kan gi ungdommen noe å bygge på. Derfor var han personlig så glad for denne tilstelningen som han så som innledningen til et arbeid for å danne et historielag i Fjære". Det ble antydet at der var mellom 400 og 500 mennesker tilstede, og kvelden innbrakte ca 1400 kroner til formålet.<ref>GAT 11/4/1951</ref>

	I august 1951 oppnevnte Fjære herredsstyre "en historienemnd hvis oppgave skulle være å forestå arbeidet med utgivelse av en bygdebok for Fjære. Derved imøtekom herredsstyret et gammelt ønske innen Fjæres befolkning".<ref>GAT 31/3/1953</ref>		I august 1951 oppnevnte Fjære herredsstyre "en historienemnd hvis oppgave skulle være å forestå arbeidet med utgivelse av en bygdebok for Fjære. Derved imøtekom herredsstyret et gammelt ønske innen Fjæres befolkning".<ref>GAT 31/3/1953</ref>

Cnyborg: Teksterstatting – «Karl Ugland» til «Karl Ugland»

2025-03-19T09:56:18Z

Teksterstatting – «Karl Ugland» til «Karl Ugland»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. mar. 2025 kl. 09:56
Linje 12:		Linje 12:

	== Fjære historielag etter krigen ==		== Fjære historielag etter krigen ==
	Det er dessverre få tilgjengelige kilder til historien om Fjære historielag før restarten i 1977. Styreprotokoll er ikke tilgjengelig. Dette må kanskje også forstås som et symptom på at det ikke var sterkt organisasjonsliv og sammenhengende drift. Ved restarten i 1977 hadde man et inntrykk av at historielaget, med enkelte unntak knyttet til innsats fra bl.a. '''Ole S. Fiære''', [[Karl Ugland]] og [[Olav Uldal]], på et tidspunkt gikk "i dvale". Vår kunnskap om foreningslivet i denne perioden består derfor av enkelte puslebiter. Det er et tilleggsproblem at arbeidet til '''historienemnd''' (som arbeidet for bygdebok) og '''historielag''' ble drevet med stor overlapping. Dette var kanskje bevisst eller kanskje ubevisst. Dette er noe utydelig ved omtalen i enkelte kilder.		Det er dessverre få tilgjengelige kilder til historien om Fjære historielag før restarten i 1977. Styreprotokoll er ikke tilgjengelig. Dette må kanskje også forstås som et symptom på at det ikke var sterkt organisasjonsliv og sammenhengende drift. Ved restarten i 1977 hadde man et inntrykk av at historielaget, med enkelte unntak knyttet til innsats fra bl.a. '''Ole S. Fiære''', [[Karl Ugland (1886–1966)\|Karl Ugland]] og [[Olav Uldal]], på et tidspunkt gikk "i dvale". Vår kunnskap om foreningslivet i denne perioden består derfor av enkelte puslebiter. Det er et tilleggsproblem at arbeidet til '''historienemnd''' (som arbeidet for bygdebok) og '''historielag''' ble drevet med stor overlapping. Dette var kanskje bevisst eller kanskje ubevisst. Dette er noe utydelig ved omtalen i enkelte kilder.

	== 1950-årene ==		== 1950-årene ==
Linje 22:		Linje 22:

	Det ble en diskusjon i møtet om hvordan man kunne bevare det som var igjen av historiske minner i Fjære. Det ble pekt på lokale og regionale museer og det ble drøftet muligheten for lokalt historielag.		Det ble en diskusjon i møtet om hvordan man kunne bevare det som var igjen av historiske minner i Fjære. Det ble pekt på lokale og regionale museer og det ble drøftet muligheten for lokalt historielag.
	Sist i referatet skriver signaturen "bm" ([[Birger Morholt]]): "'''Historielag for Fjære''': Ordfører [[Karl Ugland]] redegjorde for det arbeide som var gjort for å danne historielag, fra den tid graven ved Bringsværd ble funnet til i dag. Han oppfordret alle interesserte til å gå sammen om denne sak og finne ut den rette mann til å ta seg av ledelse."		Sist i referatet skriver signaturen "bm" ([[Birger Morholt]]): "'''Historielag for Fjære''': Ordfører [[Karl Ugland (1886–1966)\|Karl Ugland]] redegjorde for det arbeide som var gjort for å danne historielag, fra den tid graven ved Bringsværd ble funnet til i dag. Han oppfordret alle interesserte til å gå sammen om denne sak og finne ut den rette mann til å ta seg av ledelse."

	=== 1951 ===		=== 1951 ===
Linje 28:		Linje 28:

	'''1951: Fjærekveld - En innledning til å danne historielag''':		'''1951: Fjærekveld - En innledning til å danne historielag''':
	Lørdag 7. april 1951 var det '''Fjære-kveld''' på Strand hotell. "Filmnemnda i Fjære" stod som arrangør, men man hadde fått med mange bidragsytere. Lærer [[Olav Uldal]] ledet festen, J. Syrtveit åpnet med prolog og lektor [[Albert Ugland]] foredro om den gamle kulturen i fylket. Fru Lindstøl og 17.mai-koret med Aslaug Engesland sang. Leikarring med spelemann underholdt og gjorde stor lykke. Ordfører [[Karl Ugland]] holdt tale og han uttrykte at "det er meget viktig å ha et godt utbygd næringsliv i bygda...., men det er like viktig å ha et ånds- og kulturliv som kan gi ungdommen noe å bygge på. Derfor var han personlig så glad for denne tilstelningen som han så som innledningen til et arbeid for å danne et historielag i Fjære". Det ble antydet at der var mellom 400 og 500 mennesker tilstede, og kvelden innbrakte ca 1400 kroner til formålet.<ref>GAT 11/4/1951</ref>		Lørdag 7. april 1951 var det '''Fjære-kveld''' på Strand hotell. "Filmnemnda i Fjære" stod som arrangør, men man hadde fått med mange bidragsytere. Lærer [[Olav Uldal]] ledet festen, J. Syrtveit åpnet med prolog og lektor [[Albert Ugland]] foredro om den gamle kulturen i fylket. Fru Lindstøl og 17.mai-koret med Aslaug Engesland sang. Leikarring med spelemann underholdt og gjorde stor lykke. Ordfører [[Karl Ugland (1886–1966)\|Karl Ugland]] holdt tale og han uttrykte at "det er meget viktig å ha et godt utbygd næringsliv i bygda...., men det er like viktig å ha et ånds- og kulturliv som kan gi ungdommen noe å bygge på. Derfor var han personlig så glad for denne tilstelningen som han så som innledningen til et arbeid for å danne et historielag i Fjære". Det ble antydet at der var mellom 400 og 500 mennesker tilstede, og kvelden innbrakte ca 1400 kroner til formålet.<ref>GAT 11/4/1951</ref>

	I august 1951 oppnevnte Fjære herredsstyre "en historienemnd hvis oppgave skulle være å forestå arbeidet med utgivelse av en bygdebok for Fjære. Derved imøtekom herredsstyret et gammelt ønske innen Fjæres befolkning".<ref>GAT 31/3/1953</ref>		I august 1951 oppnevnte Fjære herredsstyre "en historienemnd hvis oppgave skulle være å forestå arbeidet med utgivelse av en bygdebok for Fjære. Derved imøtekom herredsstyret et gammelt ønske innen Fjæres befolkning".<ref>GAT 31/3/1953</ref>
Linje 40:		Linje 40:
	registerkort av Stiftsarkivet over gårdsbruk i Fjære fra 1701 til 1800. Samtlige gårder var representert i		registerkort av Stiftsarkivet over gårdsbruk i Fjære fra 1701 til 1800. Samtlige gårder var representert i
	dette kartotek som var tilgjengelig for interesserte. Det var også innledet samarbeide med Øyestad, da Fjære sto tilknyttet dette sogn til 1846. Nemnda ba også herredstyrets medlemmer være med å samle inn lokalhistoriske opplysninger av interesse.<br>		dette kartotek som var tilgjengelig for interesserte. Det var også innledet samarbeide med Øyestad, da Fjære sto tilknyttet dette sogn til 1846. Nemnda ba også herredstyrets medlemmer være med å samle inn lokalhistoriske opplysninger av interesse.<br>
	Ordfører [[Karl Ugland]] bekreftet at det nå var lagt et grunnlag for det videre arbeide med denne for bygda		Ordfører [[Karl Ugland (1886–1966)\|Karl Ugland]] bekreftet at det nå var lagt et grunnlag for det videre arbeide med denne for bygda
	så viktige sak. Søknaden ble enst. imøtekommet."<ref>GAT 24/6/1952</ref>		så viktige sak. Søknaden ble enst. imøtekommet."<ref>GAT 24/6/1952</ref>
	</blockquote>		</blockquote>
Linje 96:		Linje 96:
	</blockquote>		</blockquote>

	Fjære historienemnd hadde også sendt ut et spørreskjema til en rekke folk i Fjære. Historienemnda bestod på denne tiden av [[Ole S. Fiære]], [[Karl Ugland]], [[Bjarne Moy]], [[Olav Uldal]], Oscar Bjørklund, John Johansen og Tørres Esketveit.		Fjære historienemnd hadde også sendt ut et spørreskjema til en rekke folk i Fjære. Historienemnda bestod på denne tiden av [[Ole S. Fiære]], [[Karl Ugland (1886–1966)\|Karl Ugland]], [[Bjarne Moy]], [[Olav Uldal]], Oscar Bjørklund, John Johansen og Tørres Esketveit.

	'''Arkivskap'''<ref>GAT 14/12/1963</ref>: I desember 1963 har historienemnda sendt et spørsmål til herredsstyret om bevilgning til arkivskap, mapper og arkivbokser til innsamlet materiale. Herredet avsetter hvert år kr 1000.- til et fond som skal brukes til nemndas arbeide. Dette fondet er i 1963 kommet opp i ca kr 30 000. Men historienemnd og formannskap er enige om at fondet ikke bør disponeres til kjøp av materiell, og kontorsjefen forslår for herredsstyret en bevilgning på kr 900 til dette formål.		'''Arkivskap'''<ref>GAT 14/12/1963</ref>: I desember 1963 har historienemnda sendt et spørsmål til herredsstyret om bevilgning til arkivskap, mapper og arkivbokser til innsamlet materiale. Herredet avsetter hvert år kr 1000.- til et fond som skal brukes til nemndas arbeide. Dette fondet er i 1963 kommet opp i ca kr 30 000. Men historienemnd og formannskap er enige om at fondet ikke bør disponeres til kjøp av materiell, og kontorsjefen forslår for herredsstyret en bevilgning på kr 900 til dette formål.

	=== 1964 ===		=== 1964 ===
	[[Ole S. Fiære]] deltok som representant for [[Fjære historielag]] på Det 16. landsmøte i [[Landslaget for bygde- og byhistorie]] i Kristiansand 1. - 2. august 1964. Men det var flere fra Fjære som deltok. I rapporten finner vi Tørres Esketveit, fru Fjære, Karl A. Hauge, [[Bjarne Moy]], Ola Nordal og [[Karl Ugland]].		[[Ole S. Fiære]] deltok som representant for [[Fjære historielag]] på Det 16. landsmøte i [[Landslaget for bygde- og byhistorie]] i Kristiansand 1. - 2. august 1964. Men det var flere fra Fjære som deltok. I rapporten finner vi Tørres Esketveit, fru Fjære, Karl A. Hauge, [[Bjarne Moy]], Ola Nordal og [[Karl Ugland (1886–1966)\|Karl Ugland]].

	I 1964 søker historielaget om øket tilskudd til arbeid med å utgi bygdebok. Ved utgangen av 1963 hadde laget kr 34.000.- til disposisjon. Man ønsker å engasjere en person til å skrive boken, og i den anledning ber man økt tilskudd. Formannskapet foreslår at tilskuddet økes fra kr 1.000.- til kr 5.000.- Slik Agderposten refererer dette 21/9 1964, er formannskapet enig i at kommunen bør legge de økonomiske forhold slik til rette at arbeidet med en bygdebok kan forseres.<ref>GAT 19/9/1964</ref>		I 1964 søker historielaget om øket tilskudd til arbeid med å utgi bygdebok. Ved utgangen av 1963 hadde laget kr 34.000.- til disposisjon. Man ønsker å engasjere en person til å skrive boken, og i den anledning ber man økt tilskudd. Formannskapet foreslår at tilskuddet økes fra kr 1.000.- til kr 5.000.- Slik Agderposten refererer dette 21/9 1964, er formannskapet enig i at kommunen bør legge de økonomiske forhold slik til rette at arbeidet med en bygdebok kan forseres.<ref>GAT 19/9/1964</ref>

Cnyborgbot: Robot: Legger til manglende -element

2024-03-08T10:29:31Z

Robot: Legger til manglende <references />-element

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mar. 2024 kl. 10:29
Linje 116:		Linje 116:

	Fjære historienemnd holdt sitt årsmøte fredag 5. desember 1975. Der ble regnskap og beretning fremlagt og godkjent. Siden dette er en kommunal nemnd ble beretningen oversendt kommunen. [[Fjære sogns sparebank]] hadde i lengre tid gitt et årlig bidrag på kr 500,-, noe historienemnda takket for. Ole S. Fiære ba om avløsning som leder fra 1/1 1976, og Olav Uldal ble valgt til ny formann. Just Storvold ble valgt som nestformann og John Johansen ble valgt til sekretær og kasserer. Oscar Bjørklund påtok seg ansvaret for å utarbeide et kart over Fjære der kjente oldtidsminner ble tegnet inn.<ref>GAT 11/12/1975</ref>		Fjære historienemnd holdt sitt årsmøte fredag 5. desember 1975. Der ble regnskap og beretning fremlagt og godkjent. Siden dette er en kommunal nemnd ble beretningen oversendt kommunen. [[Fjære sogns sparebank]] hadde i lengre tid gitt et årlig bidrag på kr 500,-, noe historienemnda takket for. Ole S. Fiære ba om avløsning som leder fra 1/1 1976, og Olav Uldal ble valgt til ny formann. Just Storvold ble valgt som nestformann og John Johansen ble valgt til sekretær og kasserer. Oscar Bjørklund påtok seg ansvaret for å utarbeide et kart over Fjære der kjente oldtidsminner ble tegnet inn.<ref>GAT 11/12/1975</ref>

			== Referanser ==
			<references />


	{{Mal:Artikler omkring Fjære historielag}}		{{Mal:Artikler omkring Fjære historielag}}

Jarl V. Erichsen: /* 1964 */

2023-11-09T21:56:12Z

1964

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. nov. 2023 kl. 21:56
Linje 101:		Linje 101:

	=== 1964 ===		=== 1964 ===
	[[Ole S. Fiære]] deltok for [[Fjære historielag]] på Det 16. landsmøte i [[Landslaget for bygde- og byhistorie]] i Kristiansand 1. - 2. august 1964.		[[Ole S. Fiære]] deltok som representant for [[Fjære historielag]] på Det 16. landsmøte i [[Landslaget for bygde- og byhistorie]] i Kristiansand 1. - 2. august 1964. Men det var flere fra Fjære som deltok. I rapporten finner vi Tørres Esketveit, fru Fjære, Karl A. Hauge, [[Bjarne Moy]], Ola Nordal og [[Karl Ugland]].

	I 1964 søker historielaget om øket tilskudd til arbeid med å utgi bygdebok. Ved utgangen av 1963 hadde laget kr 34.000.- til disposisjon. Man ønsker å engasjere en person til å skrive boken, og i den anledning ber man økt tilskudd. Formannskapet foreslår at tilskuddet økes fra kr 1.000.- til kr 5.000.- Slik Agderposten refererer dette 21/9 1964, er formannskapet enig i at kommunen bør legge de økonomiske forhold slik til rette at arbeidet med en bygdebok kan forseres.<ref>GAT 19/9/1964</ref>		I 1964 søker historielaget om øket tilskudd til arbeid med å utgi bygdebok. Ved utgangen av 1963 hadde laget kr 34.000.- til disposisjon. Man ønsker å engasjere en person til å skrive boken, og i den anledning ber man økt tilskudd. Formannskapet foreslår at tilskuddet økes fra kr 1.000.- til kr 5.000.- Slik Agderposten refererer dette 21/9 1964, er formannskapet enig i at kommunen bør legge de økonomiske forhold slik til rette at arbeidet med en bygdebok kan forseres.<ref>GAT 19/9/1964</ref>

Jarl V. Erichsen: /* 1964 */

2023-11-09T21:53:06Z

1964

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. nov. 2023 kl. 21:53
Linje 101:		Linje 101:

	=== 1964 ===		=== 1964 ===
	[[Ole S. Fiære]] deltok på Det 16. landsmøte i [[Landslaget for bygde- og byhistorie]] i Kristiansand 1. - 2. august 1964.		[[Ole S. Fiære]] deltok for [[Fjære historielag]] på Det 16. landsmøte i [[Landslaget for bygde- og byhistorie]] i Kristiansand 1. - 2. august 1964.

	I 1964 søker historielaget om øket tilskudd til arbeid med å utgi bygdebok. Ved utgangen av 1963 hadde laget kr 34.000.- til disposisjon. Man ønsker å engasjere en person til å skrive boken, og i den anledning ber man økt tilskudd. Formannskapet foreslår at tilskuddet økes fra kr 1.000.- til kr 5.000.- Slik Agderposten refererer dette 21/9 1964, er formannskapet enig i at kommunen bør legge de økonomiske forhold slik til rette at arbeidet med en bygdebok kan forseres.<ref>GAT 19/9/1964</ref>		I 1964 søker historielaget om øket tilskudd til arbeid med å utgi bygdebok. Ved utgangen av 1963 hadde laget kr 34.000.- til disposisjon. Man ønsker å engasjere en person til å skrive boken, og i den anledning ber man økt tilskudd. Formannskapet foreslår at tilskuddet økes fra kr 1.000.- til kr 5.000.- Slik Agderposten refererer dette 21/9 1964, er formannskapet enig i at kommunen bør legge de økonomiske forhold slik til rette at arbeidet med en bygdebok kan forseres.<ref>GAT 19/9/1964</ref>

Jarl V. Erichsen: /* 1964 */

2023-11-09T21:52:40Z

1964

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. nov. 2023 kl. 21:52
Linje 101:		Linje 101:

	=== 1964 ===		=== 1964 ===
			[[Ole S. Fiære]] deltok på Det 16. landsmøte i [[Landslaget for bygde- og byhistorie]] i Kristiansand 1. - 2. august 1964.

	I 1964 søker historielaget om øket tilskudd til arbeid med å utgi bygdebok. Ved utgangen av 1963 hadde laget kr 34.000.- til disposisjon. Man ønsker å engasjere en person til å skrive boken, og i den anledning ber man økt tilskudd. Formannskapet foreslår at tilskuddet økes fra kr 1.000.- til kr 5.000.- Slik Agderposten refererer dette 21/9 1964, er formannskapet enig i at kommunen bør legge de økonomiske forhold slik til rette at arbeidet med en bygdebok kan forseres.<ref>GAT 19/9/1964</ref>		I 1964 søker historielaget om øket tilskudd til arbeid med å utgi bygdebok. Ved utgangen av 1963 hadde laget kr 34.000.- til disposisjon. Man ønsker å engasjere en person til å skrive boken, og i den anledning ber man økt tilskudd. Formannskapet foreslår at tilskuddet økes fra kr 1.000.- til kr 5.000.- Slik Agderposten refererer dette 21/9 1964, er formannskapet enig i at kommunen bør legge de økonomiske forhold slik til rette at arbeidet med en bygdebok kan forseres.<ref>GAT 19/9/1964</ref>

Jarl V. Erichsen: /* 1975 */

2023-10-07T20:29:22Z

1975

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. okt. 2023 kl. 20:29
Linje 112:		Linje 112:
	=== 1975 ===		=== 1975 ===
	Høsten 1975 utarbeides og vedtas Grimstad kommunes generalplan. I kulturdelen er det mange tema som omtales. I Adressas presentasjon heter det bl.a. "Ellers pekes det i planen på at Grimstad byhistorie må fullføres så raskt som mulig, og Fjære må få sin bygdebok i likhet med Landvik og Eide."<ref>GAT 11/10/1975</ref>		Høsten 1975 utarbeides og vedtas Grimstad kommunes generalplan. I kulturdelen er det mange tema som omtales. I Adressas presentasjon heter det bl.a. "Ellers pekes det i planen på at Grimstad byhistorie må fullføres så raskt som mulig, og Fjære må få sin bygdebok i likhet med Landvik og Eide."<ref>GAT 11/10/1975</ref>

			Fjære historienemnd holdt sitt årsmøte fredag 5. desember 1975. Der ble regnskap og beretning fremlagt og godkjent. Siden dette er en kommunal nemnd ble beretningen oversendt kommunen. [[Fjære sogns sparebank]] hadde i lengre tid gitt et årlig bidrag på kr 500,-, noe historienemnda takket for. Ole S. Fiære ba om avløsning som leder fra 1/1 1976, og Olav Uldal ble valgt til ny formann. Just Storvold ble valgt som nestformann og John Johansen ble valgt til sekretær og kasserer. Oscar Bjørklund påtok seg ansvaret for å utarbeide et kart over Fjære der kjente oldtidsminner ble tegnet inn.<ref>GAT 11/12/1975</ref>

	{{Mal:Artikler omkring Fjære historielag}}		{{Mal:Artikler omkring Fjære historielag}}

Jarl V. Erichsen: /* 1969 */

2023-10-07T20:21:11Z

1969

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. okt. 2023 kl. 20:21
Linje 108:		Linje 108:
	=== 1969 ===		=== 1969 ===
	Historielag/historienemnd arbeidet stadig med å få samlet stoff til [[Fjære bygdebok]]. I 1969 godkjenner Fjære kommunestyre at [[Fjære historienemnd]] engasjerer [[Bjarne Moy]] til å skrive gårdshistorien for Fjære.<ref>GAT 10/5/1969</ref>		Historielag/historienemnd arbeidet stadig med å få samlet stoff til [[Fjære bygdebok]]. I 1969 godkjenner Fjære kommunestyre at [[Fjære historienemnd]] engasjerer [[Bjarne Moy]] til å skrive gårdshistorien for Fjære.<ref>GAT 10/5/1969</ref>

			== 1970-årene ==
			=== 1975 ===
			Høsten 1975 utarbeides og vedtas Grimstad kommunes generalplan. I kulturdelen er det mange tema som omtales. I Adressas presentasjon heter det bl.a. "Ellers pekes det i planen på at Grimstad byhistorie må fullføres så raskt som mulig, og Fjære må få sin bygdebok i likhet med Landvik og Eide."<ref>GAT 11/10/1975</ref>

	{{Mal:Artikler omkring Fjære historielag}}		{{Mal:Artikler omkring Fjære historielag}}

Jarl V. Erichsen: /* 1964 */

2023-10-07T20:03:44Z

1964

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. okt. 2023 kl. 20:03
Linje 101:		Linje 101:

	=== 1964 ===		=== 1964 ===
	I 1964 søker historielaget om øket tilskudd til arbeid med å utgi bygdebok. Ved utgangen av 1963 hadde laget kr 34.000.- til disposisjon. Man ønsker å engasjere en person til å skrive boken, og i den anledning ber man økt tilskudd. Formannskapet foreslår at tilskuddet økes fra kr 1.000.- til kr 5.000.- Slik Agderposten refererer dette 21/9 1964, er formannskapet enig i at kommunen bør legge de økonomiske forhold slik til rette at arbeidet med en bygdebok kan forseres.		I 1964 søker historielaget om øket tilskudd til arbeid med å utgi bygdebok. Ved utgangen av 1963 hadde laget kr 34.000.- til disposisjon. Man ønsker å engasjere en person til å skrive boken, og i den anledning ber man økt tilskudd. Formannskapet foreslår at tilskuddet økes fra kr 1.000.- til kr 5.000.- Slik Agderposten refererer dette 21/9 1964, er formannskapet enig i at kommunen bør legge de økonomiske forhold slik til rette at arbeidet med en bygdebok kan forseres.<ref>GAT 19/9/1964</ref>

	=== 1967 ===		=== 1967 ===

Jarl V. Erichsen: /* 1963 */

2023-10-07T19:59:23Z

1963

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. okt. 2023 kl. 19:59
Linje 95:		Linje 95:
	"Av det materiale en hittil har mottatt, går det klart frem at en bok om Fjære skulle ha alle betingelser for å kunne bli interessant. Bygda er gammel, og det er på det rene at det finnes et betydelig og verdifullt stoff til belysning av livet slik det har artet seg gjennom tidene, enten det nå måtte være på det næringsmessige eller kulturelle plan. Den nære tilknytning til sjøen og den ganske omfattende skipsfart og handel som i århundrer pågikk med andre land, har på et tidlig tidspunkt skapt spesielle forhold på mange områder."		"Av det materiale en hittil har mottatt, går det klart frem at en bok om Fjære skulle ha alle betingelser for å kunne bli interessant. Bygda er gammel, og det er på det rene at det finnes et betydelig og verdifullt stoff til belysning av livet slik det har artet seg gjennom tidene, enten det nå måtte være på det næringsmessige eller kulturelle plan. Den nære tilknytning til sjøen og den ganske omfattende skipsfart og handel som i århundrer pågikk med andre land, har på et tidlig tidspunkt skapt spesielle forhold på mange områder."
	</blockquote>		</blockquote>

			Fjære historienemnd hadde også sendt ut et spørreskjema til en rekke folk i Fjære. Historienemnda bestod på denne tiden av [[Ole S. Fiære]], [[Karl Ugland]], [[Bjarne Moy]], [[Olav Uldal]], Oscar Bjørklund, John Johansen og Tørres Esketveit.

	'''Arkivskap'''<ref>GAT 14/12/1963</ref>: I desember 1963 har historienemnda sendt et spørsmål til herredsstyret om bevilgning til arkivskap, mapper og arkivbokser til innsamlet materiale. Herredet avsetter hvert år kr 1000.- til et fond som skal brukes til nemndas arbeide. Dette fondet er i 1963 kommet opp i ca kr 30 000. Men historienemnd og formannskap er enige om at fondet ikke bør disponeres til kjøp av materiell, og kontorsjefen forslår for herredsstyret en bevilgning på kr 900 til dette formål.		'''Arkivskap'''<ref>GAT 14/12/1963</ref>: I desember 1963 har historienemnda sendt et spørsmål til herredsstyret om bevilgning til arkivskap, mapper og arkivbokser til innsamlet materiale. Herredet avsetter hvert år kr 1000.- til et fond som skal brukes til nemndas arbeide. Dette fondet er i 1963 kommet opp i ca kr 30 000. Men historienemnd og formannskap er enige om at fondet ikke bør disponeres til kjøp av materiell, og kontorsjefen forslår for herredsstyret en bevilgning på kr 900 til dette formål.