Fjærland - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – «Peter Andreas Blix» til «Peter Andreas Blix»

2026-06-10T08:36:50Z

Teksterstatting – «Peter Andreas Blix» til «Peter Andreas Blix»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. jun. 2026 kl. 08:36
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Fjærland kirke - no-nb digifoto 20151030 00077 NB MIT FNR 00817.jpg\|Fjærland kyrkje.\|[[Nasjonalbiblioteket]]}}		{{thumb\|Fjærland kirke - no-nb digifoto 20151030 00077 NB MIT FNR 00817.jpg\|Fjærland kyrkje.\|[[Nasjonalbiblioteket]]}}
	{{thumb\|S. 45 - Suphellerbræen i Fjærland stereofotografi - no-nb digifoto 20150805 00224 bldsa stereo 0556.jpg\|Stereofotografi av Supphellebreen.\|[[Nasjonalbiblioteket]]}}		{{thumb\|S. 45 - Suphellerbræen i Fjærland stereofotografi - no-nb digifoto 20150805 00224 bldsa stereo 0556.jpg\|Stereofotografi av Supphellebreen.\|[[Nasjonalbiblioteket]]}}
	'''[[Fjærland]]''' er ei bygd som ligg inst i [[Fjærlandsfjorden]], ein arm av [[Sognefjorden]]. Bygda, som tilsvarar [[Fjærland sokn]], låg opphaveleg i [[Balestrand kommune]], men vart i 2000 overført til [[Sogndal kommune]]. I bygdesenteret [[Mundal]] finn ein mellom anna [[Hotel Mundal]] (oppført 1890-1891, arkitekt [[Peter Andreas Blix]]) og [[Fjærland kyrkje]].		'''[[Fjærland]]''' er ei bygd som ligg inst i [[Fjærlandsfjorden]], ein arm av [[Sognefjorden]]. Bygda, som tilsvarar [[Fjærland sokn]], låg opphaveleg i [[Balestrand kommune]], men vart i 2000 overført til [[Sogndal kommune]]. I bygdesenteret [[Mundal]] finn ein mellom anna [[Hotel Mundal]] (oppført 1890-1891, arkitekt [[Peter Andreas Blix (1831–1901)\|Peter Andreas Blix]]) og [[Fjærland kyrkje]].

	Bygda ligg ved foten av Jostedalsbreen, og ingen stader på Vestlandet strekker brearmane seg så langt ned til fjorden som [[Supphellebreen]] og [[Bøyabreen]] i Fjærland. Breturisme har sidan midten på 1800-talet vore ein viktig del av næringsgrunnlaget; mange i Fjærland har skyssa og leigd ut rom til turistar eller arbeidd som breførarar. [[Wilhelm II av Tyskland\|Keiser Wilhelm II]] av Tyskland vitja Fjærland årvisst fram til [[fyrste verdskrigen]] braut ut i 1914. [[Norsk Bremuseum]] opna i 1991. [[Den norske bokbyen]] med ei rad med antikvariat opna i 1996 i Mundal.		Bygda ligg ved foten av Jostedalsbreen, og ingen stader på Vestlandet strekker brearmane seg så langt ned til fjorden som [[Supphellebreen]] og [[Bøyabreen]] i Fjærland. Breturisme har sidan midten på 1800-talet vore ein viktig del av næringsgrunnlaget; mange i Fjærland har skyssa og leigd ut rom til turistar eller arbeidd som breførarar. [[Wilhelm II av Tyskland\|Keiser Wilhelm II]] av Tyskland vitja Fjærland årvisst fram til [[fyrste verdskrigen]] braut ut i 1914. [[Norsk Bremuseum]] opna i 1991. [[Den norske bokbyen]] med ei rad med antikvariat opna i 1996 i Mundal.

Emilhyttel: koord.

2025-10-15T07:54:47Z

koord.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. okt. 2025 kl. 07:54
Linje 24:		Linje 24:
	[[Kategori:Balestrand]]		[[Kategori:Balestrand]]
	[[Kategori:Fjærland]]		[[Kategori:Fjærland]]
	{{nn}}		{{Artikkelkoord\|61.40391\|N\|6.74007\|Ø}}{{nn}}

Cnyborgbot: Robot: Erstatter mal: WP-artikkel

2024-04-26T11:07:57Z

Robot: Erstatter mal: WP-artikkel

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. apr. 2024 kl. 11:07
Linje 16:		Linje 16:
	*[https://www.allkunne.no/framside/fylkesleksikon-sogn-og-fjordane/kommunar-i-sogn-og-fjordane/sogndal/kommunehistoria-i-sogndal/1917/78498/ «Kommunehistoria i Sogndal» på Allkunne]		*[https://www.allkunne.no/framside/fylkesleksikon-sogn-og-fjordane/kommunar-i-sogn-og-fjordane/sogndal/kommunehistoria-i-sogndal/1917/78498/ «Kommunehistoria i Sogndal» på Allkunne]
	*{{SNL-artikkel\|https://snl.no/Fj%C3%A6rland\|Fjærland}}		*{{SNL-artikkel\|https://snl.no/Fj%C3%A6rland\|Fjærland}}
	*~~{{WP-artikkel\|~~https://no.wikipedia.org/wiki/Fj%C3%A6rland~~\|Fjærland}}~~		*[https://no.wikipedia.org/wiki/Fj%C3%A6rland «Fjærland»], Wikipedia
	*''Bygd, bok og bre i 25 år : Den norske bokbyen i Fjærland 1996-2021''. Red. Lisbeth Bekken ofl. Utg. Den norske bokbyen. 2021.		*''Bygd, bok og bre i 25 år : Den norske bokbyen i Fjærland 1996-2021''. Red. Lisbeth Bekken ofl. Utg. Den norske bokbyen. 2021.

PaulVIF på 9. sep. 2023 kl. 11:22

2023-09-09T11:22:42Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. sep. 2023 kl. 11:22
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Fjærland kirke - no-nb digifoto 20151030 00077 NB MIT FNR 00817.jpg\|Fjærland kyrkje.\|[[Nasjonalbiblioteket]]}}		{{thumb\|Fjærland kirke - no-nb digifoto 20151030 00077 NB MIT FNR 00817.jpg\|Fjærland kyrkje.\|[[Nasjonalbiblioteket]]}}
	{{thumb\|S. 45 - Suphellerbræen i Fjærland stereofotografi - no-nb digifoto 20150805 00224 bldsa stereo 0556.jpg\|Stereofotografi av Supphellebreen.\|[[Nasjonalbiblioteket]]}}		{{thumb\|S. 45 - Suphellerbræen i Fjærland stereofotografi - no-nb digifoto 20150805 00224 bldsa stereo 0556.jpg\|Stereofotografi av Supphellebreen.\|[[Nasjonalbiblioteket]]}}
	'''[[Fjærland]]''' er ei bygd som ligg inst i [[Fjærlandsfjorden]], ein arm av [[Sognefjorden]]. Bygda, som tilsvarar [[Fjærland sokn]], låg opphaveleg i [[Balestrand kommune]], men vart i 2000 overført til [[Sogndal kommune]]. I bygdesenteret [[Mundal]] finn ein mellom anna [[Hotel Mundal]] (1891) og [[Fjærland kyrkje]].		'''[[Fjærland]]''' er ei bygd som ligg inst i [[Fjærlandsfjorden]], ein arm av [[Sognefjorden]]. Bygda, som tilsvarar [[Fjærland sokn]], låg opphaveleg i [[Balestrand kommune]], men vart i 2000 overført til [[Sogndal kommune]]. I bygdesenteret [[Mundal]] finn ein mellom anna [[Hotel Mundal]] (oppført 1890-1891, arkitekt [[Peter Andreas Blix]]) og [[Fjærland kyrkje]].

	Bygda ligg ved foten av Jostedalsbreen, og ingen stader på Vestlandet strekker brearmane seg så langt ned til fjorden som [[Supphellebreen]] og [[Bøyabreen]] i Fjærland. Breturisme har sidan midten på 1800-talet vore ein viktig del av næringsgrunnlaget; mange i Fjærland har skyssa og leigd ut rom til turistar eller arbeidd som breførarar. [[Wilhelm II av Tyskland\|Keiser Wilhelm II]] av Tyskland vitja Fjærland årvisst fram til [[fyrste verdskrigen]] braut ut i 1914. [[Norsk Bremuseum]] opna i 1991. [[Den norske bokbyen]] med ei rad med antikvariat opna i 1996 i Mundal.		Bygda ligg ved foten av Jostedalsbreen, og ingen stader på Vestlandet strekker brearmane seg så langt ned til fjorden som [[Supphellebreen]] og [[Bøyabreen]] i Fjærland. Breturisme har sidan midten på 1800-talet vore ein viktig del av næringsgrunnlaget; mange i Fjærland har skyssa og leigd ut rom til turistar eller arbeidd som breførarar. [[Wilhelm II av Tyskland\|Keiser Wilhelm II]] av Tyskland vitja Fjærland årvisst fram til [[fyrste verdskrigen]] braut ut i 1914. [[Norsk Bremuseum]] opna i 1991. [[Den norske bokbyen]] med ei rad med antikvariat opna i 1996 i Mundal.

Kallrustad på 15. des. 2022 kl. 07:52

2022-12-15T07:52:06Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. des. 2022 kl. 07:52
Linje 23:		Linje 23:
	[[Kategori:Sogndal kommune]]		[[Kategori:Sogndal kommune]]
	[[Kategori:Balestrand]]		[[Kategori:Balestrand]]
			[[Kategori:Fjærland]]
	{{nn}}		{{nn}}

Siri Iversen: bokbyen

2022-08-02T23:56:44Z

bokbyen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. aug. 2022 kl. 23:56
Linje 3:		Linje 3:
	'''[[Fjærland]]''' er ei bygd som ligg inst i [[Fjærlandsfjorden]], ein arm av [[Sognefjorden]]. Bygda, som tilsvarar [[Fjærland sokn]], låg opphaveleg i [[Balestrand kommune]], men vart i 2000 overført til [[Sogndal kommune]]. I bygdesenteret [[Mundal]] finn ein mellom anna [[Hotel Mundal]] (1891) og [[Fjærland kyrkje]].		'''[[Fjærland]]''' er ei bygd som ligg inst i [[Fjærlandsfjorden]], ein arm av [[Sognefjorden]]. Bygda, som tilsvarar [[Fjærland sokn]], låg opphaveleg i [[Balestrand kommune]], men vart i 2000 overført til [[Sogndal kommune]]. I bygdesenteret [[Mundal]] finn ein mellom anna [[Hotel Mundal]] (1891) og [[Fjærland kyrkje]].

	Bygda ligg ved foten av Jostedalsbreen, og ingen stader på Vestlandet strekker brearmane seg så langt ned til fjorden som [[Supphellebreen]] og Bøyabreen i Fjærland. Breturisme har sidan midten på 1800-talet vore ein viktig del av næringsgrunnlaget; mange i Fjærland har skyssa og leigd ut rom til turistar eller arbeidd som breførarar. [[Wilhelm II av Tyskland\|Keiser Wilhelm II]] av Tyskland vitja Fjærland årvisst fram til [[fyrste verdskrigen]] braut ut i 1914. [[Norsk Bremuseum]] opna i 1991.		Bygda ligg ved foten av Jostedalsbreen, og ingen stader på Vestlandet strekker brearmane seg så langt ned til fjorden som [[Supphellebreen]] og [[Bøyabreen]] i Fjærland. Breturisme har sidan midten på 1800-talet vore ein viktig del av næringsgrunnlaget; mange i Fjærland har skyssa og leigd ut rom til turistar eller arbeidd som breførarar. [[Wilhelm II av Tyskland\|Keiser Wilhelm II]] av Tyskland vitja Fjærland årvisst fram til [[fyrste verdskrigen]] braut ut i 1914. [[Norsk Bremuseum]] opna i 1991. [[Den norske bokbyen]] med ei rad med antikvariat opna i 1996 i Mundal.

	Fjærland har òg ein del jordbruksproduksjon, særleg mjølk. Nær fjorden er det flater som er godt eigna for jordbruk.		Fjærland har òg ein del jordbruksproduksjon, særleg mjølk. Nær fjorden er det flater som er godt eigna for jordbruk.
Linje 17:		Linje 17:
	*{{SNL-artikkel\|https://snl.no/Fj%C3%A6rland\|Fjærland}}		*{{SNL-artikkel\|https://snl.no/Fj%C3%A6rland\|Fjærland}}
	*{{WP-artikkel\|https://no.wikipedia.org/wiki/Fj%C3%A6rland\|Fjærland}}		*{{WP-artikkel\|https://no.wikipedia.org/wiki/Fj%C3%A6rland\|Fjærland}}
			*''Bygd, bok og bre i 25 år : Den norske bokbyen i Fjærland 1996-2021''. Red. Lisbeth Bekken ofl. Utg. Den norske bokbyen. 2021.

	[[Kategori:Grender og bygdelag]]		[[Kategori:Grender og bygdelag]]

Cnyborg: korr

2022-06-20T11:41:33Z

korr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. jun. 2022 kl. 11:41
Linje 11:		Linje 11:
	[[Fjærland sogelag]] vart skipa i 1997.		[[Fjærland sogelag]] vart skipa i 1997.

	== ~~Kilder~~ og litteratur ==		== Kjelder og litteratur ==

	*[https://www.allkunne.no/framside/fylkesleksikon-sogn-og-fjordane/kommunar-i-sogn-og-fjordane/sogndal/turistbygda-fjarland/1917/79010/ «Turistbygda Fjærland» på Allkunne]		*[https://www.allkunne.no/framside/fylkesleksikon-sogn-og-fjordane/kommunar-i-sogn-og-fjordane/sogndal/turistbygda-fjarland/1917/79010/ «Turistbygda Fjærland» på Allkunne]

Siri Iversen: Teksterstatting – «Kategori:Balestrand kommune» til «Kategori:Sogndal kommune Kategori:Balestrand»

2020-01-03T08:34:12Z

Teksterstatting – «Kategori:Balestrand kommune» til «Kategori:Sogndal kommune Kategori:Balestrand»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jan. 2020 kl. 08:34
Linje 20:		Linje 20:
	[[Kategori:Grender og bygdelag]]		[[Kategori:Grender og bygdelag]]
	[[Kategori:Sogndal kommune]]		[[Kategori:Sogndal kommune]]
	[[Kategori:Balestrand ~~kommune~~]]		[[Kategori:Sogndal kommune]]
			[[Kategori:Balestrand]]
	{{nn}}		{{nn}}

Kallrustad: om sogelaget

2017-07-27T14:11:34Z

om sogelaget

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. jul. 2017 kl. 14:11
Linje 8:		Linje 8:

	Av di det ligg høge fjell kring Fjærland, var fjorden lenge einaste kommunikasjonsåra. Men i 1986 fekk Fjærland vegsamband med tunnel til Skei i [[Jølster kommune\|Jølster]], og i 1994 opna [[Frudalstunnelen]] som sette bygda i samband med Sogndal. Den nye vegen søretter til Sogndal var òg grunnen til at Fjærland vart overført til Sogndal kommune. Dette skjedde etter ei folkerøysting i 1998.		Av di det ligg høge fjell kring Fjærland, var fjorden lenge einaste kommunikasjonsåra. Men i 1986 fekk Fjærland vegsamband med tunnel til Skei i [[Jølster kommune\|Jølster]], og i 1994 opna [[Frudalstunnelen]] som sette bygda i samband med Sogndal. Den nye vegen søretter til Sogndal var òg grunnen til at Fjærland vart overført til Sogndal kommune. Dette skjedde etter ei folkerøysting i 1998.

			[[Fjærland sogelag]] vart skipa i 1997.

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==

Kallrustad på 20. jun. 2017 kl. 11:51

2017-06-20T11:51:06Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. jun. 2017 kl. 11:51
Linje 7:		Linje 7:
	Fjærland har òg ein del jordbruksproduksjon, særleg mjølk. Nær fjorden er det flater som er godt eigna for jordbruk.		Fjærland har òg ein del jordbruksproduksjon, særleg mjølk. Nær fjorden er det flater som er godt eigna for jordbruk.

	Av di det ligg høge fjell kring Fjærland, var fjorden lenge einaste kommunikasjonsåra. Men i 1986 fekk Fjærland vegsamband med tunnel til Skei, og i 1994 opna [[Frudalstunnelen]] som sette bygda i samband med Sogndal. Den nye vegen søretter til Sogndal var òg grunnen til at Fjærland vart overført til Sogndal kommune. Dette skjedde etter ei folkerøysting i 1998.		Av di det ligg høge fjell kring Fjærland, var fjorden lenge einaste kommunikasjonsåra. Men i 1986 fekk Fjærland vegsamband med tunnel til Skei i [[Jølster kommune\|Jølster]], og i 1994 opna [[Frudalstunnelen]] som sette bygda i samband med Sogndal. Den nye vegen søretter til Sogndal var òg grunnen til at Fjærland vart overført til Sogndal kommune. Dette skjedde etter ei folkerøysting i 1998.

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. jun. 2026 kl. 08:36
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Fjærland kirke - no-nb digifoto 20151030 00077 NB MIT FNR 00817.jpg\|Fjærland kyrkje.\|[[Nasjonalbiblioteket]]}}		{{thumb\|Fjærland kirke - no-nb digifoto 20151030 00077 NB MIT FNR 00817.jpg\|Fjærland kyrkje.\|[[Nasjonalbiblioteket]]}}
	{{thumb\|S. 45 - Suphellerbræen i Fjærland stereofotografi - no-nb digifoto 20150805 00224 bldsa stereo 0556.jpg\|Stereofotografi av Supphellebreen.\|[[Nasjonalbiblioteket]]}}		{{thumb\|S. 45 - Suphellerbræen i Fjærland stereofotografi - no-nb digifoto 20150805 00224 bldsa stereo 0556.jpg\|Stereofotografi av Supphellebreen.\|[[Nasjonalbiblioteket]]}}
	'''[[Fjærland]]''' er ei bygd som ligg inst i [[Fjærlandsfjorden]], ein arm av [[Sognefjorden]]. Bygda, som tilsvarar [[Fjærland sokn]], låg opphaveleg i [[Balestrand kommune]], men vart i 2000 overført til [[Sogndal kommune]]. I bygdesenteret [[Mundal]] finn ein mellom anna [[Hotel Mundal]] (oppført 1890-1891, arkitekt [[Peter Andreas Blix]]) og [[Fjærland kyrkje]].		'''[[Fjærland]]''' er ei bygd som ligg inst i [[Fjærlandsfjorden]], ein arm av [[Sognefjorden]]. Bygda, som tilsvarar [[Fjærland sokn]], låg opphaveleg i [[Balestrand kommune]], men vart i 2000 overført til [[Sogndal kommune]]. I bygdesenteret [[Mundal]] finn ein mellom anna [[Hotel Mundal]] (oppført 1890-1891, arkitekt [[Peter Andreas Blix (1831–1901)\|Peter Andreas Blix]]) og [[Fjærland kyrkje]].

	Bygda ligg ved foten av Jostedalsbreen, og ingen stader på Vestlandet strekker brearmane seg så langt ned til fjorden som [[Supphellebreen]] og [[Bøyabreen]] i Fjærland. Breturisme har sidan midten på 1800-talet vore ein viktig del av næringsgrunnlaget; mange i Fjærland har skyssa og leigd ut rom til turistar eller arbeidd som breførarar. [[Wilhelm II av Tyskland\|Keiser Wilhelm II]] av Tyskland vitja Fjærland årvisst fram til [[fyrste verdskrigen]] braut ut i 1914. [[Norsk Bremuseum]] opna i 1991. [[Den norske bokbyen]] med ei rad med antikvariat opna i 1996 i Mundal.		Bygda ligg ved foten av Jostedalsbreen, og ingen stader på Vestlandet strekker brearmane seg så langt ned til fjorden som [[Supphellebreen]] og [[Bøyabreen]] i Fjærland. Breturisme har sidan midten på 1800-talet vore ein viktig del av næringsgrunnlaget; mange i Fjærland har skyssa og leigd ut rom til turistar eller arbeidd som breførarar. [[Wilhelm II av Tyskland\|Keiser Wilhelm II]] av Tyskland vitja Fjærland årvisst fram til [[fyrste verdskrigen]] braut ut i 1914. [[Norsk Bremuseum]] opna i 1991. [[Den norske bokbyen]] med ei rad med antikvariat opna i 1996 i Mundal.