Fjærpenn - Sideversjonshistorikk

Marianne Wiig: pirk

2024-09-20T10:54:04Z

pirk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. sep. 2024 kl. 10:54
Linje 1:		Linje 1:
	[[Fil:Fjærpenn 1.jpg\|miniatyr\|Bilde av en skåret fjærpenn. I dette tilfellet er fjærpennen skåret med en pennesaks, men den har en vanlig form. Fjæren er ikke optimalt herdet og fremstår derfor noe mindre transparent enn ønskelig. Fjærpennen er laget av Kjartan Skogly Kversøy-]]		[[Fil:Fjærpenn 1.jpg\|miniatyr\|Bilde av en skåret fjærpenn. I dette tilfellet er fjærpennen skåret med en pennesaks, men den har en vanlig form. Fjæren er ikke optimalt herdet og fremstår derfor noe mindre transparent enn ønskelig. Fjærpennen er laget av Kjartan Skogly Kversøy-]]
	En [[fjærpenn]] er et skriveredskap som er laget av en fjær fra en større fugl. I følge skriveredskapsspesialisten Michael Finley (1990) kommer den tidligste kjente referansen til en fjærpenn fra biskop Isidor av Sevilla (560-636).		'''En [[fjærpenn]]''' er et skriveredskap som er laget av en fjær fra en større fugl. I følge skriveredskapsspesialisten Michael Finley (1990) kommer den tidligste kjente referansen til en fjærpenn fra biskop Isidor av Sevilla (560-636).

	Ofte ble det brukt fjær fra gås eller kalkun, men fjær fra andre fugler kunne også fungere. De mest egnede fjærene er å finne som de tre til fem fremste og største vingefjærene. Vingefjær fra venstre vinge egner seg best til personer som skriver med høyre hånd og vingefjær fra høyre vinge egner seg best til de som skriver med venstre hånd. Fjærene fra riktig vinge vil legge seg anatomisk godt i hånden til skriveren. I motsetning til populær fremstilling, så beholdes kun 15-20 centimeter av fjæren som skriveredskap. Det meste av fjæren fjernes. Formen på fjærpennen på bildet er ganske vanlig. Den delen som fjernes kalles gjerne for fanen eller skjegget til fjæren. Dette lager unødig luftmotstand og gjør fjærpennen ubehagelig å skrive med. Mange erfarne skrivere beholdt kun det stive skaftet og fjernet stort sett alt annet.		Ofte ble det brukt fjær fra gås eller kalkun, men fjær fra andre fugler kunne også fungere. De mest egnede fjærene er å finne som de tre til fem fremste og største vingefjærene. Vingefjær fra venstre vinge egner seg best til personer som skriver med høyre hånd og vingefjær fra høyre vinge egner seg best til de som skriver med venstre hånd. Fjærene fra riktig vinge vil legge seg anatomisk godt i hånden til skriveren. I motsetning til populær fremstilling, så beholdes kun 15-20 centimeter av fjæren som skriveredskap. Det meste av fjæren fjernes. Formen på fjærpennen på bildet er ganske vanlig. Den delen som fjernes kalles gjerne for fanen eller skjegget til fjæren. Dette lager unødig luftmotstand og gjør fjærpennen ubehagelig å skrive med. Mange erfarne skrivere beholdt kun det stive skaftet og fjernet stort sett alt annet.
Linje 14:		Linje 14:
	Fjærpenner var det viktigste skriveredskapet i århundrene før 1820-tallet. Det forble i vanlig bruk i Norge frem til 1850-tallet. Fra 1820 og utover kom de masseproduserte pennesplittene i metall. Disse konkurrerte etter hvert ut fjærpennen. På 1870-tallet var det stort sett slutt på bruk av fjærpenner. Knut Johannesen (2007) skriver at den konservative historikeren Ludvig Daae foretrakk å skrive med fjærpenn så sent som i 1893. Johannesen forteller også at i 1872, så rapporterte den materialansvarlige for departementskontorene i Kristiania at han satt på en beholdning på 12 000 fjærpenner som han ikke lenger anså som praktisk anvendelige.		Fjærpenner var det viktigste skriveredskapet i århundrene før 1820-tallet. Det forble i vanlig bruk i Norge frem til 1850-tallet. Fra 1820 og utover kom de masseproduserte pennesplittene i metall. Disse konkurrerte etter hvert ut fjærpennen. På 1870-tallet var det stort sett slutt på bruk av fjærpenner. Knut Johannesen (2007) skriver at den konservative historikeren Ludvig Daae foretrakk å skrive med fjærpenn så sent som i 1893. Johannesen forteller også at i 1872, så rapporterte den materialansvarlige for departementskontorene i Kristiania at han satt på en beholdning på 12 000 fjærpenner som han ikke lenger anså som praktisk anvendelige.

	== Kilder ==		==Kilder==

	* Knut Johannesen (2007). ''Den glemte skriften. Gotisk håndskrift i Norge.'' Universitetsforlaget. Riksantikvarens skriftserie 28		*Knut Johannesen (2007). ''Den glemte skriften. Gotisk håndskrift i Norge.'' Universitetsforlaget. Riksantikvarens skriftserie 28.
	* Andrew Raftery (lenke opprettet i 2024). ~~Making a quill penn. ''Nettsted: Autodesk Instructables. RISD museum''~~ [https://www.instructables.com/Making-a-quill-pen/]		*Andrew Raftery (lenke opprettet i 2024). [https://www.instructables.com/Making-a-quill-pen/ Making a quill penn.] På nettstedet: ''Autodesk Instructables. RISD museum.''
	* Michael Finley (1990). ''Western Writing Implements in the Ages of the Quill Pen.'' Plain Books		*Michael Finley (1990). ''Western Writing Implements in the Ages of the Quill Pen.'' Plain Books.

	[[Kategori:Skriveredskap]]		[[Kategori:Skriveredskap]]
	{{bm}}		{{bm}}

Kjartansk: Ryddet og lagt til informasjon fra Michael Finley

2024-09-19T07:53:22Z

Ryddet og lagt til informasjon fra Michael Finley

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. sep. 2024 kl. 07:53
Linje 2:		Linje 2:
	En [[fjærpenn]] er et skriveredskap som er laget av en fjær fra en større fugl. I følge skriveredskapsspesialisten Michael Finley (1990) kommer den tidligste kjente referansen til en fjærpenn fra biskop Isidor av Sevilla (560-636).		En [[fjærpenn]] er et skriveredskap som er laget av en fjær fra en større fugl. I følge skriveredskapsspesialisten Michael Finley (1990) kommer den tidligste kjente referansen til en fjærpenn fra biskop Isidor av Sevilla (560-636).

	Ofte ble det brukt fjær fra gås eller kalkun, men fjær fra andre fugler kunne også fungere. De mest egnede fjærene er å finne som de tre til fem fremste og største vingefjærene. Vingefjær fra venstre vinge egner seg best til personer som skriver med høyre hånd og vingefjær fra høyre vinge egner seg best til de som skriver med venstre hånd. Fjærene fra riktig vinge vil legge seg anatomisk godt i hånden på skriveren. I motsetning til populær fremstilling, så beholdes kun 15-20 centimeter av fjæren som skriveredskap. Det meste av fjæren fjernes. Formen på fjærpennen på bildet er ganske vanlig. Den delen som fjernes kalles gjerne for fanen eller skjegget til fjæren. Dette lager unødig luftmotstand og gjør fjærpennen ubehagelig å skrive med. Mange erfarne skrivere beholdt kun det stive skaftet og fjernet stort sett alt annet.		Ofte ble det brukt fjær fra gås eller kalkun, men fjær fra andre fugler kunne også fungere. De mest egnede fjærene er å finne som de tre til fem fremste og største vingefjærene. Vingefjær fra venstre vinge egner seg best til personer som skriver med høyre hånd og vingefjær fra høyre vinge egner seg best til de som skriver med venstre hånd. Fjærene fra riktig vinge vil legge seg anatomisk godt i hånden til skriveren. I motsetning til populær fremstilling, så beholdes kun 15-20 centimeter av fjæren som skriveredskap. Det meste av fjæren fjernes. Formen på fjærpennen på bildet er ganske vanlig. Den delen som fjernes kalles gjerne for fanen eller skjegget til fjæren. Dette lager unødig luftmotstand og gjør fjærpennen ubehagelig å skrive med. Mange erfarne skrivere beholdt kun det stive skaftet og fjernet stort sett alt annet.

	Fjærene må lagres et par år for å herde dem tilstrekkelig for bruk. En lignende herdeprosess er mulig å få til på noen timer. Det er en prosess som først består av rensing, så settes fjæren in vann til den er gjennomtrukket for så å herde fjæren i varm sand. Det beste fjærene høstes om våren. En godt herdet fjær vil fremstå som mer transparent enn fjæren på bildet. I noen herdeprosesser kan også ~~fjære~~ anta en gulfarge.		Fjærene bør lagres et par år for å herde dem tilstrekkelig for bruk. En lignende herdeprosess er også mulig å få til på noen timer. Det er en prosess som først består av rensing, så settes fjæren in vann til den er gjennomtrukket for så å herde fjæren i varm sand. Det beste fjærene høstes om våren. En godt herdet fjær vil fremstå som mer transparent enn fjæren på bildet. I noen herdeprosesser kan fjæren også anta en gulfarge. Av mange ble gulfargen ansett som et kvalitetstegn. Enkelte produsenter av fjærpenner valgte derfor å farge spissen med for eksempel gurkemeie.

	Michael Finley (1990) skriver at ferdigherdede fjær og ~~til og med~~ ferdigskårne fjærpenner var en stor industri frem til 1870. Bare i London ble det i 1831 importert over 23 millioner gåsefjær av sortert type til bruk som fjærpenner. Den siste produsenten og forhandleren av fjærpenner holdt på helt til 1954.		Michael Finley (1990) skriver at ferdigherdede fjær og ferdigskårne fjærpenner var en stor industri frem til 1870. Bare i London ble det i 1831 importert over 23 millioner gåsefjær av sortert type til bruk som fjærpenner. Den siste produsenten og forhandleren av fjærpenner holdt på helt til 1954.
	[[Fil:Fjærpenn 2.jpg\|miniatyr\|Et nærbilde av spissen på fjærpennen fra bildet over. Spissen kunne være mer spiss eller tilsvarende rett men bredere enn på bildet. Denne spissen ville for eksempel egne seg til å skrive gotisk håndskrift. Bildene er tatt av Kjartan Skogly Kversøy.]]		[[Fil:Fjærpenn 2.jpg\|miniatyr\|Et nærbilde av spissen på fjærpennen fra bildet over. Spissen kunne være mer spiss eller tilsvarende rett men bredere enn på bildet. Denne spissen ville for eksempel egne seg til å skrive gotisk håndskrift. Bildene er tatt av Kjartan Skogly Kversøy.]]
	En trent person kan lage en skriveklar fjærpenn med kun fire til fem nøyaktige kutt. I tillegg må spissen på fjære splittes for å gi flyt til blekket. Etter det første skråkuttet renses innsiden av fjæren for membranet som er å finne der. Deretter kuttes ett kutt fra hver side som danner en spiss. Spissen skjæres tvers over til ønsket bredde ~~og deretter~~ splittes spissen. Skriveresultatet blir best dersom den ferdige fjærpennen står i vann og mettes før skriving.		En trent person kan lage en skriveklar fjærpenn med kun fire til fem nøyaktige kutt. I tillegg må spissen på fjære splittes for å gi flyt til blekket. Etter det første skråkuttet renses innsiden av fjæren for membranet som er å finne der. Deretter kuttes ett kutt fra hver side som danner en spiss. Spissen skjæres tvers over til ønsket bredde. Til slutt splittes spissen. Rekkefølgen kan variere. Skriveresultatet blir best dersom den ferdige fjærpennen står i vann og mettes før skriving. På den måten økes fleksibiliteten på spissen og slipper blekket bedre. Ofte ble det bruk jerngallusblekk.

	Læreren og den tidlige forkjemperen for arbeidernes rettigheter, [[Marcus Thrane]], klaget på 1850-tallet over at det var minst like vanskelig å lære elevene å skjære sin egen fjærpenn som det var å lære dem å skrive. Tilskjæring av fjærpenner var for mange lærere en strevsom og frustrerende del av de daglige oppgavene. Utover 1800-tallet var det også enkelte som tok seg råd til en [[pennesaks]]. Med dette eksklusive redskapet kunne en kutte en fjærpenn med to enkle klipp. Mange lærere var takknemlig da masseproduserte pennesplitter av metall overtok i skolen i tiden rundt og like etter 1850. Pennesplitten i metall var slitesterk ~~og inkluderende~~. Den tillot også flere å mestre skrivingen.		Læreren, og den tidlige forkjemperen for arbeidernes rettigheter, [[Marcus Thrane]], klaget på 1850-tallet over at det var minst like vanskelig å lære elevene å skjære sin egen fjærpenn som det var å lære dem å skrive. Tilskjæring av fjærpenner var for mange lærere en strevsom og frustrerende del av de daglige oppgavene. Utover 1800-tallet var det derfor også enkelte som tok seg råd til en [[pennesaks]]. Med dette eksklusive redskapet kunne en kutte en brukbar fjærpenn med et kutt og to enkle klipp. Mange lærere var takknemlig da masseproduserte pennesplitter av metall overtok i skolen i tiden rundt og like etter 1850. Pennesplitten i metall var slitesterk. Den tillot også flere å mestre skrivingen.

	Fjærpenner var det viktigste skriveredskapet før 1820-tallet~~, men~~ forble i vanlig bruk i Norge frem til ~~midten av 1800~~-tallet. Fra 1820 og utover kom de masseproduserte pennesplittene i metall. Disse konkurrerte etter hvert ut fjærpennen. På 1870-tallet var det stort sett slutt på bruk av fjærpenner. Knut Johannesen (2007) skriver at den konservative historikeren Ludvig Daae foretrakk å skrive med fjærpenn så sent som i 1893. Johannesen forteller også at i 1872, så rapporterte den materialansvarlige for departementskontorene i Kristiania at han satt på en beholdning på 12 000 fjærpenner som han ikke lenger anså som praktisk anvendelige.		Fjærpenner var det viktigste skriveredskapet i århundrene før 1820-tallet. Det forble i vanlig bruk i Norge frem til 1850-tallet. Fra 1820 og utover kom de masseproduserte pennesplittene i metall. Disse konkurrerte etter hvert ut fjærpennen. På 1870-tallet var det stort sett slutt på bruk av fjærpenner. Knut Johannesen (2007) skriver at den konservative historikeren Ludvig Daae foretrakk å skrive med fjærpenn så sent som i 1893. Johannesen forteller også at i 1872, så rapporterte den materialansvarlige for departementskontorene i Kristiania at han satt på en beholdning på 12 000 fjærpenner som han ikke lenger anså som praktisk anvendelige.

	== Kilder ==		== Kilder ==

Kjartansk: Lagt til informasjon fra Michael Finley

2024-09-19T07:41:25Z

Lagt til informasjon fra Michael Finley

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. sep. 2024 kl. 07:41
Linje 1:		Linje 1:
	[[Fil:Fjærpenn 1.jpg\|miniatyr\|Bilde av en skåret fjærpenn. I dette tilfellet er fjærpennen skåret med en pennesaks, men den har en vanlig form. Fjæren er ikke optimalt herdet og fremstår derfor noe mindre transparent enn ønskelig. Fjærpennen er laget av Kjartan Skogly Kversøy-]]		[[Fil:Fjærpenn 1.jpg\|miniatyr\|Bilde av en skåret fjærpenn. I dette tilfellet er fjærpennen skåret med en pennesaks, men den har en vanlig form. Fjæren er ikke optimalt herdet og fremstår derfor noe mindre transparent enn ønskelig. Fjærpennen er laget av Kjartan Skogly Kversøy-]]
	En [[fjærpenn]] er et skriveredskap som er laget av en fjær fra en større fugl. Ofte ble det brukt fjær fra gås eller kalkun, men fjær fra andre fugler kan også fungere. De mest egnede fjærene er å finne som de tre til fem fremste vingefjærene. Vingefjær fra venstre vinge egner seg best til ~~personer som skriver med høyre hånd og vingefjær~~ fra høyre vinge egner seg best til de som skriver med venstre hånd. Fjærene fra riktig vinge vil legge seg anatomisk godt i hånden på skriveren. I motsetning til populær fremstilling, så beholdes kun 15-20 centimeter av fjæren som skriveredskap. Det meste av fjæren fjernes. Den lette delen som fjernes kalles gjerne for fanen eller skjegget til fjæren. Mange erfarne skrivere beholder kun det stive skaftet og fjerner stort sett alt annet.		En [[fjærpenn]] er et skriveredskap som er laget av en fjær fra en større fugl. I følge skriveredskapsspesialisten Michael Finley (1990) kommer den tidligste kjente referansen til en fjærpenn fra biskop Isidor av Sevilla (560-636).

	Fjærene må lagres et par år for å herde dem tilstrekkelig for bruk. En lignende herdeprosess er mulig å få til på noen timer. Det er en prosess som først består av rensing, så settes fjæren in vann til den er gjennomtrukket for så å herde fjæren i varm sand. Det beste fjærene høstes om våren.		Ofte ble det brukt fjær fra gås eller kalkun, men fjær fra andre fugler kunne også fungere. De mest egnede fjærene er å finne som de tre til fem fremste og største vingefjærene. Vingefjær fra venstre vinge egner seg best til personer som skriver med høyre hånd og vingefjær fra høyre vinge egner seg best til de som skriver med venstre hånd. Fjærene fra riktig vinge vil legge seg anatomisk godt i hånden på skriveren. I motsetning til populær fremstilling, så beholdes kun 15-20 centimeter av fjæren som skriveredskap. Det meste av fjæren fjernes. Formen på fjærpennen på bildet er ganske vanlig. Den delen som fjernes kalles gjerne for fanen eller skjegget til fjæren. Dette lager unødig luftmotstand og gjør fjærpennen ubehagelig å skrive med. Mange erfarne skrivere beholdt kun det stive skaftet og fjernet stort sett alt annet.

			Fjærene må lagres et par år for å herde dem tilstrekkelig for bruk. En lignende herdeprosess er mulig å få til på noen timer. Det er en prosess som først består av rensing, så settes fjæren in vann til den er gjennomtrukket for så å herde fjæren i varm sand. Det beste fjærene høstes om våren. En godt herdet fjær vil fremstå som mer transparent enn fjæren på bildet. I noen herdeprosesser kan også fjære anta en gulfarge.

			Michael Finley (1990) skriver at ferdigherdede fjær og til og med ferdigskårne fjærpenner var en stor industri frem til 1870. Bare i London ble det i 1831 importert over 23 millioner gåsefjær av sortert type til bruk som fjærpenner. Den siste produsenten og forhandleren av fjærpenner holdt på helt til 1954.
	[[Fil:Fjærpenn 2.jpg\|miniatyr\|Et nærbilde av spissen på fjærpennen fra bildet over. Spissen kunne være mer spiss eller tilsvarende rett men bredere enn på bildet. Denne spissen ville for eksempel egne seg til å skrive gotisk håndskrift. Bildene er tatt av Kjartan Skogly Kversøy.]]		[[Fil:Fjærpenn 2.jpg\|miniatyr\|Et nærbilde av spissen på fjærpennen fra bildet over. Spissen kunne være mer spiss eller tilsvarende rett men bredere enn på bildet. Denne spissen ville for eksempel egne seg til å skrive gotisk håndskrift. Bildene er tatt av Kjartan Skogly Kversøy.]]
	En trent person kan lage en skriveklar fjærpenn med kun fire til fem nøyaktige kutt. I tillegg må spissen på fjære splittes for å gi flyt til blekket. Etter det første skråkuttet renses innsiden av fjæren for membranet som er å finne der. Deretter kuttes ett kutt fra hver side som danner en spiss. Spissen skjæres tvers over til ønsket bredde og deretter splittes spissen. Skriveresultatet blir best dersom den ferdige fjærpennen står i vann og mettes før skriving.		En trent person kan lage en skriveklar fjærpenn med kun fire til fem nøyaktige kutt. I tillegg må spissen på fjære splittes for å gi flyt til blekket. Etter det første skråkuttet renses innsiden av fjæren for membranet som er å finne der. Deretter kuttes ett kutt fra hver side som danner en spiss. Spissen skjæres tvers over til ønsket bredde og deretter splittes spissen. Skriveresultatet blir best dersom den ferdige fjærpennen står i vann og mettes før skriving.
Linje 14:		Linje 18:
	* Knut Johannesen (2007). ''Den glemte skriften. Gotisk håndskrift i Norge.'' Universitetsforlaget. Riksantikvarens skriftserie 28		* Knut Johannesen (2007). ''Den glemte skriften. Gotisk håndskrift i Norge.'' Universitetsforlaget. Riksantikvarens skriftserie 28
	* Andrew Raftery (lenke opprettet i 2024). Making a quill penn. ''Nettsted: Autodesk Instructables. RISD museum'' [https://www.instructables.com/Making-a-quill-pen/]		* Andrew Raftery (lenke opprettet i 2024). Making a quill penn. ''Nettsted: Autodesk Instructables. RISD museum'' [https://www.instructables.com/Making-a-quill-pen/]
			* Michael Finley (1990). ''Western Writing Implements in the Ages of the Quill Pen.'' Plain Books

	[[Kategori:Skriveredskap]]		[[Kategori:Skriveredskap]]
	{{bm}}		{{bm}}

Kjartansk: Lagt til bilder

2024-09-19T07:20:42Z

Lagt til bilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. sep. 2024 kl. 07:20
Linje 1:		Linje 1:
			[[Fil:Fjærpenn 1.jpg\|miniatyr\|Bilde av en skåret fjærpenn. I dette tilfellet er fjærpennen skåret med en pennesaks, men den har en vanlig form. Fjæren er ikke optimalt herdet og fremstår derfor noe mindre transparent enn ønskelig. Fjærpennen er laget av Kjartan Skogly Kversøy-]]
	En [[fjærpenn]] er et skriveredskap som er laget av en fjær fra en større fugl. Ofte ble det brukt fjær fra gås eller kalkun, men fjær fra andre fugler kan også fungere. De mest egnede fjærene er å finne som de tre til fem fremste vingefjærene. Vingefjær fra venstre vinge egner seg best til personer som skriver med høyre hånd og vingefjær fra høyre vinge egner seg best til de som skriver med venstre hånd. Fjærene fra riktig vinge vil legge seg anatomisk godt i hånden på skriveren. I motsetning til populær fremstilling, så beholdes kun 15-20 centimeter av fjæren som skriveredskap. Det meste av fjæren fjernes. Den lette delen som fjernes kalles gjerne for fanen eller skjegget til fjæren. Mange erfarne skrivere beholder kun det stive skaftet og fjerner stort sett alt annet.		En [[fjærpenn]] er et skriveredskap som er laget av en fjær fra en større fugl. Ofte ble det brukt fjær fra gås eller kalkun, men fjær fra andre fugler kan også fungere. De mest egnede fjærene er å finne som de tre til fem fremste vingefjærene. Vingefjær fra venstre vinge egner seg best til personer som skriver med høyre hånd og vingefjær fra høyre vinge egner seg best til de som skriver med venstre hånd. Fjærene fra riktig vinge vil legge seg anatomisk godt i hånden på skriveren. I motsetning til populær fremstilling, så beholdes kun 15-20 centimeter av fjæren som skriveredskap. Det meste av fjæren fjernes. Den lette delen som fjernes kalles gjerne for fanen eller skjegget til fjæren. Mange erfarne skrivere beholder kun det stive skaftet og fjerner stort sett alt annet.

	Fjærene må lagres et par år for å herde dem tilstrekkelig for bruk. En lignende herdeprosess er mulig å få til på noen timer. Det er en prosess som først består av rensing, så settes fjæren in vann til den er gjennomtrukket for så å herde fjæren i varm sand. Det beste fjærene høstes om våren.		Fjærene må lagres et par år for å herde dem tilstrekkelig for bruk. En lignende herdeprosess er mulig å få til på noen timer. Det er en prosess som først består av rensing, så settes fjæren in vann til den er gjennomtrukket for så å herde fjæren i varm sand. Det beste fjærene høstes om våren.
			[[Fil:Fjærpenn 2.jpg\|miniatyr\|Et nærbilde av spissen på fjærpennen fra bildet over. Spissen kunne være mer spiss eller tilsvarende rett men bredere enn på bildet. Denne spissen ville for eksempel egne seg til å skrive gotisk håndskrift. Bildene er tatt av Kjartan Skogly Kversøy.]]
	En trent person kan lage en skriveklar fjærpenn med kun fire til fem nøyaktige kutt. I tillegg må spissen på fjære splittes for å gi flyt til blekket. Etter det første skråkuttet renses innsiden av fjæren for membranet som er å finne der. Deretter kuttes ett kutt fra hver side som danner en spiss. Spissen skjæres tvers over til ønsket bredde og deretter splittes spissen. Skriveresultatet blir best dersom den ferdige fjærpennen står i vann og mettes før skriving.		En trent person kan lage en skriveklar fjærpenn med kun fire til fem nøyaktige kutt. I tillegg må spissen på fjære splittes for å gi flyt til blekket. Etter det første skråkuttet renses innsiden av fjæren for membranet som er å finne der. Deretter kuttes ett kutt fra hver side som danner en spiss. Spissen skjæres tvers over til ønsket bredde og deretter splittes spissen. Skriveresultatet blir best dersom den ferdige fjærpennen står i vann og mettes før skriving.

Kjartansk: Lagt til informasjon

2024-09-18T17:14:01Z

Lagt til informasjon

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. sep. 2024 kl. 17:14
Linje 6:		Linje 6:

	Læreren og den tidlige forkjemperen for arbeidernes rettigheter, [[Marcus Thrane]], klaget på 1850-tallet over at det var minst like vanskelig å lære elevene å skjære sin egen fjærpenn som det var å lære dem å skrive. Tilskjæring av fjærpenner var for mange lærere en strevsom og frustrerende del av de daglige oppgavene. Utover 1800-tallet var det også enkelte som tok seg råd til en [[pennesaks]]. Med dette eksklusive redskapet kunne en kutte en fjærpenn med to enkle klipp. Mange lærere var takknemlig da masseproduserte pennesplitter av metall overtok i skolen i tiden rundt og like etter 1850. Pennesplitten i metall var slitesterk og inkluderende. Den tillot også flere å mestre skrivingen.		Læreren og den tidlige forkjemperen for arbeidernes rettigheter, [[Marcus Thrane]], klaget på 1850-tallet over at det var minst like vanskelig å lære elevene å skjære sin egen fjærpenn som det var å lære dem å skrive. Tilskjæring av fjærpenner var for mange lærere en strevsom og frustrerende del av de daglige oppgavene. Utover 1800-tallet var det også enkelte som tok seg råd til en [[pennesaks]]. Med dette eksklusive redskapet kunne en kutte en fjærpenn med to enkle klipp. Mange lærere var takknemlig da masseproduserte pennesplitter av metall overtok i skolen i tiden rundt og like etter 1850. Pennesplitten i metall var slitesterk og inkluderende. Den tillot også flere å mestre skrivingen.

			Fjærpenner var det viktigste skriveredskapet før 1820-tallet, men forble i vanlig bruk i Norge frem til midten av 1800-tallet. Fra 1820 og utover kom de masseproduserte pennesplittene i metall. Disse konkurrerte etter hvert ut fjærpennen. På 1870-tallet var det stort sett slutt på bruk av fjærpenner. Knut Johannesen (2007) skriver at den konservative historikeren Ludvig Daae foretrakk å skrive med fjærpenn så sent som i 1893. Johannesen forteller også at i 1872, så rapporterte den materialansvarlige for departementskontorene i Kristiania at han satt på en beholdning på 12 000 fjærpenner som han ikke lenger anså som praktisk anvendelige.

	== Kilder ==		== Kilder ==

Kjartansk: Lagt til informasjon om pennesaks

2024-09-18T14:53:38Z

Lagt til informasjon om pennesaks

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. sep. 2024 kl. 14:53
Linje 5:		Linje 5:
	En trent person kan lage en skriveklar fjærpenn med kun fire til fem nøyaktige kutt. I tillegg må spissen på fjære splittes for å gi flyt til blekket. Etter det første skråkuttet renses innsiden av fjæren for membranet som er å finne der. Deretter kuttes ett kutt fra hver side som danner en spiss. Spissen skjæres tvers over til ønsket bredde og deretter splittes spissen. Skriveresultatet blir best dersom den ferdige fjærpennen står i vann og mettes før skriving.		En trent person kan lage en skriveklar fjærpenn med kun fire til fem nøyaktige kutt. I tillegg må spissen på fjære splittes for å gi flyt til blekket. Etter det første skråkuttet renses innsiden av fjæren for membranet som er å finne der. Deretter kuttes ett kutt fra hver side som danner en spiss. Spissen skjæres tvers over til ønsket bredde og deretter splittes spissen. Skriveresultatet blir best dersom den ferdige fjærpennen står i vann og mettes før skriving.

	Læreren og den tidlige forkjemperen for arbeidernes rettigheter, [[Marcus Thrane]], klaget på 1850-tallet over at det var minst like vanskelig å lære elevene å skjære sin egen fjærpenn som det var å lære dem å skrive. Tilskjæring av fjærpenner var for mange lærere en strevsom og frustrerende del av de daglige oppgavene. Mange lærere var takknemlig da masseproduserte pennesplitter av metall overtok i skolen i tiden rundt og like etter 1850. Pennesplitten i metall var slitesterk og inkluderende. Den tillot også flere å mestre skrivingen.		Læreren og den tidlige forkjemperen for arbeidernes rettigheter, [[Marcus Thrane]], klaget på 1850-tallet over at det var minst like vanskelig å lære elevene å skjære sin egen fjærpenn som det var å lære dem å skrive. Tilskjæring av fjærpenner var for mange lærere en strevsom og frustrerende del av de daglige oppgavene. Utover 1800-tallet var det også enkelte som tok seg råd til en [[pennesaks]]. Med dette eksklusive redskapet kunne en kutte en fjærpenn med to enkle klipp. Mange lærere var takknemlig da masseproduserte pennesplitter av metall overtok i skolen i tiden rundt og like etter 1850. Pennesplitten i metall var slitesterk og inkluderende. Den tillot også flere å mestre skrivingen.

	== Kilder ==		== Kilder ==

Kallrustad: formatering

2024-09-17T14:36:37Z

formatering

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. sep. 2024 kl. 14:36
Linje 1:		Linje 1:
	En fjærpenn er et skriveredskap som er laget av en fjær fra en større fugl. Ofte ble det brukt fjær fra gås eller kalkun, men fjær fra andre fugler kan også fungere. De mest egnede fjærene er å finne som de tre til fem fremste vingefjærene. Vingefjær fra venstre vinge egner seg best til personer som skriver med høyre hånd og vingefjær fra høyre vinge egner seg best til de som skriver med venstre hånd. Fjærene fra riktig vinge vil legge seg anatomisk godt i hånden på skriveren. I motsetning til populær fremstilling, så beholdes kun 15-20 centimeter av fjæren som skriveredskap. Det meste av fjæren fjernes. Den lette delen som fjernes kalles gjerne for fanen eller skjegget til fjæren. Mange erfarne skrivere beholder kun det stive skaftet og fjerner stort sett alt annet.		En [[fjærpenn]] er et skriveredskap som er laget av en fjær fra en større fugl. Ofte ble det brukt fjær fra gås eller kalkun, men fjær fra andre fugler kan også fungere. De mest egnede fjærene er å finne som de tre til fem fremste vingefjærene. Vingefjær fra venstre vinge egner seg best til personer som skriver med høyre hånd og vingefjær fra høyre vinge egner seg best til de som skriver med venstre hånd. Fjærene fra riktig vinge vil legge seg anatomisk godt i hånden på skriveren. I motsetning til populær fremstilling, så beholdes kun 15-20 centimeter av fjæren som skriveredskap. Det meste av fjæren fjernes. Den lette delen som fjernes kalles gjerne for fanen eller skjegget til fjæren. Mange erfarne skrivere beholder kun det stive skaftet og fjerner stort sett alt annet.

	Fjærene må lagres et par år for å herde dem tilstrekkelig for bruk. En lignende herdeprosess er mulig å få til på noen timer. Det er en prosess som først består av rensing, så settes fjæren in vann til den er gjennomtrukket for så å herde fjæren i varm sand. Det beste fjærene høstes om våren.		Fjærene må lagres et par år for å herde dem tilstrekkelig for bruk. En lignende herdeprosess er mulig å få til på noen timer. Det er en prosess som først består av rensing, så settes fjæren in vann til den er gjennomtrukket for så å herde fjæren i varm sand. Det beste fjærene høstes om våren.
Linje 5:		Linje 5:
	En trent person kan lage en skriveklar fjærpenn med kun fire til fem nøyaktige kutt. I tillegg må spissen på fjære splittes for å gi flyt til blekket. Etter det første skråkuttet renses innsiden av fjæren for membranet som er å finne der. Deretter kuttes ett kutt fra hver side som danner en spiss. Spissen skjæres tvers over til ønsket bredde og deretter splittes spissen. Skriveresultatet blir best dersom den ferdige fjærpennen står i vann og mettes før skriving.		En trent person kan lage en skriveklar fjærpenn med kun fire til fem nøyaktige kutt. I tillegg må spissen på fjære splittes for å gi flyt til blekket. Etter det første skråkuttet renses innsiden av fjæren for membranet som er å finne der. Deretter kuttes ett kutt fra hver side som danner en spiss. Spissen skjæres tvers over til ønsket bredde og deretter splittes spissen. Skriveresultatet blir best dersom den ferdige fjærpennen står i vann og mettes før skriving.

	Læreren og den tidlige forkjemperen for arbeidernes rettigheter, Marcus Thrane, klaget på 1850-tallet over at det var minst like vanskelig å lære elevene å skjære sin egen fjærpenn som det var å lære dem å skrive. Tilskjæring av fjærpenner var for mange lærere en strevsom og frustrerende del av de daglige oppgavene. Mange lærere var takknemlig da masseproduserte pennesplitter av metall overtok i skolen i tiden rundt og like etter 1850. Pennesplitten i metall var slitesterk og inkluderende. Den tillot også flere å mestre skrivingen.		Læreren og den tidlige forkjemperen for arbeidernes rettigheter, [[Marcus Thrane]], klaget på 1850-tallet over at det var minst like vanskelig å lære elevene å skjære sin egen fjærpenn som det var å lære dem å skrive. Tilskjæring av fjærpenner var for mange lærere en strevsom og frustrerende del av de daglige oppgavene. Mange lærere var takknemlig da masseproduserte pennesplitter av metall overtok i skolen i tiden rundt og like etter 1850. Pennesplitten i metall var slitesterk og inkluderende. Den tillot også flere å mestre skrivingen.

	== Kilder ==		== Kilder ==
Linje 11:		Linje 11:
	* Knut Johannesen (2007). ''Den glemte skriften. Gotisk håndskrift i Norge.'' Universitetsforlaget. Riksantikvarens skriftserie 28		* Knut Johannesen (2007). ''Den glemte skriften. Gotisk håndskrift i Norge.'' Universitetsforlaget. Riksantikvarens skriftserie 28
	* Andrew Raftery (lenke opprettet i 2024). Making a quill penn. ''Nettsted: Autodesk Instructables. RISD museum'' [https://www.instructables.com/Making-a-quill-pen/]		* Andrew Raftery (lenke opprettet i 2024). Making a quill penn. ''Nettsted: Autodesk Instructables. RISD museum'' [https://www.instructables.com/Making-a-quill-pen/]

			[[Kategori:Skriveredskap]]
			{{bm}}

Kjartansk: etablert side for fjærpenn

2024-09-17T12:44:45Z

etablert side for fjærpenn

Ny side

En fjærpenn er et skriveredskap som er laget av en fjær fra en større fugl. Ofte ble det brukt fjær fra gås eller kalkun, men fjær fra andre fugler kan også fungere. De mest egnede fjærene er å finne som de tre til fem fremste vingefjærene. Vingefjær fra venstre vinge egner seg best til personer som skriver med høyre hånd og vingefjær fra høyre vinge egner seg best til de som skriver med venstre hånd. Fjærene fra riktig vinge vil legge seg anatomisk godt i hånden på skriveren. I motsetning til populær fremstilling, så beholdes kun 15-20 centimeter av fjæren som skriveredskap. Det meste av fjæren fjernes. Den lette delen som fjernes kalles gjerne for fanen eller skjegget til fjæren. Mange erfarne skrivere beholder kun det stive skaftet og fjerner stort sett alt annet.

Fjærene må lagres et par år for å herde dem tilstrekkelig for bruk. En lignende herdeprosess er mulig å få til på noen timer. Det er en prosess som først består av rensing, så settes fjæren in vann til den er gjennomtrukket for så å herde fjæren i varm sand. Det beste fjærene høstes om våren.

En trent person kan lage en skriveklar fjærpenn med kun fire til fem nøyaktige kutt. I tillegg må spissen på fjære splittes for å gi flyt til blekket. Etter det første skråkuttet renses innsiden av fjæren for membranet som er å finne der. Deretter kuttes ett kutt fra hver side som danner en spiss. Spissen skjæres tvers over til ønsket bredde og deretter splittes spissen. Skriveresultatet blir best dersom den ferdige fjærpennen står i vann og mettes før skriving.

Læreren og den tidlige forkjemperen for arbeidernes rettigheter, Marcus Thrane, klaget på 1850-tallet over at det var minst like vanskelig å lære elevene å skjære sin egen fjærpenn som det var å lære dem å skrive. Tilskjæring av fjærpenner var for mange lærere en strevsom og frustrerende del av de daglige oppgavene. Mange lærere var takknemlig da masseproduserte pennesplitter av metall overtok i skolen i tiden rundt og like etter 1850. Pennesplitten i metall var slitesterk og inkluderende. Den tillot også flere å mestre skrivingen.

== Kilder ==

* Knut Johannesen (2007). ''Den glemte skriften. Gotisk håndskrift i Norge.'' Universitetsforlaget. Riksantikvarens skriftserie 28
* Andrew Raftery (lenke opprettet i 2024). Making a quill penn. ''Nettsted: Autodesk Instructables. RISD museum'' [https://www.instructables.com/Making-a-quill-pen/]