Fjærvoll Samvirkelag - Sideversjonshistorikk

Olve Utne: Teksterstatting – «`» til «'»

2024-02-29T12:06:20Z

Teksterstatting – «`» til «'»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. feb. 2024 kl. 12:06
Linje 11:		Linje 11:
	:Vi mennesker har ofte så lett for å klage<br />		:Vi mennesker har ofte så lett for å klage<br />
	:Når tingene slumper å gå litt på skakke<br />		:Når tingene slumper å gå litt på skakke<br />
	:og mister mot når det bær`opp mot bakke<br />		:og mister mot når det bær'opp mot bakke<br />
	:Men Rom ble ikke bygd på en eneste dag<br />		:Men Rom ble ikke bygd på en eneste dag<br />
	:slik også med Fjærvoll Samvirkelag.<br />		:slik også med Fjærvoll Samvirkelag.<br />

Cnyborg: bilde

2020-08-26T07:35:50Z

bilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. aug. 2020 kl. 07:35
Linje 48:		Linje 48:
	Det vites ikke hvor mange medlemmer som var med å starte Fjærvoll Samvirkelag, men tidligere bestyrer Alf Hansen forteller at medlemstallet i den lange tiden han var bestyrer lå på ca 70 personer.		Det vites ikke hvor mange medlemmer som var med å starte Fjærvoll Samvirkelag, men tidligere bestyrer Alf Hansen forteller at medlemstallet i den lange tiden han var bestyrer lå på ca 70 personer.

			{{thumb\|Fjærvoll samvirkelag 01.JPG\|Samvirkelagsbygget fra 1956, med bestyrerbolig. Det har senere blitt bygget om noe.\|Kjell T. Pedersen\|2011}}
	[[Bruker:Kjell T Pedersen\|Kjell T. Pedersen]] husker de første varene som ankom. Disse ble fordelt på medlemmene og det forgikk i huset til Olav Reiertsen i Føre. Den første butikken ble etablert i huset til Karl Robertsen på Fjørvoll i 1946 og i 1947 kunne laget flytte butikken til egne lokaler oppført av en tyskebrakke. Her hadde butikken tilhold til de i 1956 kunne flytte inne i nytt bygg med bestyrerleilighet på toppen.		[[Bruker:Kjell T Pedersen\|Kjell T. Pedersen]] husker de første varene som ankom. Disse ble fordelt på medlemmene og det forgikk i huset til Olav Reiertsen i Føre. Den første butikken ble etablert i huset til Karl Robertsen på Fjørvoll i 1946 og i 1947 kunne laget flytte butikken til egne lokaler oppført av en tyskebrakke. Her hadde butikken tilhold til de i 1956 kunne flytte inne i nytt bygg med bestyrerleilighet på toppen.

Cnyborg: Teksterstatting – «[[Kategori:Bø kommune (Nordland)» til «[[Kategori:Bø kommune»

2020-01-28T09:29:16Z

Teksterstatting – «[[Kategori:Bø kommune (Nordland)» til «[[Kategori:Bø kommune»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. jan. 2020 kl. 09:29
Linje 103:		Linje 103:
	[[Kategori:Etableringer i 1945]]		[[Kategori:Etableringer i 1945]]
	[[Kategori:Opphør i 1986]]		[[Kategori:Opphør i 1986]]
	[[Kategori:Bø kommune ~~(Nordland)~~]]		[[Kategori:Bø kommune]]
	{{f2}}		{{f2}}
	{{bm}}		{{bm}}

Olve Utne: {{bm}}

2019-10-02T12:16:36Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. okt. 2019 kl. 12:16
Linje 105:		Linje 105:
	[[Kategori:Bø kommune (Nordland)]]		[[Kategori:Bø kommune (Nordland)]]
	{{f2}}		{{f2}}
			{{bm}}

Gunnar E. Kristiansen på 27. apr. 2019 kl. 12:18

2019-04-27T12:18:22Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. apr. 2019 kl. 12:18
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Per Reinhard Johnsen.jpg\|Per Reinhard Johnsen fra Seljestad ved [[Harstad]] ble lagets første bestyrer (1947-1949) (Bilde hentet fra ''Kooperative portretter'', 1952)}}		<onlyinclude>{{thumb\|Per Reinhard Johnsen.jpg\|Per Reinhard Johnsen fra [[Seljestad (Harstad)\|Seljestad]] ved [[Harstad]] ble lagets første bestyrer (1947-1949) (Bilde hentet fra ''Kooperative portretter'', 1952)}}
	'''[[Fjærvoll Samvirkelag]]''' lå på vestsiden av Langøya i [[Bø kommune (Nordland)\|Bø kommune]] i [[Nordland]]. Laget ble startet i [[1945]] og avviklet i [[1986]]. Like etter [[annen verdenskrig]] ble det startet en rekke samvirkelag i Bø. Dette var Skagen, Fjærvoll, Snarset, Jørgenfjorden, Sund og Haugen, Eidet og Straume. Bakgrunnen for at det ble startet så mange samvirkelag etter krigen, skal blant annet være at mange mente at de private handelsmennene utnyttet forbrukerne under krigen. Dette gjaldt både for å få tilgang på varer samt prisen de måtte betale. </onlyinclude> Men det var i denne tiden en sterk oppblomstring av de sosialdemokratiske ideer. Ambisjonsnivået blir klart for oss gjennom Prologen skrevet av Sigurd Blix til årsmøtet i 1948:		'''[[Fjærvoll Samvirkelag]]''' lå på vestsiden av Langøya i [[Bø kommune (Nordland)\|Bø kommune]] i [[Nordland]]. Laget ble startet i [[1945]] og avviklet i [[1986]]. Like etter [[annen verdenskrig]] ble det startet en rekke samvirkelag i Bø. Dette var Skagen, Fjærvoll, Snarset, Jørgenfjorden, Sund og Haugen, Eidet og Straume. Bakgrunnen for at det ble startet så mange samvirkelag etter krigen, skal blant annet være at mange mente at de private handelsmennene utnyttet forbrukerne under krigen. Dette gjaldt både for å få tilgang på varer samt prisen de måtte betale. </onlyinclude> Men det var i denne tiden en sterk oppblomstring av de sosialdemokratiske ideer. Ambisjonsnivået blir klart for oss gjennom Prologen skrevet av Sigurd Blix til årsmøtet i 1948:

Gunnar E. Kristiansen: Lenkefix +

2017-05-08T14:00:51Z

Lenkefix +

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mai 2017 kl. 14:00
Linje 60:		Linje 60:
	Varesortimentet var ganske brett. Lagets medlemmer måtte få dekket det meste av sine behov i laget. Dette betydde at det i tillegg til matvarer også ble omsatt jernvarer, manufaktur, glass og stentøy. Det handlet å bla. om sirup i tønne. Det var ikke like enkelt å få den over på små glass til kundene, spesielt på vinterstid. Parafin til lamper, taklakk på fat, terpentin og white-spirit på dunker og maling, sinkhvitt og titanhvitt samt rødmaling til fjøser og brekkfarger i løs vekt var også en del av sortimentet. Like etter krigen var det mangel på det meste. Slik at tomemballasje, som tomme margarinkasser dunker og fat var etterspurt vare. Det å hente nok at det ble store diskusjoner om hvem som var blitt lovet emballasjen etter at innholdet var solgt.		Varesortimentet var ganske brett. Lagets medlemmer måtte få dekket det meste av sine behov i laget. Dette betydde at det i tillegg til matvarer også ble omsatt jernvarer, manufaktur, glass og stentøy. Det handlet å bla. om sirup i tønne. Det var ikke like enkelt å få den over på små glass til kundene, spesielt på vinterstid. Parafin til lamper, taklakk på fat, terpentin og white-spirit på dunker og maling, sinkhvitt og titanhvitt samt rødmaling til fjøser og brekkfarger i løs vekt var også en del av sortimentet. Like etter krigen var det mangel på det meste. Slik at tomemballasje, som tomme margarinkasser dunker og fat var etterspurt vare. Det å hente nok at det ble store diskusjoner om hvem som var blitt lovet emballasjen etter at innholdet var solgt.

	I en periode tok laget imot ull fra medlemmene. Ulla ble sendt til [[~~Rach~~ Tellefsen]] i [[Harstad]], og oppgjøret ble utbetalt gjennom Samvirkelaget. Medlemmene kunne også få handlet på kreditt på samvirkelaget for et beløp som ble antatt å være verdien av innlevert ull.		I en periode tok laget imot ull fra medlemmene. Ulla ble sendt til [[Bjarne Rasch-Tellefsen\|Rasch-Tellefsen]] i [[Harstad]], og oppgjøret ble utbetalt gjennom Samvirkelaget. Medlemmene kunne også få handlet på kreditt på samvirkelaget for et beløp som ble antatt å være verdien av innlevert ull.

	Til helgene ble det av og til kjøpt inn hele slakt av sau, gris eller kalv fra medlemmene. Kjøttet ble partert og solgt ut i smått til kundene. Det var ingen enkel oppgave å få slik handel til å bli lønnsom.		Til helgene ble det av og til kjøpt inn hele slakt av sau, gris eller kalv fra medlemmene. Kjøttet ble partert og solgt ut i smått til kundene. Det var ingen enkel oppgave å få slik handel til å bli lønnsom.

Gunnar E. Kristiansen: Korrektur

2015-10-19T07:26:26Z

Korrektur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. okt. 2015 kl. 07:26
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Per Reinhard Johnsen.jpg\|Per Reinhard Johnsen fra Seljestad ved [[Harstad]] ble lagets første bestyrer (1947-1949) (Bilde hentet fra ''Kooperative portretter'', 1952)}}		<onlyinclude>{{thumb\|Per Reinhard Johnsen.jpg\|Per Reinhard Johnsen fra Seljestad ved [[Harstad]] ble lagets første bestyrer (1947-1949) (Bilde hentet fra ''Kooperative portretter'', 1952)}}
	'''[[Fjærvoll Samvirkelag]]''' lå på vestsiden av Langøya i [[Bø kommune (Nordland)\|Bø kommune]] i [[Nordland]]. Laget ble startet i [[1945]] og avviklet i [[1986]]. Like etter [[annen verdenskrig]] ble det startet en rekke samvirkelag i Bø. Dette var Skagen, Fjærvoll, Snarset~~. Jørgen fjorden.~~ Sund og Haugen, Eidet og Straume. Bakgrunnen for at det ble startet så mange samvirkelag etter krigen, skal blant annet være at mange mente at de private handelsmennene utnyttet forbrukerne under krigen. Dette gjaldt både for å få tilgang på varer samt prisen de måtte betale. </onlyinclude> Men det var i denne tiden en sterk oppblomstring av de sosialdemokratiske ideer. Ambisjonsnivået blir klart for oss gjennom Prologen skrevet av Sigurd Blix til årsmøtet i 1948:		'''[[Fjærvoll Samvirkelag]]''' lå på vestsiden av Langøya i [[Bø kommune (Nordland)\|Bø kommune]] i [[Nordland]]. Laget ble startet i [[1945]] og avviklet i [[1986]]. Like etter [[annen verdenskrig]] ble det startet en rekke samvirkelag i Bø. Dette var Skagen, Fjærvoll, Snarset, Jørgenfjorden, Sund og Haugen, Eidet og Straume. Bakgrunnen for at det ble startet så mange samvirkelag etter krigen, skal blant annet være at mange mente at de private handelsmennene utnyttet forbrukerne under krigen. Dette gjaldt både for å få tilgang på varer samt prisen de måtte betale. </onlyinclude> Men det var i denne tiden en sterk oppblomstring av de sosialdemokratiske ideer. Ambisjonsnivået blir klart for oss gjennom Prologen skrevet av Sigurd Blix til årsmøtet i 1948:

Gunnar E. Kristiansen: Ny kategori:Coop NKL

2014-04-23T07:52:17Z

Ny kategori:Coop NKL

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. apr. 2014 kl. 07:52
Linje 100:		Linje 100:

	[[Kategori:Samvirkelag]]		[[Kategori:Samvirkelag]]
			[[Kategori:Coop NKL]]
	[[Kategori:Etableringer i 1945]]		[[Kategori:Etableringer i 1945]]
	[[Kategori:Opphør i 1986]]		[[Kategori:Opphør i 1986]]
	[[Kategori:Bø kommune (Nordland)]]		[[Kategori:Bø kommune (Nordland)]]
	{{f2}}		{{f2}}

Kallrustad: standardisering av innledningen, lenker

2013-11-21T08:24:52Z

standardisering av innledningen, lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. nov. 2013 kl. 08:24
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Per Reinhard Johnsen.jpg\|Per Reinhard Johnsen fra Seljestad ved [[Harstad]] ble lagets første bestyrer (1947-1949) (Bilde hentet fra ''Kooperative portretter'', 1952)}}		<onlyinclude>{{thumb\|Per Reinhard Johnsen.jpg\|Per Reinhard Johnsen fra Seljestad ved [[Harstad]] ble lagets første bestyrer (1947-1949) (Bilde hentet fra ''Kooperative portretter'', 1952)}}
	'''[[Fjærvoll Samvirkelag]]''' ~~– en kooperativ historie over 40 år. På~~ vestsiden av Langøya i [[Bø kommune (Nordland)\|Bø kommune]] i [[Nordland]]. Laget ble startet i [[1945]] og ~~ble~~ avviklet i [[1986]]. Like etter annen verdenskrig ble det startet en rekke samvirkelag i Bø ~~Kommune~~.Skagen, Fjærvoll, Snarset. Jørgen fjorden. Sund og Haugen, Eidet og Straume. Bakgrunnen for at det ble startet så mange samvirkelag etter krigen skal blant annet være at mange mente at de private handelsmennene utnyttet forbrukerne under krigen. Dette gjaldt både for å få tilgang på varer samt prisen de måtte betale. </onlyinclude> Men det var i denne tiden en sterk oppblomstring av de sosialdemokratiske ideer. Ambisjonsnivået blir klart for oss gjennom Prologen skrevet av Sigurd Blix til årsmøtet i 1948		'''[[Fjærvoll Samvirkelag]]''' lå på vestsiden av Langøya i [[Bø kommune (Nordland)\|Bø kommune]] i [[Nordland]]. Laget ble startet i [[1945]] og avviklet i [[1986]]. Like etter [[annen verdenskrig]] ble det startet en rekke samvirkelag i Bø. Dette var Skagen, Fjærvoll, Snarset. Jørgen fjorden. Sund og Haugen, Eidet og Straume. Bakgrunnen for at det ble startet så mange samvirkelag etter krigen, skal blant annet være at mange mente at de private handelsmennene utnyttet forbrukerne under krigen. Dette gjaldt både for å få tilgang på varer samt prisen de måtte betale. </onlyinclude> Men det var i denne tiden en sterk oppblomstring av de sosialdemokratiske ideer. Ambisjonsnivået blir klart for oss gjennom Prologen skrevet av Sigurd Blix til årsmøtet i 1948:

Olve Utne: F2

2013-10-23T21:42:01Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. okt. 2013 kl. 21:42
Linje 1:		Linje 1:
	~~[[Bilde:~~Per Reinhard Johnsen.jpg~~\|thumb~~\|Per Reinhard Johnsen fra Seljestad ved [[Harstad]] ble lagets første bestyrer (1947-1949) (Bilde hentet fra ''Kooperative portretter'', 1952)]]		<onlyinclude>{{thumb\|Per Reinhard Johnsen.jpg\|Per Reinhard Johnsen fra Seljestad ved [[Harstad]] ble lagets første bestyrer (1947-1949) (Bilde hentet fra ''Kooperative portretter'', 1952)}}
	'''[[Fjærvoll Samvirkelag]]''' – en kooperativ historie over 40 år. På vestsiden av Langøya i [[Bø kommune (Nordland)\|Bø kommune]] i [[Nordland]]. Laget ble startet i [[1945]] og ble avviklet i [[1986]]. Like etter annen verdenskrig ble det startet en rekke samvirkelag i Bø Kommune.Skagen, Fjærvoll, Snarset. Jørgen fjorden. Sund og Haugen, Eidet og Straume		'''[[Fjærvoll Samvirkelag]]''' – en kooperativ historie over 40 år. På vestsiden av Langøya i [[Bø kommune (Nordland)\|Bø kommune]] i [[Nordland]]. Laget ble startet i [[1945]] og ble avviklet i [[1986]]. Like etter annen verdenskrig ble det startet en rekke samvirkelag i Bø Kommune.Skagen, Fjærvoll, Snarset. Jørgen fjorden. Sund og Haugen, Eidet og Straume. Bakgrunnen for at det ble startet så mange samvirkelag etter krigen skal blant annet være at mange mente at de private handelsmennene utnyttet forbrukerne under krigen. Dette gjaldt både for å få tilgang på varer samt prisen de måtte betale. </onlyinclude> Men det var i denne tiden en sterk oppblomstring av de sosialdemokratiske ideer. Ambisjonsnivået blir klart for oss gjennom Prologen skrevet av Sigurd Blix til årsmøtet i 1948
	Bakgrunnen for at det ble startet så mange samvirkelag etter krigen skal blant annet være at mange mente at de private handelsmennene utnyttet forbrukerne under krigen. Dette gjaldt både for å få tilgang på varer samt prisen de måtte betale. Men det var i denne tiden en sterk oppblomstring av de sosialdemokratiske ideer.. Ambisjonsnivået blir klart for oss gjennom Prologen skrevet av Sigurd Blix til årsmøtet i 1948


Linje 104:		Linje 103:
	[[Kategori:Opphør i 1986]]		[[Kategori:Opphør i 1986]]
	[[Kategori:Bø kommune (Nordland)]]		[[Kategori:Bø kommune (Nordland)]]
			{{f2}}