Fjeldhammer Brug - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Robot: Legger til {{bm}}

2024-03-11T13:36:32Z

Robot: Legger til {{bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. mar. 2024 kl. 13:36
Linje 42:		Linje 42:

	{{Lørenskog leksikon}}		{{Lørenskog leksikon}}
			{{F1}}
			{{bm}}

	[[Kategori:Byggevareforetak]]		[[Kategori:Byggevareforetak]]
	[[Kategori:Lørenskog kommune]]		[[Kategori:Lørenskog kommune]]
Linje 47:		Linje 50:
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	[[Kategori:Etableringer i 1895]]		[[Kategori:Etableringer i 1895]]
	~~{{F1}}~~

Olve Utne: Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

2023-11-15T22:14:55Z

Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. nov. 2023 kl. 22:14
Linje 45:		Linje 45:
	[[Kategori:Lørenskog kommune]]		[[Kategori:Lørenskog kommune]]
	[[Kategori:Fjellhamar]]		[[Kategori:Fjellhamar]]
	[[~~kategori~~:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	[[Kategori:Etableringer i 1895]]		[[Kategori:Etableringer i 1895]]
	{{F1}}		{{F1}}

Cnyborg på 10. okt. 2023 kl. 11:26

2023-10-10T11:26:22Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. okt. 2023 kl. 11:26
Linje 42:		Linje 42:

	{{Lørenskog leksikon}}		{{Lørenskog leksikon}}
	[[Kategori:~~Industri~~]]		[[Kategori:Byggevareforetak]]
	[[Kategori:Lørenskog kommune]]		[[Kategori:Lørenskog kommune]]
	[[Kategori:Fjellhamar]]		[[Kategori:Fjellhamar]]

Marianne Wiig: kat

2023-06-09T10:58:59Z

kat

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. jun. 2023 kl. 10:58
Linje 42:		Linje 42:

	{{Lørenskog leksikon}}		{{Lørenskog leksikon}}
			[[Kategori:Industri]]
	[[Kategori:Lørenskog kommune]]		[[Kategori:Lørenskog kommune]]
	[[Kategori:~~Næringsliv~~]]		[[Kategori:Fjellhamar]]
	[[kategori:Oslo kommune]]		[[kategori:Oslo kommune]]
	~~[[Kategori:Fjellhamar]]~~
	[[Kategori:Etableringer i 1895]]		[[Kategori:Etableringer i 1895]]
	{{F1}}		{{F1}}

Cnyborg: kategorisplitting

2013-04-02T12:55:54Z

kategorisplitting

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. apr. 2013 kl. 12:55
Linje 43:		Linje 43:
	{{Lørenskog leksikon}}		{{Lørenskog leksikon}}

	[[Kategori:~~Bedrifter i~~ Lørenskog kommune]]		[[Kategori:Lørenskog kommune]]
	[[Kategori:~~Bedrifter i~~ Oslo kommune]]		[[Kategori:Næringsliv]]
			[[kategori:Oslo kommune]]
	[[Kategori:Fjellhamar]]		[[Kategori:Fjellhamar]]
	[[Kategori:Etableringer i 1895]]		[[Kategori:Etableringer i 1895]]
	{{F1}}		{{F1}}

Aslak Kittelsen: lagt til lenke til foreldreløs

2012-03-12T11:30:14Z

lagt til lenke til foreldreløs

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mar. 2012 kl. 11:30
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Fjeldhammer_Brug_administrasjonsbygning_LL045.jpg\|Et parti av administrasjonsbygningen til Fjeldhammer Brug AS. Bedriftens hovedadministrasjon flyttet fra Oslo til nye kontorer på Fjellhamar i 1985.\|foto=André Clemetsen}}</onlyinclude>		<onlyinclude>{{thumb\|Fjeldhammer_Brug_administrasjonsbygning_LL045.jpg\|Et parti av administrasjonsbygningen til Fjeldhammer Brug AS. Bedriftens hovedadministrasjon flyttet fra Oslo til nye kontorer på Fjellhamar i 1985.\|foto=André Clemetsen}}</onlyinclude>
	{{thumb\|Icopal_C-avd_LL084.jpg\|Hovedinngangen til Icopals C-avdeling på Fjellsrud i Marcus Thranes vei.\|foto=André Clemetsen}}		{{thumb\|Icopal_C-avd_LL084.jpg\|Hovedinngangen til Icopals C-avdeling på Fjellsrud i Marcus Thranes vei.\|foto=André Clemetsen}}
	<onlyinclude>'''[[Fjeldhammer Brug\|A/S Fjeldhammer Brug]]''' (nå Icopal AS) ble etablert [[14. mai]] [[1895]]. Mannen bak etableringen av aksjeselskapet var industrigründeren [[Hartvig Bache-Wiig]], som i [[1893]], sammen med broren Carl, kjøpte [[Fjellhamar ~~(Lørenskog)~~\|Fjellhamar-bruket]] med sagbruk, høvleri og mølle fra boet etter [[Vincentz Thurmann Ihlen]] (død [[1892]]). Brødrene bygde straks en fabrikk for produksjon av papp, og etter to år ble det skaffet aksjonærer og etablert et aksjeselskap som Bache-Wiig solgte Fjellhamar-eiendommene til. Selskapets første styreformann ble den erfarne industrimannen [[Andreas R. Lind]]. Med seg hadde han to styremedlemmer. Det var stor kontinuitet i ledelsen fram til [[1918]]. I [[Hans J. Henriksen]], fabrikkbestyrer 1897–1919, hadde Fjeldhammer Brug en ressursperson som ved å sørge for stiftelsen av [[Lørenskog Energiverk]] i [[1913]], banet vei for elektrisk motordrift på fabrikken kort etter.</onlyinclude>		<onlyinclude>'''[[Fjeldhammer Brug\|A/S Fjeldhammer Brug]]''' (nå Icopal AS) ble etablert [[14. mai]] [[1895]]. Mannen bak etableringen av aksjeselskapet var industrigründeren [[Hartvig Bache-Wiig]], som i [[1893]], sammen med broren Carl, kjøpte [[Fjellhamar\|Fjellhamar-bruket]] med sagbruk, høvleri og mølle fra boet etter [[Vincentz Thurmann Ihlen]] (død [[1892]]). Brødrene bygde straks en fabrikk for produksjon av papp, og etter to år ble det skaffet aksjonærer og etablert et aksjeselskap som Bache-Wiig solgte Fjellhamar-eiendommene til. Selskapets første styreformann ble den erfarne industrimannen [[Andreas R. Lind]]. Med seg hadde han to styremedlemmer. Det var stor kontinuitet i ledelsen fram til [[1918]]. I [[Hans J. Henriksen]], fabrikkbestyrer 1897–1919, hadde Fjeldhammer Brug en ressursperson som ved å sørge for stiftelsen av [[Lørenskog Energiverk]] i [[1913]], banet vei for elektrisk motordrift på fabrikken kort etter.</onlyinclude>

	De første produktene fra fabrikken var papp og kartong i ark, først og fremst til bokbinding. Det ble også startet produksjon av takpapp, og fra [[1912]] ble det produsert tak- og veggpapir i ruller. Fram til 1912, da turbinanlegget ble ombygd, ble imidlertid produksjonen ofte begrenset av vannmangel. Branner i [[1899]] og [[1914]], med påfølgende gjenoppbygging, hemmet også produksjonen.		De første produktene fra fabrikken var papp og kartong i ark, først og fremst til bokbinding. Det ble også startet produksjon av takpapp, og fra [[1912]] ble det produsert tak- og veggpapir i ruller. Fram til 1912, da turbinanlegget ble ombygd, ble imidlertid produksjonen ofte begrenset av vannmangel. Branner i [[1899]] og [[1914]], med påfølgende gjenoppbygging, hemmet også produksjonen.
Linje 37:		Linje 37:

	En ny stor endring inntraff i [[2000]], da Icopal-konsernet fikk nye eiere i CAIK Holding, nåværende Icopal Holding. Samtidig ble virksomheten til datterselskapet av Norfolier K/S A/S & Co. solgt. Året etter ble også rørvirksomheten og veivirksomheten solgt, og det ble også aksjene i en del andre selskaper samt andelen i Lørenskog Asfalt ANS. Icopal AS’ virksomhet ble dermed konsentrert om takbransjen, der bedriftens sju takselskap ble samlet til fire aksjeselskap, nemlig IcopalTak Øst, IcopalTak Vest, IcopalTak Nord og IcopalTak Sør. IcopalTak er Norges største takentrepenør. I 2005 ble så Icopal Metall, som er Norges største metall- og fasadeentrepenør, etablert. Bedriftens viktigste produkter i dag er tak, takrenner, piper og grunnplater for bygg og anlegg. Per 2007 har Icopal Holding AS, Icopal AS, IcopalTak AS og Icopal Metall AS i alt 650 ansatte, og av disse er 183 knyttet til sin avdeling i Lørenskog, inkludert taktekkere og metallarbeidere som utfører sitt arbeid i Oslo og Akershus.		En ny stor endring inntraff i [[2000]], da Icopal-konsernet fikk nye eiere i CAIK Holding, nåværende Icopal Holding. Samtidig ble virksomheten til datterselskapet av Norfolier K/S A/S & Co. solgt. Året etter ble også rørvirksomheten og veivirksomheten solgt, og det ble også aksjene i en del andre selskaper samt andelen i Lørenskog Asfalt ANS. Icopal AS’ virksomhet ble dermed konsentrert om takbransjen, der bedriftens sju takselskap ble samlet til fire aksjeselskap, nemlig IcopalTak Øst, IcopalTak Vest, IcopalTak Nord og IcopalTak Sør. IcopalTak er Norges største takentrepenør. I 2005 ble så Icopal Metall, som er Norges største metall- og fasadeentrepenør, etablert. Bedriftens viktigste produkter i dag er tak, takrenner, piper og grunnplater for bygg og anlegg. Per 2007 har Icopal Holding AS, Icopal AS, IcopalTak AS og Icopal Metall AS i alt 650 ansatte, og av disse er 183 knyttet til sin avdeling i Lørenskog, inkludert taktekkere og metallarbeidere som utfører sitt arbeid i Oslo og Akershus.

			== Se også ==
			* [[Fjeldhammer Bruks Arbeiderforening]]

	{{Lørenskog leksikon}}		{{Lørenskog leksikon}}

Marthe Glad: antiforeldreløs

2010-03-19T09:26:06Z

antiforeldreløs

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. mar. 2010 kl. 09:26
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Fjeldhammer_Brug_administrasjonsbygning_LL045.jpg\|Et parti av administrasjonsbygningen til Fjeldhammer Brug AS. Bedriftens hovedadministrasjon flyttet fra Oslo til nye kontorer på Fjellhamar i 1985.\|foto=André Clemetsen}}</onlyinclude>		<onlyinclude>{{thumb\|Fjeldhammer_Brug_administrasjonsbygning_LL045.jpg\|Et parti av administrasjonsbygningen til Fjeldhammer Brug AS. Bedriftens hovedadministrasjon flyttet fra Oslo til nye kontorer på Fjellhamar i 1985.\|foto=André Clemetsen}}</onlyinclude>
	{{thumb\|Icopal_C-avd_LL084.jpg\|Hovedinngangen til Icopals C-avdeling på Fjellsrud i Marcus Thranes vei.\|foto=André Clemetsen}}		{{thumb\|Icopal_C-avd_LL084.jpg\|Hovedinngangen til Icopals C-avdeling på Fjellsrud i Marcus Thranes vei.\|foto=André Clemetsen}}
	<onlyinclude>'''[[Fjeldhammer Brug\|A/S Fjeldhammer Brug]]''' (nå Icopal AS) ble etablert [[14. mai]] [[1895]]. Mannen bak etableringen av aksjeselskapet var industrigründeren [[Hartvig Bache-Wiig]], som i [[1893]], sammen med broren Carl, kjøpte [[Fjellhamar (Lørenskog)\|Fjellhamar-bruket]] med sagbruk, høvleri og mølle fra boet etter [[Vincentz Thurmann Ihlen]] (død [[1892]]). Brødrene bygde straks en fabrikk for produksjon av papp, og etter to år ble det skaffet aksjonærer og etablert et aksjeselskap som Bache-Wiig solgte Fjellhamar-eiendommene til. Selskapets første styreformann ble den erfarne industrimannen [[Andreas R. Lind]]. Med seg hadde han to styremedlemmer. Det var stor kontinuitet i ledelsen fram til [[1918]]. I [[Hans J. Henriksen]], fabrikkbestyrer 1897–1919, hadde Fjeldhammer Brug en ressursperson som ved å sørge for stiftelsen av [[Lørenskog ~~Elektrisitetsverk~~]] i [[1913]], banet vei for elektrisk motordrift på fabrikken kort etter.</onlyinclude>		<onlyinclude>'''[[Fjeldhammer Brug\|A/S Fjeldhammer Brug]]''' (nå Icopal AS) ble etablert [[14. mai]] [[1895]]. Mannen bak etableringen av aksjeselskapet var industrigründeren [[Hartvig Bache-Wiig]], som i [[1893]], sammen med broren Carl, kjøpte [[Fjellhamar (Lørenskog)\|Fjellhamar-bruket]] med sagbruk, høvleri og mølle fra boet etter [[Vincentz Thurmann Ihlen]] (død [[1892]]). Brødrene bygde straks en fabrikk for produksjon av papp, og etter to år ble det skaffet aksjonærer og etablert et aksjeselskap som Bache-Wiig solgte Fjellhamar-eiendommene til. Selskapets første styreformann ble den erfarne industrimannen [[Andreas R. Lind]]. Med seg hadde han to styremedlemmer. Det var stor kontinuitet i ledelsen fram til [[1918]]. I [[Hans J. Henriksen]], fabrikkbestyrer 1897–1919, hadde Fjeldhammer Brug en ressursperson som ved å sørge for stiftelsen av [[Lørenskog Energiverk]] i [[1913]], banet vei for elektrisk motordrift på fabrikken kort etter.</onlyinclude>

	De første produktene fra fabrikken var papp og kartong i ark, først og fremst til bokbinding. Det ble også startet produksjon av takpapp, og fra [[1912]] ble det produsert tak- og veggpapir i ruller. Fram til 1912, da turbinanlegget ble ombygd, ble imidlertid produksjonen ofte begrenset av vannmangel. Branner i [[1899]] og [[1914]], med påfølgende gjenoppbygging, hemmet også produksjonen.		De første produktene fra fabrikken var papp og kartong i ark, først og fremst til bokbinding. Det ble også startet produksjon av takpapp, og fra [[1912]] ble det produsert tak- og veggpapir i ruller. Fram til 1912, da turbinanlegget ble ombygd, ble imidlertid produksjonen ofte begrenset av vannmangel. Branner i [[1899]] og [[1914]], med påfølgende gjenoppbygging, hemmet også produksjonen.

Liv Bjørnhaug Johansen på 17. mar. 2010 kl. 12:35

2010-03-17T12:35:47Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. mar. 2010 kl. 12:35
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Fjeldhammer_Brug_administrasjonsbygning_LL045.jpg\|Et parti av administrasjonsbygningen til Fjeldhammer Brug AS. Bedriftens hovedadministrasjon flyttet fra Oslo til nye kontorer på Fjellhamar i 1985.\|foto=André Clemetsen}}		<onlyinclude>{{thumb\|Fjeldhammer_Brug_administrasjonsbygning_LL045.jpg\|Et parti av administrasjonsbygningen til Fjeldhammer Brug AS. Bedriftens hovedadministrasjon flyttet fra Oslo til nye kontorer på Fjellhamar i 1985.\|foto=André Clemetsen}}</onlyinclude>
	{{thumb\|Icopal_C-avd_LL084.jpg\|Hovedinngangen til Icopals C-avdeling på Fjellsrud i Marcus Thranes vei.\|foto=André Clemetsen}}		{{thumb\|Icopal_C-avd_LL084.jpg\|Hovedinngangen til Icopals C-avdeling på Fjellsrud i Marcus Thranes vei.\|foto=André Clemetsen}}
	'''[[Fjeldhammer Brug\|A/S Fjeldhammer Brug]]''' (nå Icopal AS) ble etablert [[14. mai]] [[1895]]. Mannen bak etableringen av aksjeselskapet var industrigründeren [[Hartvig Bache-Wiig]], som i [[1893]], sammen med broren Carl, kjøpte [[Fjellhamar (Lørenskog)\|Fjellhamar-bruket]] med sagbruk, høvleri og mølle fra boet etter [[Vincentz Thurmann Ihlen]] (død [[1892]]). Brødrene bygde straks en fabrikk for produksjon av papp, og etter to år ble det skaffet aksjonærer og etablert et aksjeselskap som Bache-Wiig solgte Fjellhamar-eiendommene til. Selskapets første styreformann ble den erfarne industrimannen [[Andreas R. Lind]]. Med seg hadde han to styremedlemmer. Det var stor kontinuitet i ledelsen fram til [[1918]]. I [[Hans J. Henriksen]], fabrikkbestyrer 1897–1919, hadde Fjeldhammer Brug en ressursperson som ved å sørge for stiftelsen av [[Lørenskog Elektrisitetsverk]] i [[1913]], banet vei for elektrisk motordrift på fabrikken kort etter.</onlyinclude>		<onlyinclude>'''[[Fjeldhammer Brug\|A/S Fjeldhammer Brug]]''' (nå Icopal AS) ble etablert [[14. mai]] [[1895]]. Mannen bak etableringen av aksjeselskapet var industrigründeren [[Hartvig Bache-Wiig]], som i [[1893]], sammen med broren Carl, kjøpte [[Fjellhamar (Lørenskog)\|Fjellhamar-bruket]] med sagbruk, høvleri og mølle fra boet etter [[Vincentz Thurmann Ihlen]] (død [[1892]]). Brødrene bygde straks en fabrikk for produksjon av papp, og etter to år ble det skaffet aksjonærer og etablert et aksjeselskap som Bache-Wiig solgte Fjellhamar-eiendommene til. Selskapets første styreformann ble den erfarne industrimannen [[Andreas R. Lind]]. Med seg hadde han to styremedlemmer. Det var stor kontinuitet i ledelsen fram til [[1918]]. I [[Hans J. Henriksen]], fabrikkbestyrer 1897–1919, hadde Fjeldhammer Brug en ressursperson som ved å sørge for stiftelsen av [[Lørenskog Elektrisitetsverk]] i [[1913]], banet vei for elektrisk motordrift på fabrikken kort etter.</onlyinclude>

	De første produktene fra fabrikken var papp og kartong i ark, først og fremst til bokbinding. Det ble også startet produksjon av takpapp, og fra [[1912]] ble det produsert tak- og veggpapir i ruller. Fram til 1912, da turbinanlegget ble ombygd, ble imidlertid produksjonen ofte begrenset av vannmangel. Branner i [[1899]] og [[1914]], med påfølgende gjenoppbygging, hemmet også produksjonen.		De første produktene fra fabrikken var papp og kartong i ark, først og fremst til bokbinding. Det ble også startet produksjon av takpapp, og fra [[1912]] ble det produsert tak- og veggpapir i ruller. Fram til 1912, da turbinanlegget ble ombygd, ble imidlertid produksjonen ofte begrenset av vannmangel. Branner i [[1899]] og [[1914]], med påfølgende gjenoppbygging, hemmet også produksjonen.

Liv Bjørnhaug Johansen: F1merker

2010-03-17T12:34:28Z

F1merker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. mar. 2010 kl. 12:34
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Fjeldhammer_Brug_administrasjonsbygning_LL045.jpg\|Et parti av administrasjonsbygningen til Fjeldhammer Brug AS. Bedriftens hovedadministrasjon flyttet fra Oslo til nye kontorer på Fjellhamar i 1985.\|foto=André Clemetsen}}		<onlyinclude>{{thumb\|Fjeldhammer_Brug_administrasjonsbygning_LL045.jpg\|Et parti av administrasjonsbygningen til Fjeldhammer Brug AS. Bedriftens hovedadministrasjon flyttet fra Oslo til nye kontorer på Fjellhamar i 1985.\|foto=André Clemetsen}}
	{{thumb\|Icopal_C-avd_LL084.jpg\|Hovedinngangen til Icopals C-avdeling på Fjellsrud i Marcus Thranes vei.\|foto=André Clemetsen}}		{{thumb\|Icopal_C-avd_LL084.jpg\|Hovedinngangen til Icopals C-avdeling på Fjellsrud i Marcus Thranes vei.\|foto=André Clemetsen}}
	'''[[Fjeldhammer Brug\|A/S Fjeldhammer Brug]]''' (nå Icopal AS) ble etablert [[14. mai]] [[1895]]. Mannen bak etableringen av aksjeselskapet var industrigründeren [[Hartvig Bache-Wiig]], som i [[1893]], sammen med broren Carl, kjøpte [[Fjellhamar (Lørenskog)\|Fjellhamar-bruket]] med sagbruk, høvleri og mølle fra boet etter [[Vincentz Thurmann Ihlen]] (død [[1892]]). Brødrene bygde straks en fabrikk for produksjon av papp, og etter to år ble det skaffet aksjonærer og etablert et aksjeselskap som Bache-Wiig solgte Fjellhamar-eiendommene til. Selskapets første styreformann ble den erfarne industrimannen [[Andreas R. Lind]]. Med seg hadde han to styremedlemmer. Det var stor kontinuitet i ledelsen fram til [[1918]]. I [[Hans J. Henriksen]], fabrikkbestyrer 1897–1919, hadde Fjeldhammer Brug en ressursperson som ved å sørge for stiftelsen av [[Lørenskog Elektrisitetsverk]] i [[1913]], banet vei for elektrisk motordrift på fabrikken kort etter.		'''[[Fjeldhammer Brug\|A/S Fjeldhammer Brug]]''' (nå Icopal AS) ble etablert [[14. mai]] [[1895]]. Mannen bak etableringen av aksjeselskapet var industrigründeren [[Hartvig Bache-Wiig]], som i [[1893]], sammen med broren Carl, kjøpte [[Fjellhamar (Lørenskog)\|Fjellhamar-bruket]] med sagbruk, høvleri og mølle fra boet etter [[Vincentz Thurmann Ihlen]] (død [[1892]]). Brødrene bygde straks en fabrikk for produksjon av papp, og etter to år ble det skaffet aksjonærer og etablert et aksjeselskap som Bache-Wiig solgte Fjellhamar-eiendommene til. Selskapets første styreformann ble den erfarne industrimannen [[Andreas R. Lind]]. Med seg hadde han to styremedlemmer. Det var stor kontinuitet i ledelsen fram til [[1918]]. I [[Hans J. Henriksen]], fabrikkbestyrer 1897–1919, hadde Fjeldhammer Brug en ressursperson som ved å sørge for stiftelsen av [[Lørenskog Elektrisitetsverk]] i [[1913]], banet vei for elektrisk motordrift på fabrikken kort etter.</onlyinclude>

	De første produktene fra fabrikken var papp og kartong i ark, først og fremst til bokbinding. Det ble også startet produksjon av takpapp, og fra [[1912]] ble det produsert tak- og veggpapir i ruller. Fram til 1912, da turbinanlegget ble ombygd, ble imidlertid produksjonen ofte begrenset av vannmangel. Branner i [[1899]] og [[1914]], med påfølgende gjenoppbygging, hemmet også produksjonen.		De første produktene fra fabrikken var papp og kartong i ark, først og fremst til bokbinding. Det ble også startet produksjon av takpapp, og fra [[1912]] ble det produsert tak- og veggpapir i ruller. Fram til 1912, da turbinanlegget ble ombygd, ble imidlertid produksjonen ofte begrenset av vannmangel. Branner i [[1899]] og [[1914]], med påfølgende gjenoppbygging, hemmet også produksjonen.
Linje 44:		Linje 44:
	[[Kategori:Fjellhamar]]		[[Kategori:Fjellhamar]]
	[[Kategori:Etableringer i 1895]]		[[Kategori:Etableringer i 1895]]
			{{F1}}

Lørenskog leksikon på 3. mar. 2010 kl. 08:46

2010-03-03T08:46:39Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. mar. 2010 kl. 08:46
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Fjeldhammer_Brug_administrasjonsbygning_LL045.jpg\|Et parti av administrasjonsbygningen til Fjeldhammer Brug AS. Bedriftens hovedadministrasjon flyttet fra Oslo til nye kontorer på Fjellhamar i 1985.\|foto=André Clemetsen}}		{{thumb\|Fjeldhammer_Brug_administrasjonsbygning_LL045.jpg\|Et parti av administrasjonsbygningen til Fjeldhammer Brug AS. Bedriftens hovedadministrasjon flyttet fra Oslo til nye kontorer på Fjellhamar i 1985.\|foto=André Clemetsen}}
			{{thumb\|Icopal_C-avd_LL084.jpg\|Hovedinngangen til Icopals C-avdeling på Fjellsrud i Marcus Thranes vei.\|foto=André Clemetsen}}
	'''[[Fjeldhammer Brug\|A/S Fjeldhammer Brug]]''' (nå Icopal AS) ble etablert [[14. mai]] [[1895]]. Mannen bak etableringen av aksjeselskapet var industrigründeren [[Hartvig Bache-Wiig]], som i [[1893]], sammen med broren Carl, kjøpte [[Fjellhamar (Lørenskog)\|Fjellhamar-bruket]] med sagbruk, høvleri og mølle fra boet etter [[Vincentz Thurmann Ihlen]] (død [[1892]]). Brødrene bygde straks en fabrikk for produksjon av papp, og etter to år ble det skaffet aksjonærer og etablert et aksjeselskap som Bache-Wiig solgte Fjellhamar-eiendommene til. Selskapets første styreformann ble den erfarne industrimannen [[Andreas R. Lind]]. Med seg hadde han to styremedlemmer. Det var stor kontinuitet i ledelsen fram til [[1918]]. I [[Hans J. Henriksen]], fabrikkbestyrer 1897–1919, hadde Fjeldhammer Brug en ressursperson som ved å sørge for stiftelsen av [[Lørenskog Elektrisitetsverk]] i [[1913]], banet vei for elektrisk motordrift på fabrikken kort etter.		'''[[Fjeldhammer Brug\|A/S Fjeldhammer Brug]]''' (nå Icopal AS) ble etablert [[14. mai]] [[1895]]. Mannen bak etableringen av aksjeselskapet var industrigründeren [[Hartvig Bache-Wiig]], som i [[1893]], sammen med broren Carl, kjøpte [[Fjellhamar (Lørenskog)\|Fjellhamar-bruket]] med sagbruk, høvleri og mølle fra boet etter [[Vincentz Thurmann Ihlen]] (død [[1892]]). Brødrene bygde straks en fabrikk for produksjon av papp, og etter to år ble det skaffet aksjonærer og etablert et aksjeselskap som Bache-Wiig solgte Fjellhamar-eiendommene til. Selskapets første styreformann ble den erfarne industrimannen [[Andreas R. Lind]]. Med seg hadde han to styremedlemmer. Det var stor kontinuitet i ledelsen fram til [[1918]]. I [[Hans J. Henriksen]], fabrikkbestyrer 1897–1919, hadde Fjeldhammer Brug en ressursperson som ved å sørge for stiftelsen av [[Lørenskog Elektrisitetsverk]] i [[1913]], banet vei for elektrisk motordrift på fabrikken kort etter.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. mar. 2010 kl. 08:46
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Fjeldhammer_Brug_administrasjonsbygning_LL045.jpg\|Et parti av administrasjonsbygningen til Fjeldhammer Brug AS. Bedriftens hovedadministrasjon flyttet fra Oslo til nye kontorer på Fjellhamar i 1985.\|foto=André Clemetsen}}		{{thumb\|Fjeldhammer_Brug_administrasjonsbygning_LL045.jpg\|Et parti av administrasjonsbygningen til Fjeldhammer Brug AS. Bedriftens hovedadministrasjon flyttet fra Oslo til nye kontorer på Fjellhamar i 1985.\|foto=André Clemetsen}}
			{{thumb\|Icopal_C-avd_LL084.jpg\|Hovedinngangen til Icopals C-avdeling på Fjellsrud i Marcus Thranes vei.\|foto=André Clemetsen}}
	'''[[Fjeldhammer Brug\|A/S Fjeldhammer Brug]]''' (nå Icopal AS) ble etablert [[14. mai]] [[1895]]. Mannen bak etableringen av aksjeselskapet var industrigründeren [[Hartvig Bache-Wiig]], som i [[1893]], sammen med broren Carl, kjøpte [[Fjellhamar (Lørenskog)\|Fjellhamar-bruket]] med sagbruk, høvleri og mølle fra boet etter [[Vincentz Thurmann Ihlen]] (død [[1892]]). Brødrene bygde straks en fabrikk for produksjon av papp, og etter to år ble det skaffet aksjonærer og etablert et aksjeselskap som Bache-Wiig solgte Fjellhamar-eiendommene til. Selskapets første styreformann ble den erfarne industrimannen [[Andreas R. Lind]]. Med seg hadde han to styremedlemmer. Det var stor kontinuitet i ledelsen fram til [[1918]]. I [[Hans J. Henriksen]], fabrikkbestyrer 1897–1919, hadde Fjeldhammer Brug en ressursperson som ved å sørge for stiftelsen av [[Lørenskog Elektrisitetsverk]] i [[1913]], banet vei for elektrisk motordrift på fabrikken kort etter.		'''[[Fjeldhammer Brug\|A/S Fjeldhammer Brug]]''' (nå Icopal AS) ble etablert [[14. mai]] [[1895]]. Mannen bak etableringen av aksjeselskapet var industrigründeren [[Hartvig Bache-Wiig]], som i [[1893]], sammen med broren Carl, kjøpte [[Fjellhamar (Lørenskog)\|Fjellhamar-bruket]] med sagbruk, høvleri og mølle fra boet etter [[Vincentz Thurmann Ihlen]] (død [[1892]]). Brødrene bygde straks en fabrikk for produksjon av papp, og etter to år ble det skaffet aksjonærer og etablert et aksjeselskap som Bache-Wiig solgte Fjellhamar-eiendommene til. Selskapets første styreformann ble den erfarne industrimannen [[Andreas R. Lind]]. Med seg hadde han to styremedlemmer. Det var stor kontinuitet i ledelsen fram til [[1918]]. I [[Hans J. Henriksen]], fabrikkbestyrer 1897–1919, hadde Fjeldhammer Brug en ressursperson som ved å sørge for stiftelsen av [[Lørenskog Elektrisitetsverk]] i [[1913]], banet vei for elektrisk motordrift på fabrikken kort etter.