Fjell kirke (Østre Toten) - Sideversjonshistorikk

Havre: /* Sognet */

2026-01-23T12:37:27Z

Sognet

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. jan. 2026 kl. 12:37
Linje 14:		Linje 14:

	Fjell sogn ser ut til å ha omfatta området mellom [[Hunnselva]] i vest, [[Mjøsa]] i øst og [[Heggshuselva]] i sør, et område på over 50		Fjell sogn ser ut til å ha omfatta området mellom [[Hunnselva]] i vest, [[Mjøsa]] i øst og [[Heggshuselva]] i sør, et område på over 50
	kvadratkilometer. Til Fjell sogn hørte hele det seinere Nordlia kapelldistrikt, deler av dagens Vestre Toten prestegjeld og i tillegg flere garder som i moderne tid har tilhørt [[Vardal]]. I ~~middelalderen lå~~ hele dette området ~~innafor~~ [[Toten prestegjeld]]. Sognet til Fjellskirka var altså langt større enn det området som fra 1901 ble distriktet til [[Nordlia kirke\|Nordliens kapell]]. Nordlia var i kirkelig henseende derfor ingen egen enhet i middelalderen, trass i at det var ei kirke i bygdelaget.		kvadratkilometer. Til Fjell sogn hørte hele det seinere Nordlia kapelldistrikt, deler av dagens Vestre Toten prestegjeld og i tillegg flere garder som i moderne tid har tilhørt [[Vardal]]. I seinmiddelalderen ble hele dette området lagt inn under Hoff sogn, seinere [[Toten prestegjeld]]. Sognet til Fjellskirka var altså langt større enn det området som fra 1901 ble distriktet til [[Nordlia kirke\|Nordliens kapell]]. Nordlia var i kirkelig henseende derfor ingen egen enhet i middelalderen, trass i at det var ei kirke i bygdelaget.

	En hypotese er at middelaldersognet strakte seg langs vestbredden av Hunnselva helt nord til utløpet i Mjøsa. Det er basert på en kilde fra 1432 hvor det het at garden Gjøvik lå på Toten. Da erklærte ridder og riksråd [[Svale Jonsson]] at hans svein Dyre Helgesson hadde fått forlent et knippe av hans garder i Vestfold, samt Gjøvik («Dyupwiik») på Toten.<ref>DN 11, s. 137, 16. november 1432, {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2017070307073}}.</ref> Sannsynligvis har man her brukt Toten som navn på fogderiet eller sysla. Dersom sokn var ment hadde det stått Fjell, Hoff eller Hunn, for et «Toten prestegjeld» finnes det ikke belegg for så tidlig. Enkelte garder fra Fjell ble seinere overført til Hunn. Det gjaldt Helgerud, som etter at garden ble lagt øde i seinmiddelalderen ble gjenopptatt som del av Hunn på 1600-tallet. Vi kan ikke vite i hvilken grad det samme er tilfelle med enkelte av nabogardene [[Nedre Dalborgen (Gjøvik gnr. 50)\|Nedre]] og [[Øvre Dalborgen (Gjøvik gnr. 51)\|Øvre Dalborgen]], [[Øykåsen (Gjøvik gnr. 52)\|Øykåsen]], [[Vestby (Gjøvik gnr. 53)\|Vestby]] og [[Ånnerud (Gjøvik gnr. 54)\|Ånnerud]], som vi mangler middelalderkilder på, men som alle ble (gjen)opptatt i Hunn fra slutten av 1500-tallet til utpå 1600-tallet. Nabogarden [[Vårnes (Gjøvik gnr. 56/1)\|Vårnes]] forble derimot i bruk gjennom seinmiddelalderen, og var i 1520 regnet til Hunn.<ref>Rygh, Oluf (Oluf). ''Norske Gaardnavne''. Utg. Børsum. Oslo. 1960. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014051306009}}.</ref> [[Ås (Gjøvik gnr. 102)\|Ås]] og [[Østby (Gjøvik gnr. 101/1)\|Austby]] ble overført fra Toten til Vardal i 1896. Motsatt ble Sørligrenda ([[Villåsen (Vestre Toten gnr. 185)\|Villåsen]]) overført fra Vardal til Vestre Toten i 1964.		En hypotese er at middelaldersognet strakte seg langs vestbredden av Hunnselva helt nord til utløpet i Mjøsa. Det er basert på en kilde fra 1432 hvor det het at garden Gjøvik lå på Toten. Da erklærte ridder og riksråd [[Svale Jonsson]] at hans svein Dyre Helgesson hadde fått forlent et knippe av hans garder i Vestfold, samt Gjøvik («Dyupwiik») på Toten.<ref>DN 11, s. 137, 16. november 1432, {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2017070307073}}.</ref> Sannsynligvis har man her brukt Toten som navn på fogderiet eller sysla. Dersom sokn var ment hadde det stått Fjell, Hoff eller Hunn, for et «Toten prestegjeld» finnes det ikke belegg for så tidlig. Enkelte garder fra Fjell ble seinere overført til Hunn. Det gjaldt Helgerud, som etter at garden ble lagt øde i seinmiddelalderen ble gjenopptatt som del av Hunn på 1600-tallet. Vi kan ikke vite i hvilken grad det samme er tilfelle med enkelte av nabogardene [[Nedre Dalborgen (Gjøvik gnr. 50)\|Nedre]] og [[Øvre Dalborgen (Gjøvik gnr. 51)\|Øvre Dalborgen]], [[Øykåsen (Gjøvik gnr. 52)\|Øykåsen]], [[Vestby (Gjøvik gnr. 53)\|Vestby]] og [[Ånnerud (Gjøvik gnr. 54)\|Ånnerud]], som vi mangler middelalderkilder på, men som alle ble (gjen)opptatt i Hunn fra slutten av 1500-tallet til utpå 1600-tallet. Nabogarden [[Vårnes (Gjøvik gnr. 56/1)\|Vårnes]] forble derimot i bruk gjennom seinmiddelalderen, og var i 1520 regnet til Hunn.<ref>Rygh, Oluf (Oluf). ''Norske Gaardnavne''. Utg. Børsum. Oslo. 1960. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014051306009}}.</ref> [[Ås (Gjøvik gnr. 102)\|Ås]] og [[Østby (Gjøvik gnr. 101/1)\|Austby]] ble overført fra Toten til Vardal i 1896. Motsatt ble Sørligrenda ([[Villåsen (Vestre Toten gnr. 185)\|Villåsen]]) overført fra Vardal til Vestre Toten i 1964.

Havre: ref

2026-01-23T12:29:54Z

ref

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. jan. 2026 kl. 12:29
Linje 16:		Linje 16:
	kvadratkilometer. Til Fjell sogn hørte hele det seinere Nordlia kapelldistrikt, deler av dagens Vestre Toten prestegjeld og i tillegg flere garder som i moderne tid har tilhørt [[Vardal]]. I middelalderen lå hele dette området innafor [[Toten prestegjeld]]. Sognet til Fjellskirka var altså langt større enn det området som fra 1901 ble distriktet til [[Nordlia kirke\|Nordliens kapell]]. Nordlia var i kirkelig henseende derfor ingen egen enhet i middelalderen, trass i at det var ei kirke i bygdelaget.		kvadratkilometer. Til Fjell sogn hørte hele det seinere Nordlia kapelldistrikt, deler av dagens Vestre Toten prestegjeld og i tillegg flere garder som i moderne tid har tilhørt [[Vardal]]. I middelalderen lå hele dette området innafor [[Toten prestegjeld]]. Sognet til Fjellskirka var altså langt større enn det området som fra 1901 ble distriktet til [[Nordlia kirke\|Nordliens kapell]]. Nordlia var i kirkelig henseende derfor ingen egen enhet i middelalderen, trass i at det var ei kirke i bygdelaget.

	En hypotese er at middelaldersognet strakte seg langs vestbredden av Hunnselva helt nord til utløpet i Mjøsa. Det er basert på en kilde fra 1432 hvor det het at garden Gjøvik lå på Toten. Da erklærte ridder og riksråd [[Svale Jonsson]] at hans svein Dyre Helgesson hadde fått forlent et knippe av hans garder i Vestfold, samt Gjøvik («Dyupwiik») på Toten. Sannsynligvis har man her brukt Toten som navn på fogderiet eller sysla. Dersom sokn var ment hadde det stått Fjell, Hoff eller Hunn, for et «Toten prestegjeld» finnes det ikke belegg for så tidlig. Enkelte garder fra Fjell ble seinere overført til Hunn. Det gjaldt Helgerud, som etter at garden ble lagt øde i seinmiddelalderen ble gjenopptatt som del av Hunn på 1600-tallet. Vi kan ikke vite i hvilken grad det samme er tilfelle med enkelte av nabogardene [[Nedre Dalborgen (Gjøvik gnr. 50)\|Nedre]] og [[Øvre Dalborgen (Gjøvik gnr. 51)\|Øvre Dalborgen]], [[Øykåsen (Gjøvik gnr. 52)\|Øykåsen]], [[Vestby (Gjøvik gnr. 53)\|Vestby]] og [[Ånnerud (Gjøvik gnr. 54)\|Ånnerud]], som vi mangler middelalderkilder på, men som alle ble (gjen)opptatt i Hunn fra slutten av 1500-tallet til utpå 1600-tallet. Nabogarden [[Vårnes (Gjøvik gnr. 56/1)\|Vårnes]] forble derimot i bruk gjennom seinmiddelalderen, og var i 1520 regnet til Hunn.<ref>~~{{ Kilde bok \| forfatter =~~ Rygh, Oluf (Oluf) ~~\| utgivelsesår = 1960 \| tittel =~~ Norske Gaardnavne ~~\| utgivelsessted =~~ Oslo ~~\| forlag = Børsum \| url = http://urn~~.nb.no~~/URN:~~NBN:no-nb_digibok_2014051306009 ~~\| side =~~ }}		En hypotese er at middelaldersognet strakte seg langs vestbredden av Hunnselva helt nord til utløpet i Mjøsa. Det er basert på en kilde fra 1432 hvor det het at garden Gjøvik lå på Toten. Da erklærte ridder og riksråd [[Svale Jonsson]] at hans svein Dyre Helgesson hadde fått forlent et knippe av hans garder i Vestfold, samt Gjøvik («Dyupwiik») på Toten.<ref>DN 11, s. 137, 16. november 1432, {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2017070307073}}.</ref> Sannsynligvis har man her brukt Toten som navn på fogderiet eller sysla. Dersom sokn var ment hadde det stått Fjell, Hoff eller Hunn, for et «Toten prestegjeld» finnes det ikke belegg for så tidlig. Enkelte garder fra Fjell ble seinere overført til Hunn. Det gjaldt Helgerud, som etter at garden ble lagt øde i seinmiddelalderen ble gjenopptatt som del av Hunn på 1600-tallet. Vi kan ikke vite i hvilken grad det samme er tilfelle med enkelte av nabogardene [[Nedre Dalborgen (Gjøvik gnr. 50)\|Nedre]] og [[Øvre Dalborgen (Gjøvik gnr. 51)\|Øvre Dalborgen]], [[Øykåsen (Gjøvik gnr. 52)\|Øykåsen]], [[Vestby (Gjøvik gnr. 53)\|Vestby]] og [[Ånnerud (Gjøvik gnr. 54)\|Ånnerud]], som vi mangler middelalderkilder på, men som alle ble (gjen)opptatt i Hunn fra slutten av 1500-tallet til utpå 1600-tallet. Nabogarden [[Vårnes (Gjøvik gnr. 56/1)\|Vårnes]] forble derimot i bruk gjennom seinmiddelalderen, og var i 1520 regnet til Hunn.<ref>Rygh, Oluf (Oluf). ''Norske Gaardnavne''. Utg. Børsum. Oslo. 1960. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014051306009}}.</ref> [[Ås (Gjøvik gnr. 102)\|Ås]] og [[Østby (Gjøvik gnr. 101/1)\|Austby]] ble overført fra Toten til Vardal i 1896. Motsatt ble Sørligrenda ([[Villåsen (Vestre Toten gnr. 185)\|Villåsen]]) overført fra Vardal til Vestre Toten i 1964.
	</ref> [[Ås (Gjøvik gnr. 102)\|Ås]] og [[Østby (Gjøvik gnr. 101/1)\|Austby]] ble overført fra Toten til Vardal i 1896. Motsatt ble Sørligrenda ([[Villåsen (Vestre Toten gnr. 185)\|Villåsen]]) overført fra Vardal til Vestre Toten i 1964.

	== Kirkenedleggingene etter svartedauden ==		== Kirkenedleggingene etter svartedauden ==
Linje 35:		Linje 34:

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==
			<references/>
	*Nygård, Trond: ''Kirkebygging og anna samfunnsbygging'', hovedoppgave i historie, UiO 2001. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015051908026}}.		*Nygård, Trond: ''Kirkebygging og anna samfunnsbygging'', hovedoppgave i historie, UiO 2001. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015051908026}}.
	{{artikkelkoord\|60.7379332\|N\|10.7306282\|Ø}}		{{artikkelkoord\|60.7379332\|N\|10.7306282\|Ø}}

Havre: /* Sognet */

2026-01-23T12:26:11Z

Sognet

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. jan. 2026 kl. 12:26
Linje 16:		Linje 16:
	kvadratkilometer. Til Fjell sogn hørte hele det seinere Nordlia kapelldistrikt, deler av dagens Vestre Toten prestegjeld og i tillegg flere garder som i moderne tid har tilhørt [[Vardal]]. I middelalderen lå hele dette området innafor [[Toten prestegjeld]]. Sognet til Fjellskirka var altså langt større enn det området som fra 1901 ble distriktet til [[Nordlia kirke\|Nordliens kapell]]. Nordlia var i kirkelig henseende derfor ingen egen enhet i middelalderen, trass i at det var ei kirke i bygdelaget.		kvadratkilometer. Til Fjell sogn hørte hele det seinere Nordlia kapelldistrikt, deler av dagens Vestre Toten prestegjeld og i tillegg flere garder som i moderne tid har tilhørt [[Vardal]]. I middelalderen lå hele dette området innafor [[Toten prestegjeld]]. Sognet til Fjellskirka var altså langt større enn det området som fra 1901 ble distriktet til [[Nordlia kirke\|Nordliens kapell]]. Nordlia var i kirkelig henseende derfor ingen egen enhet i middelalderen, trass i at det var ei kirke i bygdelaget.

	En hypotese er at middelaldersognet strakte seg langs vestbredden av Hunnselva helt nord til utløpet i Mjøsa. Det er basert på en kilde fra 1432 hvor det het at garden Gjøvik lå på Toten. Da erklærte ridder og riksråd [[Svale Jonsson]] at hans svein Dyre Helgesson hadde fått forlent et knippe av hans garder i Vestfold, samt Gjøvik («Dyupwiik») på Toten. Sannsynligvis har man her brukt Toten som navn på fogderiet eller sysla. Dersom sokn var ment hadde det stått Fjell, Hoff eller Hunn, for et «Toten prestegjeld» finnes det ikke belegg for så tidlig. Enkelte garder fra Fjell ble seinere overført til Hunn. Det gjaldt Helgerud, som etter at garden ble lagt øde i seinmiddelalderen ble gjenopptatt som del av Hunn på 1600-tallet. Vi kan ikke vite i hvilken grad det samme er tilfelle med enkelte av nabogardene [[Nedre Dalborgen (Gjøvik gnr. 50)\|Nedre]] og [[Øvre Dalborgen (Gjøvik gnr. 51)\|Øvre Dalborgen]], [[Øykåsen (Gjøvik gnr. 52)\|Øykåsen]], [[Vestby (Gjøvik gnr. 53)\|Vestby]] og [[Ånnerud (Gjøvik gnr. 54)\|Ånnerud]], som vi mangler middelalderkilder på, men som alle ble (gjen)opptatt i Hunn fra slutten av 1500-tallet til utpå 1600-tallet. Nabogarden [[Vårnes (Gjøvik gnr. 56/1)\|Vårnes]] forble derimot i bruk gjennom seinmiddelalderen, og var i 1520 regnet til Hunn. [[Ås (Gjøvik gnr. 102)\|Ås]] og [[Østby (Gjøvik gnr. 101/1)\|Austby]] ble overført fra Toten til Vardal i 1896. Motsatt ble Sørligrenda ([[Villåsen (Vestre Toten gnr. 185)\|Villåsen]]) overført fra Vardal til Vestre Toten i 1964.		En hypotese er at middelaldersognet strakte seg langs vestbredden av Hunnselva helt nord til utløpet i Mjøsa. Det er basert på en kilde fra 1432 hvor det het at garden Gjøvik lå på Toten. Da erklærte ridder og riksråd [[Svale Jonsson]] at hans svein Dyre Helgesson hadde fått forlent et knippe av hans garder i Vestfold, samt Gjøvik («Dyupwiik») på Toten. Sannsynligvis har man her brukt Toten som navn på fogderiet eller sysla. Dersom sokn var ment hadde det stått Fjell, Hoff eller Hunn, for et «Toten prestegjeld» finnes det ikke belegg for så tidlig. Enkelte garder fra Fjell ble seinere overført til Hunn. Det gjaldt Helgerud, som etter at garden ble lagt øde i seinmiddelalderen ble gjenopptatt som del av Hunn på 1600-tallet. Vi kan ikke vite i hvilken grad det samme er tilfelle med enkelte av nabogardene [[Nedre Dalborgen (Gjøvik gnr. 50)\|Nedre]] og [[Øvre Dalborgen (Gjøvik gnr. 51)\|Øvre Dalborgen]], [[Øykåsen (Gjøvik gnr. 52)\|Øykåsen]], [[Vestby (Gjøvik gnr. 53)\|Vestby]] og [[Ånnerud (Gjøvik gnr. 54)\|Ånnerud]], som vi mangler middelalderkilder på, men som alle ble (gjen)opptatt i Hunn fra slutten av 1500-tallet til utpå 1600-tallet. Nabogarden [[Vårnes (Gjøvik gnr. 56/1)\|Vårnes]] forble derimot i bruk gjennom seinmiddelalderen, og var i 1520 regnet til Hunn.<ref>{{ Kilde bok \| forfatter = Rygh, Oluf (Oluf) \| utgivelsesår = 1960 \| tittel = Norske Gaardnavne \| utgivelsessted = Oslo \| forlag = Børsum \| url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014051306009 \| side = }}
			</ref> [[Ås (Gjøvik gnr. 102)\|Ås]] og [[Østby (Gjøvik gnr. 101/1)\|Austby]] ble overført fra Toten til Vardal i 1896. Motsatt ble Sørligrenda ([[Villåsen (Vestre Toten gnr. 185)\|Villåsen]]) overført fra Vardal til Vestre Toten i 1964.

	== Kirkenedleggingene etter svartedauden ==		== Kirkenedleggingene etter svartedauden ==

Havre: soknets utstrekning nordover

2026-01-23T12:24:55Z

soknets utstrekning nordover

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. jan. 2026 kl. 12:24
Linje 11:		Linje 11:

	== Sognet ==		== Sognet ==
	Kirka er nevnt i totalt 13 diplomer fra 1313 til 1478. Gardene [[Vestrum (Vestre Toten)\|Vestrum]], [[Solbjør (Nordlia)\|Solbjør]], [[Asgard (Østre Toten)\|Asgard]], [[Hjelpestein]], [[Flikkeshaug]], [[Grøthaug (Vestre Toten gnr. 7)\|Grøthaug]], [[Markestad (Vestre Toten)\|Markestad]], ~~Helgerud~~ og [[~~Revol~~]] lå alle i Fjell sogn. Disse gardenes beliggenhet, i tillegg til opplysninger om hvilke garder som tilhørte nabosokna [[Ås stavkirke (Vestre Toten)\|Ås]], [[Alstad kirke\|Alstad]] og [[Hoff kirke\|Hoff]], gjør det mulig å rekonstruere utstrekningen til det gamle kirkesognet som nordlingene tilhørte.		Kirka er nevnt i totalt 13 diplomer fra 1313 til 1478. Gardene [[Vestrum (Vestre Toten)\|Vestrum]], [[Solbjør (Nordlia)\|Solbjør]], [[Asgard (Østre Toten)\|Asgard]], [[Hjelpestein]], [[Flikkeshaug]], [[Grøthaug (Vestre Toten gnr. 7)\|Grøthaug]], [[Markestad (Vestre Toten)\|Markestad]], [[Revol]] og [[Helgerud (Gjøvik gnr. 55/1)\|Helgerud]] (1313, seinere i Hunn), lå alle i Fjell sogn. Disse gardenes beliggenhet, i tillegg til opplysninger om hvilke garder som tilhørte nabosokna [[Ås stavkirke (Vestre Toten)\|Ås]], [[Alstad kirke\|Alstad]], [[Hoff kirke\|Hoff]] og [[Hunn kirke\|Hunn]], gjør det mulig å rekonstruere utstrekningen til det gamle kirkesognet som nordlingene tilhørte.

	Fjell sogn ser ut til å ha ~~vært temmelig stort. Det har trulig~~ omfatta området mellom		Fjell sogn ser ut til å ha omfatta området mellom [[Hunnselva]] i vest, [[Mjøsa]] i øst og [[Heggshuselva]] i sør, et område på over 50
	[[Hunnselva]] i ~~nord og~~ vest, [[Mjøsa]] i øst og [[Heggshuselva]] i sør, et område på over 80		kvadratkilometer. Til Fjell sogn hørte hele det seinere Nordlia kapelldistrikt, deler av dagens Vestre Toten prestegjeld og i tillegg flere garder som i moderne tid har tilhørt [[Vardal]]. I middelalderen lå hele dette området innafor [[Toten prestegjeld]]. Sognet til Fjellskirka var altså langt større enn det området som fra 1901 ble distriktet til [[Nordlia kirke\|Nordliens kapell]]. Nordlia var i kirkelig henseende derfor ingen egen enhet i middelalderen, trass i at det var ei kirke i bygdelaget.
	kvadratkilometer. Til Fjell sogn hørte hele det seinere Nordlia kapelldistrikt, deler av dagens
	Vestre Toten prestegjeld og i tillegg flere garder som i moderne tid har tilhørt [[Vardal]]. I		En hypotese er at middelaldersognet strakte seg langs vestbredden av Hunnselva helt nord til utløpet i Mjøsa. Det er basert på en kilde fra 1432 hvor det het at garden Gjøvik lå på Toten. Da erklærte ridder og riksråd [[Svale Jonsson]] at hans svein Dyre Helgesson hadde fått forlent et knippe av hans garder i Vestfold, samt Gjøvik («Dyupwiik») på Toten. Sannsynligvis har man her brukt Toten som navn på fogderiet eller sysla. Dersom sokn var ment hadde det stått Fjell, Hoff eller Hunn, for et «Toten prestegjeld» finnes det ikke belegg for så tidlig. Enkelte garder fra Fjell ble seinere overført til Hunn. Det gjaldt Helgerud, som etter at garden ble lagt øde i seinmiddelalderen ble gjenopptatt som del av Hunn på 1600-tallet. Vi kan ikke vite i hvilken grad det samme er tilfelle med enkelte av nabogardene [[Nedre Dalborgen (Gjøvik gnr. 50)\|Nedre]] og [[Øvre Dalborgen (Gjøvik gnr. 51)\|Øvre Dalborgen]], [[Øykåsen (Gjøvik gnr. 52)\|Øykåsen]], [[Vestby (Gjøvik gnr. 53)\|Vestby]] og [[Ånnerud (Gjøvik gnr. 54)\|Ånnerud]], som vi mangler middelalderkilder på, men som alle ble (gjen)opptatt i Hunn fra slutten av 1500-tallet til utpå 1600-tallet. Nabogarden [[Vårnes (Gjøvik gnr. 56/1)\|Vårnes]] forble derimot i bruk gjennom seinmiddelalderen, og var i 1520 regnet til Hunn. [[Ås (Gjøvik gnr. 102)\|Ås]] og [[Østby (Gjøvik gnr. 101/1)\|Austby]] ble overført fra Toten til Vardal i 1896. Motsatt ble Sørligrenda ([[Villåsen (Vestre Toten gnr. 185)\|Villåsen]]) overført fra Vardal til Vestre Toten i 1964.
	middelalderen lå hele dette området innafor [[Toten prestegjeld]]. Sognet til Fjellskirka var altså
	langt større enn det området som fra 1901 ble distriktet til [[Nordlia kirke\|Nordliens kapell]]. Nordlia var i
	kirkelig henseende derfor ingen egen enhet i middelalderen, trass i at det var ei kirke i
	~~bygdelaget~~.

	== Kirkenedleggingene etter svartedauden ==		== Kirkenedleggingene etter svartedauden ==

Kallrustad: omtrentlige koordinater

2025-10-29T08:12:10Z

omtrentlige koordinater

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. okt. 2025 kl. 08:12
Linje 39:		Linje 39:
	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==
	*Nygård, Trond: ''Kirkebygging og anna samfunnsbygging'', hovedoppgave i historie, UiO 2001. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015051908026}}.		*Nygård, Trond: ''Kirkebygging og anna samfunnsbygging'', hovedoppgave i historie, UiO 2001. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015051908026}}.
			{{artikkelkoord\|60.7379332\|N\|10.7306282\|Ø}}
	[[Kategori:Nordlia]]		[[Kategori:Nordlia]]
	[[Kategori:Middelalderkirker]]		[[Kategori:Middelalderkirker]]
	[[Kategori:Østre Toten kommune]]		[[Kategori:Østre Toten kommune]]
	{{bm}}		{{bm}}

Kallrustad: Nettbiblioteket

2024-06-26T09:18:03Z

Nettbiblioteket

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. jun. 2024 kl. 09:18
Linje 38:		Linje 38:

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==
	*~~[http://www.opa.no/sekretariat/assets/docs/kirkebygging.pdf~~ Nygård, Trond~~. 2007. «Kirkebygging~~ og anna samfunnsbygging~~.» Nettutgave av~~ hovedoppgave i historie, UiO 2001]		*Nygård, Trond: ''Kirkebygging og anna samfunnsbygging'', hovedoppgave i historie, UiO 2001. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015051908026}}.



	[[Kategori:Nordlia]]		[[Kategori:Nordlia]]

Olve Utne: Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

2023-11-15T22:11:41Z

Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. nov. 2023 kl. 22:11
Linje 44:		Linje 44:
	[[Kategori:Nordlia]]		[[Kategori:Nordlia]]
	[[Kategori:Middelalderkirker]]		[[Kategori:Middelalderkirker]]
	[[~~kategori~~:Østre Toten kommune]]		[[Kategori:Østre Toten kommune]]
	{{bm}}		{{bm}}

Cnyborg på 23. mai 2023 kl. 07:52

2023-05-23T07:52:14Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. mai 2023 kl. 07:52
Linje 43:		Linje 43:

	[[Kategori:Nordlia]]		[[Kategori:Nordlia]]
	[[Kategori:~~Kirker~~]]		[[Kategori:Middelalderkirker]]
	[[kategori:Østre Toten kommune]]		[[kategori:Østre Toten kommune]]
			{{bm}}

Kallrustad på 1. feb. 2023 kl. 11:59

2023-02-01T11:59:56Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. feb. 2023 kl. 11:59
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>'''[[Fjell kirke (Østre Toten)\|Fjell kirke]]''' (''Fjellskjørkja'') var ei kirke i [[Nordlia]] på [[Toten]], i den nåværende [[Østre Toten kommune]]. Etter tradisjonen sto den omtrent der gardsvegen til [[Øver-Fjell (Østre Toten)\|Øver-Fjell]] greiner av fra [[Fjeldsvegen]]. Kirka ble bygd i [[middelalderen]], og trulig lagt ned med [[Svartedauden]]. Kirkenøkkelen er imidlertid bevart, og to jorder har navn etter kirka. Dette er ''Kjørkjegardsjordet'' på Øver-Fjell og ''Kjørkjejordet'' på [[Alm (Vestre Toten)\|Alm]].</onlyinclude>		<onlyinclude>'''[[Fjell kirke (Østre Toten)\|Fjell kirke]]''' (''Fjellskjørkja'') var ei kirke i [[Nordlia]] på [[Toten]], i den nåværende [[Østre Toten kommune]]. Etter tradisjonen sto den omtrent der gardsvegen til [[Øver-Fjell (Østre Toten)\|Øver-Fjell]] greiner av fra [[Fjeldsvegen (Østre Toten)\|Fjeldsvegen]]. Kirka ble bygd i [[middelalderen]], og trulig lagt ned med [[Svartedauden]]. Kirkenøkkelen er imidlertid bevart, og to jorder har navn etter kirka. Dette er ''Kjørkjegardsjordet'' på Øver-Fjell og ''Kjørkjejordet'' på [[Alm (Vestre Toten)\|Alm]].</onlyinclude>

	== Garden Fjell som kirkested ==		== Garden Fjell som kirkested ==

Kallrustad: /* Sognet */ retter lenke

2023-02-01T11:56:47Z

Sognet: retter lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. feb. 2023 kl. 11:56
Linje 11:		Linje 11:

	== Sognet ==		== Sognet ==
	Kirka er nevnt i totalt 13 diplomer fra 1313 til 1478. Gardene [[Vestrum (Vestre Toten)\|Vestrum]], [[Solbjør (Nordlia)\|Solbjør]], [[Asgard (Østre Toten)\|Asgard]], [[Hjelpestein]], [[Flikkeshaug]], [[Grøthaug]], [[Markestad (Vestre Toten)\|Markestad]], Helgerud og [[Revol]] lå alle i Fjell sogn. Disse gardenes beliggenhet, i tillegg til opplysninger om hvilke garder som tilhørte nabosokna [[Ås ~~kirke~~ (Vestre Toten)\|Ås]], [[Alstad kirke\|Alstad]] og [[Hoff kirke\|Hoff]], gjør det mulig å rekonstruere utstrekningen til det gamle kirkesognet som nordlingene tilhørte.		Kirka er nevnt i totalt 13 diplomer fra 1313 til 1478. Gardene [[Vestrum (Vestre Toten)\|Vestrum]], [[Solbjør (Nordlia)\|Solbjør]], [[Asgard (Østre Toten)\|Asgard]], [[Hjelpestein]], [[Flikkeshaug]], [[Grøthaug (Vestre Toten gnr. 7)\|Grøthaug]], [[Markestad (Vestre Toten)\|Markestad]], Helgerud og [[Revol]] lå alle i Fjell sogn. Disse gardenes beliggenhet, i tillegg til opplysninger om hvilke garder som tilhørte nabosokna [[Ås stavkirke (Vestre Toten)\|Ås]], [[Alstad kirke\|Alstad]] og [[Hoff kirke\|Hoff]], gjør det mulig å rekonstruere utstrekningen til det gamle kirkesognet som nordlingene tilhørte.

	Fjell sogn ser ut til å ha vært temmelig stort. Det har trulig omfatta området mellom		Fjell sogn ser ut til å ha vært temmelig stort. Det har trulig omfatta området mellom