Flåmsbana - Sideversjonshistorikk

PaulVIF på 25. jun. 2025 kl. 15:23

2025-06-25T15:23:56Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. jun. 2025 kl. 15:23
Linje 3:		Linje 3:
	{{thumb\|Flåmsbana lok.JPG\|Lokomotiv på Vatnahalsen stasjon.\|Arnfinn Kjelland\|2012}}		{{thumb\|Flåmsbana lok.JPG\|Lokomotiv på Vatnahalsen stasjon.\|Arnfinn Kjelland\|2012}}
	{{thumb\|Flåmsbana vogn.JPG\|Ei av vognene på Flåmsbana på Vatrnahalsen stasjon.\|Arnfinn Kjelland\|2012}}		{{thumb\|Flåmsbana vogn.JPG\|Ei av vognene på Flåmsbana på Vatrnahalsen stasjon.\|Arnfinn Kjelland\|2012}}
			{{thumb\|Nyland jernbaneverksted hall.jpg\|På [[Nyland jernbaneverksted]] i Oslo: Lokomotivet foran er NSBs El9 2062 som vart brukt på Flåmsbana.\|[[Leif Krohn Ørnelund]]/[[Oslo Museum]]\|1947}}
	{{thumb\|Aurland, Kjosfoss kraftverk.jpg\|Kjosfoss kraftverk, oppført 1941 etter tegninger av [[NSB Arkitektkontor]] ved [[Gudmund Hoel (1877–1956)\|Gudmund Hoel]].\|Roy Olsen\|2005}}		{{thumb\|Aurland, Kjosfoss kraftverk.jpg\|Kjosfoss kraftverk, oppført 1941 etter tegninger av [[NSB Arkitektkontor]] ved [[Gudmund Hoel (1877–1956)\|Gudmund Hoel]].\|Roy Olsen\|2005}}

Rool på 2. feb. 2025 kl. 18:55

2025-02-02T18:55:16Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. feb. 2025 kl. 18:55
Linje 3:		Linje 3:
	{{thumb\|Flåmsbana lok.JPG\|Lokomotiv på Vatnahalsen stasjon.\|Arnfinn Kjelland\|2012}}		{{thumb\|Flåmsbana lok.JPG\|Lokomotiv på Vatnahalsen stasjon.\|Arnfinn Kjelland\|2012}}
	{{thumb\|Flåmsbana vogn.JPG\|Ei av vognene på Flåmsbana på Vatrnahalsen stasjon.\|Arnfinn Kjelland\|2012}}		{{thumb\|Flåmsbana vogn.JPG\|Ei av vognene på Flåmsbana på Vatrnahalsen stasjon.\|Arnfinn Kjelland\|2012}}
	{{thumb\|Aurland, ~~Kjosfossen~~ kraftverk.jpg\|~~Kjosfossen~~ kraftverk, oppført 1941 etter tegninger av [[NSB Arkitektkontor]] ved [[Gudmund Hoel (1877–1956)\|Gudmund Hoel]].\|Roy Olsen\|2005}}		{{thumb\|Aurland, Kjosfoss kraftverk.jpg\|Kjosfoss kraftverk, oppført 1941 etter tegninger av [[NSB Arkitektkontor]] ved [[Gudmund Hoel (1877–1956)\|Gudmund Hoel]].\|Roy Olsen\|2005}}

	'''[[Flåmsbana]]''' er ei 20,4 kilometer lang sidebane til [[Bergensbanen]] mellom [[Myrdal stasjon\|Myrdal]] og [[Flåm stasjon\|Flåm]]. Han har 20 tunnelar og 11 haldeplassar, og på det brattaste ei stigning på 55 ‰, noko som gjer Flåmsbana til den brattaste jernbanen på det offentlege nettet. Heile bana ligg i [[Aurland kommune]] i [[Vestland]].		'''[[Flåmsbana]]''' er ei 20,4 kilometer lang sidebane til [[Bergensbanen]] mellom [[Myrdal stasjon\|Myrdal]] og [[Flåm stasjon\|Flåm]]. Han har 20 tunnelar og 11 haldeplassar, og på det brattaste ei stigning på 55 ‰, noko som gjer Flåmsbana til den brattaste jernbanen på det offentlege nettet. Heile bana ligg i [[Aurland kommune]] i [[Vestland]].

Rool: Fjernet irrelevant tekst og lagt til litt relevant.

2025-02-02T18:36:19Z

Fjernet irrelevant tekst og lagt til litt relevant.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. feb. 2025 kl. 18:36
Linje 5:		Linje 5:
	{{thumb\|Aurland, Kjosfossen kraftverk.jpg\|Kjosfossen kraftverk, oppført 1941 etter tegninger av [[NSB Arkitektkontor]] ved [[Gudmund Hoel (1877–1956)\|Gudmund Hoel]].\|Roy Olsen\|2005}}		{{thumb\|Aurland, Kjosfossen kraftverk.jpg\|Kjosfossen kraftverk, oppført 1941 etter tegninger av [[NSB Arkitektkontor]] ved [[Gudmund Hoel (1877–1956)\|Gudmund Hoel]].\|Roy Olsen\|2005}}

	'''[[Flåmsbana]]''' er ei 20,4 kilometer lang sidebane til [[Bergensbanen]] mellom [[Myrdal stasjon\|Myrdal]] og [[Flåm stasjon\|Flåm]]. Heile bana ligg i [[Aurland kommune]] i [[Vestland]]~~, og før 1. januar 2020 var stasjonane på Flåmsbana dei einaste i [[Sogn og Fjordane \|Sogn og Fjordane fylke]] ved sidan av [[Upsete stasjon\|Upsete]] på Bergensbanen~~.		'''[[Flåmsbana]]''' er ei 20,4 kilometer lang sidebane til [[Bergensbanen]] mellom [[Myrdal stasjon\|Myrdal]] og [[Flåm stasjon\|Flåm]]. Han har 20 tunnelar og 11 haldeplassar, og på det brattaste ei stigning på 55 ‰, noko som gjer Flåmsbana til den brattaste jernbanen på det offentlege nettet. Heile bana ligg i [[Aurland kommune]] i [[Vestland]].

	==Historie==		==Historie==
	Det fyrste initiativet til jernbane i området vart teke allereie i 1871, og i 1875 kom ei utgreiing frå Jernbanekomitéen der dei gjekk inn for forsert utbyggjing av bane mellom anna til [[Bergen]]. For å fange opp meir trafikk ville dei ha sidebaner til [[Granvin herad\|Granvin]] og [[Sognefjorden]]. Frå anlegget til Bergensbanen vart det lagt ein fire kilometer lang anleggsveg til Myrdal. Den gjekk gjennom 17 hårnålssvingar, og hadde ei stigning på 17 %. Sjølv om vegen var tung, fekk dei indre bygdene samband med Bergensbanen. Då Bergensbanen så var ferdig i 1909 kunne ein byrje med sidebanene.		Det fyrste initiativet til jernbane i området vart teke allereie i 1871, og i 1875 kom ei utgreiing frå Jernbanekomitéen der dei gjekk inn for forsert utbyggjing av bane mellom anna til [[Bergen]]. For å fange opp meir trafikk ville dei ha sidebaner til [[Granvin herad\|Granvin]] og [[Sognefjorden]]. Frå anlegget til Bergensbanen vart det lagt ein fire kilometer lang anleggsveg til Myrdal. Den gjekk gjennom 17 hårnålssvingar, og hadde ei stigning på 17 %. Sjølv om vegen var tung, fekk dei indre bygdene samband med Bergensbanen. Då Bergensbanen så var ferdig i 1909 kunne ein byrje med sidebanene.

	I 1893 hadde ein sett på mogleg trasé. Det var tankar om ei smalspora bane med tannstangdrift på dei verste stigningane. I 1904 kom eit nytt forslag om bane over [[Voss]]-[[Stalheim]]-[[Gudvangen]], med elektrisk drift og med [[taubane]] til Myrdal. Men det viste seg at ei bane frå Myrdal til Fretheim var billigare å bygge, og i 1909 vedtok [[Stortinget]] å bygge Flåmsbana.		I 1893 hadde ein sett på mogleg trasé. Det var tankar om ei smalspora bane med tannstangdrift på dei verste stigningane. I 1904 kom eit nytt forslag om bane over [[Voss]]–[[Stalheim]]–[[Gudvangen]], med elektrisk drift og med [[taubane]] til Myrdal. Men det viste seg at ei bane frå Myrdal til Fretheim var billigare å bygge, og i 1909 vedtok [[Stortinget]] å bygge Flåmsbana.

	Det skulle vere tannstangbane opp kneika til Myrdal, då ein vanleg adhesjonsbane ikkje klarte stigninga. Med adhesjonsbane meinast det prinsippet jernbane nytter no, altså friksjon mellom hjul og skinner; på tannstangsbaner får ein hjelp av grep mellom tannhjul på tok og tannstenger i skinnegangen. Men etter å ha studert moderne baner i [[Sveits]], der ein hadde dei same utfordringane med terrenget, kom overingeniør [[Ferdinand Bjerke]] til at det var mogleg å satse på rein adhesjonsbane. Først i 1923 var ein heilt einige, og det ble vedtatt å byggje normalspora adhesjonsbane for elektrisk drift.		Det skulle vere tannstangbane opp kneika til Myrdal, då ein vanleg adhesjonsbane ikkje klarte stigninga. Med adhesjonsbane meinast det prinsippet jernbane nytter no, altså friksjon mellom hjul og skinner; på tannstangsbaner får ein hjelp av grep mellom tannhjul på tok og tannstenger i skinnegangen. Men etter å ha studert moderne baner i [[Sveits]], der ein hadde dei same utfordringane med terrenget, kom overingeniør [[Ferdinand Bjerke]] til at det var mogleg å satse på rein adhesjonsbane. Først i 1923 var ein heilt einige, og det ble vedtatt å byggje normalspora adhesjonsbane for elektrisk drift.

Leharu: Lagt til bilde

2025-02-02T18:15:18Z

Lagt til bilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. feb. 2025 kl. 18:15
Linje 1:		Linje 1:
			{{thumb\|Aurland Flåmsbana 030705.jpg\|Tog mellom Lunden og Flåm på Flåmsbana.\|Leif-Harald Ruud\|2003}}
	{{thumb\|Flåmsdalen - no-nb digifoto 20150317 00165 NB MIT FNR 02722.jpg\|Flåmsbana går i krevjande terreng, og det tok nær eitt år per kilometer å byggje bana.\|Ukjend / Nasjonalbiblioteket.}}		{{thumb\|Flåmsdalen - no-nb digifoto 20150317 00165 NB MIT FNR 02722.jpg\|Flåmsbana går i krevjande terreng, og det tok nær eitt år per kilometer å byggje bana.\|Ukjend / Nasjonalbiblioteket.}}
	{{thumb\|Flåmsbana lok.JPG\|Lokomotiv på Vatnahalsen stasjon.\|Arnfinn Kjelland\|2012}}		{{thumb\|Flåmsbana lok.JPG\|Lokomotiv på Vatnahalsen stasjon.\|Arnfinn Kjelland\|2012}}

Rool på 2. feb. 2025 kl. 02:14

2025-02-02T02:14:36Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. feb. 2025 kl. 02:14
Linje 61:		Linje 61:
	\|1951		\|1951
	\|		\|
	\|		\|[[Fil:Aurland, Kjosfossen hp.jpg\|180px]]
	\|-		\|-
	\|''[[Kårdal stasjon\|Kårdal]]''		\|''[[Kårdal stasjon\|Kårdal]]''

Rool på 1. feb. 2025 kl. 23:56

2025-02-01T23:56:09Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. feb. 2025 kl. 23:56
Linje 2:		Linje 2:
	{{thumb\|Flåmsbana lok.JPG\|Lokomotiv på Vatnahalsen stasjon.\|Arnfinn Kjelland\|2012}}		{{thumb\|Flåmsbana lok.JPG\|Lokomotiv på Vatnahalsen stasjon.\|Arnfinn Kjelland\|2012}}
	{{thumb\|Flåmsbana vogn.JPG\|Ei av vognene på Flåmsbana på Vatrnahalsen stasjon.\|Arnfinn Kjelland\|2012}}		{{thumb\|Flåmsbana vogn.JPG\|Ei av vognene på Flåmsbana på Vatrnahalsen stasjon.\|Arnfinn Kjelland\|2012}}
	{{thumb\|~~Aurdal~~, Kjosfossen kraftverk.jpg\|Kjosfossen kraftverk, oppført 1941 etter tegninger av [[NSB Arkitektkontor]] ved [[Gudmund Hoel (1877–1956)\|Gudmund Hoel]].\|Roy Olsen\|2005}}		{{thumb\|Aurland, Kjosfossen kraftverk.jpg\|Kjosfossen kraftverk, oppført 1941 etter tegninger av [[NSB Arkitektkontor]] ved [[Gudmund Hoel (1877–1956)\|Gudmund Hoel]].\|Roy Olsen\|2005}}

	'''[[Flåmsbana]]''' er ei 20,4 kilometer lang sidebane til [[Bergensbanen]] mellom [[Myrdal stasjon\|Myrdal]] og [[Flåm stasjon\|Flåm]]. Heile bana ligg i [[Aurland kommune]] i [[Vestland]], og før 1. januar 2020 var stasjonane på Flåmsbana dei einaste i [[Sogn og Fjordane \|Sogn og Fjordane fylke]] ved sidan av [[Upsete stasjon\|Upsete]] på Bergensbanen.		'''[[Flåmsbana]]''' er ei 20,4 kilometer lang sidebane til [[Bergensbanen]] mellom [[Myrdal stasjon\|Myrdal]] og [[Flåm stasjon\|Flåm]]. Heile bana ligg i [[Aurland kommune]] i [[Vestland]], og før 1. januar 2020 var stasjonane på Flåmsbana dei einaste i [[Sogn og Fjordane \|Sogn og Fjordane fylke]] ved sidan av [[Upsete stasjon\|Upsete]] på Bergensbanen.

Rool: Snudd stasjonstabellen.

2025-02-01T21:20:08Z

Snudd stasjonstabellen.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. feb. 2025 kl. 21:20
Linje 33:		Linje 33:
	!Merknadar		!Merknadar
	!Bilete		!Bilete

	\|-		\|-
	\|[[~~Flåm~~ stasjon\|~~Flåm~~]]		\|[[Myrdal stasjon\|Myrdal]]
	\|0,00		\|0,00
	\|2		\|866
			\|1908
			\|Er òg stasjon på [[Bergensbanen]].
			\|[[Fil:Aurland, Myrdalsvegen 8, Myrdal stasjon.jpg\|180px]]
			\|-
			\|[[Vatnahalsen stasjon\|Vatnahalsen]]
			\|1,13
			\|811
	\|1940		\|1940
	\|		\|
	\|[[Fil:Aurland, ~~Stasjonsvegen 8, Flåm stasjonsbygning-2~~.jpg\|180px]]		\|[[Fil:Aurland, Vatnahalsen hp.jpg\|180px]]
	\|-		\|-
	\|[[~~Lunden~~ stasjon\|~~Lunden~~]]		\|[[Reinunga stasjon\|Reinunga]]
	\|1,60		\|2,20
	\|16		\|767
	\|1942		\|1942
	\|		\|
	\|[[Fil:Aurland, ~~Lunden~~ hp.jpg\|180px]]		\|[[Fil:Aurland, Reinunga hp.jpg\|180px]]
	\|-		\|-
	\|[[~~Håreina~~ stasjon\|~~Håreina~~]]		\|[[Kjosfosssen stasjon\|Kjosfossen]]
	\|2,99		\|4,40
	\|48		\|670
	\|~~1940~~		\|1951
			\|
	\|		\|
	~~\|[[Fil:Aurland, Håreina hp.jpg\|180px]]~~
	\|-		\|-
	\|[[~~Dalsbotn~~ stasjon\|~~Dalsbotn~~]]		\|''[[Kårdal stasjon\|Kårdal]]''
	\|6,30		\|6,34
	\|~~200~~		\|557
			\|1946
			\|Nedlagd 2008
			\|[[Fil:Aurland, Kårdal hp.jpg\|180px]]
			\|-
			\|[[Blomheller stasjon\|Blomheller]]
			\|8,40
			\|458
	\|1942		\|1942
	\|~~Nedlagd 2012~~		\|
	\|[[Fil:Aurland, ~~Dalsbotn~~ hp.jpg\|180px]]		\|[[Fil:Aurland, Blomheller hp.jpg\|180px]]
	\|-		\|-
	\|[[Berekvam stasjon\|Berekvam]]		\|[[Berekvam stasjon\|Berekvam]]
	\|9,69		\|10,51
	\|343		\|343
	\|1940		\|1940
Linje 69:		Linje 84:
	\|[[Fil:Aurland, Berekvam stasjon.jpg\|180px]]		\|[[Fil:Aurland, Berekvam stasjon.jpg\|180px]]
	\|-		\|-
	\|[[~~Blomheller~~ stasjon\|~~Blomheller~~]]		\|[[Dalsbotn stasjon\|Dalsbotn]]
	\|11,80		\|13,90
	\|~~458~~		\|200
	\|1942		\|1942
	\|		\|Nedlagd 2012
	\|[[Fil:Aurland, ~~Blomheller~~ hp.jpg\|180px]]		\|[[Fil:Aurland, Dalsbotn hp.jpg\|180px]]
	\|-		\|-
	\|''[[~~Kårdal~~ stasjon\|~~Kårdal]]''~~		\|[[Håreina stasjon\|Håreina]]
	~~\|13,86~~		\|15,61
	~~\|557~~		\|48
	~~\|1946~~		\|1940
	~~\|Nedlagd 2008~~
	~~\|[[Fil:Aurland, Kårdal hp.jpg\|180px]]~~
	\|-
	~~\|[[Kjosfosssen stasjon\|Kjosfossen~~]]
	\|15,80
	~~\|670~~
	\|~~1951~~
	\|
	\|		\|
			\|[[Fil:Aurland, Håreina hp.jpg\|180px]]
	\|-		\|-
	\|[[~~Reinunga~~ stasjon\|~~Reinunga~~]]		\|[[Lunden stasjon\|Lunden]]
	\|18,00		\|18,60
	\|~~767~~		\|16
	\|1942		\|1942
	\|		\|
	\|[[Fil:Aurland, ~~Reinunga~~ hp.jpg\|180px]]		\|[[Fil:Aurland, Lunden hp.jpg\|180px]]
	\|-		\|-
	\|[[~~Vatnahalsen~~ stasjon\|~~Vatnahalsen~~]]		\|[[Flåm stasjon\|Flåm]]
	\|19,07		\|20,20
	\|~~811~~		\|2
	\|1940		\|1940
	\|		\|
	\|[[Fil:Aurland, ~~Vatnahalsen hp.jpg\|180px]]~~		\|[[Fil:Aurland, Stasjonsvegen 8, Flåm stasjonsbygning-2.jpg\|180px]]
	\|-
	~~\|[[Myrdal stasjon\|Myrdal]]~~
	~~\|20,20~~
	~~\|866~~
	~~\|1908~~
	~~\|Er òg stasjon på [[Bergensbanen]].~~
	~~\|[[Fil:Aurland, Myrdalsvegen~~ 8, ~~Myrdal stasjon~~.jpg\|180px]]
	\|}		\|}

Rool på 1. feb. 2025 kl. 14:48

2025-02-01T14:48:26Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. feb. 2025 kl. 14:48
Linje 95:		Linje 95:
	\|1942		\|1942
	\|		\|
	\|		\|[[Fil:Aurland, Reinunga hp.jpg\|180px]]
	\|-		\|-
	\|[[Vatnahalsen stasjon\|Vatnahalsen]]		\|[[Vatnahalsen stasjon\|Vatnahalsen]]
Linje 102:		Linje 102:
	\|1940		\|1940
	\|		\|
	\|		\|[[Fil:Aurland, Vatnahalsen hp.jpg\|180px]]
	\|-		\|-
	\|[[Myrdal stasjon\|Myrdal]]		\|[[Myrdal stasjon\|Myrdal]]
Linje 114:		Linje 114:
	==Litteratur og kjelder==		==Litteratur og kjelder==
	*Bane Nor [https://orv.banenor.no/sjn/doku.php?id=strekningsbeskrivelse:strekningsoversikt:flomsbana Network Statement]		*Bane Nor [https://orv.banenor.no/sjn/doku.php?id=strekningsbeskrivelse:strekningsoversikt:flomsbana Network Statement]
			*Banedata 2013, Thor Bjerke (red.) Hamar/Oslo 2013
	* [https://www.visitflam.com/flamsbana/ Flåmsbana sin nettside].		* [https://www.visitflam.com/flamsbana/ Flåmsbana sin nettside].
	* {{WP-lenke\|Flåmsbana\|nb}}.		* {{WP-lenke\|Flåmsbana\|nb}}.

Rool på 1. feb. 2025 kl. 14:06

2025-02-01T14:06:46Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. feb. 2025 kl. 14:06
Linje 2:		Linje 2:
	{{thumb\|Flåmsbana lok.JPG\|Lokomotiv på Vatnahalsen stasjon.\|Arnfinn Kjelland\|2012}}		{{thumb\|Flåmsbana lok.JPG\|Lokomotiv på Vatnahalsen stasjon.\|Arnfinn Kjelland\|2012}}
	{{thumb\|Flåmsbana vogn.JPG\|Ei av vognene på Flåmsbana på Vatrnahalsen stasjon.\|Arnfinn Kjelland\|2012}}		{{thumb\|Flåmsbana vogn.JPG\|Ei av vognene på Flåmsbana på Vatrnahalsen stasjon.\|Arnfinn Kjelland\|2012}}
			{{thumb\|Aurdal, Kjosfossen kraftverk.jpg\|Kjosfossen kraftverk, oppført 1941 etter tegninger av [[NSB Arkitektkontor]] ved [[Gudmund Hoel (1877–1956)\|Gudmund Hoel]].\|Roy Olsen\|2005}}

	'''[[Flåmsbana]]''' er ei 20,4 kilometer lang sidebane til [[Bergensbanen]] mellom [[Myrdal stasjon\|Myrdal]] og [[Flåm stasjon\|Flåm]]. Heile bana ligg i [[Aurland kommune]] i [[Vestland]], og før 1. januar 2020 var stasjonane på Flåmsbana dei einaste i [[Sogn og Fjordane \|Sogn og Fjordane fylke]] ved sidan av [[Upsete stasjon\|Upsete]] på Bergensbanen.		'''[[Flåmsbana]]''' er ei 20,4 kilometer lang sidebane til [[Bergensbanen]] mellom [[Myrdal stasjon\|Myrdal]] og [[Flåm stasjon\|Flåm]]. Heile bana ligg i [[Aurland kommune]] i [[Vestland]], og før 1. januar 2020 var stasjonane på Flåmsbana dei einaste i [[Sogn og Fjordane \|Sogn og Fjordane fylke]] ved sidan av [[Upsete stasjon\|Upsete]] på Bergensbanen.

Rool på 1. feb. 2025 kl. 13:42

2025-02-01T13:42:37Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. feb. 2025 kl. 13:42
Linje 57:		Linje 57:
	\|200		\|200
	\|1942		\|1942
	\|		\|Nedlagd 2012
	\|[[Fil:Aurland, Dalsbotn hp.jpg\|180px]]		\|[[Fil:Aurland, Dalsbotn hp.jpg\|180px]]
	\|-		\|-
Linje 72:		Linje 72:
	\|1942		\|1942
	\|		\|
	\|		\|[[Fil:Aurland, Blomheller hp.jpg\|180px]]
	\|-		\|-
	\|''[[Kårdal stasjon\|Kårdal]]''		\|''[[Kårdal stasjon\|Kårdal]]''
Linje 78:		Linje 78:
	\|557		\|557
	\|1946		\|1946
	\|Nedlagd ~~2013~~.		\|Nedlagd 2008
	\|		\|[[Fil:Aurland, Kårdal hp.jpg\|180px]]
	\|-		\|-
	\|[[Kjosfosssen stasjon\|Kjosfossen]]		\|[[Kjosfosssen stasjon\|Kjosfossen]]

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. jun. 2025 kl. 15:23
Linje 3:		Linje 3:
	{{thumb\|Flåmsbana lok.JPG\|Lokomotiv på Vatnahalsen stasjon.\|Arnfinn Kjelland\|2012}}		{{thumb\|Flåmsbana lok.JPG\|Lokomotiv på Vatnahalsen stasjon.\|Arnfinn Kjelland\|2012}}
	{{thumb\|Flåmsbana vogn.JPG\|Ei av vognene på Flåmsbana på Vatrnahalsen stasjon.\|Arnfinn Kjelland\|2012}}		{{thumb\|Flåmsbana vogn.JPG\|Ei av vognene på Flåmsbana på Vatrnahalsen stasjon.\|Arnfinn Kjelland\|2012}}
			{{thumb\|Nyland jernbaneverksted hall.jpg\|På [[Nyland jernbaneverksted]] i Oslo: Lokomotivet foran er NSBs El9 2062 som vart brukt på Flåmsbana.\|[[Leif Krohn Ørnelund]]/[[Oslo Museum]]\|1947}}
	{{thumb\|Aurland, Kjosfoss kraftverk.jpg\|Kjosfoss kraftverk, oppført 1941 etter tegninger av [[NSB Arkitektkontor]] ved [[Gudmund Hoel (1877–1956)\|Gudmund Hoel]].\|Roy Olsen\|2005}}		{{thumb\|Aurland, Kjosfoss kraftverk.jpg\|Kjosfoss kraftverk, oppført 1941 etter tegninger av [[NSB Arkitektkontor]] ved [[Gudmund Hoel (1877–1956)\|Gudmund Hoel]].\|Roy Olsen\|2005}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. feb. 2025 kl. 18:55
Linje 3:		Linje 3:
	{{thumb\|Flåmsbana lok.JPG\|Lokomotiv på Vatnahalsen stasjon.\|Arnfinn Kjelland\|2012}}		{{thumb\|Flåmsbana lok.JPG\|Lokomotiv på Vatnahalsen stasjon.\|Arnfinn Kjelland\|2012}}
	{{thumb\|Flåmsbana vogn.JPG\|Ei av vognene på Flåmsbana på Vatrnahalsen stasjon.\|Arnfinn Kjelland\|2012}}		{{thumb\|Flåmsbana vogn.JPG\|Ei av vognene på Flåmsbana på Vatrnahalsen stasjon.\|Arnfinn Kjelland\|2012}}
	{{thumb\|Aurland, ~~Kjosfossen~~ kraftverk.jpg\|~~Kjosfossen~~ kraftverk, oppført 1941 etter tegninger av [[NSB Arkitektkontor]] ved [[Gudmund Hoel (1877–1956)\|Gudmund Hoel]].\|Roy Olsen\|2005}}		{{thumb\|Aurland, Kjosfoss kraftverk.jpg\|Kjosfoss kraftverk, oppført 1941 etter tegninger av [[NSB Arkitektkontor]] ved [[Gudmund Hoel (1877–1956)\|Gudmund Hoel]].\|Roy Olsen\|2005}}

	'''[[Flåmsbana]]''' er ei 20,4 kilometer lang sidebane til [[Bergensbanen]] mellom [[Myrdal stasjon\|Myrdal]] og [[Flåm stasjon\|Flåm]]. Han har 20 tunnelar og 11 haldeplassar, og på det brattaste ei stigning på 55 ‰, noko som gjer Flåmsbana til den brattaste jernbanen på det offentlege nettet. Heile bana ligg i [[Aurland kommune]] i [[Vestland]].		'''[[Flåmsbana]]''' er ei 20,4 kilometer lang sidebane til [[Bergensbanen]] mellom [[Myrdal stasjon\|Myrdal]] og [[Flåm stasjon\|Flåm]]. Han har 20 tunnelar og 11 haldeplassar, og på det brattaste ei stigning på 55 ‰, noko som gjer Flåmsbana til den brattaste jernbanen på det offentlege nettet. Heile bana ligg i [[Aurland kommune]] i [[Vestland]].

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. feb. 2025 kl. 18:15
Linje 1:		Linje 1:
			{{thumb\|Aurland Flåmsbana 030705.jpg\|Tog mellom Lunden og Flåm på Flåmsbana.\|Leif-Harald Ruud\|2003}}
	{{thumb\|Flåmsdalen - no-nb digifoto 20150317 00165 NB MIT FNR 02722.jpg\|Flåmsbana går i krevjande terreng, og det tok nær eitt år per kilometer å byggje bana.\|Ukjend / Nasjonalbiblioteket.}}		{{thumb\|Flåmsdalen - no-nb digifoto 20150317 00165 NB MIT FNR 02722.jpg\|Flåmsbana går i krevjande terreng, og det tok nær eitt år per kilometer å byggje bana.\|Ukjend / Nasjonalbiblioteket.}}
	{{thumb\|Flåmsbana lok.JPG\|Lokomotiv på Vatnahalsen stasjon.\|Arnfinn Kjelland\|2012}}		{{thumb\|Flåmsbana lok.JPG\|Lokomotiv på Vatnahalsen stasjon.\|Arnfinn Kjelland\|2012}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. feb. 2025 kl. 23:56
Linje 2:		Linje 2:
	{{thumb\|Flåmsbana lok.JPG\|Lokomotiv på Vatnahalsen stasjon.\|Arnfinn Kjelland\|2012}}		{{thumb\|Flåmsbana lok.JPG\|Lokomotiv på Vatnahalsen stasjon.\|Arnfinn Kjelland\|2012}}
	{{thumb\|Flåmsbana vogn.JPG\|Ei av vognene på Flåmsbana på Vatrnahalsen stasjon.\|Arnfinn Kjelland\|2012}}		{{thumb\|Flåmsbana vogn.JPG\|Ei av vognene på Flåmsbana på Vatrnahalsen stasjon.\|Arnfinn Kjelland\|2012}}
	{{thumb\|~~Aurdal~~, Kjosfossen kraftverk.jpg\|Kjosfossen kraftverk, oppført 1941 etter tegninger av [[NSB Arkitektkontor]] ved [[Gudmund Hoel (1877–1956)\|Gudmund Hoel]].\|Roy Olsen\|2005}}		{{thumb\|Aurland, Kjosfossen kraftverk.jpg\|Kjosfossen kraftverk, oppført 1941 etter tegninger av [[NSB Arkitektkontor]] ved [[Gudmund Hoel (1877–1956)\|Gudmund Hoel]].\|Roy Olsen\|2005}}

	'''[[Flåmsbana]]''' er ei 20,4 kilometer lang sidebane til [[Bergensbanen]] mellom [[Myrdal stasjon\|Myrdal]] og [[Flåm stasjon\|Flåm]]. Heile bana ligg i [[Aurland kommune]] i [[Vestland]], og før 1. januar 2020 var stasjonane på Flåmsbana dei einaste i [[Sogn og Fjordane \|Sogn og Fjordane fylke]] ved sidan av [[Upsete stasjon\|Upsete]] på Bergensbanen.		'''[[Flåmsbana]]''' er ei 20,4 kilometer lang sidebane til [[Bergensbanen]] mellom [[Myrdal stasjon\|Myrdal]] og [[Flåm stasjon\|Flåm]]. Heile bana ligg i [[Aurland kommune]] i [[Vestland]], og før 1. januar 2020 var stasjonane på Flåmsbana dei einaste i [[Sogn og Fjordane \|Sogn og Fjordane fylke]] ved sidan av [[Upsete stasjon\|Upsete]] på Bergensbanen.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. feb. 2025 kl. 14:06
Linje 2:		Linje 2:
	{{thumb\|Flåmsbana lok.JPG\|Lokomotiv på Vatnahalsen stasjon.\|Arnfinn Kjelland\|2012}}		{{thumb\|Flåmsbana lok.JPG\|Lokomotiv på Vatnahalsen stasjon.\|Arnfinn Kjelland\|2012}}
	{{thumb\|Flåmsbana vogn.JPG\|Ei av vognene på Flåmsbana på Vatrnahalsen stasjon.\|Arnfinn Kjelland\|2012}}		{{thumb\|Flåmsbana vogn.JPG\|Ei av vognene på Flåmsbana på Vatrnahalsen stasjon.\|Arnfinn Kjelland\|2012}}
			{{thumb\|Aurdal, Kjosfossen kraftverk.jpg\|Kjosfossen kraftverk, oppført 1941 etter tegninger av [[NSB Arkitektkontor]] ved [[Gudmund Hoel (1877–1956)\|Gudmund Hoel]].\|Roy Olsen\|2005}}

	'''[[Flåmsbana]]''' er ei 20,4 kilometer lang sidebane til [[Bergensbanen]] mellom [[Myrdal stasjon\|Myrdal]] og [[Flåm stasjon\|Flåm]]. Heile bana ligg i [[Aurland kommune]] i [[Vestland]], og før 1. januar 2020 var stasjonane på Flåmsbana dei einaste i [[Sogn og Fjordane \|Sogn og Fjordane fylke]] ved sidan av [[Upsete stasjon\|Upsete]] på Bergensbanen.		'''[[Flåmsbana]]''' er ei 20,4 kilometer lang sidebane til [[Bergensbanen]] mellom [[Myrdal stasjon\|Myrdal]] og [[Flåm stasjon\|Flåm]]. Heile bana ligg i [[Aurland kommune]] i [[Vestland]], og før 1. januar 2020 var stasjonane på Flåmsbana dei einaste i [[Sogn og Fjordane \|Sogn og Fjordane fylke]] ved sidan av [[Upsete stasjon\|Upsete]] på Bergensbanen.