Fløting - Sideversjonshistorikk

PaulVIF: /* De viktigste fløtningsvassdragene */

2025-07-11T12:56:14Z

De viktigste fløtningsvassdragene

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. jul. 2025 kl. 12:56
Linje 152:		Linje 152:

	Elvene og tømmerfløtingen har betydd mye for bosettingsmønsteret. Sagbruk, trelastindustri og treforedlingsfabrikker ble lagt ved fosser og elveutløp, og byer og tettsteder vokste opp rundt industrien. [[Drammen]], [[Halden]], [[Skien]], [[Arendal]], [[Namsos]] og [[Mosjøen]] er alle byer som er grunnlagt på trelasteksport. Også Oslo, Fredrikstad og en serie andre kystbyer kan takke trelastindustrien for vesentlige bidrag til sin byvekst.		Elvene og tømmerfløtingen har betydd mye for bosettingsmønsteret. Sagbruk, trelastindustri og treforedlingsfabrikker ble lagt ved fosser og elveutløp, og byer og tettsteder vokste opp rundt industrien. [[Drammen]], [[Halden]], [[Skien]], [[Arendal]], [[Namsos]] og [[Mosjøen]] er alle byer som er grunnlagt på trelasteksport. Også Oslo, Fredrikstad og en serie andre kystbyer kan takke trelastindustrien for vesentlige bidrag til sin byvekst.
			{{thumb\|Kjærra koie.jpg\|Fløterkoie ved [[Kjærrafossen]] i [[Numedalslågen]].\|[[Bruker:PaulVIF\|Pål Giørtz]]\|2025}}
	De viktigste fløtingsvassdragene var, med siste kjente fløtingsår i parentes:		De viktigste fløtingsvassdragene var, med siste kjente fløtingsår i parentes:
	*[[Glommavassdraget]] (1985)		*[[Glommavassdraget]] (1985)

PaulVIF: /* De viktigste fløtningsvassdragene */

2025-07-06T20:16:42Z

De viktigste fløtningsvassdragene

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. jul. 2025 kl. 20:16
Linje 160:		Linje 160:
	*[[Arendalsvassdraget]] (1971)		*[[Arendalsvassdraget]] (1971)
	*[[Skiensvassdraget]] (2006)		*[[Skiensvassdraget]] (2006)
	*[[Numedalslågen]]		*[[Numedalslågen]] (1979)
	*[[Lysakervassdraget]] (1960)		*[[Lysakervassdraget]] (1960)
	*[[Kragerøvassdraget]]		*[[Kragerøvassdraget]]

Aksel Bjørndal på 2. jul. 2025 kl. 09:45

2025-07-02T09:45:59Z

PaulVIF på 15. apr. 2024 kl. 17:53

2024-04-15T17:53:49Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. apr. 2024 kl. 17:53
Linje 60:		Linje 60:
	En tid sto vassdragene dramatisk i sentrum for nasjonens politikk. Utenlandske og norske spekulanters storstilte oppkjøp av norske fossefall førte til at Stortinget hals over hode i 1906 vedtok en midlertidig konsesjonslov for å regulere oppkjøpet. Vassdrag og fossefall var en viktig nasjonal ressurs som landet burde ha kontroll med. I ettertid er vedtaket mest kjent ved uttrykket Panikkloven.		En tid sto vassdragene dramatisk i sentrum for nasjonens politikk. Utenlandske og norske spekulanters storstilte oppkjøp av norske fossefall førte til at Stortinget hals over hode i 1906 vedtok en midlertidig konsesjonslov for å regulere oppkjøpet. Vassdrag og fossefall var en viktig nasjonal ressurs som landet burde ha kontroll med. I ettertid er vedtaket mest kjent ved uttrykket Panikkloven.

	Den politiske enighet fra 1906 sprakk alt året etter ved striden om Mjøsreguleringen. [[Glommens og Laagens Brukseierforening]] hadde fått konsesjon på å bygge en ~~reguleringsdam med~~ [[Svanfoss sluse\|sluse ved Svanfoss]] i [[Vorma]]. Dette tiltaket ville øke Glommas vintervannføring med 100 m³ i sekundet, som til tider innebar en fordobling av vannføringen. Tillatelsen var gitt i medhold av §25 i Vassdragsloven. Venstre innledet en storm mot regjeringen [[Christian Michelsens regjering\|Michelsen]] fordi saken ikke var tatt opp i Stortinget. Stortinget nedsatte en spesialkomité for den videre behandling av saken. I pressen ble det ført en meget bitter debatt da det ble klart at regjeringen stod i fare for å bli felt. Debatten i Stortinget ble også tilspisset, fordi utfallet var uvisst. Statsminister [[Christian Michelsen]] stilte kabinettsspørsmål på saken og halte den så vidt i land med 63 mot 60 stemmer. Mjøsreguleringen var blitt rikspolitikk.		Den politiske enighet fra 1906 sprakk alt året etter ved striden om Mjøsreguleringen. [[Glommens og Laagens Brukseierforening]] hadde fått konsesjon på å bygge en [[Svanfoss dam og sluse\|reguleringsdam med sluse ved Svanfoss]] i [[Vorma]]. Dette tiltaket ville øke Glommas vintervannføring med 100 m³ i sekundet, som til tider innebar en fordobling av vannføringen. Tillatelsen var gitt i medhold av §25 i Vassdragsloven. Venstre innledet en storm mot regjeringen [[Christian Michelsens regjering\|Michelsen]] fordi saken ikke var tatt opp i Stortinget. Stortinget nedsatte en spesialkomité for den videre behandling av saken. I pressen ble det ført en meget bitter debatt da det ble klart at regjeringen stod i fare for å bli felt. Debatten i Stortinget ble også tilspisset, fordi utfallet var uvisst. Statsminister [[Christian Michelsen]] stilte kabinettsspørsmål på saken og halte den så vidt i land med 63 mot 60 stemmer. Mjøsreguleringen var blitt rikspolitikk.

	Allerede dagen etter avstemningen om Mjøsreguleringen hadde opposisjonen vunnet en seier ved at §25 i Vassdragsloven fikk den tilføyelsen at Kongen kunne gi den nødvendige tillatelse til konsesjon når han antok det stemte med statens og allmennhetens behov. Med én stemmes overvekt ble forslaget vedtatt i [[Lagtinget]]. Selv om noen av regjeringens medlemmer gikk inn for å nekte sanksjon, bøyde Christian Michelsen seg av utenrikspolitiske grunner, som ikke hadde noe med lovsaken å gjøre.		Allerede dagen etter avstemningen om Mjøsreguleringen hadde opposisjonen vunnet en seier ved at §25 i Vassdragsloven fikk den tilføyelsen at Kongen kunne gi den nødvendige tillatelse til konsesjon når han antok det stemte med statens og allmennhetens behov. Med én stemmes overvekt ble forslaget vedtatt i [[Lagtinget]]. Selv om noen av regjeringens medlemmer gikk inn for å nekte sanksjon, bøyde Christian Michelsen seg av utenrikspolitiske grunner, som ikke hadde noe med lovsaken å gjøre.

PaulVIF: /* Jevnlige forbedringstiltak */

2024-04-15T17:37:57Z

Jevnlige forbedringstiltak

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. apr. 2024 kl. 17:37
Linje 126:		Linje 126:
	Glomma med sine 600 km hadde flere vanskelige hindre på sin vei ut mot kysten. Sommeren 1849 ble det tatt i bruk slepebåt på [[Øyeren]]. Helgebysteinen i [[Sarpsfossen]], som ødela mye tømmer, ble sprengt bort i 1852. Disse tiltakene alene førte til en effektiv forbedring av fløtningen, noe som resulterte i økt trelasteksport fra både [[Fredrikstad]] og [[Sarpsborg]]. Den særegne lensevirksomheten ved [[Bingen]] og [[Fetsund]] er behandlet i eget avsnitt.		Glomma med sine 600 km hadde flere vanskelige hindre på sin vei ut mot kysten. Sommeren 1849 ble det tatt i bruk slepebåt på [[Øyeren]]. Helgebysteinen i [[Sarpsfossen]], som ødela mye tømmer, ble sprengt bort i 1852. Disse tiltakene alene førte til en effektiv forbedring av fløtningen, noe som resulterte i økt trelasteksport fra både [[Fredrikstad]] og [[Sarpsborg]]. Den særegne lensevirksomheten ved [[Bingen]] og [[Fetsund]] er behandlet i eget avsnitt.

	I sørenden av Øyeren ble tømmerbuntene løst opp og stokkene fløtet enkeltvis videre nedover til det kom til sorteringsanlegget Glennetangen ~~Lenser~~ i [[Østfold]]. Her ble tømmeret finsortert og buntet på nytt. Mye av dette tømmeret skulle til papir- og cellulosebedriften Borregaard i Sarpsborg. Slepene over Øyeren var de største buntslepene i Norge med opptil 200 000 stokker – unntaksvis over 300 000.		I sørenden av Øyeren ble tømmerbuntene løst opp og stokkene fløtet enkeltvis videre nedover til det kom til sorteringsanlegget [[Glennetangen lense]] i [[Østfold]]. Her ble tømmeret finsortert og buntet på nytt. Mye av dette tømmeret skulle til papir- og cellulosebedriften Borregaard i Sarpsborg. Slepene over Øyeren var de største buntslepene i Norge med opptil 200 000 stokker – unntaksvis over 300 000.

	===Mer dramatiske omskiftinger===		===Mer dramatiske omskiftinger===

PaulVIF: /* Jevnlige forbedringstiltak */

2024-04-15T17:36:05Z

Jevnlige forbedringstiltak

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. apr. 2024 kl. 17:36
Linje 122:		Linje 122:
	Vassdragene har til alle tider måttet undergå større og mindre tilpasninger for at fløtingen skulle bli enklere og sikrere. Både fløtningsdammer, [[tømmerrenne]]r, [[skådam]]mer, sluser, kanaler og andre utbedringer har bidratt til dette. Her er noen eksempler:		Vassdragene har til alle tider måttet undergå større og mindre tilpasninger for at fløtingen skulle bli enklere og sikrere. Både fløtningsdammer, [[tømmerrenne]]r, [[skådam]]mer, sluser, kanaler og andre utbedringer har bidratt til dette. Her er noen eksempler:
	{{thumb\|DS Turisten i Kilesjoen 1925.jpg\|[[DS «Turisten»]] passerer tømmer i Kilesjøen ([[Øymarksjøen]]).\|[[Anders Beer Wilse]]/[[Norsk Folkemuseum]]\|1925}}		{{thumb\|DS Turisten i Kilesjoen 1925.jpg\|[[DS «Turisten»]] passerer tømmer i Kilesjøen ([[Øymarksjøen]]).\|[[Anders Beer Wilse]]/[[Norsk Folkemuseum]]\|1925}}
	I [[1849]] ble [[Engebret Soot]]s kanal i [[Eidskog]] anlagt. I 1854 ga Stortinget støtte til flere store kanalprosjekter; kanalen [[Skien]]-[[Norsjø]] og kanalen i [[Haldenvassdraget]]. Kanalen Norsjø-[[Bandak]] ble ferdigstilt i 1892. Det ble også bygd en del mindre anlegg – slusene i Storstraumen i [[Bygland]] i 1869, [[Tista]] kanal i [[Halden]] i 1909, Svanfoss ~~sluser~~ i [[Vorma]] i 1912 og slusene Småstrøm og Storstrøm mellom Vråvatn og Nisser i 1914.		I [[1849]] ble [[Engebret Soot]]s kanal i [[Eidskog]] anlagt. I 1854 ga Stortinget støtte til flere store kanalprosjekter; kanalen [[Skien]]-[[Norsjø]] og kanalen i [[Haldenvassdraget]]. Kanalen Norsjø-[[Bandak]] ble ferdigstilt i 1892. Det ble også bygd en del mindre anlegg – slusene i Storstraumen i [[Bygland]] i 1869, [[Tista]] kanal i [[Halden]] i 1909, [[Svanfoss sluse]] i [[Vorma]] i 1912 og slusene Småstrøm og Storstrøm mellom Vråvatn og Nisser i 1914.

	Glomma med sine 600 km hadde flere vanskelige hindre på sin vei ut mot kysten. Sommeren 1849 ble det tatt i bruk slepebåt på [[Øyeren]]. Helgebysteinen i [[Sarpsfossen]], som ødela mye tømmer, ble sprengt bort i 1852. Disse tiltakene alene førte til en effektiv forbedring av fløtningen, noe som resulterte i økt trelasteksport fra både [[Fredrikstad]] og [[Sarpsborg]]. Den særegne lensevirksomheten ved [[Bingen]] og [[Fetsund]] er behandlet i eget avsnitt.		Glomma med sine 600 km hadde flere vanskelige hindre på sin vei ut mot kysten. Sommeren 1849 ble det tatt i bruk slepebåt på [[Øyeren]]. Helgebysteinen i [[Sarpsfossen]], som ødela mye tømmer, ble sprengt bort i 1852. Disse tiltakene alene førte til en effektiv forbedring av fløtningen, noe som resulterte i økt trelasteksport fra både [[Fredrikstad]] og [[Sarpsborg]]. Den særegne lensevirksomheten ved [[Bingen]] og [[Fetsund]] er behandlet i eget avsnitt.

PaulVIF på 15. apr. 2024 kl. 11:06

2024-04-15T11:06:40Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. apr. 2024 kl. 11:06
Linje 60:		Linje 60:
	En tid sto vassdragene dramatisk i sentrum for nasjonens politikk. Utenlandske og norske spekulanters storstilte oppkjøp av norske fossefall førte til at Stortinget hals over hode i 1906 vedtok en midlertidig konsesjonslov for å regulere oppkjøpet. Vassdrag og fossefall var en viktig nasjonal ressurs som landet burde ha kontroll med. I ettertid er vedtaket mest kjent ved uttrykket Panikkloven.		En tid sto vassdragene dramatisk i sentrum for nasjonens politikk. Utenlandske og norske spekulanters storstilte oppkjøp av norske fossefall førte til at Stortinget hals over hode i 1906 vedtok en midlertidig konsesjonslov for å regulere oppkjøpet. Vassdrag og fossefall var en viktig nasjonal ressurs som landet burde ha kontroll med. I ettertid er vedtaket mest kjent ved uttrykket Panikkloven.

	Den politiske enighet fra 1906 sprakk alt året etter ved striden om Mjøsreguleringen. [[Glommens og Laagens Brukseierforening]] hadde fått konsesjon på å bygge en reguleringsdam med sluse ved Svanfoss i [[Vorma]]. Dette tiltaket ville øke Glommas vintervannføring med 100 m³ i sekundet, som til tider innebar en fordobling av vannføringen. Tillatelsen var gitt i medhold av §25 i Vassdragsloven. Venstre innledet en storm mot regjeringen [[Christian Michelsens regjering\|Michelsen]] fordi saken ikke var tatt opp i Stortinget. Stortinget nedsatte en spesialkomité for den videre behandling av saken. I pressen ble det ført en meget bitter debatt da det ble klart at regjeringen stod i fare for å bli felt. Debatten i Stortinget ble også tilspisset, fordi utfallet var uvisst. Statsminister [[Christian Michelsen]] stilte kabinettsspørsmål på saken og halte den så vidt i land med 63 mot 60 stemmer. Mjøsreguleringen var blitt rikspolitikk.		Den politiske enighet fra 1906 sprakk alt året etter ved striden om Mjøsreguleringen. [[Glommens og Laagens Brukseierforening]] hadde fått konsesjon på å bygge en reguleringsdam med [[Svanfoss sluse\|sluse ved Svanfoss]] i [[Vorma]]. Dette tiltaket ville øke Glommas vintervannføring med 100 m³ i sekundet, som til tider innebar en fordobling av vannføringen. Tillatelsen var gitt i medhold av §25 i Vassdragsloven. Venstre innledet en storm mot regjeringen [[Christian Michelsens regjering\|Michelsen]] fordi saken ikke var tatt opp i Stortinget. Stortinget nedsatte en spesialkomité for den videre behandling av saken. I pressen ble det ført en meget bitter debatt da det ble klart at regjeringen stod i fare for å bli felt. Debatten i Stortinget ble også tilspisset, fordi utfallet var uvisst. Statsminister [[Christian Michelsen]] stilte kabinettsspørsmål på saken og halte den så vidt i land med 63 mot 60 stemmer. Mjøsreguleringen var blitt rikspolitikk.

	Allerede dagen etter avstemningen om Mjøsreguleringen hadde opposisjonen vunnet en seier ved at §25 i Vassdragsloven fikk den tilføyelsen at Kongen kunne gi den nødvendige tillatelse til konsesjon når han antok det stemte med statens og allmennhetens behov. Med én stemmes overvekt ble forslaget vedtatt i [[Lagtinget]]. Selv om noen av regjeringens medlemmer gikk inn for å nekte sanksjon, bøyde Christian Michelsen seg av utenrikspolitiske grunner, som ikke hadde noe med lovsaken å gjøre.		Allerede dagen etter avstemningen om Mjøsreguleringen hadde opposisjonen vunnet en seier ved at §25 i Vassdragsloven fikk den tilføyelsen at Kongen kunne gi den nødvendige tillatelse til konsesjon når han antok det stemte med statens og allmennhetens behov. Med én stemmes overvekt ble forslaget vedtatt i [[Lagtinget]]. Selv om noen av regjeringens medlemmer gikk inn for å nekte sanksjon, bøyde Christian Michelsen seg av utenrikspolitiske grunner, som ikke hadde noe med lovsaken å gjøre.

PaulVIF: /* Jevnlige forbedringstiltak */

2024-03-21T10:59:18Z

Jevnlige forbedringstiltak

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. mar. 2024 kl. 10:59
Linje 120:		Linje 120:

	===Jevnlige forbedringstiltak ===		===Jevnlige forbedringstiltak ===
	Vassdragene har til alle tider måttet undergå større og mindre tilpasninger for at fløtingen skulle bli enklere og sikrere. Både fløtningsdammer, [[tømmerrenne]]r, sluser, kanaler og andre utbedringer har bidratt til dette. Her er noen eksempler:		Vassdragene har til alle tider måttet undergå større og mindre tilpasninger for at fløtingen skulle bli enklere og sikrere. Både fløtningsdammer, [[tømmerrenne]]r, [[skådam]]mer, sluser, kanaler og andre utbedringer har bidratt til dette. Her er noen eksempler:
	{{thumb\|DS Turisten i Kilesjoen 1925.jpg\|[[DS «Turisten»]] passerer tømmer i Kilesjøen ([[Øymarksjøen]]).\|[[Anders Beer Wilse]]/[[Norsk Folkemuseum]]\|1925}}		{{thumb\|DS Turisten i Kilesjoen 1925.jpg\|[[DS «Turisten»]] passerer tømmer i Kilesjøen ([[Øymarksjøen]]).\|[[Anders Beer Wilse]]/[[Norsk Folkemuseum]]\|1925}}
	I [[1849]] ble [[Engebret Soot]]s kanal i [[Eidskog]] anlagt. I 1854 ga Stortinget støtte til flere store kanalprosjekter; kanalen [[Skien]]-[[Norsjø]] og kanalen i [[Haldenvassdraget]]. Kanalen Norsjø-[[Bandak]] ble ferdigstilt i 1892. Det ble også bygd en del mindre anlegg – slusene i Storstraumen i [[Bygland]] i 1869, [[Tista]] kanal i [[Halden]] i 1909, Svanfoss sluser i [[Vorma]] i 1912 og slusene Småstrøm og Storstrøm mellom Vråvatn og Nisser i 1914.		I [[1849]] ble [[Engebret Soot]]s kanal i [[Eidskog]] anlagt. I 1854 ga Stortinget støtte til flere store kanalprosjekter; kanalen [[Skien]]-[[Norsjø]] og kanalen i [[Haldenvassdraget]]. Kanalen Norsjø-[[Bandak]] ble ferdigstilt i 1892. Det ble også bygd en del mindre anlegg – slusene i Storstraumen i [[Bygland]] i 1869, [[Tista]] kanal i [[Halden]] i 1909, Svanfoss sluser i [[Vorma]] i 1912 og slusene Småstrøm og Storstrøm mellom Vråvatn og Nisser i 1914.

PaulVIF: /* De viktigste fløtningsvassdragene */

2024-01-14T11:12:58Z

De viktigste fløtningsvassdragene

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. jan. 2024 kl. 11:12
Linje 172:		Linje 172:
	*[[Vefsna]] (1968)		*[[Vefsna]] (1968)
	*[[Rana (elv)\|Rana]]		*[[Rana (elv)\|Rana]]
	*[[Otra]] ~~ved~~ Kristiansand fikk en fellesfløtingsorganisasjon som har røtter tilbake til [[1829]]. Da fikk en gruppe trelasthandlere i Kristiansand i stand et interessentskap til organisering av felles tømmerfløting i elva. Lov om tømmerfløting og elverensking av 26.08.1854 (gjeldende fra 01.01.1860), som påla tvungen fellesfløting i alle vassdrag, hadde ingen umiddelbar virkning på organisasjonen. Først i 1870 ble interessentskapet omdannet til en vanlig fellesfløtingsforening, og i løpet av de nærmeste årene ble også skogeierne representert i styret på linje med trelasthandlerne. Fra 1920 ble det opprettet felles kontor i Kristiansand med Fellesfløtningen i [[Tovdal kommune\|Tovdal]]s vassdrag og de to organisasjonene fikk felles fløtningssjef. Fellesfløtningen i Otra ble avviklet høsten 2000.		*[[Otra\|Otravassdraget]] fra [[Setesdal]] til [[Kristiansand]] fikk en fellesfløtingsorganisasjon som har røtter tilbake til [[1829]]. Da fikk en gruppe trelasthandlere i Kristiansand i stand et interessentskap til organisering av felles tømmerfløting i elva. Lov om tømmerfløting og elverensking av 26.08.1854 (gjeldende fra 01.01.1860), som påla tvungen fellesfløting i alle vassdrag, hadde ingen umiddelbar virkning på organisasjonen. Først i 1870 ble interessentskapet omdannet til en vanlig fellesfløtingsforening, og i løpet av de nærmeste årene ble også skogeierne representert i styret på linje med trelasthandlerne. Fra 1920 ble det opprettet felles kontor i Kristiansand med Fellesfløtningen i [[Tovdal kommune\|Tovdal]]s vassdrag og de to organisasjonene fikk felles fløtningssjef. Fellesfløtningen i Otra ble avviklet høsten 2000.

	{{thumb\|No-nb digibok 2008121710001 - 217-1.jpg\|Bingen lenser i Sørum, opptegnet 1752 av biskop [[Erik Pontoppidan]]\|Ukjent/Nasjonalbiblioteket}}		{{thumb\|No-nb digibok 2008121710001 - 217-1.jpg\|Bingen lenser i Sørum, opptegnet 1752 av biskop [[Erik Pontoppidan]]\|Ukjent/Nasjonalbiblioteket}}

PaulVIF: /* Glomma fellesfløtingsforening/Christiania tømmerdireksjon */

2024-01-02T14:59:30Z

Glomma fellesfløtingsforening/Christiania tømmerdireksjon

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jan. 2024 kl. 14:59
Linje 214:		Linje 214:
	* Distrikt 7 - [[Mjøsa i norsk samferdsel\|Mjøsa]] og [[Gudbrandsdalslågen \|Gudbrandsdalslågen]] m bivassdrag.		* Distrikt 7 - [[Mjøsa i norsk samferdsel\|Mjøsa]] og [[Gudbrandsdalslågen \|Gudbrandsdalslågen]] m bivassdrag.
	*Distrikt 8 - Lensene i [[Sørum kommune\|Sørum]] og [[Fet kommune\|Fet]].		*Distrikt 8 - Lensene i [[Sørum kommune\|Sørum]] og [[Fet kommune\|Fet]].
	*Distrikt 9 - [[Øyeren]] med [[Solbergfoss kraftverk ~~(modell)~~\|Solbergfoss]].		*Distrikt 9 - [[Øyeren]] med [[Solbergfoss kraftverk\|Solbergfoss]].
	*Distrikt 10 - Solbergfoss-Glennetangen lenser.		*Distrikt 10 - Solbergfoss-Glennetangen lenser.
	*Distrikt 11 - [[Glennetangen lense]].		*Distrikt 11 - [[Glennetangen lense]].

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jul. 2025 kl. 09:45
Linje 174:		Linje 174:
	*[[Otra\|Otravassdraget]] fra [[Setesdal]] til [[Kristiansand]] fikk en fellesfløtingsorganisasjon som har røtter tilbake til [[1829]]. Da fikk en gruppe trelasthandlere i Kristiansand i stand et interessentskap til organisering av felles tømmerfløting i elva. Lov om tømmerfløting og elverensking av 26.08.1854 (gjeldende fra 01.01.1860), som påla tvungen fellesfløting i alle vassdrag, hadde ingen umiddelbar virkning på organisasjonen. Først i 1870 ble interessentskapet omdannet til en vanlig fellesfløtingsforening, og i løpet av de nærmeste årene ble også skogeierne representert i styret på linje med trelasthandlerne. Fra 1920 ble det opprettet felles kontor i Kristiansand med Fellesfløtningen i [[Tovdal kommune\|Tovdal]]s vassdrag og de to organisasjonene fikk felles fløtningssjef. Fellesfløtningen i Otra ble avviklet høsten 2000.		*[[Otra\|Otravassdraget]] fra [[Setesdal]] til [[Kristiansand]] fikk en fellesfløtingsorganisasjon som har røtter tilbake til [[1829]]. Da fikk en gruppe trelasthandlere i Kristiansand i stand et interessentskap til organisering av felles tømmerfløting i elva. Lov om tømmerfløting og elverensking av 26.08.1854 (gjeldende fra 01.01.1860), som påla tvungen fellesfløting i alle vassdrag, hadde ingen umiddelbar virkning på organisasjonen. Først i 1870 ble interessentskapet omdannet til en vanlig fellesfløtingsforening, og i løpet av de nærmeste årene ble også skogeierne representert i styret på linje med trelasthandlerne. Fra 1920 ble det opprettet felles kontor i Kristiansand med Fellesfløtningen i [[Tovdal kommune\|Tovdal]]s vassdrag og de to organisasjonene fikk felles fløtningssjef. Fellesfløtningen i Otra ble avviklet høsten 2000.

	{{thumb\|No-nb digibok 2008121710001 - 217-1.jpg\|Bingen lenser i Sørum, opptegnet 1752 av biskop [[Erik Pontoppidan]]\|Ukjent/Nasjonalbiblioteket}}		{{thumb\|No-nb digibok 2008121710001 - 217-1.jpg\|[[Bingen lenser]] i Sørum, opptegnet 1752 av biskop [[Erik Pontoppidan]]\|Ukjent/Nasjonalbiblioteket}}
	===Fløting var sesongarbeid===		===Fløting var sesongarbeid===
	Tusenvis av husmenn og husmannssønner, småbrukere, småbruker- og bondesønner, tjenestefolk og løsarbeidere livnærte seg av trelastindustrien. Mange arbeidet som tømmerhoggere fra september til jul, tømmerkjørere så lenge snøen lå i skogen, og fløtere fra slutten av april til litt ut på sommeren.		Tusenvis av husmenn og husmannssønner, småbrukere, småbruker- og bondesønner, tjenestefolk og løsarbeidere livnærte seg av trelastindustrien. Mange arbeidet som tømmerhoggere fra september til jul, tømmerkjørere så lenge snøen lå i skogen, og fløtere fra slutten av april til litt ut på sommeren.
Linje 190:		Linje 190:
	===Fløtingsarbeidet===		===Fløtingsarbeidet===
	I skogen ble tømmeret hogd og kvistet før det ble kjørt fram til elvebredden. Her ble tømmeret målt og merket med et tømmermerke, slik at fløterne kunne se hvem som skulle ha stokken. Tømmeret ble i påvente av våren lagt opp i en tømmervelte på elveisen eller elvebredden. Mange skogsarbeidere skiftet da ut sag med fløterhake og ga seg i kast med å få tømmeret nedover elva, da gjerne betegnet som løsfløtere.		I skogen ble tømmeret hogd og kvistet før det ble kjørt fram til elvebredden. Her ble tømmeret målt og merket med et tømmermerke, slik at fløterne kunne se hvem som skulle ha stokken. Tømmeret ble i påvente av våren lagt opp i en tømmervelte på elveisen eller elvebredden. Mange skogsarbeidere skiftet da ut sag med fløterhake og ga seg i kast med å få tømmeret nedover elva, da gjerne betegnet som løsfløtere.
	{{thumb\|Fetsund jernbanebru 1910.jpg\|Fetsund jernbanebru under flommen 1910. Atthaldslensene ved Bingen lenser klarte ikke å stanse de svære tømmermengdene.\|Ukjent/Fetsund lenser}}		{{thumb\|Fetsund jernbanebru 1910.jpg\|Fetsund jernbanebru under flommen 1910. Atthaldslensene ved [[Bingen lenser]] klarte ikke å stanse de svære tømmermengdene.\|Ukjent/Fetsund lenser}}
	Forskjellene mellom løsfløteren og lensearbeideren var store. Løsfløting i strie deler av Glomma kunne være et farlig arbeid der det forekom flere dødsulykker. Det hendte ofte at tømmeret satte seg fast og ble til digre tømmervaser som fløterne måtte løse opp. Noen ganger måtte de ty til dynamitt for å få løsnet vasene. Dette forekom ved fossefall og stryk, som ved Funnefoss i [[Nes kommune (Akershus)\|Nes kommune]] og [[Bingsfoss stasjon\|Bingsfoss]] i [[Sørum kommune\|Sørum]]. Dynamitt måtte også benyttes da Fetsund jernbanebru ble utsatt for et enormt press fra opphopet tømmer under flommen i [[1910\|1910.]] Men vanligvis var forholdene ved sorteringslensene i Bingen og Fetsund så rolige at arbeiderne stort sett kunne gå tørrskodd på flåter i elva. Ved Bingen atthaldslenser lå tømmeret dessuten så tett at det ofte var mulig for både lensearbeidere og andre å gå tørrskodd hele strekningen fra bredd til bredd.		Forskjellene mellom løsfløteren og lensearbeideren var store. Løsfløting i strie deler av Glomma kunne være et farlig arbeid der det forekom flere dødsulykker. Det hendte ofte at tømmeret satte seg fast og ble til digre tømmervaser som fløterne måtte løse opp. Noen ganger måtte de ty til dynamitt for å få løsnet vasene. Dette forekom ved fossefall og stryk, som ved Funnefoss i [[Nes kommune (Akershus)\|Nes kommune]] og [[Bingsfoss stasjon\|Bingsfoss]] i [[Sørum kommune\|Sørum]]. Dynamitt måtte også benyttes da Fetsund jernbanebru ble utsatt for et enormt press fra opphopet tømmer under flommen i [[1910\|1910.]] Men vanligvis var forholdene ved sorteringslensene i Bingen og Fetsund så rolige at arbeiderne stort sett kunne gå tørrskodd på flåter i elva. Ved Bingen atthaldslenser lå tømmeret dessuten så tett at det ofte var mulig for både lensearbeidere og andre å gå tørrskodd hele strekningen fra bredd til bredd.
	{{thumb\|Tømmerhaker.png\|Flere kommuner har tømmerhaker i sitt kommunevåpen.\|Ukjent/Wikipedia}}		{{thumb\|Tømmerhaker.png\|Flere kommuner har tømmerhaker i sitt kommunevåpen.\|Ukjent/Wikipedia}}

	I årene fra 1861 til 1985 var [[Fetsund lenser]], i samvirke med Bingen lenser i Sørum, selve krumtappen i Glomma-tømmerets ferd fra de dype innlandsskogene til industrien og sagbrukene i den nedre delen av vassdraget. Fetsund lenser var i årtier en av de største sysselsetterne på [[Romerike]] med mer enn 300 arbeidere på det meste. I august 1990 åpnet Fetsund Lenser som fløtingsmuseum. Museet omfatter i dag et 2,5 kilometer langt fløtingsanlegg i vann, samt 25 bygninger på land. Anlegget i vann er et unikt industrielt kulturminne, som det eneste gjenværende fløtingsanlegget i sitt slag i verden. Men Bingen lenser eksisterte i rundt 300 år før Fetsund og fortjener også å få sin rettmessige plass i fløtingshistorien.		I årene fra 1861 til 1985 var [[Fetsund lenser]], i samvirke med [[Bingen lenser]] i Sørum, selve krumtappen i Glomma-tømmerets ferd fra de dype innlandsskogene til industrien og sagbrukene i den nedre delen av vassdraget. Fetsund lenser var i årtier en av de største sysselsetterne på [[Romerike]] med mer enn 300 arbeidere på det meste. I august 1990 åpnet Fetsund Lenser som fløtingsmuseum. Museet omfatter i dag et 2,5 kilometer langt fløtingsanlegg i vann, samt 25 bygninger på land. Anlegget i vann er et unikt industrielt kulturminne, som det eneste gjenværende fløtingsanlegget i sitt slag i verden. Men [[Bingen lenser]] eksisterte i rundt 300 år før Fetsund og fortjener også å få sin rettmessige plass i fløtingshistorien.

	===Bingen lenser kom først===		===Bingen lenser kom først===
Linje 232:		Linje 232:
	===Fetsund lenser 1861-1985===		===Fetsund lenser 1861-1985===
	{{thumb\|909 Fetsund - no-nb digifoto 20150819 00244 bldsa PK23119.jpg\|Fetsund lenser med jernbanebrua.\|Ukjent/Nasjonalbibliotekets bildesamling}}		{{thumb\|909 Fetsund - no-nb digifoto 20150819 00244 bldsa PK23119.jpg\|Fetsund lenser med jernbanebrua.\|Ukjent/Nasjonalbibliotekets bildesamling}}
	Etter at Bingen lenser hadde gjort lensejobben alene i mer enn 300 år, ble det på grunn av [[Kongsvingerbanen]]s Glommabru nødvendig å bygge nye lenser ved Fetsund. Etter dette løste Bingen og Fetsund lensearbeidet sammen under en felles administrasjon. Med unntak av de siste årene før nedleggelsen i 1985, fungerte Fetsund lenser også som et sorteringsanlegg for tømmer. De stokkene som skulle til lokale sagbruk eller papir/cellulosebedrifter i [[Fet]], [[Lillestrøm]], [[Strømmen]] og [[Rælingen kommune\|Rælingen]], ble sortert ut før de store buntemaskinene. Det lokale tømmeret ble buntet for hånd med en vinsj og de ferdige buntene ble slept med mindre slepebåter til sitt bestemmelsessted.		Etter at [[Bingen lenser]] hadde gjort lensejobben alene i mer enn 300 år, ble det på grunn av [[Kongsvingerbanen]]s Glommabru nødvendig å bygge nye lenser ved Fetsund. Etter dette løste Bingen og Fetsund lensearbeidet sammen under en felles administrasjon. Med unntak av de siste årene før nedleggelsen i 1985, fungerte Fetsund lenser også som et sorteringsanlegg for tømmer. De stokkene som skulle til lokale sagbruk eller papir/cellulosebedrifter i [[Fet]], [[Lillestrøm]], [[Strømmen]] og [[Rælingen kommune\|Rælingen]], ble sortert ut før de store buntemaskinene. Det lokale tømmeret ble buntet for hånd med en vinsj og de ferdige buntene ble slept med mindre slepebåter til sitt bestemmelsessted.

	====Flytting av lenseanlegget fra Bingen til Fetsund====		====Flytting av lenseanlegget fra Bingen til Fetsund====