Flandern - Sideversjonshistorikk

Aslak Kittelsen: Avvikler kategori

2025-06-26T11:29:38Z

Avvikler kategori

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. jun. 2025 kl. 11:29
Linje 49:		Linje 49:

	[[Kategori:Belgia]]		[[Kategori:Belgia]]
	~~[[Kategori:Flandern\| ]]~~
	[[Kategori:Frankrike]]		[[Kategori:Frankrike]]
	[[Kategori:Nederland]]		[[Kategori:Nederland]]
	{{bm}}		{{bm}}

Kallrustad: korr.

2025-04-02T10:58:47Z

korr.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. apr. 2025 kl. 10:58
Linje 41:		Linje 41:
	== Familier ==		== Familier ==
	* [[Boeck]] har røtter i Flanderns adel. I nordisk sammenheng trekkes den tilbake til premiermajor Mathias von Boeck (1724–1794). den første i Norge var hans sønn [[Cæsar Læsar von Boeck (1766–1832)\|Cæsar Læsar von Boeck]], som var øverforstmann ved [[Kongsberg Sølvverk]]s skoger.		* [[Boeck]] har røtter i Flanderns adel. I nordisk sammenheng trekkes den tilbake til premiermajor Mathias von Boeck (1724–1794). den første i Norge var hans sønn [[Cæsar Læsar von Boeck (1766–1832)\|Cæsar Læsar von Boeck]], som var øverforstmann ved [[Kongsberg Sølvverk]]s skoger.
	* [[Munthe]] skal stamme ~~fra~~ fra Gent i dagens provins Øst-Flandern. [[Ludvig Munthe (f. omkr. 1520)\|Ludvig Munthe]], født ca. 1520, regnes som slektas stamfar.		* [[Munthe]] skal stamme fra Gent i dagens provins Øst-Flandern. [[Ludvig Munthe (f. omkr. 1520)\|Ludvig Munthe]], født ca. 1520, regnes som slektas stamfar.

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==

PaulVIF: /* Grevskapet Flandern */

2025-01-28T13:46:41Z

Grevskapet Flandern

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. jan. 2025 kl. 13:46
Linje 12:		Linje 12:
	Grevene hadde sin residens i Gravensteen slott i Gent fram til 1353. Dette ble etablert som festning fra rundt 1180. Etter å ha vært greveresidens, var det blant annet fengsel og myntverk, men borgen falt etterhvert i ruiner. Den ble restaurert i [[gotisk stil]] mellom 1893 og 1907.		Grevene hadde sin residens i Gravensteen slott i Gent fram til 1353. Dette ble etablert som festning fra rundt 1180. Etter å ha vært greveresidens, var det blant annet fengsel og myntverk, men borgen falt etterhvert i ruiner. Den ble restaurert i [[gotisk stil]] mellom 1893 og 1907.

	Etter hvert ble grevetittelen innehatt av andre adelige/kongelige som satt som ~~brevet~~, ~~hertugen~~, konger og tysk-romerske keisere også andre steder.		Etter hvert ble grevetittelen innehatt av andre adelige/kongelige som satt som grever, hertuger, konger og tysk-romerske keisere også andre steder.

	I 1369 ble hertug Filip II den dristige av Burgund gift med Margarete III av Flandern, som var enearving til Flandern. Da hans svigerfar, Ludvig II av Flandern, døde i 1384 ble Filip greve av Flandern i tillegg til hertug av Burgund.		I 1369 ble hertug Filip II den dristige av Burgund gift med Margarete III av Flandern, som var enearving til Flandern. Da hans svigerfar, Ludvig II av Flandern, døde i 1384 ble Filip greve av Flandern i tillegg til hertug av Burgund.

PaulVIF: /* Grevskapet Flandern */

2025-01-28T13:45:45Z

Grevskapet Flandern

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. jan. 2025 kl. 13:45
Linje 11:		Linje 11:

	Grevene hadde sin residens i Gravensteen slott i Gent fram til 1353. Dette ble etablert som festning fra rundt 1180. Etter å ha vært greveresidens, var det blant annet fengsel og myntverk, men borgen falt etterhvert i ruiner. Den ble restaurert i [[gotisk stil]] mellom 1893 og 1907.		Grevene hadde sin residens i Gravensteen slott i Gent fram til 1353. Dette ble etablert som festning fra rundt 1180. Etter å ha vært greveresidens, var det blant annet fengsel og myntverk, men borgen falt etterhvert i ruiner. Den ble restaurert i [[gotisk stil]] mellom 1893 og 1907.

			Etter hvert ble grevetittelen innehatt av andre adelige/kongelige som satt som brevet, hertugen, konger og tysk-romerske keisere også andre steder.

	I 1369 ble hertug Filip II den dristige av Burgund gift med Margarete III av Flandern, som var enearving til Flandern. Da hans svigerfar, Ludvig II av Flandern, døde i 1384 ble Filip greve av Flandern i tillegg til hertug av Burgund.		I 1369 ble hertug Filip II den dristige av Burgund gift med Margarete III av Flandern, som var enearving til Flandern. Da hans svigerfar, Ludvig II av Flandern, døde i 1384 ble Filip greve av Flandern i tillegg til hertug av Burgund.

PaulVIF: /* Grevskapet Flandern */

2025-01-28T13:37:58Z

Grevskapet Flandern

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. jan. 2025 kl. 13:37
Linje 16:		Linje 16:
	Grevskapet Flandern hadde en sentral rolle i Nederlandenes historie i senmiddelalderen og tidlig nytid, som sentrum for handel og produksjon av ulltekstiler. Dette gjorde Gent, Brugge, Antwerpen og Brussel blant de rikeste og meste urbaniserte stedene i Europa, i grevskapet var de viktigste byene også Ieper, Kortrijk og Lille (Rijsel).		Grevskapet Flandern hadde en sentral rolle i Nederlandenes historie i senmiddelalderen og tidlig nytid, som sentrum for handel og produksjon av ulltekstiler. Dette gjorde Gent, Brugge, Antwerpen og Brussel blant de rikeste og meste urbaniserte stedene i Europa, i grevskapet var de viktigste byene også Ieper, Kortrijk og Lille (Rijsel).

	Sammen med det meste av det øvrige av dagens Belgia, hørte Flandern til de sørlige Nederlandene, formet under Burgund. De burgundiske Nederlandene omfattet også det meste av dagens Nederland, og hele området gikk til habsburgerne i 1477. Knapt hundre år senere begynte imidlertid den nederlandske uavhengighetskrigen, der resultatet var at de nordlige Nederlandene ble en uavhengig republikk, mens de sørlige forble under den [[Spania\|spanske]] linjen av huset Habsburg. I 1713 gikk de tilbake til den [[Østerrike\|østerrikske]] linjen~~, i~~ 1795 ble de okkupert av Frankrike, og i 1815 ~~ble de~~ en del av Nederland, fram til staten Belgia ble opprettet i 1830.		Sammen med det meste av det øvrige av dagens Belgia, hørte Flandern til de sørlige Nederlandene, formet under Burgund. De burgundiske Nederlandene omfattet også det meste av dagens Nederland, og hele området gikk til habsburgerne i 1477. Knapt hundre år senere begynte imidlertid den nederlandske uavhengighetskrigen, der resultatet var at de nordlige Nederlandene ble en uavhengig republikk, mens de sørlige forble under den [[Spania\|spanske]] linjen av huset Habsburg. I 1713 gikk de tilbake til den [[Østerrike\|østerrikske]] linjen.

			I 1795 ble grevskapet okkupert av det revolusjonære Frankrike, og grevskapet som enhet ble avskaffet. Området var en del av Frankrike fram til slutten av [[Napoleonskrigene]], og ble i 1815 en del av Nederland, fram til staten Belgia ble opprettet i 1830.

	== Dagens region ==		== Dagens region ==

PaulVIF: /* Grevskapet Flandern */

2025-01-28T13:34:32Z

Grevskapet Flandern

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. jan. 2025 kl. 13:34
Linje 12:		Linje 12:
	Grevene hadde sin residens i Gravensteen slott i Gent fram til 1353. Dette ble etablert som festning fra rundt 1180. Etter å ha vært greveresidens, var det blant annet fengsel og myntverk, men borgen falt etterhvert i ruiner. Den ble restaurert i [[gotisk stil]] mellom 1893 og 1907.		Grevene hadde sin residens i Gravensteen slott i Gent fram til 1353. Dette ble etablert som festning fra rundt 1180. Etter å ha vært greveresidens, var det blant annet fengsel og myntverk, men borgen falt etterhvert i ruiner. Den ble restaurert i [[gotisk stil]] mellom 1893 og 1907.

	I 1369 ble hertug Filip II den dristige av Burgund gift med Margarete III av Flandern, som var enearving til Flandern. Da hans svigerfar døde i 1384 ble Filip greve av Flandern i tillegg til hertug av Burgund.		I 1369 ble hertug Filip II den dristige av Burgund gift med Margarete III av Flandern, som var enearving til Flandern. Da hans svigerfar, Ludvig II av Flandern, døde i 1384 ble Filip greve av Flandern i tillegg til hertug av Burgund.

	Grevskapet Flandern hadde en sentral rolle i Nederlandenes historie i senmiddelalderen og tidlig nytid, som sentrum for handel og produksjon av ulltekstiler. Dette gjorde Gent, Brugge, Antwerpen og Brussel blant de rikeste og meste urbaniserte stedene i Europa, i grevskapet var de viktigste byene også Ieper, Kortrijk og Lille (Rijsel).		Grevskapet Flandern hadde en sentral rolle i Nederlandenes historie i senmiddelalderen og tidlig nytid, som sentrum for handel og produksjon av ulltekstiler. Dette gjorde Gent, Brugge, Antwerpen og Brussel blant de rikeste og meste urbaniserte stedene i Europa, i grevskapet var de viktigste byene også Ieper, Kortrijk og Lille (Rijsel).

Cnyborg: /* Familier */ korr

2025-01-28T09:06:05Z

Familier: korr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. jan. 2025 kl. 09:06
Linje 36:		Linje 36:

	== Familier ==		== Familier ==
	* [[Boeck]] har ~~med~~ røtter i Flanderns adel. I nordisk sammenheng trekkes den tilbake til premiermajor Mathias von Boeck (1724–1794). den første i Norge var hans sønn [[Cæsar Læsar von Boeck (1766–1832)\|Cæsar Læsar von Boeck]], som var øverforstmann ved [[Kongsberg Sølvverk]]s skoger.		* [[Boeck]] har røtter i Flanderns adel. I nordisk sammenheng trekkes den tilbake til premiermajor Mathias von Boeck (1724–1794). den første i Norge var hans sønn [[Cæsar Læsar von Boeck (1766–1832)\|Cæsar Læsar von Boeck]], som var øverforstmann ved [[Kongsberg Sølvverk]]s skoger.
	* [[Munthe]] skal stamme fra fra Gent i dagens provins Øst-Flandern. [[Ludvig Munthe (f. omkr. 1520)\|Ludvig Munthe]], født ca. 1520, regnes som slektas stamfar.		* [[Munthe]] skal stamme fra fra Gent i dagens provins Øst-Flandern. [[Ludvig Munthe (f. omkr. 1520)\|Ludvig Munthe]], født ca. 1520, regnes som slektas stamfar.

PaulVIF på 27. jan. 2025 kl. 16:42

2025-01-27T16:42:31Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. jan. 2025 kl. 16:42
Linje 2:		Linje 2:
	'''[[Flandern]]''' ([[nederlandsk]] ''Vlaanderen'', [[fransk]] ''Flandre'') er fra 1993 en autonom region i forbundsstaten [[Belgia]] og utgjør den nordlige delen av landet. Fram til opprettelsen av den selvstendige staten Belgia i 1830, hadde Flandern skiftende statlige tilknytninger.		'''[[Flandern]]''' ([[nederlandsk]] ''Vlaanderen'', [[fransk]] ''Flandre'') er fra 1993 en autonom region i forbundsstaten [[Belgia]] og utgjør den nordlige delen av landet. Fram til opprettelsen av den selvstendige staten Belgia i 1830, hadde Flandern skiftende statlige tilknytninger.

	Flandern har flamsk som språk, dette er en dialekt av [[nederlandsk]]. De to øvrige ~~autonomiske~~ regionene i Belgia er [[Vallonia]] i sør som bruker fransk som språk, samt en autonom [[tysk]] minoritet, og hovedstaden [[Brussel]], som ligger som en øy i Flandern og er offisielt tospråklig, men hvor fransk dominerer.		Flandern har flamsk som språk, dette er en dialekt av [[nederlandsk]]. De to øvrige autonome regionene i Belgia er [[Vallonia]] i sør som bruker fransk som språk, samt en autonom [[tysk]] minoritet, og hovedstaden [[Brussel]], som ligger som en øy i Flandern og er offisielt tospråklig, men hvor fransk dominerer.

	Det må i et historisk perspektiv skilles mellom dagens region Flandern, og det historiske landskapet Flandern, som var mindre enn dagens region.		Det må i et historisk perspektiv skilles mellom dagens region Flandern, og det historiske landskapet Flandern, som var mindre enn dagens region.

PaulVIF på 27. jan. 2025 kl. 16:19

2025-01-27T16:19:28Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. jan. 2025 kl. 16:19
Linje 2:		Linje 2:
	'''[[Flandern]]''' ([[nederlandsk]] ''Vlaanderen'', [[fransk]] ''Flandre'') er fra 1993 en autonom region i forbundsstaten [[Belgia]] og utgjør den nordlige delen av landet. Fram til opprettelsen av den selvstendige staten Belgia i 1830, hadde Flandern skiftende statlige tilknytninger.		'''[[Flandern]]''' ([[nederlandsk]] ''Vlaanderen'', [[fransk]] ''Flandre'') er fra 1993 en autonom region i forbundsstaten [[Belgia]] og utgjør den nordlige delen av landet. Fram til opprettelsen av den selvstendige staten Belgia i 1830, hadde Flandern skiftende statlige tilknytninger.

	Flandern har flamsk som språk, dette er en dialekt av [[nederlandsk]]. De to øvrige autonomiske regionene i Belgia er [[Vallonia]] i sør som bruker fransk som språk og hovedstaden [[Brussel]], som ligger som en øy i Flandern og er offisielt tospråklig, men hvor fransk dominerer.		Flandern har flamsk som språk, dette er en dialekt av [[nederlandsk]]. De to øvrige autonomiske regionene i Belgia er [[Vallonia]] i sør som bruker fransk som språk, samt en autonom [[tysk]] minoritet, og hovedstaden [[Brussel]], som ligger som en øy i Flandern og er offisielt tospråklig, men hvor fransk dominerer.

	Det må i et historisk perspektiv skilles mellom dagens region Flandern, og det historiske landskapet Flandern, som var mindre enn dagens region.		Det må i et historisk perspektiv skilles mellom dagens region Flandern, og det historiske landskapet Flandern, som var mindre enn dagens region.

PaulVIF på 27. jan. 2025 kl. 16:17

2025-01-27T16:17:51Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. jan. 2025 kl. 16:17
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Grevskapet Flandern.png\|Grevskapet Flandern med dagens belgiske statsgrenser inntegnet.\|type=Kart\|Soerfm}}		{{thumb\|Grevskapet Flandern.png\|Grevskapet Flandern med dagens belgiske statsgrenser inntegnet.\|type=Kart\|Soerfm}}
	'''[[Flandern]]''' ([[nederlandsk]] ''Vlaanderen'', [[fransk]] ''Flandre'') er fra 1993 en autonom region i forbundsstaten [[Belgia]] og utgjør den nordlige delen av landet. Fram til opprettelsen av den selvstendige staten Belgia i 1830, hadde Flandern skiftende statlige tilknytninger. Flandern har flamsk som språk, dette er en dialekt av [[nederlandsk]]. De to øvrige autonomiske regionene i Belgia er [[Vallonia]] i sør som bruker fransk som språk og hovedstaden [[Brussel]], som ligger som en øy i Flandern og er offisielt tospråklig, men hvor fransk dominerer.		'''[[Flandern]]''' ([[nederlandsk]] ''Vlaanderen'', [[fransk]] ''Flandre'') er fra 1993 en autonom region i forbundsstaten [[Belgia]] og utgjør den nordlige delen av landet. Fram til opprettelsen av den selvstendige staten Belgia i 1830, hadde Flandern skiftende statlige tilknytninger.

			Flandern har flamsk som språk, dette er en dialekt av [[nederlandsk]]. De to øvrige autonomiske regionene i Belgia er [[Vallonia]] i sør som bruker fransk som språk og hovedstaden [[Brussel]], som ligger som en øy i Flandern og er offisielt tospråklig, men hvor fransk dominerer.

	Det må i et historisk perspektiv skilles mellom dagens region Flandern, og det historiske landskapet Flandern, som var mindre enn dagens region.		Det må i et historisk perspektiv skilles mellom dagens region Flandern, og det historiske landskapet Flandern, som var mindre enn dagens region.