Flatdal - Sideversjonshistorikk

Rool: {{bm}}

2025-10-09T22:39:39Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. okt. 2025 kl. 22:39
Linje 20:		Linje 20:
	[[Kategori:Grender og bygdelag]]		[[Kategori:Grender og bygdelag]]
	{{F1}}		{{F1}}
	{{nn}}{{artikkelkoord\|59.56783\|N\|8.56703\|Ø}}		{{bm}}{{artikkelkoord\|59.56783\|N\|8.56703\|Ø}}

Siri Iversen på 24. jun. 2025 kl. 13:21

2025-06-24T13:21:18Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. jun. 2025 kl. 13:21
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Flatdal.JPG\|Flatdal sett fra Nutheim.\|Siri Iversen}}</onlyinclude>		<onlyinclude>{{thumb\|Flatdal.JPG\|Flatdal sett fra Nutheim.\|Siri Iversen}}</onlyinclude>
	{{thumb\|Flatdal kirke.jpg\|Flatdal kirke.}}		{{thumb\|Flatdal kirke.jpg\|Flatdal kirke.}}
	<onlyinclude>'''[[Flatdal]]''' er en liten bygd som ligger midt i [[Seljord kommune]]. Bygda er ca. 100 km² stor og har ca. 400 innbyggere. Flatdal består for det meste av en stor flate med dyrket mark og tre fjell, [[Skorve]] i vest, [[Mælefjell]] i øst og [[Bindingsnuten]] i nord, som ligger på hver sin side av bygda, og med et lite vann, [[Flatsjø]], i sør.		<onlyinclude>'''[[Flatdal]]''' er en liten bygd som ligger midt i [[Seljord kommune]]. Bygda er ca. 100 km² stor og har ca. 400 innbyggere. Flatdal består for det meste av en stor flate med dyrket mark og tre fjell, [[Skorve (fjell i Seljord)\|Skorve]] i vest, [[Mælefjell]] i øst og [[Bindingsnuten]] i nord, som ligger på hver sin side av bygda, og med et lite vann, [[Flatsjø]], i sør.

	Bygda er formet som en [[U-dal]] og er blitt til gjennom flere tusen år med 10-18 isbreer. Flatdal ble lenge omtalt som Norges eneste [[landsby]]. En ser imidlertid store likhetstrekk med vestlandske gardstun, [[Leksikon:Tuntyper\|klyngetun]], der mange bruk, og husene til de ulike brukene er plassert tett sammen, mer eller mindre uregelmessig i forhold til hverandre. I Flatdalslandsbyen finner en 10 gardstun og 40 hus samlet rundt Tunvollen - vegkrysset sentralt i bygda. Arne Berg forklarer konsentrasjonen av bebyggelsen slik: "Flata har vore så utsett for flaum at her har ikkje vore råd å byggja. Dei har bygt i nord-vestlegaste enden, der det er liksom eit nes som stikk fram med noko grov morenemasse og gjer det litt høgare i lendet." Jorda til gardsbrukene ligger som teiger utover mot Flatsjø. </onlyinclude>		Bygda er formet som en [[U-dal]] og er blitt til gjennom flere tusen år med 10-18 isbreer. Flatdal ble lenge omtalt som Norges eneste [[landsby]]. En ser imidlertid store likhetstrekk med vestlandske gardstun, [[Leksikon:Tuntyper\|klyngetun]], der mange bruk, og husene til de ulike brukene er plassert tett sammen, mer eller mindre uregelmessig i forhold til hverandre. I Flatdalslandsbyen finner en 10 gardstun og 40 hus samlet rundt Tunvollen - vegkrysset sentralt i bygda. Arne Berg forklarer konsentrasjonen av bebyggelsen slik: "Flata har vore så utsett for flaum at her har ikkje vore råd å byggja. Dei har bygt i nord-vestlegaste enden, der det er liksom eit nes som stikk fram med noko grov morenemasse og gjer det litt høgare i lendet." Jorda til gardsbrukene ligger som teiger utover mot Flatsjø. </onlyinclude>

Cnyborg på 19. mar. 2024 kl. 08:50

2024-03-19T08:50:00Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. mar. 2024 kl. 08:50
Linje 7:		Linje 7:
	[[Flatdal kirke]] ligger i Flatdalslandsbyen. Her ligger også flere av de gamle gardene i bygda, bl.a Myklestogo, [[Myklestogo\|Margit Liens samlinger]].		[[Flatdal kirke]] ligger i Flatdalslandsbyen. Her ligger også flere av de gamle gardene i bygda, bl.a Myklestogo, [[Myklestogo\|Margit Liens samlinger]].

	==~~Eksterne lenker~~==		==Kilder og litteratur==
	*[http://home.online.no/~vimael/Flatdal/#kvart%E6rgeologisk Kvartærgeologisk historie om Flatdal]		*[http://home.online.no/~vimael/Flatdal/#kvart%E6rgeologisk Kvartærgeologisk historie om Flatdal]
	*[http://home.online.no/~vimael/Flatdal/#breelvane Breelvane i Flatdal under istida]		*[http://home.online.no/~vimael/Flatdal/#breelvane Breelvane i Flatdal under istida]

Cnyborg på 3. okt. 2023 kl. 09:32

2023-10-03T09:32:49Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. okt. 2023 kl. 09:32
Linje 20:		Linje 20:
	[[Kategori:Grender og bygdelag]]		[[Kategori:Grender og bygdelag]]
	{{F1}}		{{F1}}
	{{nn}}		{{nn}}{{artikkelkoord\|59.56783\|N\|8.56703\|Ø}}

Per Ormestøyl: Faktafeil

2017-11-07T10:55:34Z

Faktafeil

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. nov. 2017 kl. 10:55
Linje 5:		Linje 5:
	Bygda er formet som en [[U-dal]] og er blitt til gjennom flere tusen år med 10-18 isbreer. Flatdal ble lenge omtalt som Norges eneste [[landsby]]. En ser imidlertid store likhetstrekk med vestlandske gardstun, [[Leksikon:Tuntyper\|klyngetun]], der mange bruk, og husene til de ulike brukene er plassert tett sammen, mer eller mindre uregelmessig i forhold til hverandre. I Flatdalslandsbyen finner en 10 gardstun og 40 hus samlet rundt Tunvollen - vegkrysset sentralt i bygda. Arne Berg forklarer konsentrasjonen av bebyggelsen slik: "Flata har vore så utsett for flaum at her har ikkje vore råd å byggja. Dei har bygt i nord-vestlegaste enden, der det er liksom eit nes som stikk fram med noko grov morenemasse og gjer det litt høgare i lendet." Jorda til gardsbrukene ligger som teiger utover mot Flatsjø. </onlyinclude>		Bygda er formet som en [[U-dal]] og er blitt til gjennom flere tusen år med 10-18 isbreer. Flatdal ble lenge omtalt som Norges eneste [[landsby]]. En ser imidlertid store likhetstrekk med vestlandske gardstun, [[Leksikon:Tuntyper\|klyngetun]], der mange bruk, og husene til de ulike brukene er plassert tett sammen, mer eller mindre uregelmessig i forhold til hverandre. I Flatdalslandsbyen finner en 10 gardstun og 40 hus samlet rundt Tunvollen - vegkrysset sentralt i bygda. Arne Berg forklarer konsentrasjonen av bebyggelsen slik: "Flata har vore så utsett for flaum at her har ikkje vore råd å byggja. Dei har bygt i nord-vestlegaste enden, der det er liksom eit nes som stikk fram med noko grov morenemasse og gjer det litt høgare i lendet." Jorda til gardsbrukene ligger som teiger utover mot Flatsjø. </onlyinclude>

	[[ Flatdal kirke]] ligger i Flatdalslandsbyen. Her ligger også flere av de gamle gardene i bygda, bl.a Myklestogo, [[Myklestogo\|Margit Liens samlinger~~]], som nå er en del av [[Vest-Telemark museum~~]].		[[Flatdal kirke]] ligger i Flatdalslandsbyen. Her ligger også flere av de gamle gardene i bygda, bl.a Myklestogo, [[Myklestogo\|Margit Liens samlinger]].

	==Eksterne lenker==		==Eksterne lenker==

Cnyborg: {{nn}}

2016-01-25T09:25:32Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. jan. 2016 kl. 09:25
Linje 19:		Linje 19:
	[[Kategori:Flatdal]]		[[Kategori:Flatdal]]
	[[Kategori:Grender og bygdelag]]		[[Kategori:Grender og bygdelag]]
	{{Q1}}		{{F1}}
			{{nn}}

Kallrustad: retter lenke

2015-10-21T12:19:35Z

retter lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. okt. 2015 kl. 12:19
Linje 3:		Linje 3:
	<onlyinclude>'''[[Flatdal]]''' er en liten bygd som ligger midt i [[Seljord kommune]]. Bygda er ca. 100 km² stor og har ca. 400 innbyggere. Flatdal består for det meste av en stor flate med dyrket mark og tre fjell, [[Skorve]] i vest, [[Mælefjell]] i øst og [[Bindingsnuten]] i nord, som ligger på hver sin side av bygda, og med et lite vann, [[Flatsjø]], i sør.		<onlyinclude>'''[[Flatdal]]''' er en liten bygd som ligger midt i [[Seljord kommune]]. Bygda er ca. 100 km² stor og har ca. 400 innbyggere. Flatdal består for det meste av en stor flate med dyrket mark og tre fjell, [[Skorve]] i vest, [[Mælefjell]] i øst og [[Bindingsnuten]] i nord, som ligger på hver sin side av bygda, og med et lite vann, [[Flatsjø]], i sør.

	Bygda er formet som en [[U-dal]] og er blitt til gjennom flere tusen år med 10-18 isbreer. Flatdal ble lenge omtalt som Norges eneste [[landsby]]. En ser imidlertid store likhetstrekk med vestlandske gardstun, [[~~klyngetunet~~\|klyngetun]], der mange bruk, og husene til de ulike brukene er plassert tett sammen, mer eller mindre uregelmessig i forhold til hverandre. I Flatdalslandsbyen finner en 10 gardstun og 40 hus samlet rundt Tunvollen - vegkrysset sentralt i bygda. Arne Berg forklarer konsentrasjonen av bebyggelsen slik: "Flata har vore så utsett for flaum at her har ikkje vore råd å byggja. Dei har bygt i nord-vestlegaste enden, der det er liksom eit nes som stikk fram med noko grov morenemasse og gjer det litt høgare i lendet." Jorda til gardsbrukene ligger som teiger utover mot Flatsjø. </onlyinclude>		Bygda er formet som en [[U-dal]] og er blitt til gjennom flere tusen år med 10-18 isbreer. Flatdal ble lenge omtalt som Norges eneste [[landsby]]. En ser imidlertid store likhetstrekk med vestlandske gardstun, [[Leksikon:Tuntyper\|klyngetun]], der mange bruk, og husene til de ulike brukene er plassert tett sammen, mer eller mindre uregelmessig i forhold til hverandre. I Flatdalslandsbyen finner en 10 gardstun og 40 hus samlet rundt Tunvollen - vegkrysset sentralt i bygda. Arne Berg forklarer konsentrasjonen av bebyggelsen slik: "Flata har vore så utsett for flaum at her har ikkje vore råd å byggja. Dei har bygt i nord-vestlegaste enden, der det er liksom eit nes som stikk fram med noko grov morenemasse og gjer det litt høgare i lendet." Jorda til gardsbrukene ligger som teiger utover mot Flatsjø. </onlyinclude>

	[[ Flatdal kirke]] ligger i Flatdalslandsbyen. Her ligger også flere av de gamle gardene i bygda, bl.a Myklestogo, [[Myklestogo\|Margit Liens samlinger]], som nå er en del av [[Vest-Telemark museum]].		[[ Flatdal kirke]] ligger i Flatdalslandsbyen. Her ligger også flere av de gamle gardene i bygda, bl.a Myklestogo, [[Myklestogo\|Margit Liens samlinger]], som nå er en del av [[Vest-Telemark museum]].

Cnyborg på 13. mai 2015 kl. 08:56

2015-05-13T08:56:51Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. mai 2015 kl. 08:56
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>~~'''[[Bilde:~~Flatdal.JPG\|~~thumb~~\|Siri Iversen\|~~Flatdal sett fra Nutheim]][[Bilde:~~Flatdal kirke.jpg~~\|thumb~~\|Flatdal kirke]][[Flatdal]]''' er en liten bygd som ligger midt i [[Seljord kommune]]. Bygda er ca. 100 km² stor og har ca. 400 innbyggere. Flatdal består for det meste av en stor flate med dyrket mark og tre fjell, [[Skorve]] i vest, [[Mælefjell]] i øst og [[Bindingsnuten]] i nord, som ligger på hver sin side av bygda, og med et lite vann, [[Flatsjø]], i sør.		<onlyinclude>{{thumb\|Flatdal.JPG\|Flatdal sett fra Nutheim.\|Siri Iversen}}</onlyinclude>
			{{thumb\|Flatdal kirke.jpg\|Flatdal kirke.}}
			<onlyinclude>'''[[Flatdal]]''' er en liten bygd som ligger midt i [[Seljord kommune]]. Bygda er ca. 100 km² stor og har ca. 400 innbyggere. Flatdal består for det meste av en stor flate med dyrket mark og tre fjell, [[Skorve]] i vest, [[Mælefjell]] i øst og [[Bindingsnuten]] i nord, som ligger på hver sin side av bygda, og med et lite vann, [[Flatsjø]], i sør.

	Bygda er formet som en [[U-dal]] og er blitt til gjennom flere tusen år med 10-18 isbreer. Flatdal ble lenge omtalt som Norges eneste [[landsby]]. En ser imidlertid store likhetstrekk med vestlandske gardstun, [[klyngetunet\|klyngetun]], der mange bruk, og husene til de ulike brukene er plassert tett sammen, mer eller mindre uregelmessig i forhold til hverandre. I Flatdalslandsbyen finner en 10 gardstun og 40 hus samlet rundt Tunvollen - vegkrysset sentralt i bygda. Arne Berg forklarer konsentrasjonen av bebyggelsen slik: "Flata har vore så utsett for flaum at her har ikkje vore råd å byggja. Dei har bygt i nord-vestlegaste enden, der det er liksom eit nes som stikk fram med noko grov morenemasse og gjer det litt høgare i lendet." Jorda til gardsbrukene ligger som teiger utover mot Flatsjø. </onlyinclude>		Bygda er formet som en [[U-dal]] og er blitt til gjennom flere tusen år med 10-18 isbreer. Flatdal ble lenge omtalt som Norges eneste [[landsby]]. En ser imidlertid store likhetstrekk med vestlandske gardstun, [[klyngetunet\|klyngetun]], der mange bruk, og husene til de ulike brukene er plassert tett sammen, mer eller mindre uregelmessig i forhold til hverandre. I Flatdalslandsbyen finner en 10 gardstun og 40 hus samlet rundt Tunvollen - vegkrysset sentralt i bygda. Arne Berg forklarer konsentrasjonen av bebyggelsen slik: "Flata har vore så utsett for flaum at her har ikkje vore råd å byggja. Dei har bygt i nord-vestlegaste enden, der det er liksom eit nes som stikk fram med noko grov morenemasse og gjer det litt høgare i lendet." Jorda til gardsbrukene ligger som teiger utover mot Flatsjø. </onlyinclude>

Aslak Kittelsen: kategorisplitting

2013-04-09T11:35:11Z

kategorisplitting

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. apr. 2013 kl. 11:35
Linje 16:		Linje 16:
	[[Kategori:Seljord kommune]]		[[Kategori:Seljord kommune]]
	[[Kategori:Flatdal]]		[[Kategori:Flatdal]]
	[[Kategori:Grender og bygdelag ~~i Telemark~~]]		[[Kategori:Grender og bygdelag]]
	{{Q1}}		{{Q1}}

Olav Momrak-Haugan: Framlegg til ny kategori

2012-03-11T09:01:33Z

Framlegg til ny kategori

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. mar. 2012 kl. 09:01
Linje 16:		Linje 16:
	[[Kategori:Seljord kommune]]		[[Kategori:Seljord kommune]]
	[[Kategori:Flatdal]]		[[Kategori:Flatdal]]
			[[Kategori:Grender og bygdelag i Telemark]]
	{{Q1}}		{{Q1}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. jun. 2025 kl. 13:21
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Flatdal.JPG\|Flatdal sett fra Nutheim.\|Siri Iversen}}</onlyinclude>		<onlyinclude>{{thumb\|Flatdal.JPG\|Flatdal sett fra Nutheim.\|Siri Iversen}}</onlyinclude>
	{{thumb\|Flatdal kirke.jpg\|Flatdal kirke.}}		{{thumb\|Flatdal kirke.jpg\|Flatdal kirke.}}
	<onlyinclude>'''[[Flatdal]]''' er en liten bygd som ligger midt i [[Seljord kommune]]. Bygda er ca. 100 km² stor og har ca. 400 innbyggere. Flatdal består for det meste av en stor flate med dyrket mark og tre fjell, [[Skorve]] i vest, [[Mælefjell]] i øst og [[Bindingsnuten]] i nord, som ligger på hver sin side av bygda, og med et lite vann, [[Flatsjø]], i sør.		<onlyinclude>'''[[Flatdal]]''' er en liten bygd som ligger midt i [[Seljord kommune]]. Bygda er ca. 100 km² stor og har ca. 400 innbyggere. Flatdal består for det meste av en stor flate med dyrket mark og tre fjell, [[Skorve (fjell i Seljord)\|Skorve]] i vest, [[Mælefjell]] i øst og [[Bindingsnuten]] i nord, som ligger på hver sin side av bygda, og med et lite vann, [[Flatsjø]], i sør.

	Bygda er formet som en [[U-dal]] og er blitt til gjennom flere tusen år med 10-18 isbreer. Flatdal ble lenge omtalt som Norges eneste [[landsby]]. En ser imidlertid store likhetstrekk med vestlandske gardstun, [[Leksikon:Tuntyper\|klyngetun]], der mange bruk, og husene til de ulike brukene er plassert tett sammen, mer eller mindre uregelmessig i forhold til hverandre. I Flatdalslandsbyen finner en 10 gardstun og 40 hus samlet rundt Tunvollen - vegkrysset sentralt i bygda. Arne Berg forklarer konsentrasjonen av bebyggelsen slik: "Flata har vore så utsett for flaum at her har ikkje vore råd å byggja. Dei har bygt i nord-vestlegaste enden, der det er liksom eit nes som stikk fram med noko grov morenemasse og gjer det litt høgare i lendet." Jorda til gardsbrukene ligger som teiger utover mot Flatsjø. </onlyinclude>		Bygda er formet som en [[U-dal]] og er blitt til gjennom flere tusen år med 10-18 isbreer. Flatdal ble lenge omtalt som Norges eneste [[landsby]]. En ser imidlertid store likhetstrekk med vestlandske gardstun, [[Leksikon:Tuntyper\|klyngetun]], der mange bruk, og husene til de ulike brukene er plassert tett sammen, mer eller mindre uregelmessig i forhold til hverandre. I Flatdalslandsbyen finner en 10 gardstun og 40 hus samlet rundt Tunvollen - vegkrysset sentralt i bygda. Arne Berg forklarer konsentrasjonen av bebyggelsen slik: "Flata har vore så utsett for flaum at her har ikkje vore råd å byggja. Dei har bygt i nord-vestlegaste enden, der det er liksom eit nes som stikk fram med noko grov morenemasse og gjer det litt høgare i lendet." Jorda til gardsbrukene ligger som teiger utover mot Flatsjø. </onlyinclude>