Flekktvetann i Østfold - Sideversjonshistorikk

OddS på 22. jan. 2024 kl. 00:07

2024-01-22T00:07:46Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. jan. 2024 kl. 00:07
Linje 36:		Linje 36:
	[[Kategori:Østfoldflora]]{{bm}}		[[Kategori:Østfoldflora]]{{bm}}
	{{bm}}		{{bm}}
			[[Kategori:Østfold fylke]]
			[[Kategori:Planter]]

OddS: Ingress

2023-11-29T23:14:15Z

Ingress

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. nov. 2023 kl. 23:14
Linje 15:		Linje 15:
	\| graf =		\| graf =

	}}[[Flekktvetann i Østfold\|Flekktvetann]], ''Lamium maculatum'' ~~L.,~~ dyrkes ofte i hager og kan spre seg, men arten synes å ha dårlig frøsetting hos oss. Den kan dyrkes i det meste av Norge. Det er mange ulike kultivarer i salg, så plantene kan variere mye, blant annet i blomsterfarge.		}}[[Flekktvetann i Østfold\|Flekktvetann]] ''Lamium maculatum'' dyrkes ofte i hager og kan spre seg, men arten synes å ha dårlig frøsetting hos oss. Den kan dyrkes i det meste av Norge. I [[Østfold]] er den registrert som forvillet et fåtall ganger. Det er mange ulike kultivarer i salg, så plantene kan variere mye, blant annet i blomsterfarge.
	==Hyppighet og utbredelse==		==Hyppighet og utbredelse==
	Hageflyktning. Få funn.		Hageflyktning. Få funn.

OddS: faktaboks

2023-11-29T23:10:19Z

faktaboks

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. nov. 2023 kl. 23:10
Linje 1:		Linje 1:
	{{Infoboks lokalflora		{{Infoboks lokalflora
			\| målform =
	\| målform =		\| navn =Flekktvetann
			\| latinsknavn =''Lamium maculatum'' (L.) L.
	\| navn =		\|familie=Leppeblomstfamilien\| bilde =
			\| bildetekst =
	\| latinsknavn =		\| oppdatert =05.11.2023
			\| kart5x5 =Lamium_maculatum.png
	\| bilde =		\| ruter5x5 =3
			\| kart1x1 =Lamium_maculatum_1.png
	\| bildetekst =		\| ruter1x1 =3
			\| ruter01a =3
	\| oppdatert =		\| først =2008
			\| sist =2019
	\| kart5x5 =		\| graf =

	\| ruter5x5 =

	\| kart1x1 =

	\| ruter1x1 =

	\| ruter01a =

	\| først =

	\| sist =

	\| graf =

	}}[[Flekktvetann i Østfold\|Flekktvetann]], ''Lamium maculatum'' L., dyrkes ofte i hager og kan spre seg, men arten synes å ha dårlig frøsetting hos oss. Den kan dyrkes i det meste av Norge. Det er mange ulike kultivarer i salg, så plantene kan variere mye, blant annet i blomsterfarge.		}}[[Flekktvetann i Østfold\|Flekktvetann]], ''Lamium maculatum'' L., dyrkes ofte i hager og kan spre seg, men arten synes å ha dårlig frøsetting hos oss. Den kan dyrkes i det meste av Norge. Det er mange ulike kultivarer i salg, så plantene kan variere mye, blant annet i blomsterfarge.

OddS: faktaboks

2023-11-29T22:59:53Z

faktaboks

@@ Linje 1: / Linje 1: @@
-[[Flekktvetann i Østfold|Flekktvetann]], ''Lamium maculatum'' L., dyrkes ofte i hager og kan spre seg, men arten synes å ha dårlig frøsetting hos oss. Den  kan dyrkes i det meste av Norge. Det er mange ulike kultivarer i salg, så plantene kan variere mye, blant annet i blomsterfarge.
+{{Infoboks lokalflora
 ==Hyppighet og utbredelse==
 Hageflyktning. Få funn.

Bplofall på 22. mar. 2023 kl. 06:08

2023-03-22T06:08:46Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. mar. 2023 kl. 06:08
Linje 1:		Linje 1:
	[[Flekktvetann i Østfold\|Flekktvetann]], ''Lamium maculatum'' L., dyrkes ofte i hager og kan spre seg, men arten synes å ha dårlig frøsetting hos oss. Den kan dyrkes i det meste av Norge. Det er mange ulike kultivarer i salg, så plantene kan variere mye, blant annet i blomsterfarge.		[[Flekktvetann i Østfold\|Flekktvetann]], ''Lamium maculatum'' L., dyrkes ofte i hager og kan spre seg, men arten synes å ha dårlig frøsetting hos oss. Den kan dyrkes i det meste av Norge. Det er mange ulike kultivarer i salg, så plantene kan variere mye, blant annet i blomsterfarge.
	==~~Forekomst~~ og utbredelse==		==Hyppighet og utbredelse==
	Hageflyktning. Få funn.		Hageflyktning. Få funn.
	==Økologi==		==Økologi==

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Østfoldflora» til «Kategori:Østfoldflora{{bm}}»

2023-03-09T11:34:23Z

Teksterstatting – «Kategori:Østfoldflora» til «Kategori:Østfoldflora{{bm}}»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. mar. 2023 kl. 11:34
Linje 18:		Linje 18:
	*Art hos [https://www.artsdatabanken.no/taxon/Lamium%20maculatum/102314 Artsdatabanken]		*Art hos [https://www.artsdatabanken.no/taxon/Lamium%20maculatum/102314 Artsdatabanken]

	[[Kategori:Østfoldflora]]		[[Kategori:Østfoldflora]]{{bm}}
	{{bm}}		{{bm}}

Marianne Wiig: litt formatering

2022-04-20T12:39:01Z

litt formatering

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. apr. 2022 kl. 12:39
Linje 1:		Linje 1:
	Flekktvetann ''Lamium maculatum'' L. dyrkes ofte i hager og kan ~~sprer~~ seg, men arten synes ha dårlig frøsetting hos oss. Den kan dyrkes i det meste av Norge. Det er mange ulike kultivarer i salg, så plantene kan variere mye, blant annet i blomsterfarge.		[[Flekktvetann i Østfold\|Flekktvetann]], ''Lamium maculatum'' L., dyrkes ofte i hager og kan spre seg, men arten synes å ha dårlig frøsetting hos oss. Den kan dyrkes i det meste av Norge. Det er mange ulike kultivarer i salg, så plantene kan variere mye, blant annet i blomsterfarge.


	==Forekomst og utbredelse==		==Forekomst og utbredelse==
	Hageflyktning. Få funn		Hageflyktning. Få funn.
	==Økologi==		==Økologi==
	Arten er flerårig og danner tette matter når den først har etablert seg. Den tåler skygge, slik at den også forviller seg i skog. Flekktvetann trives best hvis ikke voksestedet er tørt. I Europa, hvor arten vokser vilt, regnes den ~~soom~~ kalk- og næringskrevende (Ellenberg). Spres med maur<ref>Pemberton, Robert W., and Delilah W. Irving. “Elaiosomes on Weed Seeds and the Potential for Myrmecochory in Naturalized Plants.” ''Weed Science'' 38, no. 6 (1990): [http://www.jstor.org/stable/4045084 615–19.] </ref><ref>Sernander, R. (1906). Entwurf einer Monographie der Europaischer Myrmekochoren. Kungliga Svenska Vetenskapsakedemiens [https://www.biodiversitylibrary.org/item/106744#page/435/mode/1up Handlingar, vii, 41].</ref>.		Arten er flerårig og danner tette matter når den først har etablert seg. Den tåler skygge, slik at den også forviller seg i skog. Flekktvetann trives best hvis ikke voksestedet er tørt. I Europa, hvor arten vokser vilt, regnes den som kalk- og næringskrevende (Ellenberg). Spres med maur<ref>Pemberton, Robert W., and Delilah W. Irving. “Elaiosomes on Weed Seeds and the Potential for Myrmecochory in Naturalized Plants.” ''Weed Science'' 38, no. 6 (1990): [http://www.jstor.org/stable/4045084 615–19.] </ref><ref>Sernander, R. (1906). Entwurf einer Monographie der Europaischer Myrmekochoren. Kungliga Svenska Vetenskapsakedemiens [https://www.biodiversitylibrary.org/item/106744#page/435/mode/1up Handlingar, vii, 41].</ref>.
	==Oppdagelseshistorikk==		==Oppdagelseshistorikk==
	Eldste herbariebelegg er fra [[Halden]]: Kjeøya, N-siden. Forvillet i skog. Jan Ingar I. Båtvik GBIF: 865516624 O V 16.5.2008. Dette er samtidig den eldste dokumentasjonen av funn i [[Østfold]].		Eldste herbariebelegg er fra [[Halden]]: Kjeøya, N-siden. Forvillet i skog. Jan Ingar I. Båtvik GBIF: 865516624 O V 16.5.2008. Dette er samtidig den eldste dokumentasjonen av funn i [[Østfold]].

OddS på 6. apr. 2022 kl. 23:19

2022-04-06T23:19:06Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. apr. 2022 kl. 23:19
Linje 5:		Linje 5:
	Hageflyktning. Få funn		Hageflyktning. Få funn
	==Økologi==		==Økologi==
	Arten er flerårig og danner tette matter når den først har etablert seg. Den tåler skygge, slik at den også forviller seg i skog. Flekktvetann trives best hvis ikke voksestedet er tørt. I Europa, hvor arten vokser vilt, regnes den soom kalk- og næringskrevende (Ellenberg). Spres med maur<ref>Pemberton, Robert W., and Delilah W. Irving. “Elaiosomes on Weed Seeds and the Potential for Myrmecochory in Naturalized Plants.” ''Weed Science'' 38, no. 6 (1990): [http://www.jstor.org/stable/4045084 615–19.] </ref>.		Arten er flerårig og danner tette matter når den først har etablert seg. Den tåler skygge, slik at den også forviller seg i skog. Flekktvetann trives best hvis ikke voksestedet er tørt. I Europa, hvor arten vokser vilt, regnes den soom kalk- og næringskrevende (Ellenberg). Spres med maur<ref>Pemberton, Robert W., and Delilah W. Irving. “Elaiosomes on Weed Seeds and the Potential for Myrmecochory in Naturalized Plants.” ''Weed Science'' 38, no. 6 (1990): [http://www.jstor.org/stable/4045084 615–19.] </ref><ref>Sernander, R. (1906). Entwurf einer Monographie der Europaischer Myrmekochoren. Kungliga Svenska Vetenskapsakedemiens [https://www.biodiversitylibrary.org/item/106744#page/435/mode/1up Handlingar, vii, 41].</ref>.
	==Oppdagelseshistorikk==		==Oppdagelseshistorikk==
	Eldste herbariebelegg er fra [[Halden]]: Kjeøya, N-siden. Forvillet i skog. Jan Ingar I. Båtvik GBIF: 865516624 O V 16.5.2008. Dette er samtidig den eldste dokumentasjonen av funn i [[Østfold]].		Eldste herbariebelegg er fra [[Halden]]: Kjeøya, N-siden. Forvillet i skog. Jan Ingar I. Båtvik GBIF: 865516624 O V 16.5.2008. Dette er samtidig den eldste dokumentasjonen av funn i [[Østfold]].

OddS på 6. apr. 2022 kl. 20:19

2022-04-06T20:19:08Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. apr. 2022 kl. 20:19
Linje 5:		Linje 5:
	Hageflyktning. Få funn		Hageflyktning. Få funn
	==Økologi==		==Økologi==
	Arten er flerårig og danner tette matter når den først har etablert seg. Den tåler skygge, slik at den også forviller seg i skog. Flekktvetann trives best hvis ikke voksestedet er tørt. I Europa, hvor arten vokser vilt, regnes den soom kalk- og næringskrevende (Ellenberg).		Arten er flerårig og danner tette matter når den først har etablert seg. Den tåler skygge, slik at den også forviller seg i skog. Flekktvetann trives best hvis ikke voksestedet er tørt. I Europa, hvor arten vokser vilt, regnes den soom kalk- og næringskrevende (Ellenberg). Spres med maur<ref>Pemberton, Robert W., and Delilah W. Irving. “Elaiosomes on Weed Seeds and the Potential for Myrmecochory in Naturalized Plants.” ''Weed Science'' 38, no. 6 (1990): [http://www.jstor.org/stable/4045084 615–19.] </ref>.
	==Oppdagelseshistorikk==		==Oppdagelseshistorikk==
	Eldste herbariebelegg er fra [[Halden]]: Kjeøya, N-siden. Forvillet i skog. Jan Ingar I. Båtvik GBIF: 865516624 O V 16.5.2008. Dette er samtidig den eldste dokumentasjonen av funn i [[Østfold]].		Eldste herbariebelegg er fra [[Halden]]: Kjeøya, N-siden. Forvillet i skog. Jan Ingar I. Båtvik GBIF: 865516624 O V 16.5.2008. Dette er samtidig den eldste dokumentasjonen av funn i [[Østfold]].

Nicoho: la til interne og eksterne lenker

2022-04-06T12:01:39Z

la til interne og eksterne lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. apr. 2022 kl. 12:01
Linje 7:		Linje 7:
	Arten er flerårig og danner tette matter når den først har etablert seg. Den tåler skygge, slik at den også forviller seg i skog. Flekktvetann trives best hvis ikke voksestedet er tørt. I Europa, hvor arten vokser vilt, regnes den soom kalk- og næringskrevende (Ellenberg).		Arten er flerårig og danner tette matter når den først har etablert seg. Den tåler skygge, slik at den også forviller seg i skog. Flekktvetann trives best hvis ikke voksestedet er tørt. I Europa, hvor arten vokser vilt, regnes den soom kalk- og næringskrevende (Ellenberg).
	==Oppdagelseshistorikk==		==Oppdagelseshistorikk==
	Eldste herbariebelegg er fra Halden: Kjeøya, N-siden. Forvillet i skog. Jan Ingar I. Båtvik GBIF: 865516624 O V 16.5.2008. Dette er samtidig den eldste dokumentasjonen av funn i Østfold.		Eldste herbariebelegg er fra [[Halden]]: Kjeøya, N-siden. Forvillet i skog. Jan Ingar I. Båtvik GBIF: 865516624 O V 16.5.2008. Dette er samtidig den eldste dokumentasjonen av funn i [[Østfold]].
	==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom==		==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom==
	De få funnene i Østfold er av svært ny dato, og det samme er tilfelle andre steder i landet. Det kan indikere at arten først nå har begynt å etablere seg i vår natur, og at vi kan få en frekvensøkning i framtida. Flekktvetann har vært brukt lenge som hageplante, og den kan nok forventes å finnes flere steder. Den synes å ha liten evne til å spre seg med frø, men til gjengjeld har arten svært effektiv vegetativ formering. Et mildere klima kan være én forklaring på at den har begynt å dukke opp.		De få funnene i [[Østfold]] er av svært ny dato, og det samme er tilfelle andre steder i landet. Det kan indikere at arten først nå har begynt å etablere seg i vår natur, og at vi kan få en frekvensøkning i framtida. Flekktvetann har vært brukt lenge som hageplante, og den kan nok forventes å finnes flere steder. Den synes å ha liten evne til å spre seg med frø, men til gjengjeld har arten svært effektiv vegetativ formering. Et mildere klima kan være én forklaring på at den har begynt å dukke opp.
	==Forvaltningsstatus==		==Forvaltningsstatus==
	Fremmed art som regnes ha lav økologisk risiko (LO). Arten har moderat invasjonspotensiale, og ingen kjent økologisk effekt. Arten danner tette kloner og kan fortrenge andre planter i feltsjiktet.<ref>Fremmedartsbasen 2018 - flekktvetann (artsdatabanken.no)</ref>		Fremmed art som regnes ha lav økologisk risiko (LO). Arten har moderat invasjonspotensiale, og ingen kjent økologisk effekt. Arten danner tette kloner og kan fortrenge andre planter i feltsjiktet.<ref>Fremmedartsbasen 2018 - flekktvetann (artsdatabanken.no)</ref>
Linje 16:		Linje 16:
	<references />		<references />
	==Eksterne lenker==		==Eksterne lenker==
	*Art hos Store norske leksikon		*Art hos [https://snl.no/flekktvetann Store norske leksikon]
	*Art hos Norsk Wikipedia		*Art hos [https://no.wikipedia.org/wiki/Liste_over_norske_stauder Norsk Wikipedia]
	*Art hos Artsdatabanken		*Art hos [https://www.artsdatabanken.no/taxon/Lamium%20maculatum/102314 Artsdatabanken]

	[[Kategori:Østfoldflora]]		[[Kategori:Østfoldflora]]
	{{bm}}		{{bm}}