Flygel - Sideversjonshistorikk

PaulVIF: /* Historie */

2025-09-29T19:53:44Z

Historie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. sep. 2025 kl. 19:53
Linje 25:		Linje 25:
	Også utviklingen av hammermekanikken som slo strengene viktig. Hammerene som slo strengene hadde vært kledd av semsket skinn, noen ble hardt etter en tids bruk. Da filthammerne kom i 1826 påvirket dette klangen i stor grad.		Også utviklingen av hammermekanikken som slo strengene viktig. Hammerene som slo strengene hadde vært kledd av semsket skinn, noen ble hardt etter en tids bruk. Da filthammerne kom i 1826 påvirket dette klangen i stor grad.

	Utviklingen hadde så langt vært hovedsakelig på liggende cembalo-lignende instrumenter, men fra rundt århundreskiftet 1700/1800 at utviklingen av stående klangkasser skjøt fart mot dagens stående piano-typer noe som gjorde instrumentet mer tilgjengelig for større befolkningsgrupper enn tidligere-		Utviklingen hadde så langt vært hovedsakelig på liggende cembalo-lignende instrumenter, men fra rundt århundreskiftet 1700/1800 at utviklingen av stående klangkasser skjøt fart mot dagens stående piano-typer noe som gjorde instrumentet mer tilgjengelig for større befolkningsgrupper enn tidligere.

			Det opprettstående pianoet ble vanlig mot slutten av 1800-tallet. Det krever betydelig mindre plass enn de eldre modellene og er derfor egnet i private hjem. Den engelske instrumentbyggeren Robert Wornum (1780–1852) regnes som oppfinneren av mekanikken for det opprettstående pianoet.

	På 1800-tallet var pianoet populært blant borgerlige, og fra midten av 1800-tallet vanlig i borgerlige hjem. Her var [[Brødrene Hals]] store produksjon viktig for å få pianoet med stående klangkasser ut som et mer folkelig instrument.		På 1800-tallet var pianoet populært blant borgerlige, og fra midten av 1800-tallet vanlig i borgerlige hjem. Her var [[Brødrene Hals]] store produksjon viktig for å få pianoet med stående klangkasser ut som et mer folkelig instrument.

PaulVIF på 29. sep. 2025 kl. 19:45

2025-09-29T19:45:04Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. sep. 2025 kl. 19:45
Linje 13:		Linje 13:

	Tonen som dannes, vil gradvis bli svakere. Når tangenten slippes opp, stanses svingningene av en egen demper, og tonen opphører. Ved endring av kraften i anslaget kan lydstyrken varieres innenfor et vidt register.		Tonen som dannes, vil gradvis bli svakere. Når tangenten slippes opp, stanses svingningene av en egen demper, og tonen opphører. Ved endring av kraften i anslaget kan lydstyrken varieres innenfor et vidt register.

			== Historie ==
			Det første kjent klaver-instrumentet hvor strengene ble slått av en hammer skal ha blitt laget i 1698 av Bartolomeo Cristofori i Firenze. Dette instrumentet ga muligheten til en mer nyansert forandring i tonestyrken, slik som også den menneskelige stemme kunne. Dette til avveksling fra barokkens såkalte terrassedynamikk, hvor forandringer i tonestyrken gikk i trappetrinn. Cristofori kalte sitt nye instrument for ''gravi-cembalo col piano e forte'' («Cembalo med svak og sterk (lyd)», snart forkortet til ''pianoforte'' eller ''fortepiano'' som de ble kjent under i Norge. Dette gjorde instrumentet mer egnet til konsertbruk.

			Den første musikken som ble komponert og gitt ut spesielt for piano kom i 1732 i Italia, komponisten var Lodovico Giustini, men det skulle ta flere tiår før pianoet klarte å bli det ledende klaverinstrumentet.

			Pianoet slo igjennom i kunstmusikken under wienerklassisismen (1770–1810). Videreutvikling av pianomekanismen utvidet pianoets repertoar. en slik forbedring var den videre utviklingen av dempersystemet og innføringen av pedal i 1783 for dette.

			En annen forbedring av pianomekanismen kom i 1821 med endringen som gjorde at hammeren ble stående tett på strengen etter at denne var truffet, så lenge tangenten ble holdt nede, i stedet for å falle tilbake til utgangspunktet. Dette gjorde at tonen kunne gjentas i et langt høyere tempo enn tidligere og økte muligheten for dynamisk kontroll.

			Også utviklingen av hammermekanikken som slo strengene viktig. Hammerene som slo strengene hadde vært kledd av semsket skinn, noen ble hardt etter en tids bruk. Da filthammerne kom i 1826 påvirket dette klangen i stor grad.

			Utviklingen hadde så langt vært hovedsakelig på liggende cembalo-lignende instrumenter, men fra rundt århundreskiftet 1700/1800 at utviklingen av stående klangkasser skjøt fart mot dagens stående piano-typer noe som gjorde instrumentet mer tilgjengelig for større befolkningsgrupper enn tidligere-

			På 1800-tallet var pianoet populært blant borgerlige, og fra midten av 1800-tallet vanlig i borgerlige hjem. Her var [[Brødrene Hals]] store produksjon viktig for å få pianoet med stående klangkasser ut som et mer folkelig instrument.

			Det var under romantikken (1830–1910) instrumentet for alvor inntok rollen som soloinstrument. Har hadde utviklingen med å fåplass til flere oktaaver i instrumentet også vært viktig, fra Cristoforis fire oktaver til første halvdel av 1700-tallets fem oktaver som Mozart komponerte sine verker påå og Beethoven fram til 1803, og opp mot dagens sju oktaver.

			I mindre, moderne utgaver er piano fortsatt et utbredt hjemmeinstrument.

	== Piano- og flygelfabrikanter i Norge ==		== Piano- og flygelfabrikanter i Norge ==

PaulVIF: /* Prinsipp */

2025-09-29T15:53:55Z

Prinsipp

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. sep. 2025 kl. 15:53
Linje 10:		Linje 10:

	== Prinsipp ==		== Prinsipp ==
	Piano og flygel skiller seg fra andre klaver som [[klavikord]], [[cembalo]] og [[spinett]] ved at når en tangent trykkes ned, treffer en filthammer en streng som er stemt i en tone. Så lenge tangenten holdes nede, vibrerer strengen fritt ettersom hammeren beveger seg fritt tilbake.		Piano og flygel skiller seg fra andre [[Klaver\|klaver]] som [[klavikord]], [[cembalo]] og [[spinett]] ved at når en tangent trykkes ned, treffer en filthammer en streng som er stemt i en tone. Så lenge tangenten holdes nede, vibrerer strengen fritt ettersom hammeren beveger seg fritt tilbake.

	Tonen som dannes, vil gradvis bli svakere. Når tangenten slippes opp, stanses svingningene av en egen demper, og tonen opphører. Ved endring av kraften i anslaget kan lydstyrken varieres innenfor et vidt register.		Tonen som dannes, vil gradvis bli svakere. Når tangenten slippes opp, stanses svingningene av en egen demper, og tonen opphører. Ved endring av kraften i anslaget kan lydstyrken varieres innenfor et vidt register.

PaulVIF: /* Piano- pg flygelfabrikanter i Norge */

2025-09-29T15:31:40Z

Piano- pg flygelfabrikanter i Norge

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. sep. 2025 kl. 15:31
Linje 14:		Linje 14:
	Tonen som dannes, vil gradvis bli svakere. Når tangenten slippes opp, stanses svingningene av en egen demper, og tonen opphører. Ved endring av kraften i anslaget kan lydstyrken varieres innenfor et vidt register.		Tonen som dannes, vil gradvis bli svakere. Når tangenten slippes opp, stanses svingningene av en egen demper, og tonen opphører. Ved endring av kraften i anslaget kan lydstyrken varieres innenfor et vidt register.

	== Piano- pg flygelfabrikanter i Norge ==		== Piano- og flygelfabrikanter i Norge ==
	* [[Brødrene Hals]] i Christiania, etablert i 1848, landets viktigste på 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet med produksjon på over tjue tusen instrumenter. Produserte også noen [[taffelpiano]] og konsertflygler og over tusen [[harmonium]]. Overtatt av Grøndahl i 1925.		* [[Brødrene Hals]] i Christiania, etablert i 1848, landets viktigste på 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet med produksjon på over tjue tusen instrumenter. Produserte også noen [[taffelpiano]] og konsertflygler og over tusen [[harmonium]]. Overtatt av Grøndahl i 1925.
	* Jacob Knudsen AS, flygel- piano- og orgelfabrikk i Bergen, etablert 1896 av [[Jacob Knudsen (1873–1928)\|Jacob Knudsen]] (1873–1928), viktigste på 1900-tallet, produserte totalt rundt 9500 pianoer, herunder rundt 4000 harmonium, 10–12 konsertflygler og et større antall såkalte babyflygler, også kalt kammerpianoer eller pianetter, la ned i 1974.		* Jacob Knudsen AS, flygel- piano- og orgelfabrikk i Bergen, etablert 1896 av [[Jacob Knudsen (1873–1928)\|Jacob Knudsen]] (1873–1928), viktigste på 1900-tallet, produserte totalt rundt 9500 pianoer, herunder rundt 4000 harmonium, 10–12 konsertflygler og et større antall såkalte babyflygler, også kalt kammerpianoer eller pianetter, la ned i 1974.

PaulVIF: /* Piano- pg flygelfabrikanter i Norge */

2025-09-29T15:31:29Z

Piano- pg flygelfabrikanter i Norge

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. sep. 2025 kl. 15:31
Linje 15:		Linje 15:

	== Piano- pg flygelfabrikanter i Norge ==		== Piano- pg flygelfabrikanter i Norge ==
	* [[Brødrene Hals]] i Christiania, etablert i 1848, landets viktigste på 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet med produksjon på over tjue tusen instrumenter. Produserte også noen [[taffelpiano]] og ~~[[Flygel\|~~konsertflygler]] og over tusen [[harmonium]]. Overtatt av Grøndahl i 1925.		* [[Brødrene Hals]] i Christiania, etablert i 1848, landets viktigste på 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet med produksjon på over tjue tusen instrumenter. Produserte også noen [[taffelpiano]] og konsertflygler og over tusen [[harmonium]]. Overtatt av Grøndahl i 1925.
	* Jacob Knudsen AS, flygel- piano- og orgelfabrikk i Bergen, etablert 1896 av [[Jacob Knudsen (1873–1928)\|Jacob Knudsen]] (1873–1928), viktigste på 1900-tallet, produserte totalt rundt 9500 pianoer, herunder rundt 4000 harmonium, 10–12 konsertflygler og et større antall såkalte babyflygler, også kalt kammerpianoer eller pianetter, la ned i 1974.		* Jacob Knudsen AS, flygel- piano- og orgelfabrikk i Bergen, etablert 1896 av [[Jacob Knudsen (1873–1928)\|Jacob Knudsen]] (1873–1928), viktigste på 1900-tallet, produserte totalt rundt 9500 pianoer, herunder rundt 4000 harmonium, 10–12 konsertflygler og et større antall såkalte babyflygler, også kalt kammerpianoer eller pianetter, la ned i 1974.
	* Grøndahls flygel- og pianolager i Kristiania fra 1904, egen produksjon fra slutten av 1940-årene til 1957.		* Grøndahls flygel- og pianolager i Kristiania fra 1904, egen produksjon fra slutten av 1940-årene til 1957.

PaulVIF: /* Prinsipp */

2025-09-29T15:31:13Z

Prinsipp

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. sep. 2025 kl. 15:31
Linje 13:		Linje 13:

	Tonen som dannes, vil gradvis bli svakere. Når tangenten slippes opp, stanses svingningene av en egen demper, og tonen opphører. Ved endring av kraften i anslaget kan lydstyrken varieres innenfor et vidt register.		Tonen som dannes, vil gradvis bli svakere. Når tangenten slippes opp, stanses svingningene av en egen demper, og tonen opphører. Ved endring av kraften i anslaget kan lydstyrken varieres innenfor et vidt register.

			== Piano- pg flygelfabrikanter i Norge ==
			* [[Brødrene Hals]] i Christiania, etablert i 1848, landets viktigste på 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet med produksjon på over tjue tusen instrumenter. Produserte også noen [[taffelpiano]] og [[Flygel\|konsertflygler]] og over tusen [[harmonium]]. Overtatt av Grøndahl i 1925.
			* Jacob Knudsen AS, flygel- piano- og orgelfabrikk i Bergen, etablert 1896 av [[Jacob Knudsen (1873–1928)\|Jacob Knudsen]] (1873–1928), viktigste på 1900-tallet, produserte totalt rundt 9500 pianoer, herunder rundt 4000 harmonium, 10–12 konsertflygler og et større antall såkalte babyflygler, også kalt kammerpianoer eller pianetter, la ned i 1974.
			* Grøndahls flygel- og pianolager i Kristiania fra 1904, egen produksjon fra slutten av 1940-årene til 1957.
			* Hellström Flygel og Piano i Oslo, etablert 1946 av [[Fritz Carl Bruno Hellström (1910–1985)\|Fritz Hellström]], produksjon lagt ned i 1980.

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==

PaulVIF på 29. sep. 2025 kl. 14:47

2025-09-29T14:47:57Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. sep. 2025 kl. 14:47
Linje 2:		Linje 2:
	'''[[Flygel]]''' er et musikkinstrument, som er et liggende [[klaver]] som spilles ved at hammere anslår strenger når tangenter trykkes ned.		'''[[Flygel]]''' er et musikkinstrument, som er et liggende [[klaver]] som spilles ved at hammere anslår strenger når tangenter trykkes ned.

	Strengene har ulik lengde avhengig av tone og ~~denne~~ ligger til grunn for den ~~rundede~~ formen på instrumentet, og gjør ~~aat~~ dette generelt er lengre enn på et vanlig piano. I dag er det vanlig at de dypeste basstrengene ligger diagonalt over eller under resten. I de største flyglene er strengene opptil fire meter lange.		Strengene har ulik lengde avhengig av tone og dette ligger til grunn for den avrundede formen på instrumentet, og gjør at dette generelt er lengre enn på et vanlig piano. I dag er det vanlig at de dypeste basstrengene ligger diagonalt over eller under resten. I de største flyglene er strengene opptil fire meter lange.

	Et [[piano]] er i motsetning til et flygel, et opprettstående klaver. Flygelenes horisontale form gjør at disse kan bygges betydelig større og mer volumsterke, så i konsertsammenheng er det derfor nesten utelukkende flygler som benyttes.		Et [[piano]] er i motsetning til et flygel, et opprettstående klaver. Flygelenes horisontale form gjør at disse kan bygges betydelig større og mer volumsterke, så i konsertsammenheng er det derfor nesten utelukkende flygler som benyttes.

PaulVIF: /* Kilder og litteratur */

2025-09-29T14:46:54Z

Kilder og litteratur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. sep. 2025 kl. 14:46
Linje 16:		Linje 16:
	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==
	* {{SNL-artikkel\|https://snl.no/flygel\|Flygel}}		* {{SNL-artikkel\|https://snl.no/flygel\|Flygel}}
	* Kjeldsberg, Peter Andreas. ''Piano i Norge''. Utg. Huitfeldt. Oslo. 1985. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013121005067}}.		* Kjeldsberg, Peter Andreas. ''Piano i Norge : «et uundværligt Instrument»''. Utg. Huitfeldt. Oslo. 1985. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013121005067}}.
	* [https://lex.dk/flygel Flygel], Lexi!, Danmarks Nationalleksikon.		* [https://lex.dk/flygel Flygel], Lexi!, Danmarks Nationalleksikon.
	* [https://www.britannica.com/art/grand-piano Grand Piano], Encyclopaedia Britannica.		* [https://www.britannica.com/art/grand-piano Grand Piano], Encyclopaedia Britannica.

PaulVIF på 29. sep. 2025 kl. 14:31

2025-09-29T14:31:58Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. sep. 2025 kl. 14:31
Linje 7:		Linje 7:

	== Etymologi ==		== Etymologi ==
	Ordet kommer fra «Flügel», tysk ~~oh betyr~~ vinge og henspiller på instrumentets form.		Ordet kommer fra «Flügel», tysk: ''vinge'' og henspiller på instrumentets form.

	== Prinsipp ==		== Prinsipp ==
Linje 15:		Linje 15:

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==
	* {{SNL-~~arikkel~~\|https://snl.no/flygel\|Flygel}}		* {{SNL-artikkel\|https://snl.no/flygel\|Flygel}}
	* Kjeldsberg, Peter Andreas. ''Piano i Norge''. Utg. Huitfeldt. Oslo. 1985. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013121005067}}.		* Kjeldsberg, Peter Andreas. ''Piano i Norge''. Utg. Huitfeldt. Oslo. 1985. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013121005067}}.
	* [https://lex.dk/flygel Flygel], Lexi!, Danmarks Nationalleksikon.		* [https://lex.dk/flygel Flygel], Lexi!, Danmarks Nationalleksikon.

PaulVIF på 29. sep. 2025 kl. 14:30

2025-09-29T14:30:57Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. sep. 2025 kl. 14:30
Linje 13:		Linje 13:

	Tonen som dannes, vil gradvis bli svakere. Når tangenten slippes opp, stanses svingningene av en egen demper, og tonen opphører. Ved endring av kraften i anslaget kan lydstyrken varieres innenfor et vidt register.		Tonen som dannes, vil gradvis bli svakere. Når tangenten slippes opp, stanses svingningene av en egen demper, og tonen opphører. Ved endring av kraften i anslaget kan lydstyrken varieres innenfor et vidt register.

	~~== Historie ==~~

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==
			* {{SNL-arikkel\|https://snl.no/flygel\|Flygel}}
			* Kjeldsberg, Peter Andreas. ''Piano i Norge''. Utg. Huitfeldt. Oslo. 1985. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013121005067}}.
			* [https://lex.dk/flygel Flygel], Lexi!, Danmarks Nationalleksikon.
			* [https://www.britannica.com/art/grand-piano Grand Piano], Encyclopaedia Britannica.

	[[Kategori:Tangentinstrument]]		[[Kategori:Tangentinstrument]]