Flyginn (Kongsvinger gnr. 12/11) - Sideversjonshistorikk

Per tore på 4. jun. 2025 kl. 07:20

2025-06-04T07:20:18Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. jun. 2025 kl. 07:20
Linje 17:		Linje 17:
	'''[[Flyginn (Kongsvinger gnr. 12/11)\|Flyginn]]''' er et småbruk i [[Kongsvinger kommune]] og var opprinnelig en [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] under [[Øvre Gjermshus (Kongsvinger gnr. 12)\|Øvre Gjermshus]] i tidligere [[Vinger kommune]]. Bruket ligger ved [[Flyginnsjøen]], som det også har gitt navn til.		'''[[Flyginn (Kongsvinger gnr. 12/11)\|Flyginn]]''' er et småbruk i [[Kongsvinger kommune]] og var opprinnelig en [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] under [[Øvre Gjermshus (Kongsvinger gnr. 12)\|Øvre Gjermshus]] i tidligere [[Vinger kommune]]. Bruket ligger ved [[Flyginnsjøen]], som det også har gitt navn til.

	Plassen er første gang nevnt da husmannen her, Daniel Pedersen født 1711 døde her i 1751. Han var fra Gumpungrud/Granli og hadde i 1742 giftet seg med Siri Svenningsdatter fra Grue. De fikk sønnen Ole allerede i 1736 mens Siri bodde hos sin søster på [[Kabberud]] og Daniel tjenestegjorde som musketer. Deretter fikk de seks barn i årene 1739 til 1749 mens de hadde tilhold på [[Søndre Gjermshusmoen (Kongsvinger gnr. 14/2)\|Søndre Gjermshusmoen]], og den yngste, Erik, ble født på Flyginn i 1750, noen måneder før faren døde.		Plassen er første gang nevnt da husmannen her, Daniel Pedersen født 1711 døde her i 1751. Han var fra Gumpungrud/Granli og hadde i 1742 giftet seg med Siri Svenningsdatter fra Grue. De fikk sønnen Ole allerede i 1736 mens Siri bodde hos sin søster på [[Kabberud (Kongsvinger gnr. 9)\|Kabberud]] og Daniel tjenestegjorde som musketer. Deretter fikk de seks barn i årene 1739 til 1749 mens de hadde tilhold på [[Søndre Gjermshusmoen (Kongsvinger gnr. 14/2)\|Søndre Gjermshusmoen]], og den yngste, Erik, ble født på Flyginn i 1750, noen måneder før faren døde.

	Glassmester Ole Klemetsen som var gift med Anichen Melchior (1709–1781 i [[Vinger leir]], hadde 1760 kjøpt Gjermshus øvre og solgte Flyginn fire år senere til Tor Arnesen Skotterud for 200 riksdaler. Ole Klemetsen kalte seg engang Flying, så trolig hadde han bodd her. Tor Arnesen var gift med Berte Torkildsdatter og hadde tre barn, Arne som slo seg ned som skredder i Vinger leir og døtrene Anne født 1762 og Rangdi i 1767. Tor døde allerede 1768, og Berte giftet seg på nytt med Anders Andersen og ble sittende på Flyginn til plassen igjen ble solgt. De hadde sønnen Anders til dåpen fra Flyginn i 1771.		Glassmester Ole Klemetsen som var gift med Anichen Melchior (1709–1781 i [[Vinger leir]], hadde 1760 kjøpt Gjermshus øvre og solgte Flyginn fire år senere til Tor Arnesen Skotterud for 200 riksdaler. Ole Klemetsen kalte seg engang Flying, så trolig hadde han bodd her. Tor Arnesen var gift med Berte Torkildsdatter og hadde tre barn, Arne som slo seg ned som skredder i Vinger leir og døtrene Anne født 1762 og Rangdi i 1767. Tor døde allerede 1768, og Berte giftet seg på nytt med Anders Andersen og ble sittende på Flyginn til plassen igjen ble solgt. De hadde sønnen Anders til dåpen fra Flyginn i 1771.

Per tore på 1. mai 2025 kl. 15:37

2025-05-01T15:37:37Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. mai 2025 kl. 15:37
Linje 17:		Linje 17:
	'''[[Flyginn (Kongsvinger gnr. 12/11)\|Flyginn]]''' er et småbruk i [[Kongsvinger kommune]] og var opprinnelig en [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] under [[Øvre Gjermshus (Kongsvinger gnr. 12)\|Øvre Gjermshus]] i tidligere [[Vinger kommune]]. Bruket ligger ved [[Flyginnsjøen]], som det også har gitt navn til.		'''[[Flyginn (Kongsvinger gnr. 12/11)\|Flyginn]]''' er et småbruk i [[Kongsvinger kommune]] og var opprinnelig en [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] under [[Øvre Gjermshus (Kongsvinger gnr. 12)\|Øvre Gjermshus]] i tidligere [[Vinger kommune]]. Bruket ligger ved [[Flyginnsjøen]], som det også har gitt navn til.

	Plassen er første gang nevnt da husmannen her, Daniel Pedersen født 1711 døde her i 1751. Han var fra Gumpungrud/Granli og hadde i 1742 giftet seg med Siri Svenningsdatter fra Grue. De fikk sønnen Ole allerede i 1736 mens Siri bodde hos sin søster på [[Kabberud]] og Daniel tjenestegjorde som musketer. Deretter fikk de seks barn i årene 1739 til 1749 mens de hadde tilhold på [[Gjermshusmoen ~~søndre~~ (Kongsvinger gnr. 14/2)\|Gjermshusmoen ~~søndre~~]], og den yngste, Erik, ble født på Flyginn i 1750, noen måneder før faren døde.		Plassen er første gang nevnt da husmannen her, Daniel Pedersen født 1711 døde her i 1751. Han var fra Gumpungrud/Granli og hadde i 1742 giftet seg med Siri Svenningsdatter fra Grue. De fikk sønnen Ole allerede i 1736 mens Siri bodde hos sin søster på [[Kabberud]] og Daniel tjenestegjorde som musketer. Deretter fikk de seks barn i årene 1739 til 1749 mens de hadde tilhold på [[Søndre Gjermshusmoen (Kongsvinger gnr. 14/2)\|Søndre Gjermshusmoen]], og den yngste, Erik, ble født på Flyginn i 1750, noen måneder før faren døde.

	Glassmester Ole Klemetsen som var gift med Anichen Melchior (1709–1781 i [[Vinger leir]], hadde 1760 kjøpt Gjermshus øvre og solgte Flyginn fire år senere til Tor Arnesen Skotterud for 200 riksdaler. Ole Klemetsen kalte seg engang Flying, så trolig hadde han bodd her. Tor Arnesen var gift med Berte Torkildsdatter og hadde tre barn, Arne som slo seg ned som skredder i Vinger leir og døtrene Anne født 1762 og Rangdi i 1767. Tor døde allerede 1768, og Berte giftet seg på nytt med Anders Andersen og ble sittende på Flyginn til plassen igjen ble solgt. De hadde sønnen Anders til dåpen fra Flyginn i 1771.		Glassmester Ole Klemetsen som var gift med Anichen Melchior (1709–1781 i [[Vinger leir]], hadde 1760 kjøpt Gjermshus øvre og solgte Flyginn fire år senere til Tor Arnesen Skotterud for 200 riksdaler. Ole Klemetsen kalte seg engang Flying, så trolig hadde han bodd her. Tor Arnesen var gift med Berte Torkildsdatter og hadde tre barn, Arne som slo seg ned som skredder i Vinger leir og døtrene Anne født 1762 og Rangdi i 1767. Tor døde allerede 1768, og Berte giftet seg på nytt med Anders Andersen og ble sittende på Flyginn til plassen igjen ble solgt. De hadde sønnen Anders til dåpen fra Flyginn i 1771.

Per tore på 1. mai 2025 kl. 07:22

2025-05-01T07:22:01Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. mai 2025 kl. 07:22
Linje 13:		Linje 13:
	\|bildetekst = Flygind. {{Byline\|Per Tore Broen\|2023}}		\|bildetekst = Flygind. {{Byline\|Per Tore Broen\|2023}}
	}}		}}
	{{thumb\|Flygind Kongsvinger kart 1800.jpg\|Kartutsnittet fra 1800 viser beliggenheten til husmannsplassen Flyginn og naboplassene [[Snoka (Kongsvinger gnr. 13/9)\|Snoka ]](Snoken) og Tollerudbråten samt gardene Nordre og Mellem (Nedre) Gjermshus. Kartverkets navn på Her Søen er Flyginnsjøen, men lokalt kalles den Hersjøen. [[Statens kartverk\|Kartverkets historiske arkiv]].}}		{{thumb\|Flygind Kongsvinger kart 1800.jpg\|Kartutsnittet fra 1800 viser beliggenheten til husmannsplassen Flyginn og naboplassene [[Snoka (Kongsvinger gnr. 13/9)\|Snoka]](Snoken) og Tollerudbråten samt gardene Nordre og Mellem (Nedre) Gjermshus. Kartverkets navn på Her Søen er Flyginnsjøen, men lokalt kalles den Hersjøen. [[Statens kartverk\|Kartverkets historiske arkiv]].}}

	'''[[Flyginn (Kongsvinger gnr. 12/11)\|Flyginn]]''' er et småbruk i [[Kongsvinger kommune]] og var opprinnelig en [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] under Gjermshus ~~øvre~~ i tidligere [[Vinger kommune]]. Bruket ligger ved [[Flyginnsjøen]], som det også har gitt navn til.		'''[[Flyginn (Kongsvinger gnr. 12/11)\|Flyginn]]''' er et småbruk i [[Kongsvinger kommune]] og var opprinnelig en [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] under [[Øvre Gjermshus (Kongsvinger gnr. 12)\|Øvre Gjermshus]] i tidligere [[Vinger kommune]]. Bruket ligger ved [[Flyginnsjøen]], som det også har gitt navn til.

	Plassen er første gang nevnt da husmannen her, Daniel Pedersen født 1711 døde her i 1751. Han var fra Gumpungrud/Granli og hadde i 1742 giftet seg med Siri Svenningsdatter fra Grue. De fikk sønnen Ole allerede i 1736 mens Siri bodde hos sin søster på [[Kabberud]] og Daniel tjenestegjorde som musketer. Deretter fikk de seks barn i årene 1739 til 1749 mens de hadde tilhold på [[Gjermshusmoen søndre (Kongsvinger gnr. 14/2)\|Gjermshusmoen søndre]], og den yngste, Erik, ble født på Flyginn i 1750, noen måneder før faren døde.		Plassen er første gang nevnt da husmannen her, Daniel Pedersen født 1711 døde her i 1751. Han var fra Gumpungrud/Granli og hadde i 1742 giftet seg med Siri Svenningsdatter fra Grue. De fikk sønnen Ole allerede i 1736 mens Siri bodde hos sin søster på [[Kabberud]] og Daniel tjenestegjorde som musketer. Deretter fikk de seks barn i årene 1739 til 1749 mens de hadde tilhold på [[Gjermshusmoen søndre (Kongsvinger gnr. 14/2)\|Gjermshusmoen søndre]], og den yngste, Erik, ble født på Flyginn i 1750, noen måneder før faren døde.
Linje 47:		Linje 47:
	[https://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/stad/matr50 Matrikkelutkastet av 1950]:		[https://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/stad/matr50 Matrikkelutkastet av 1950]:
	{\| class="wikitable"		{\| class="wikitable"
	\|11		\| 11
	\|Flygind		\|Flygind
	\|0 mark 71 øre		\|0 mark 71 øre
	\|Fredrik W. Holth		\| Fredrik W. Holth
	\|-		\|-
	\|12		\| 12
	\|Flygind		\|Flygind
	\|0 mark 69 øre		\|0 mark 69 øre

Per tore på 21. mar. 2025 kl. 17:19

2025-03-21T17:19:49Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. mar. 2025 kl. 17:19
Linje 37:		Linje 37:
	I 1900 ga Ragnhild skjøte på garden til yngste datter, Hanna. Hun var ugift og solgte den 1903 til Hans Isaksen Holth (1862–1927).		I 1900 ga Ragnhild skjøte på garden til yngste datter, Hanna. Hun var ugift og solgte den 1903 til Hans Isaksen Holth (1862–1927).
	{{Thumb\|Flygind Kongsvinger gnr. 12.11 1943.jpg\|Flyginn på 1940-tallet. [[Kongsvinger-Vinger historielag]]s arkiv.}}		{{Thumb\|Flygind Kongsvinger gnr. 12.11 1943.jpg\|Flyginn på 1940-tallet. [[Kongsvinger-Vinger historielag]]s arkiv.}}
	Hans Holth hadde drevet forretning i ~~Øverbyen~~ i Kongsvinger før han kjøpte Flyginn. Forretningen lå i Holtbakgården rett ovenfor det gamle [[Samlagsgården (Kongsvinger)\|brennevinssamlaget]] i [[Storgata (Kongsvinger)\|Storgata]]. Hans var gift med Jenny Konstanse Jørgensdatter Iversen (1863–1924) født i Lillestrøm. Sammen fikk barna: Konstanse Alvilde i 1882, Hedvig Laurenze i 1883, Ivar Ragnvald i 1885, Marie i 1887 d. s. år, Thomas Ingeman i 1888, Henry Johan i 1889, Rolf Asbjørn i 1891, Dagmar Henrikke i 1894, Reidar Lauman i 1896, Ragnhild Fredrikke i 1899, Fredrik Wilhelm i 1901 og Lilly Wilhelmine i 1904.		Hans Holth hadde drevet forretning i [[Øvrebyen (Kongsvinger)\|Øvrebyen]] i Kongsvinger før han kjøpte Flyginn. Forretningen lå i Holtbakgården rett ovenfor det gamle [[Samlagsgården (Kongsvinger)\|brennevinssamlaget]] i [[Storgata (Kongsvinger)\|Storgata]]. Hans var gift med Jenny Konstanse Jørgensdatter Iversen (1863–1924) født i Lillestrøm. Sammen fikk barna: Konstanse Alvilde i 1882, Hedvig Laurenze i 1883, Ivar Ragnvald i 1885, Marie i 1887 d. s. år, Thomas Ingeman i 1888, Henry Johan i 1889, Rolf Asbjørn i 1891, Dagmar Henrikke i 1894, Reidar Lauman i 1896, Ragnhild Fredrikke i 1899, Fredrik Wilhelm i 1901 og Lilly Wilhelmine i 1904.

	Ved folketellingen 1920 bor døtrene Hedvig, Dagmar og Lilly fortsatt på Flyginn. Dagmar er titulert massøse, mens de to andre bistår i hjemmet med husarbeid. Senere virket Dagmar som fysioterapeut med arbeidslokaler i [[Østbanernes forbruksforening]] i [[Sofiesgate (Kongsvinger)\|Sofiesgate]] på Kongsvinger.		Ved folketellingen 1920 bor døtrene Hedvig, Dagmar og Lilly fortsatt på Flyginn. Dagmar er titulert massøse, mens de to andre bistår i hjemmet med husarbeid. Senere virket Dagmar som fysioterapeut med arbeidslokaler i [[Østbanernes forbruksforening]] i [[Sofiesgate (Kongsvinger)\|Sofiesgate]] på Kongsvinger.

Per tore på 21. mar. 2025 kl. 17:17

2025-03-21T17:17:56Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. mar. 2025 kl. 17:17
Linje 37:		Linje 37:
	I 1900 ga Ragnhild skjøte på garden til yngste datter, Hanna. Hun var ugift og solgte den 1903 til Hans Isaksen Holth (1862–1927).		I 1900 ga Ragnhild skjøte på garden til yngste datter, Hanna. Hun var ugift og solgte den 1903 til Hans Isaksen Holth (1862–1927).
	{{Thumb\|Flygind Kongsvinger gnr. 12.11 1943.jpg\|Flyginn på 1940-tallet. [[Kongsvinger-Vinger historielag]]s arkiv.}}		{{Thumb\|Flygind Kongsvinger gnr. 12.11 1943.jpg\|Flyginn på 1940-tallet. [[Kongsvinger-Vinger historielag]]s arkiv.}}
	Hans Holth hadde drevet forretning i Øverbyen i Kongsvinger før han kjøpte Flyginn. Forretningen lå i Holtbakgården rett ovenfor det gamle brennevinssamlaget i Storgata. Hans var gift med Jenny Konstanse Jørgensdatter Iversen (1863–1924) født i Lillestrøm. Sammen fikk barna: Konstanse Alvilde i 1882, Hedvig Laurenze i 1883, Ivar Ragnvald i 1885, Marie i 1887 d. s. år, Thomas Ingeman i 1888, Henry Johan i 1889, Rolf Asbjørn i 1891, Dagmar Henrikke i 1894, Reidar Lauman i 1896, Ragnhild Fredrikke i 1899, Fredrik Wilhelm i 1901 og Lilly Wilhelmine i 1904.		Hans Holth hadde drevet forretning i Øverbyen i Kongsvinger før han kjøpte Flyginn. Forretningen lå i Holtbakgården rett ovenfor det gamle [[Samlagsgården (Kongsvinger)\|brennevinssamlaget]] i [[Storgata (Kongsvinger)\|Storgata]]. Hans var gift med Jenny Konstanse Jørgensdatter Iversen (1863–1924) født i Lillestrøm. Sammen fikk barna: Konstanse Alvilde i 1882, Hedvig Laurenze i 1883, Ivar Ragnvald i 1885, Marie i 1887 d. s. år, Thomas Ingeman i 1888, Henry Johan i 1889, Rolf Asbjørn i 1891, Dagmar Henrikke i 1894, Reidar Lauman i 1896, Ragnhild Fredrikke i 1899, Fredrik Wilhelm i 1901 og Lilly Wilhelmine i 1904.

	Ved folketellingen 1920 bor døtrene Hedvig, Dagmar og Lilly fortsatt på Flyginn. Dagmar er titulert massøse, mens de to andre bistår i hjemmet med husarbeid. Senere virket Dagmar som fysioterapeut med arbeidslokaler i [[Østbanernes forbruksforening]] i Sofiesgate på Kongsvinger.		Ved folketellingen 1920 bor døtrene Hedvig, Dagmar og Lilly fortsatt på Flyginn. Dagmar er titulert massøse, mens de to andre bistår i hjemmet med husarbeid. Senere virket Dagmar som fysioterapeut med arbeidslokaler i [[Østbanernes forbruksforening]] i [[Sofiesgate (Kongsvinger)\|Sofiesgate]] på Kongsvinger.

	Fredrik W. Holth som var yngst av sønnene, tok over Flyginn og fikk skjøte på eiendommen i 1939. Fredrik var gift med Lulli Emilie Kristiansen (1903–1989) fra [[Glemmen kommune\|Glemmen]]. De fikk barna Jorunn (1931–2018), Gunnar Fredrik (1932–1989) og Gerd Mari i 1944. Fredrik W. døde 1976.		Fredrik W. Holth som var yngst av sønnene, tok over Flyginn og fikk skjøte på eiendommen i 1939. Fredrik var gift med Lulli Emilie Kristiansen (1903–1989) fra [[Glemmen kommune\|Glemmen]]. De fikk barna Jorunn (1931–2018), Gunnar Fredrik (1932–1989) og Gerd Mari i 1944. Fredrik W. døde 1976.

Per tore på 21. mar. 2025 kl. 17:14

2025-03-21T17:14:25Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. mar. 2025 kl. 17:14
Linje 25:		Linje 25:
	Gulbrand var ikke den eneste på Flyginn som hadde handlet med brennevin. Det hadde også Tor Arnesen gjort, og i 1806 het det at Gulbrand Olsen drev øltapperi. Men de gangene må de ha hatt en form for bevilling. Handelen er nevnt på tinget og ser ut til å ha vært helt legal.		Gulbrand var ikke den eneste på Flyginn som hadde handlet med brennevin. Det hadde også Tor Arnesen gjort, og i 1806 het det at Gulbrand Olsen drev øltapperi. Men de gangene må de ha hatt en form for bevilling. Handelen er nevnt på tinget og ser ut til å ha vært helt legal.

	~~Flyginnlå~~ like ved "''Den Wingerske Kongevei''”, og langs denne har nok de veifarende etterspurt drikkevarer som øl og brennevin. Siden det måtte være lettvint å ”flyge inn” her og bli servert, sies det at det er denne virksomheten som har gitt plassen navn. Men navnet er like gammelt som plassen, og det virker lite trolig at denne ”flygingen” skulle ha begynt samtidig med at plassen ble ryddet og navnsatt.		Flyginn lå like ved "''Den Wingerske Kongevei''”, og langs denne har nok de veifarende etterspurt drikkevarer som øl og brennevin. Siden det måtte være lettvint å ”flyge inn” her og bli servert, sies det at det er denne virksomheten som har gitt plassen navn. Men navnet er like gammelt som plassen, og det virker lite trolig at denne ”flygingen” skulle ha begynt samtidig med at plassen ble ryddet og navnsatt.

	Gulbrand Olsen var gift med Randi Persdatter Olsrud født omkring 1750. De fikk sju jenter og to gutter: Marte i 1775, Anne i 1777, Ole i 1779, Peder i 1782, Mari (1784–1791), Lisbet i 1786, Randi i 1789, Maren i 1791 og Eli (1794–1814). I 1820 ble det skiftet etter Gulbrand Olsen Flygind, og enken Randi Persdatter fikk utlagt halve eiendommen for ett hundre riksdaler.		Gulbrand Olsen var gift med Randi Persdatter Olsrud født omkring 1750. De fikk sju jenter og to gutter: Marte i 1775, Anne i 1777, Ole i 1779, Peder i 1782, Mari (1784–1791), Lisbet i 1786, Randi i 1789, Maren i 1791 og Eli (1794–1814). I 1820 ble det skiftet etter Gulbrand Olsen Flygind, og enken Randi Persdatter fikk utlagt halve eiendommen for ett hundre riksdaler.

Per tore på 21. mar. 2025 kl. 17:13

2025-03-21T17:13:21Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. mar. 2025 kl. 17:13
Linje 19:		Linje 19:
	Plassen er første gang nevnt da husmannen her, Daniel Pedersen født 1711 døde her i 1751. Han var fra Gumpungrud/Granli og hadde i 1742 giftet seg med Siri Svenningsdatter fra Grue. De fikk sønnen Ole allerede i 1736 mens Siri bodde hos sin søster på [[Kabberud]] og Daniel tjenestegjorde som musketer. Deretter fikk de seks barn i årene 1739 til 1749 mens de hadde tilhold på [[Gjermshusmoen søndre (Kongsvinger gnr. 14/2)\|Gjermshusmoen søndre]], og den yngste, Erik, ble født på Flyginn i 1750, noen måneder før faren døde.		Plassen er første gang nevnt da husmannen her, Daniel Pedersen født 1711 døde her i 1751. Han var fra Gumpungrud/Granli og hadde i 1742 giftet seg med Siri Svenningsdatter fra Grue. De fikk sønnen Ole allerede i 1736 mens Siri bodde hos sin søster på [[Kabberud]] og Daniel tjenestegjorde som musketer. Deretter fikk de seks barn i årene 1739 til 1749 mens de hadde tilhold på [[Gjermshusmoen søndre (Kongsvinger gnr. 14/2)\|Gjermshusmoen søndre]], og den yngste, Erik, ble født på Flyginn i 1750, noen måneder før faren døde.

	Glassmester Ole Klemetsen som var gift med Anichen Melchior (1709–1781 i [[Vinger leir]]), hadde 1760 kjøpt Gjermshus øvre og solgte Flyginn fire år senere til Tor Arnesen Skotterud for 200 riksdaler. Ole Klemetsen kalte seg engang Flying, så trolig hadde han bodd her. Tor Arnesen var gift med Berte Torkildsdatter og hadde tre barn, Arne som slo seg ned som skredder i Vinger leir og døtrene Anne født 1762 og Rangdi i 1767. Tor døde allerede 1768, og Berte giftet seg på nytt med Anders Andersen og ble sittende på Flyginn til plassen igjen ble solgt. De hadde sønnen Anders til dåpen fra Flyginn i 1771.		Glassmester Ole Klemetsen som var gift med Anichen Melchior (1709–1781 i [[Vinger leir]], hadde 1760 kjøpt Gjermshus øvre og solgte Flyginn fire år senere til Tor Arnesen Skotterud for 200 riksdaler. Ole Klemetsen kalte seg engang Flying, så trolig hadde han bodd her. Tor Arnesen var gift med Berte Torkildsdatter og hadde tre barn, Arne som slo seg ned som skredder i Vinger leir og døtrene Anne født 1762 og Rangdi i 1767. Tor døde allerede 1768, og Berte giftet seg på nytt med Anders Andersen og ble sittende på Flyginn til plassen igjen ble solgt. De hadde sønnen Anders til dåpen fra Flyginn i 1771.

	Gulbrand Olsen (1741–1812) fra Spetalen kjøpte Flyginn i 1775. Tre år senere satte han eiendom og løsøre i pant hos Iver Neumann på [[Odals Værk]] for en gjeld på 290 [[Leksikon:Riksdaler\|riksdaler]]. Han hadde betalt 230 riksdaler for Flyginn, men samme året ble Gulbrand Olsen stevnet for å ha handlet med tobakk og salg av fransk og norsk brennevin. For dette fikk han ei bot på 70 riksdaler pluss 8 i omkostninger. Da han ikke kunne betale dette, måtte Gulbrand sone boten på vann og brød. Her delte han skjebne med 23 andre som måtte sone av samme grunn.		Gulbrand Olsen (1741–1812) fra Spetalen kjøpte Flyginn i 1775. Tre år senere satte han eiendom og løsøre i pant hos Iver Neumann på [[Odals Værk]] for en gjeld på 290 [[Leksikon:Riksdaler\|riksdaler]]. Han hadde betalt 230 riksdaler for Flyginn, men samme året ble Gulbrand Olsen stevnet for å ha handlet med tobakk og salg av fransk og norsk brennevin. For dette fikk han ei bot på 70 riksdaler pluss 8 i omkostninger. Da han ikke kunne betale dette, måtte Gulbrand sone boten på vann og brød. Her delte han skjebne med 23 andre som måtte sone av samme grunn.

Kallrustad: skrivemåte

2025-02-26T11:59:09Z

skrivemåte

Kallrustad: Kallrustad flyttet siden Flygind (Kongsvinger gnr. 12/11) til Flyginn (Kongsvinger gnr. 12/11): offisiell skrivemåte ,jf. Norgeskart

2025-02-26T11:54:42Z

Kallrustad flyttet siden Flygind (Kongsvinger gnr. 12/11) til Flyginn (Kongsvinger gnr. 12/11): offisiell skrivemåte ,jf. Norgeskart

← Eldre sideversjon

Sideversjonen fra 26. feb. 2025 kl. 11:54

Per tore på 5. jan. 2025 kl. 11:05

2025-01-05T11:05:56Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. feb. 2025 kl. 11:59
Linje 1:		Linje 1:
	{{Infoboks gard		{{Infoboks gard
	\| navn = ~~Flygind~~		\| navn = Flyginn
	\| sokn = Vinger		\| sokn = Vinger
	\| kommune = [[Forside:Kongsvinger kommune\|Kongsvinger]]		\| kommune = [[Forside:Kongsvinger kommune\|Kongsvinger]]
Linje 9:		Linje 9:
	\| bnr = 11 og 12		\| bnr = 11 og 12
	\| førstnevnt = 1751		\| førstnevnt = 1751
	\| altnavn = ~~Flyginn~~		\| altnavn = Flygind
	\| bilde = Flygind Kongsvinger gnr. 12.11 2023.jpg		\| bilde = Flygind Kongsvinger gnr. 12.11 2023.jpg
	\|bildetekst = Flygind. {{Byline\|Per Tore Broen\|2023}}		\|bildetekst = Flygind. {{Byline\|Per Tore Broen\|2023}}
	}}		}}
	{{thumb\|Flygind Kongsvinger kart 1800.jpg\|Kartutsnittet fra 1800 viser beliggenheten til husmannsplassen ~~Flygind~~ og naboplassene [[Snoka (Kongsvinger gnr. 13/9)\|Snoka ]](Snoken) og Tollerudbråten samt gardene Nordre og Mellem (Nedre) Gjermshus. Kartverkets navn på Her Søen er Flyginnsjøen, men lokalt kalles den Hersjøen. [[Statens kartverk\|Kartverkets historiske arkiv]].}}		{{thumb\|Flygind Kongsvinger kart 1800.jpg\|Kartutsnittet fra 1800 viser beliggenheten til husmannsplassen Flyginn og naboplassene [[Snoka (Kongsvinger gnr. 13/9)\|Snoka ]](Snoken) og Tollerudbråten samt gardene Nordre og Mellem (Nedre) Gjermshus. Kartverkets navn på Her Søen er Flyginnsjøen, men lokalt kalles den Hersjøen. [[Statens kartverk\|Kartverkets historiske arkiv]].}}

	'''[[~~Flygind~~ (Kongsvinger gnr. 12/11)\|~~Flygind~~]]''' er et småbruk i [[Kongsvinger kommune]] og var opprinnelig en [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] under Gjermshus øvre i tidligere [[Vinger kommune]].		'''[[Flyginn (Kongsvinger gnr. 12/11)\|Flyginn]]''' er et småbruk i [[Kongsvinger kommune]] og var opprinnelig en [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] under Gjermshus øvre i tidligere [[Vinger kommune]]. Bruket ligger ved [[Flyginnsjøen]], som det også har gitt navn til.

	Plassen er første gang nevnt da husmannen her, Daniel Pedersen født 1711 døde her i 1751. Han var fra Gumpungrud/Granli og hadde i 1742 giftet seg med Siri Svenningsdatter fra Grue. De fikk sønnen Ole allerede i 1736 mens Siri bodde hos sin søster på [[Kabberud]] og Daniel tjenestegjorde som musketer. Deretter fikk de seks barn i årene 1739 til 1749 mens de hadde tilhold på [[Gjermshusmoen søndre (Kongsvinger gnr. 14/2)\|Gjermshusmoen søndre]], og den yngste, Erik, ble født på ~~Flygind~~ i 1750, noen måneder før faren døde.		Plassen er første gang nevnt da husmannen her, Daniel Pedersen født 1711 døde her i 1751. Han var fra Gumpungrud/Granli og hadde i 1742 giftet seg med Siri Svenningsdatter fra Grue. De fikk sønnen Ole allerede i 1736 mens Siri bodde hos sin søster på [[Kabberud]] og Daniel tjenestegjorde som musketer. Deretter fikk de seks barn i årene 1739 til 1749 mens de hadde tilhold på [[Gjermshusmoen søndre (Kongsvinger gnr. 14/2)\|Gjermshusmoen søndre]], og den yngste, Erik, ble født på Flyginn i 1750, noen måneder før faren døde.

	Glassmester Ole Klemetsen som var gift med Anichen Melchior (1709–1781 i [[Vinger leir]]), hadde 1760 kjøpt Gjermshus øvre og solgte ~~Flygind~~ fire år senere til Tor Arnesen Skotterud for 200 riksdaler. Ole Klemetsen kalte seg engang Flying, så trolig hadde han bodd her. Tor Arnesen var gift med Berte Torkildsdatter og hadde tre barn, Arne som slo seg ned som skredder i Vinger leir og døtrene Anne født 1762 og Rangdi i 1767. Tor døde allerede 1768, og Berte giftet seg på nytt med Anders Andersen og ble sittende på ~~Flygind~~ til plassen igjen ble solgt. De hadde sønnen Anders til dåpen fra ~~Flygind~~ i 1771.		Glassmester Ole Klemetsen som var gift med Anichen Melchior (1709–1781 i [[Vinger leir]]), hadde 1760 kjøpt Gjermshus øvre og solgte Flyginn fire år senere til Tor Arnesen Skotterud for 200 riksdaler. Ole Klemetsen kalte seg engang Flying, så trolig hadde han bodd her. Tor Arnesen var gift med Berte Torkildsdatter og hadde tre barn, Arne som slo seg ned som skredder i Vinger leir og døtrene Anne født 1762 og Rangdi i 1767. Tor døde allerede 1768, og Berte giftet seg på nytt med Anders Andersen og ble sittende på Flyginn til plassen igjen ble solgt. De hadde sønnen Anders til dåpen fra Flyginn i 1771.

	Gulbrand Olsen (1741–1812) fra Spetalen kjøpte ~~Flygind~~ i 1775. Tre år senere satte han eiendom og løsøre i pant hos Iver Neumann på [[Odals Værk]] for en gjeld på 290 [[Leksikon:Riksdaler\|riksdaler]]. Han hadde betalt 230 riksdaler for ~~Flygind~~, men samme året ble Gulbrand Olsen stevnet for å ha handlet med tobakk og salg av fransk og norsk brennevin. For dette fikk han ei bot på 70 riksdaler pluss 8 i omkostninger. Da han ikke kunne betale dette, måtte Gulbrand sone boten på vann og brød. Her delte han skjebne med 23 andre som måtte sone av samme grunn.		Gulbrand Olsen (1741–1812) fra Spetalen kjøpte Flyginn i 1775. Tre år senere satte han eiendom og løsøre i pant hos Iver Neumann på [[Odals Værk]] for en gjeld på 290 [[Leksikon:Riksdaler\|riksdaler]]. Han hadde betalt 230 riksdaler for Flyginn, men samme året ble Gulbrand Olsen stevnet for å ha handlet med tobakk og salg av fransk og norsk brennevin. For dette fikk han ei bot på 70 riksdaler pluss 8 i omkostninger. Da han ikke kunne betale dette, måtte Gulbrand sone boten på vann og brød. Her delte han skjebne med 23 andre som måtte sone av samme grunn.

	Gulbrand var ikke den eneste på ~~Flygind~~ som hadde handlet med brennevin. Det hadde også Tor Arnesen gjort, og i 1806 het det at Gulbrand Olsen drev øltapperi. Men de gangene må de ha hatt en form for bevilling. Handelen er nevnt på tinget og ser ut til å ha vært helt legal.		Gulbrand var ikke den eneste på Flyginn som hadde handlet med brennevin. Det hadde også Tor Arnesen gjort, og i 1806 het det at Gulbrand Olsen drev øltapperi. Men de gangene må de ha hatt en form for bevilling. Handelen er nevnt på tinget og ser ut til å ha vært helt legal.

	~~Flygind lå~~ like ved "''Den Wingerske Kongevei''”, og langs denne har nok de veifarende etterspurt drikkevarer som øl og brennevin. Siden det måtte være lettvint å ”flyge inn” her og bli servert, sies det at det er denne virksomheten som har gitt plassen navn. Men navnet er like gammelt som plassen, og det virker lite trolig at denne ”flygingen” skulle ha begynt samtidig med at plassen ble ryddet og navnsatt.		Flyginnlå like ved "''Den Wingerske Kongevei''”, og langs denne har nok de veifarende etterspurt drikkevarer som øl og brennevin. Siden det måtte være lettvint å ”flyge inn” her og bli servert, sies det at det er denne virksomheten som har gitt plassen navn. Men navnet er like gammelt som plassen, og det virker lite trolig at denne ”flygingen” skulle ha begynt samtidig med at plassen ble ryddet og navnsatt.

	Gulbrand Olsen var gift med Randi Persdatter Olsrud født omkring 1750. De fikk sju jenter og to gutter: Marte i 1775, Anne i 1777, Ole i 1779, Peder i 1782, Mari (1784–1791), Lisbet i 1786, Randi i 1789, Maren i 1791 og Eli (1794–1814). I 1820 ble det skiftet etter Gulbrand Olsen Flygind, og enken Randi Persdatter fikk utlagt halve eiendommen for ett hundre riksdaler.		Gulbrand Olsen var gift med Randi Persdatter Olsrud født omkring 1750. De fikk sju jenter og to gutter: Marte i 1775, Anne i 1777, Ole i 1779, Peder i 1782, Mari (1784–1791), Lisbet i 1786, Randi i 1789, Maren i 1791 og Eli (1794–1814). I 1820 ble det skiftet etter Gulbrand Olsen Flygind, og enken Randi Persdatter fikk utlagt halve eiendommen for ett hundre riksdaler.

	Året etter giftet datteren Maren Gulbrandsdatter (1791–1874) seg med Haagen Olsen Sjøli (1794 – 1850) og ble brukere av ~~Flygind~~. Ekteparet fikk barna Ole i 1822, Gulbrand i 1824 d. s. år, Karen i 1826 d. s. år, Eli i 1826, Karen i 1828 og Maren i 1830 d. s. år.		Året etter giftet datteren Maren Gulbrandsdatter (1791–1874) seg med Haagen Olsen Sjøli (1794 – 1850) og ble brukere av Flyginn. Ekteparet fikk barna Ole i 1822, Gulbrand i 1824 d. s. år, Karen i 1826 d. s. år, Eli i 1826, Karen i 1828 og Maren i 1830 d. s. år.

	Etter Haagens død, tok Maren over en halvdel av gården og den eldste sønnen, Ole Haagensen (1822–1892), den andre. De to partene var også delt i skyld, en deling som i praksis sto ved lag fram til 1874 da Ole tok over den halvdelen moren hadde eid.		Etter Haagens død, tok Maren over en halvdel av gården og den eldste sønnen, Ole Haagensen (1822–1892), den andre. De to partene var også delt i skyld, en deling som i praksis sto ved lag fram til 1874 da Ole tok over den halvdelen moren hadde eid.

	Ole var gift med Ragnhild Olsdatter Tollefsrud (1826–1909) og hadde fem jenter, Maren Olivia født 1851, Rangdine i 1853, Karen i 1856, Johanne i 1858 og Hanna i 1861. Ved folketellingen 1875 hadde de 1 hest, 2 kyr og 3 sauer på ~~Flygind~~. Det ble sådd 1 [[skjeppe\|skjeppe]] rug, ½ [[tønne (hulmål)\|tønne]] bygg, 3 tønner havre og litt grasfrø. I tillegg ble det satt 4 tønner poteter.		Ole var gift med Ragnhild Olsdatter Tollefsrud (1826–1909) og hadde fem jenter, Maren Olivia født 1851, Rangdine i 1853, Karen i 1856, Johanne i 1858 og Hanna i 1861. Ved folketellingen 1875 hadde de 1 hest, 2 kyr og 3 sauer på Flyginn. Det ble sådd 1 [[skjeppe\|skjeppe]] rug, ½ [[tønne (hulmål)\|tønne]] bygg, 3 tønner havre og litt grasfrø. I tillegg ble det satt 4 tønner poteter.

	I 1900 ga Ragnhild skjøte på garden til yngste datter, Hanna. Hun var ugift og solgte den 1903 til Hans Isaksen Holth (1862–1927).		I 1900 ga Ragnhild skjøte på garden til yngste datter, Hanna. Hun var ugift og solgte den 1903 til Hans Isaksen Holth (1862–1927).
	{{Thumb\|Flygind Kongsvinger gnr. 12.11 1943.jpg\|~~Flygind~~ på 1940-tallet. [[Kongsvinger-Vinger historielag]]s arkiv.}}		{{Thumb\|Flygind Kongsvinger gnr. 12.11 1943.jpg\|Flyginn på 1940-tallet. [[Kongsvinger-Vinger historielag]]s arkiv.}}
	Hans Holth hadde drevet forretning i Øverbyen i Kongsvinger før han kjøpte ~~Flygind~~. Forretningen lå i Holtbakgården rett ovenfor det gamle brennevinssamlaget i Storgata. Hans var gift med Jenny Konstanse Jørgensdatter Iversen (1863–1924) født i Lillestrøm. Sammen fikk barna: Konstanse Alvilde i 1882, Hedvig Laurenze i 1883, Ivar Ragnvald i 1885, Marie i 1887 d. s. år, Thomas Ingeman i 1888, Henry Johan i 1889, Rolf Asbjørn i 1891, Dagmar Henrikke i 1894, Reidar Lauman i 1896, Ragnhild Fredrikke i 1899, Fredrik Wilhelm i 1901 og Lilly Wilhelmine i 1904.		Hans Holth hadde drevet forretning i Øverbyen i Kongsvinger før han kjøpte Flyginn. Forretningen lå i Holtbakgården rett ovenfor det gamle brennevinssamlaget i Storgata. Hans var gift med Jenny Konstanse Jørgensdatter Iversen (1863–1924) født i Lillestrøm. Sammen fikk barna: Konstanse Alvilde i 1882, Hedvig Laurenze i 1883, Ivar Ragnvald i 1885, Marie i 1887 d. s. år, Thomas Ingeman i 1888, Henry Johan i 1889, Rolf Asbjørn i 1891, Dagmar Henrikke i 1894, Reidar Lauman i 1896, Ragnhild Fredrikke i 1899, Fredrik Wilhelm i 1901 og Lilly Wilhelmine i 1904.

	Ved folketellingen 1920 bor døtrene Hedvig, Dagmar og Lilly fortsatt på ~~Flygind~~. Dagmar er titulert massøse, mens de to andre bistår i hjemmet med husarbeid. Senere virket Dagmar som fysioterapeut med arbeidslokaler i [[Østbanernes forbruksforening]] i Sofiesgate på Kongsvinger.		Ved folketellingen 1920 bor døtrene Hedvig, Dagmar og Lilly fortsatt på Flyginn. Dagmar er titulert massøse, mens de to andre bistår i hjemmet med husarbeid. Senere virket Dagmar som fysioterapeut med arbeidslokaler i [[Østbanernes forbruksforening]] i Sofiesgate på Kongsvinger.

	Fredrik W. Holth som var yngst av sønnene, tok over ~~Flygind~~ og fikk skjøte på eiendommen i 1939. Fredrik var gift med Lulli Emilie Kristiansen (1903–1989) fra [[Glemmen kommune\|Glemmen]]. De fikk barna Jorunn (1931–2018), Gunnar Fredrik (1932–1989) og Gerd Mari i 1944. Fredrik W. døde 1976.		Fredrik W. Holth som var yngst av sønnene, tok over Flyginn og fikk skjøte på eiendommen i 1939. Fredrik var gift med Lulli Emilie Kristiansen (1903–1989) fra [[Glemmen kommune\|Glemmen]]. De fikk barna Jorunn (1931–2018), Gunnar Fredrik (1932–1989) og Gerd Mari i 1944. Fredrik W. døde 1976.

	I 1941 ble det satt opp nytt våningshus, driftsbygning, stabbur og potetkjeller på ~~Flygind~~.		I 1941 ble det satt opp nytt våningshus, driftsbygning, stabbur og potetkjeller på Flyginn.

	[https://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/stad/matr50 Matrikkelutkastet av 1950]:		[https://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/stad/matr50 Matrikkelutkastet av 1950]:
Linje 58:		Linje 58:
	\|}		\|}
	==Se også==		==Se også==
	*~~Flygind~~ på dagens kart fra Kartverket: [https://norgeskart.no/#!/?zoom=15&lon=337802.59&lat=6670260.55&project=seeiendom&layers=1002,1015&sok=Flyginn&markerLat=6670260.5454972675&markerLon=337802.5918726808&p=searchOptionsPanel Norgeskart]		*Flyginn på dagens kart fra Kartverket: [https://norgeskart.no/#!/?zoom=15&lon=337802.59&lat=6670260.55&project=seeiendom&layers=1002,1015&sok=Flyginn&markerLat=6670260.5454972675&markerLon=337802.5918726808&p=searchOptionsPanel Norgeskart]
	*[[Husmannsplasser i Kongsvinger kommune\|Andre husmannsplasser i Kongsvinger kommune]]		*[[Husmannsplasser i Kongsvinger kommune\|Andre husmannsplasser i Kongsvinger kommune]]
	==Kilder og litteratur==		==Kilder og litteratur==

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. jan. 2025 kl. 11:05
Linje 19:		Linje 19:
	Plassen er første gang nevnt da husmannen her, Daniel Pedersen født 1711 døde her i 1751. Han var fra Gumpungrud/Granli og hadde i 1742 giftet seg med Siri Svenningsdatter fra Grue. De fikk sønnen Ole allerede i 1736 mens Siri bodde hos sin søster på [[Kabberud]] og Daniel tjenestegjorde som musketer. Deretter fikk de seks barn i årene 1739 til 1749 mens de hadde tilhold på [[Gjermshusmoen søndre (Kongsvinger gnr. 14/2)\|Gjermshusmoen søndre]], og den yngste, Erik, ble født på Flygind i 1750, noen måneder før faren døde.		Plassen er første gang nevnt da husmannen her, Daniel Pedersen født 1711 døde her i 1751. Han var fra Gumpungrud/Granli og hadde i 1742 giftet seg med Siri Svenningsdatter fra Grue. De fikk sønnen Ole allerede i 1736 mens Siri bodde hos sin søster på [[Kabberud]] og Daniel tjenestegjorde som musketer. Deretter fikk de seks barn i årene 1739 til 1749 mens de hadde tilhold på [[Gjermshusmoen søndre (Kongsvinger gnr. 14/2)\|Gjermshusmoen søndre]], og den yngste, Erik, ble født på Flygind i 1750, noen måneder før faren døde.

	Glassmester Ole Klemetsen som var gift med Anichen Melchior (~~1709 – 1781~~ i [[Vinger leir]]), hadde 1760 kjøpt Gjermshus øvre og solgte Flygind fire år senere til Tor Arnesen Skotterud for 200 riksdaler. Ole Klemetsen kalte seg engang Flying, så trolig hadde han bodd her. Tor Arnesen var gift med Berte Torkildsdatter og hadde tre barn, Arne som slo seg ned som skredder i Vinger leir og døtrene Anne født 1762 og Rangdi i 1767. Tor døde allerede 1768, og Berte giftet seg på nytt med Anders Andersen og ble sittende på Flygind til plassen igjen ble solgt. De hadde sønnen Anders til dåpen fra Flygind i 1771.		Glassmester Ole Klemetsen som var gift med Anichen Melchior (1709–1781 i [[Vinger leir]]), hadde 1760 kjøpt Gjermshus øvre og solgte Flygind fire år senere til Tor Arnesen Skotterud for 200 riksdaler. Ole Klemetsen kalte seg engang Flying, så trolig hadde han bodd her. Tor Arnesen var gift med Berte Torkildsdatter og hadde tre barn, Arne som slo seg ned som skredder i Vinger leir og døtrene Anne født 1762 og Rangdi i 1767. Tor døde allerede 1768, og Berte giftet seg på nytt med Anders Andersen og ble sittende på Flygind til plassen igjen ble solgt. De hadde sønnen Anders til dåpen fra Flygind i 1771.

	Gulbrand Olsen (~~1741 – 1812~~) fra Spetalen kjøpte Flygind i 1775. Tre år senere satte han eiendom og løsøre i pant hos Iver Neumann på [[Odals Værk]] for en gjeld på 290 [[Leksikon:Riksdaler\|riksdaler]]. Han hadde betalt 230 riksdaler for Flygind, men samme året ble Gulbrand Olsen stevnet for å ha handlet med tobakk og salg av fransk og norsk brennevin. For dette fikk han ei bot på 70 riksdaler pluss 8 i omkostninger. Da han ikke kunne betale dette, måtte Gulbrand sone boten på vann og brød. Her delte han skjebne med 23 andre som måtte sone av samme grunn.		Gulbrand Olsen (1741–1812) fra Spetalen kjøpte Flygind i 1775. Tre år senere satte han eiendom og løsøre i pant hos Iver Neumann på [[Odals Værk]] for en gjeld på 290 [[Leksikon:Riksdaler\|riksdaler]]. Han hadde betalt 230 riksdaler for Flygind, men samme året ble Gulbrand Olsen stevnet for å ha handlet med tobakk og salg av fransk og norsk brennevin. For dette fikk han ei bot på 70 riksdaler pluss 8 i omkostninger. Da han ikke kunne betale dette, måtte Gulbrand sone boten på vann og brød. Her delte han skjebne med 23 andre som måtte sone av samme grunn.

	Gulbrand var ikke den eneste på Flygind som hadde handlet med brennevin. Det hadde også Tor Arnesen gjort, og i 1806 het det at Gulbrand Olsen drev øltapperi. Men de gangene må de ha hatt en form for bevilling. Handelen er nevnt på tinget og ser ut til å ha vært helt legal.		Gulbrand var ikke den eneste på Flygind som hadde handlet med brennevin. Det hadde også Tor Arnesen gjort, og i 1806 het det at Gulbrand Olsen drev øltapperi. Men de gangene må de ha hatt en form for bevilling. Handelen er nevnt på tinget og ser ut til å ha vært helt legal.

	Flygind lå like ved "Den Wingerske ~~Kongevei”~~, og langs denne har nok de veifarende etterspurt drikkevarer som øl og brennevin. Siden det måtte være lettvint å ”flyge inn” her og bli servert, sies det at det er denne virksomheten som har gitt plassen navn. Men navnet er like gammelt som plassen, og det virker lite trolig at denne ”flygingen” skulle ha begynt samtidig med at plassen ble ryddet og navnsatt.		Flygind lå like ved "''Den Wingerske Kongevei''”, og langs denne har nok de veifarende etterspurt drikkevarer som øl og brennevin. Siden det måtte være lettvint å ”flyge inn” her og bli servert, sies det at det er denne virksomheten som har gitt plassen navn. Men navnet er like gammelt som plassen, og det virker lite trolig at denne ”flygingen” skulle ha begynt samtidig med at plassen ble ryddet og navnsatt.

	Gulbrand Olsen var gift med Randi Persdatter Olsrud født omkring 1750. De fikk sju jenter og to gutter: Marte i 1775, Anne i 1777, Ole i 1779, Peder i 1782, Mari (~~1784 – 1791~~), Lisbet i 1786, Randi i 1789, Maren i 1791 og Eli (~~1794 – 1814~~). I 1820 ble det skiftet etter Gulbrand Olsen Flygind, og enken Randi Persdatter fikk utlagt halve eiendommen for ett hundre riksdaler.		Gulbrand Olsen var gift med Randi Persdatter Olsrud født omkring 1750. De fikk sju jenter og to gutter: Marte i 1775, Anne i 1777, Ole i 1779, Peder i 1782, Mari (1784–1791), Lisbet i 1786, Randi i 1789, Maren i 1791 og Eli (1794–1814). I 1820 ble det skiftet etter Gulbrand Olsen Flygind, og enken Randi Persdatter fikk utlagt halve eiendommen for ett hundre riksdaler.

	Året etter giftet datteren Maren Gulbrandsdatter (~~1791 – 1874~~) seg med Haagen Olsen Sjøli (1794 – 1850) og ble brukere av Flygind. Ekteparet fikk barna Ole i 1822, Gulbrand i 1824 d. s. år, Karen i 1826 d. s. år, Eli i 1826, Karen i 1828 og Maren i 1830 d. s. år.		Året etter giftet datteren Maren Gulbrandsdatter (1791–1874) seg med Haagen Olsen Sjøli (1794 – 1850) og ble brukere av Flygind. Ekteparet fikk barna Ole i 1822, Gulbrand i 1824 d. s. år, Karen i 1826 d. s. år, Eli i 1826, Karen i 1828 og Maren i 1830 d. s. år.

	Etter Haagens død, tok Maren over en halvdel av gården og den eldste sønnen, Ole Haagensen (~~1822 – 1892~~), den andre. De to partene var også delt i skyld, en deling som i praksis sto ved lag fram til 1874 da Ole tok over den halvdelen moren hadde eid.		Etter Haagens død, tok Maren over en halvdel av gården og den eldste sønnen, Ole Haagensen (1822–1892), den andre. De to partene var også delt i skyld, en deling som i praksis sto ved lag fram til 1874 da Ole tok over den halvdelen moren hadde eid.

	Ole var gift med Ragnhild Olsdatter Tollefsrud (~~1826 – 1909~~) og hadde fem jenter, Maren Olivia født 1851, Rangdine i 1853, Karen i 1856, Johanne i 1858 og Hanna i 1861. Ved folketellingen 1875 hadde de 1 hest, 2 kyr og 3 sauer på Flygind. Det ble sådd 1 [[skjeppe\|skjeppe]] rug, ½ [[tønne (hulmål)\|tønne]] bygg, 3 tønner havre og litt grasfrø. I tillegg ble det satt 4 tønner poteter.		Ole var gift med Ragnhild Olsdatter Tollefsrud (1826–1909) og hadde fem jenter, Maren Olivia født 1851, Rangdine i 1853, Karen i 1856, Johanne i 1858 og Hanna i 1861. Ved folketellingen 1875 hadde de 1 hest, 2 kyr og 3 sauer på Flygind. Det ble sådd 1 [[skjeppe\|skjeppe]] rug, ½ [[tønne (hulmål)\|tønne]] bygg, 3 tønner havre og litt grasfrø. I tillegg ble det satt 4 tønner poteter.

	I 1900 ga Ragnhild skjøte på garden til yngste datter, Hanna. Hun var ugift og solgte den 1903 til Hans Isaksen Holth (~~1862 – 1927~~).		I 1900 ga Ragnhild skjøte på garden til yngste datter, Hanna. Hun var ugift og solgte den 1903 til Hans Isaksen Holth (1862–1927).
	{{Thumb\|Flygind Kongsvinger gnr. 12.11 1943.jpg\|Flygind på 1940-tallet. [[Kongsvinger-Vinger historielag]]s arkiv.}}		{{Thumb\|Flygind Kongsvinger gnr. 12.11 1943.jpg\|Flygind på 1940-tallet. [[Kongsvinger-Vinger historielag]]s arkiv.}}
	Hans Holth hadde drevet forretning i Øverbyen i Kongsvinger før han kjøpte Flygind. Forretningen lå i Holtbakgården rett ovenfor det gamle brennevinssamlaget i Storgata. Hans var gift med Jenny Konstanse Jørgensdatter Iversen (~~1863 – 1924~~) født i Lillestrøm. Sammen fikk barna: Konstanse Alvilde i 1882, Hedvig Laurenze i 1883, Ivar Ragnvald i 1885, Marie i 1887 d. s. år, Thomas Ingeman i 1888, Henry Johan i 1889, Rolf Asbjørn i 1891, Dagmar Henrikke i 1894, Reidar Lauman i 1896, Ragnhild Fredrikke i 1899, Fredrik Wilhelm i 1901 og Lilly Wilhelmine i 1904.		Hans Holth hadde drevet forretning i Øverbyen i Kongsvinger før han kjøpte Flygind. Forretningen lå i Holtbakgården rett ovenfor det gamle brennevinssamlaget i Storgata. Hans var gift med Jenny Konstanse Jørgensdatter Iversen (1863–1924) født i Lillestrøm. Sammen fikk barna: Konstanse Alvilde i 1882, Hedvig Laurenze i 1883, Ivar Ragnvald i 1885, Marie i 1887 d. s. år, Thomas Ingeman i 1888, Henry Johan i 1889, Rolf Asbjørn i 1891, Dagmar Henrikke i 1894, Reidar Lauman i 1896, Ragnhild Fredrikke i 1899, Fredrik Wilhelm i 1901 og Lilly Wilhelmine i 1904.

	Ved folketellingen 1920 bor døtrene Hedvig, Dagmar og Lilly fortsatt på Flygind. Dagmar er titulert massøse, mens de to andre bistår i hjemmet med husarbeid. Senere virket Dagmar som fysioterapeut med arbeidslokaler i [[Østbanernes forbruksforening]] i Sofiesgate på Kongsvinger.		Ved folketellingen 1920 bor døtrene Hedvig, Dagmar og Lilly fortsatt på Flygind. Dagmar er titulert massøse, mens de to andre bistår i hjemmet med husarbeid. Senere virket Dagmar som fysioterapeut med arbeidslokaler i [[Østbanernes forbruksforening]] i Sofiesgate på Kongsvinger.

	Fredrik W. Holth som var yngst av sønnene, tok over Flygind og fikk skjøte på eiendommen i 1939. Fredrik var gift med Lulli Emilie Kristiansen (~~1903 – 1989~~) fra [[Glemmen kommune\|Glemmen]]. De fikk barna Jorunn (~~1931 – 2018~~), Gunnar Fredrik (~~1932 – 1989~~) og Gerd Mari i 1944. Fredrik W. døde 1976.		Fredrik W. Holth som var yngst av sønnene, tok over Flygind og fikk skjøte på eiendommen i 1939. Fredrik var gift med Lulli Emilie Kristiansen (1903–1989) fra [[Glemmen kommune\|Glemmen]]. De fikk barna Jorunn (1931–2018), Gunnar Fredrik (1932–1989) og Gerd Mari i 1944. Fredrik W. døde 1976.

	I 1941 ble det satt opp nytt våningshus, driftsbygning, stabbur og potetkjeller på Flygind.		I 1941 ble det satt opp nytt våningshus, driftsbygning, stabbur og potetkjeller på Flygind.