Flyktningeruta - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-.juni +. juni)

2025-04-25T11:57:45Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-.juni +. juni)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. apr. 2025 kl. 11:57
Linje 10:		Linje 10:
	Flere steder i Østmarka ble brukt til flyslipp med utstyr til motstandsfolkene som holdt til der. 12. mars 1943 foregikk det første flyslippet, mellom Tonevann og Steinsjøen. Da ankom de kjente motstandsfolkene Max Manus og Gregers Gram. Med dem kom det en stor mengde våpen, ammunisjon og utstyr. Senere kom det flere slike sendinger. Tyskerne gjennomførte blant annet i 1944 og 1945 razziaer gjennom Østmarka for å finne motstandsfolk. I 1944 fant de blant annet basen på Bjønnebeite ved Skålsjøen, der to mann ble skutt og i 1945 ble ni mann drept under razziaen.		Flere steder i Østmarka ble brukt til flyslipp med utstyr til motstandsfolkene som holdt til der. 12. mars 1943 foregikk det første flyslippet, mellom Tonevann og Steinsjøen. Da ankom de kjente motstandsfolkene Max Manus og Gregers Gram. Med dem kom det en stor mengde våpen, ammunisjon og utstyr. Senere kom det flere slike sendinger. Tyskerne gjennomførte blant annet i 1944 og 1945 razziaer gjennom Østmarka for å finne motstandsfolk. I 1944 fant de blant annet basen på Bjønnebeite ved Skålsjøen, der to mann ble skutt og i 1945 ble ni mann drept under razziaen.

	Det store flertallet av hjelpere underveis var mennesker som hjalp til frivillig med stor fare for sitt eget liv, men det hendte også at flyktningene betalte større pengebeløp for å få hjelp til å komme seg til Sverige. ‘Flyktningeruta’ som merket turrute ble innviet 9.juni 1995 i forbindelse med frigjøringsjubiléet. Da ble det tatt initiativ fra flere av de gjenlevende losene og kurerene om å opprette en rute til minne om det som skjedde under krigen. Foreningen Flyktningeruta ble opprettet og ruta merket opp. Det er fremdeles [[Foreningen Flyktningeruta Norske grenselosers museum]] som har hovedansvaret for ruta, i samarbeid med [[DNT Oslo og Omegn\|DNT]].		Det store flertallet av hjelpere underveis var mennesker som hjalp til frivillig med stor fare for sitt eget liv, men det hendte også at flyktningene betalte større pengebeløp for å få hjelp til å komme seg til Sverige. ‘Flyktningeruta’ som merket turrute ble innviet 9. juni 1995 i forbindelse med frigjøringsjubiléet. Da ble det tatt initiativ fra flere av de gjenlevende losene og kurerene om å opprette en rute til minne om det som skjedde under krigen. Foreningen Flyktningeruta ble opprettet og ruta merket opp. Det er fremdeles [[Foreningen Flyktningeruta Norske grenselosers museum]] som har hovedansvaret for ruta, i samarbeid med [[DNT Oslo og Omegn\|DNT]].

	== Rutebeskrivelse ==		== Rutebeskrivelse ==

Cnyborgbot: Robot: Legger til {{Bm}}

2024-03-13T09:16:35Z

Robot: Legger til {{Bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. mar. 2024 kl. 09:16
Linje 64:		Linje 64:
	* [https://www.eidskog.kommune.no/kultur-og-fritid/museum-og-historie/grenselosmuseet/ Norske Grenselosers Museum]		* [https://www.eidskog.kommune.no/kultur-og-fritid/museum-og-historie/grenselosmuseet/ Norske Grenselosers Museum]

	~~[[Kategori:Veger]]~~
	~~[[Kategori:Andre verdenskrig]]~~
	{{historiske vandreruter}}		{{historiske vandreruter}}
	{{artikkelkoord\|59.892136\|N\|11.869629\|E}}		{{artikkelkoord\|59.892136\|N\|11.869629\|E}}
	{{F2}}		{{F2}}
			{{Bm}}

			[[Kategori:Veger]]
			[[Kategori:Andre verdenskrig]]

Cnyborg på 1. feb. 2024 kl. 10:01

2024-02-01T10:01:44Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. feb. 2024 kl. 10:01
Linje 4:		Linje 4:
	== Historie ==		== Historie ==
	<onlyinclude>Flyktningeruta slik den er i dag, er en kombinasjon av flere ruter som ble brukt ut fra Oslo. Fram til Øyeren følger den i stor grad «Timianruta», som først og fremst var en kurèr-rute der det ble fraktet viktig post, penger og utstyr. Ruta var aktiv fra juni 1943 og til krigens slutt.</onlyinclude> Øst for Øyeren er ruta satt sammen av flere ruter som flyktningene benyttet. Her var det aktivitet under hele krigen. Både private ruter og ruter som var organisert gjennom Hjemmefronten, Milorg, og Den Kommunistiske motstandsbevegelsen, Komorg, dannet et nettverk av fluktmuligheter mot friheten i øst. Man regner med at ca 10-15 000 flyktninger totalt tok seg ut mot Sverige i søndre del av Hedmark og Akershus.		<onlyinclude>Flyktningeruta slik den er i dag, er en kombinasjon av flere ruter som ble brukt ut fra Oslo. Fram til Øyeren følger den i stor grad «Timianruta», som først og fremst var en kurèr-rute der det ble fraktet viktig post, penger og utstyr. Ruta var aktiv fra juni 1943 og til krigens slutt.</onlyinclude> Øst for Øyeren er ruta satt sammen av flere ruter som flyktningene benyttet. Her var det aktivitet under hele krigen. Både private ruter og ruter som var organisert gjennom Hjemmefronten, Milorg, og Den Kommunistiske motstandsbevegelsen, Komorg, dannet et nettverk av fluktmuligheter mot friheten i øst. Man regner med at ca 10-15 000 flyktninger totalt tok seg ut mot Sverige i søndre del av Hedmark og Akershus.
	{{thumb\|Kommandosoldater.jpeg\|Hjemmefrontens ~~jegere~~ ved svenskegrensen.\|Grenselosmuseet}}		{{thumb\|Kommandosoldater.jpeg\|Hjemmefrontens jegersoldater ved svenskegrensen.\|Grenselosmuseet}}
	[[Hjemmefronten]] var under krigen delt opp i distrikter over hele landet, og i Osloområdet dekket [[Milorg]] [[Milorgdistrikt 13\|gruppe D13130]] alt syd og øst for byen. Allerede i 1940 hadde det dannet seg spredte motstandsgrupper i Oslo øst, men det var mangel på både utstyr og instruktører. Mange av gruppene løste seg derfor opp. Først i 1943 begynte arbeidet med å bygge opp Milorg i Østre Aker – distrikt 13130. Denne gruppa besto etter hvert av 820 mann. Gruppa organiserte trening og instruksjon med våpen. Mye av dette foregikk ute i Østmarka. [[Olav Tyvold]] var en av lederne av denne gruppa, og sammen med [[Terje Diesen]] fra samme gruppe opprettet han en hemmelig rute til Sverige gjennom [[Østmarka (Oslo og Akershus)\|Østmarka]], som fikk dekknavnet Timianruta. 250-300 mennesker ble eskortert denne veien i løpet av krigen, selv om ruta var hyppigere brukt til kurérvirksomhet enn menneskeflukt. Hver 14. dag var det fast posttransport langs ruta. Kurerene brukte gjerne 2–3 dager på den 12 mil lange turen til grensa, med bører på opptil 40 kg. På den østre siden av [[Øyeren]] møttes flere ulike flyktningeruter fra ulike deler av Østlandet. Mange av de som flyktet ut av Oslo ble fraktet med bil eller buss et stykke på vei. Ofte gikk transporten på lastebiler, flyktningene ble kalt «kaniner» og kamuflert under potetsekker eller lignende. Noen få ble kjørt nesten helt frem til grensen, mens de fleste hadde en lang, strevsom og farlig tur over flere dager før de kom så langt. Siste etappe, som også var den farligste, var den siste biten fram over grensen. Her fikk flyktningene hjelp av [[grenselos]]er. I området ved svenskegrensen (på svensk side, naturlig nok) var det også utstasjonert kommandosoldater fra motstandsbevegelsen som ga grenseloser, flyktninger og kurérer beskyttelse og etterretningsinformasjon om hvor tyskerne befant seg. På svensk side av grensen ble de tatt godt i mot av det svenske grensepolitiet.		[[Hjemmefronten]] var under krigen delt opp i distrikter over hele landet, og i Osloområdet dekket [[Milorg]] [[Milorgdistrikt 13\|gruppe D13130]] alt syd og øst for byen. Allerede i 1940 hadde det dannet seg spredte motstandsgrupper i Oslo øst, men det var mangel på både utstyr og instruktører. Mange av gruppene løste seg derfor opp. Først i 1943 begynte arbeidet med å bygge opp Milorg i Østre Aker – distrikt 13130. Denne gruppa besto etter hvert av 820 mann. Gruppa organiserte trening og instruksjon med våpen. Mye av dette foregikk ute i Østmarka. [[Olav Tyvold]] var en av lederne av denne gruppa, og sammen med [[Terje Diesen]] fra samme gruppe opprettet han en hemmelig rute til Sverige gjennom [[Østmarka (Oslo og Akershus)\|Østmarka]], som fikk dekknavnet Timianruta. 250-300 mennesker ble eskortert denne veien i løpet av krigen, selv om ruta var hyppigere brukt til kurérvirksomhet enn menneskeflukt. Hver 14. dag var det fast posttransport langs ruta. Kurerene brukte gjerne 2–3 dager på den 12 mil lange turen til grensa, med bører på opptil 40 kg. På den østre siden av [[Øyeren]] møttes flere ulike flyktningeruter fra ulike deler av Østlandet. Mange av de som flyktet ut av Oslo ble fraktet med bil eller buss et stykke på vei. Ofte gikk transporten på lastebiler, flyktningene ble kalt «kaniner» og kamuflert under potetsekker eller lignende. Noen få ble kjørt nesten helt frem til grensen, mens de fleste hadde en lang, strevsom og farlig tur over flere dager før de kom så langt. Siste etappe, som også var den farligste, var den siste biten fram over grensen. Her fikk flyktningene hjelp av [[grenselos]]er. I området ved svenskegrensen (på svensk side, naturlig nok) var det også utstasjonert kommandosoldater fra motstandsbevegelsen som ga grenseloser, flyktninger og kurérer beskyttelse og etterretningsinformasjon om hvor tyskerne befant seg. På svensk side av grensen ble de tatt godt i mot av det svenske grensepolitiet.

Cnyborg på 1. feb. 2024 kl. 10:01

2024-02-01T10:01:34Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. feb. 2024 kl. 10:01
Linje 4:		Linje 4:
	== Historie ==		== Historie ==
	<onlyinclude>Flyktningeruta slik den er i dag, er en kombinasjon av flere ruter som ble brukt ut fra Oslo. Fram til Øyeren følger den i stor grad «Timianruta», som først og fremst var en kurèr-rute der det ble fraktet viktig post, penger og utstyr. Ruta var aktiv fra juni 1943 og til krigens slutt.</onlyinclude> Øst for Øyeren er ruta satt sammen av flere ruter som flyktningene benyttet. Her var det aktivitet under hele krigen. Både private ruter og ruter som var organisert gjennom Hjemmefronten, Milorg, og Den Kommunistiske motstandsbevegelsen, Komorg, dannet et nettverk av fluktmuligheter mot friheten i øst. Man regner med at ca 10-15 000 flyktninger totalt tok seg ut mot Sverige i søndre del av Hedmark og Akershus.		<onlyinclude>Flyktningeruta slik den er i dag, er en kombinasjon av flere ruter som ble brukt ut fra Oslo. Fram til Øyeren følger den i stor grad «Timianruta», som først og fremst var en kurèr-rute der det ble fraktet viktig post, penger og utstyr. Ruta var aktiv fra juni 1943 og til krigens slutt.</onlyinclude> Øst for Øyeren er ruta satt sammen av flere ruter som flyktningene benyttet. Her var det aktivitet under hele krigen. Både private ruter og ruter som var organisert gjennom Hjemmefronten, Milorg, og Den Kommunistiske motstandsbevegelsen, Komorg, dannet et nettverk av fluktmuligheter mot friheten i øst. Man regner med at ca 10-15 000 flyktninger totalt tok seg ut mot Sverige i søndre del av Hedmark og Akershus.
	{{thumb\|Kommandosoldater.jpeg\|Hjemmefrontens ~~kommandosoldater~~ ved svenskegrensen.\|Grenselosmuseet}}		{{thumb\|Kommandosoldater.jpeg\|Hjemmefrontens jegere ved svenskegrensen.\|Grenselosmuseet}}
	[[Hjemmefronten]] var under krigen delt opp i distrikter over hele landet, og i Osloområdet dekket [[Milorg]] [[Milorgdistrikt 13\|gruppe D13130]] alt syd og øst for byen. Allerede i 1940 hadde det dannet seg spredte motstandsgrupper i Oslo øst, men det var mangel på både utstyr og instruktører. Mange av gruppene løste seg derfor opp. Først i 1943 begynte arbeidet med å bygge opp Milorg i Østre Aker – distrikt 13130. Denne gruppa besto etter hvert av 820 mann. Gruppa organiserte trening og instruksjon med våpen. Mye av dette foregikk ute i Østmarka. [[Olav Tyvold]] var en av lederne av denne gruppa, og sammen med [[Terje Diesen]] fra samme gruppe opprettet han en hemmelig rute til Sverige gjennom [[Østmarka (Oslo og Akershus)\|Østmarka]], som fikk dekknavnet Timianruta. 250-300 mennesker ble eskortert denne veien i løpet av krigen, selv om ruta var hyppigere brukt til kurérvirksomhet enn menneskeflukt. Hver 14. dag var det fast posttransport langs ruta. Kurerene brukte gjerne 2–3 dager på den 12 mil lange turen til grensa, med bører på opptil 40 kg. På den østre siden av [[Øyeren]] møttes flere ulike flyktningeruter fra ulike deler av Østlandet. Mange av de som flyktet ut av Oslo ble fraktet med bil eller buss et stykke på vei. Ofte gikk transporten på lastebiler, flyktningene ble kalt «kaniner» og kamuflert under potetsekker eller lignende. Noen få ble kjørt nesten helt frem til grensen, mens de fleste hadde en lang, strevsom og farlig tur over flere dager før de kom så langt. Siste etappe, som også var den farligste, var den siste biten fram over grensen. Her fikk flyktningene hjelp av [[grenselos]]er. I området ved svenskegrensen (på svensk side, naturlig nok) var det også utstasjonert kommandosoldater fra motstandsbevegelsen som ga grenseloser, flyktninger og kurérer beskyttelse og etterretningsinformasjon om hvor tyskerne befant seg. På svensk side av grensen ble de tatt godt i mot av det svenske grensepolitiet.		[[Hjemmefronten]] var under krigen delt opp i distrikter over hele landet, og i Osloområdet dekket [[Milorg]] [[Milorgdistrikt 13\|gruppe D13130]] alt syd og øst for byen. Allerede i 1940 hadde det dannet seg spredte motstandsgrupper i Oslo øst, men det var mangel på både utstyr og instruktører. Mange av gruppene løste seg derfor opp. Først i 1943 begynte arbeidet med å bygge opp Milorg i Østre Aker – distrikt 13130. Denne gruppa besto etter hvert av 820 mann. Gruppa organiserte trening og instruksjon med våpen. Mye av dette foregikk ute i Østmarka. [[Olav Tyvold]] var en av lederne av denne gruppa, og sammen med [[Terje Diesen]] fra samme gruppe opprettet han en hemmelig rute til Sverige gjennom [[Østmarka (Oslo og Akershus)\|Østmarka]], som fikk dekknavnet Timianruta. 250-300 mennesker ble eskortert denne veien i løpet av krigen, selv om ruta var hyppigere brukt til kurérvirksomhet enn menneskeflukt. Hver 14. dag var det fast posttransport langs ruta. Kurerene brukte gjerne 2–3 dager på den 12 mil lange turen til grensa, med bører på opptil 40 kg. På den østre siden av [[Øyeren]] møttes flere ulike flyktningeruter fra ulike deler av Østlandet. Mange av de som flyktet ut av Oslo ble fraktet med bil eller buss et stykke på vei. Ofte gikk transporten på lastebiler, flyktningene ble kalt «kaniner» og kamuflert under potetsekker eller lignende. Noen få ble kjørt nesten helt frem til grensen, mens de fleste hadde en lang, strevsom og farlig tur over flere dager før de kom så langt. Siste etappe, som også var den farligste, var den siste biten fram over grensen. Her fikk flyktningene hjelp av [[grenselos]]er. I området ved svenskegrensen (på svensk side, naturlig nok) var det også utstasjonert kommandosoldater fra motstandsbevegelsen som ga grenseloser, flyktninger og kurérer beskyttelse og etterretningsinformasjon om hvor tyskerne befant seg. På svensk side av grensen ble de tatt godt i mot av det svenske grensepolitiet.

Olve Utne: Teksterstatting – «[[Kategori:v» til «[[Kategori:V»

2023-11-26T03:15:39Z

Teksterstatting – «[[Kategori:v» til «[[Kategori:V»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. nov. 2023 kl. 03:15
Linje 64:		Linje 64:
	* [https://www.eidskog.kommune.no/kultur-og-fritid/museum-og-historie/grenselosmuseet/ Norske Grenselosers Museum]		* [https://www.eidskog.kommune.no/kultur-og-fritid/museum-og-historie/grenselosmuseet/ Norske Grenselosers Museum]

	[[Kategori:~~veger~~]]		[[Kategori:Veger]]
	[[Kategori:Andre verdenskrig]]		[[Kategori:Andre verdenskrig]]
	{{historiske vandreruter}}		{{historiske vandreruter}}
	{{artikkelkoord\|59.892136\|N\|11.869629\|E}}		{{artikkelkoord\|59.892136\|N\|11.869629\|E}}
	{{F2}}		{{F2}}

PaulVIF på 17. jul. 2022 kl. 08:45

2022-07-17T08:45:52Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. jul. 2022 kl. 08:45
Linje 16:		Linje 16:

	=== Del 1: Østmarka ===		=== Del 1: Østmarka ===
	Turen gjennom Østmarka fra Skullerudstua er ca 35 km. Terrenget er ganske krevende, da det er mye opp og ned. Dersom man kun ønsker å gå noe av turen kan man for eksempel gå inn til Rundvann eller Smalvann, eller fortsette ned til Vangen og ta seg hjem derfra. Ruta leder ned til Øyeren. Her hadde flyktningelosene fått tak i båt og rodde over vannet. Mange flyktninger kom imidlertid med buss til østsiden av Øyeren, og slapp dermed roturen. Dersom man i dag skal over vannet må man avtale med noen som kan skysse. Ruta går ned gjennom tunet på Skøyen gård for å komme helt ned til vannet. Husk at man er på privat grunn og må vise respekt for de som bor på gården.		Turen gjennom Østmarka fra Skullerudstua er ca 35 km. Terrenget er ganske krevende, da det er mye opp og ned. Dersom man kun ønsker å gå noe av turen kan man for eksempel gå inn til [[Rundvann (Østmarka)\|Rundvann]] eller [[Smalvann (Østmark)\|Smalvann]], eller fortsette ned til Vangen og ta seg hjem derfra. Ruta leder ned til Øyeren. Her hadde flyktningelosene fått tak i båt og rodde over vannet. Mange flyktninger kom imidlertid med buss til østsiden av Øyeren, og slapp dermed roturen. Dersom man i dag skal over vannet må man avtale med noen som kan skysse. Ruta går ned gjennom tunet på Skøyen gård for å komme helt ned til vannet. Husk at man er på privat grunn og må vise respekt for de som bor på gården.

	=== Del 2: Fet- Aurskog- Høland ===		=== Del 2: Fet- Aurskog- Høland ===

Louise: /* Eksterne ressurser */

2022-03-24T12:45:49Z

Eksterne ressurser

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. mar. 2022 kl. 12:45
Linje 57:		Linje 57:
	*Kulturminner langs turen på [http://knreise.no/demonstratorer/demonstratorer/flyktningeruta.html#10/59.824/11.3659 kart fra Kultur og naturreiser]		*Kulturminner langs turen på [http://knreise.no/demonstratorer/demonstratorer/flyktningeruta.html#10/59.824/11.3659 kart fra Kultur og naturreiser]
	*[http://ut.no/tur/2.11234/ Turbeskrivelse på UT.no]		*[http://ut.no/tur/2.11234/ Turbeskrivelse på UT.no]
			*[https://vimeo.com/showcase/7294406/video/484444100 Film fra Flyktningeruta]
	*[http://digitaltfortalt.no/search?state_id=&query=flyktningeruta&js=1 Fortellinger fra Flyktningeruta på Digitalt Museum]		*[http://digitaltfortalt.no/search?state_id=&query=flyktningeruta&js=1 Fortellinger fra Flyktningeruta på Digitalt Museum]
	*Nettstedet til [http://historiskevandreruter.no Historiske vandreruter]		*Nettstedet til [http://historiskevandreruter.no Historiske vandreruter]

PaulVIF: /* Historie */

2021-04-23T09:19:55Z

Historie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. apr. 2021 kl. 09:19
Linje 10:		Linje 10:
	Flere steder i Østmarka ble brukt til flyslipp med utstyr til motstandsfolkene som holdt til der. 12. mars 1943 foregikk det første flyslippet, mellom Tonevann og Steinsjøen. Da ankom de kjente motstandsfolkene Max Manus og Gregers Gram. Med dem kom det en stor mengde våpen, ammunisjon og utstyr. Senere kom det flere slike sendinger. Tyskerne gjennomførte blant annet i 1944 og 1945 razziaer gjennom Østmarka for å finne motstandsfolk. I 1944 fant de blant annet basen på Bjønnebeite ved Skålsjøen, der to mann ble skutt og i 1945 ble ni mann drept under razziaen.		Flere steder i Østmarka ble brukt til flyslipp med utstyr til motstandsfolkene som holdt til der. 12. mars 1943 foregikk det første flyslippet, mellom Tonevann og Steinsjøen. Da ankom de kjente motstandsfolkene Max Manus og Gregers Gram. Med dem kom det en stor mengde våpen, ammunisjon og utstyr. Senere kom det flere slike sendinger. Tyskerne gjennomførte blant annet i 1944 og 1945 razziaer gjennom Østmarka for å finne motstandsfolk. I 1944 fant de blant annet basen på Bjønnebeite ved Skålsjøen, der to mann ble skutt og i 1945 ble ni mann drept under razziaen.

	Det store flertallet av hjelpere underveis var mennesker som hjalp til frivillig med stor fare for sitt eget liv, men det hendte også at flyktningene betalte større pengebeløp for å få hjelp til å komme seg til Sverige. ‘Flyktningeruta’ som merket turrute ble innviet 9.juni 1995 i forbindelse med frigjøringsjubiléet. Da ble det tatt initiativ fra flere av de gjenlevende losene og kurerene om å opprette en rute til minne om det som skjedde under krigen. Foreningen Flyktningeruta ble opprettet og ruta merket opp. Det er fremdeles [[Foreningen ~~Flyktnigeruta~~ Norske grenselosers museum]] som har hovedansvaret for ruta, i samarbeid med [[DNT Oslo og Omegn\|DNT]].		Det store flertallet av hjelpere underveis var mennesker som hjalp til frivillig med stor fare for sitt eget liv, men det hendte også at flyktningene betalte større pengebeløp for å få hjelp til å komme seg til Sverige. ‘Flyktningeruta’ som merket turrute ble innviet 9.juni 1995 i forbindelse med frigjøringsjubiléet. Da ble det tatt initiativ fra flere av de gjenlevende losene og kurerene om å opprette en rute til minne om det som skjedde under krigen. Foreningen Flyktningeruta ble opprettet og ruta merket opp. Det er fremdeles [[Foreningen Flyktningeruta Norske grenselosers museum]] som har hovedansvaret for ruta, i samarbeid med [[DNT Oslo og Omegn\|DNT]].

	== Rutebeskrivelse ==		== Rutebeskrivelse ==

Marianne Wiig: /* Kulturminner og severdigheter langs ruta */ byttet ut løpenummer med navn

2020-11-27T10:36:20Z

Kulturminner og severdigheter langs ruta: byttet ut løpenummer med navn

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. nov. 2020 kl. 10:36
Linje 28:		Linje 28:
	! Objekt !! Beskrivelse !! Kulturminnesøk ID		! Objekt !! Beskrivelse !! Kulturminnesøk ID
	\|-		\|-
	\|[[Østmarkskapellet]]\|\| Sportskapell fra 1957\|\|~~85914~~ [https://kulturminnesok.no/minne/?queryString=https%3A%2F%2Fdata.kulturminne.no%2Faskeladden%2Flokalitet%2F85914]		\|[[Østmarkskapellet]]\|\| Sportskapell fra 1957\|\|Østmarkskapellet [https://kulturminnesok.no/minne/?queryString=https%3A%2F%2Fdata.kulturminne.no%2Faskeladden%2Flokalitet%2F85914]
	\|-		\|-
	\|[[Milorghula ved Smalvann]] \|\|Våpenlager og skjulested\|\| Milorghula [https://kulturminnesok.no/minne/?queryString=http%3A%2F%2Fkulturminnesok.no%2Ffm%2Fmilorghula]		\|[[Milorghula ved Smalvann]] \|\|Våpenlager og skjulested\|\| Milorghula [https://kulturminnesok.no/minne/?queryString=http%3A%2F%2Fkulturminnesok.no%2Ffm%2Fmilorghula]

Louise på 26. nov. 2020 kl. 09:23

2020-11-26T09:23:49Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. nov. 2020 kl. 09:23
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|NorwegianRefugeesWW2 av Riksarkivet.jpg\|Norsk familie på marsj gjennom skogene over grensa til det nøytrale Sverige.\|[[Riksarkivet]]}}		<onlyinclude>{{thumb\|NorwegianRefugeesWW2 av Riksarkivet.jpg\|Norsk familie på marsj gjennom skogene over grensa til det nøytrale Sverige.\|[[Riksarkivet]]}}
	'''[[Flyktningeruta]]''' er en rundt ti mil lang rute som ble brukt av kurérer og flyktninger under [[andre verdenskrig]] for å komme seg til frihet i [[Sverige]]. Ruta starter ved [[Skullerudstua]] i [[Oslo]] og går gjennom [[Østmarka (Oslo)\|Østmarka]] til [[Enebakk kommune\|Enebakk]] og [[Øyeren]]. Videre østover går den fra Enebakkneset, gjennom [[Aurskog]] og fram til Skjølåen i [[Eidskog kommune\|Eidskog]], der [[Norske Grenselosers Museum]] ligger. En avstikker går også videre inn til [[Skillingmark]] i [[Värmland]], der det var flyktningemottak under krigen. </onlyinclude>		'''[[Flyktningeruta]]''' er en rundt ti mil lang rute som ble brukt av kurérer og flyktninger under [[andre verdenskrig]] for å komme seg til frihet i [[Sverige]]. Ruta starter ved [[Skullerudstua]] i [[Oslo]] og går gjennom [[Østmarka (Oslo)\|Østmarka]] til [[Enebakk kommune\|Enebakk]] og [[Øyeren]]. Videre østover går den fra Enebakkneset, gjennom [[Aurskog]] og fram til Skjølåen i [[Eidskog kommune\|Eidskog]], der [[Norske Grenselosers Museum]] ligger. En avstikker går også videre inn til [[Skillingmark]] i [[Värmland]], der det var flyktningemottak under krigen. </onlyinclude>

	== Historie ==		== Historie ==
Linje 10:		Linje 10:
	Flere steder i Østmarka ble brukt til flyslipp med utstyr til motstandsfolkene som holdt til der. 12. mars 1943 foregikk det første flyslippet, mellom Tonevann og Steinsjøen. Da ankom de kjente motstandsfolkene Max Manus og Gregers Gram. Med dem kom det en stor mengde våpen, ammunisjon og utstyr. Senere kom det flere slike sendinger. Tyskerne gjennomførte blant annet i 1944 og 1945 razziaer gjennom Østmarka for å finne motstandsfolk. I 1944 fant de blant annet basen på Bjønnebeite ved Skålsjøen, der to mann ble skutt og i 1945 ble ni mann drept under razziaen.		Flere steder i Østmarka ble brukt til flyslipp med utstyr til motstandsfolkene som holdt til der. 12. mars 1943 foregikk det første flyslippet, mellom Tonevann og Steinsjøen. Da ankom de kjente motstandsfolkene Max Manus og Gregers Gram. Med dem kom det en stor mengde våpen, ammunisjon og utstyr. Senere kom det flere slike sendinger. Tyskerne gjennomførte blant annet i 1944 og 1945 razziaer gjennom Østmarka for å finne motstandsfolk. I 1944 fant de blant annet basen på Bjønnebeite ved Skålsjøen, der to mann ble skutt og i 1945 ble ni mann drept under razziaen.

	Det store flertallet av hjelpere underveis var mennesker som hjalp til frivillig med stor fare for sitt eget liv, men det hendte også at flyktningene betalte større pengebeløp for å få hjelp til å komme seg til Sverige. ‘Flyktningeruta’ som merket ~~tur~~ ble innviet 9.juni 1995 i forbindelse med frigjøringsjubiléet.		Det store flertallet av hjelpere underveis var mennesker som hjalp til frivillig med stor fare for sitt eget liv, men det hendte også at flyktningene betalte større pengebeløp for å få hjelp til å komme seg til Sverige. ‘Flyktningeruta’ som merket turrute ble innviet 9.juni 1995 i forbindelse med frigjøringsjubiléet. Da ble det tatt initiativ fra flere av de gjenlevende losene og kurerene om å opprette en rute til minne om det som skjedde under krigen. Foreningen Flyktningeruta ble opprettet og ruta merket opp. Det er fremdeles [[Foreningen Flyktnigeruta Norske grenselosers museum]] som har hovedansvaret for ruta, i samarbeid med [[DNT Oslo og Omegn\|DNT]].

	== Rutebeskrivelse ==		== Rutebeskrivelse ==