Folk og Land - Sideversjonshistorikk

Olve Utne: Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

2023-11-15T22:14:56Z

Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. nov. 2023 kl. 22:14
Linje 31:		Linje 31:
	* {{WP-lenke\|Folk og Land\|nb}}.		* {{WP-lenke\|Folk og Land\|nb}}.

	[[~~kategori~~:Årbøker og tidsskrift]]		[[Kategori:Årbøker og tidsskrift]]
	[[Kategori:Nasjonal Samling]]		[[Kategori:Nasjonal Samling]]
	[[~~kategori~~:Etableringer i 1947]]		[[Kategori:Etableringer i 1947]]
	[[~~kategori~~:Opphør i 2003]]		[[Kategori:Opphør i 2003]]
	{{bm}}		{{bm}}

Cnyborg på 29. jul. 2022 kl. 13:01

2022-07-29T13:01:27Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. jul. 2022 kl. 13:01
Linje 24:		Linje 24:
	== Digitale utgaver ==		== Digitale utgaver ==

	* {{Tidsskrift-nb\|8.%20mai\|8. mai}}		* {{Tidsskrift-nb\|Skolenytt\|Skolenytt}}.
			* {{Tidsskrift-nb\|8.%20mai\|8. mai}}.

	==Litteratur og kilder==		==Litteratur og kilder==

Cnyborg på 29. jul. 2022 kl. 13:00

2022-07-29T13:00:19Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. jul. 2022 kl. 13:00
Linje 21:		Linje 21:

	Mens Bjørn Østring var redaktør ble også andre til tider oppgitt som ansvarlig redaktør, men Østring var etter eget utsagn den faktiske redaktøren i perioden 1988–1997.		Mens Bjørn Østring var redaktør ble også andre til tider oppgitt som ansvarlig redaktør, men Østring var etter eget utsagn den faktiske redaktøren i perioden 1988–1997.

			== Digitale utgaver ==

			* {{Tidsskrift-nb\|8.%20mai\|8. mai}}

	==Litteratur og kilder==		==Litteratur og kilder==

PaulVIF på 23. apr. 2019 kl. 17:04

2019-04-23T17:04:37Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. apr. 2019 kl. 17:04
Linje 3:		Linje 3:
	I den første årgangen var bladet retta primært mot lærere med nazi-sympatier. Fra 1948 begynte det å ta for seg [[rettsoppgjøret etter andre verdenskrig\|rettsoppgjøret]] i større grad, og det begynte også å komme mer stoff om okkupasjonshistorie. Etter hvert ble ''Folk og Land'' primært et organ for revisjon av norsk okkupasjonshistorie. Hyllester av [[Adolf Hitler]], Franco og Peron forekom jevnlig.		I den første årgangen var bladet retta primært mot lærere med nazi-sympatier. Fra 1948 begynte det å ta for seg [[rettsoppgjøret etter andre verdenskrig\|rettsoppgjøret]] i større grad, og det begynte også å komme mer stoff om okkupasjonshistorie. Etter hvert ble ''Folk og Land'' primært et organ for revisjon av norsk okkupasjonshistorie. Hyllester av [[Adolf Hitler]], Franco og Peron forekom jevnlig.

	Tidlig i 1970-åra begynte en del yngre personer med nazi-sympatier å trekke mot ''Folk og Land''. Dette førte til en konflikt mellom de som ville støtte opp om nynazister og de som mente at man måtte tone ned det politiske budskapet. [[Odd Erling Melsom (1900–1978)\|Odd Erling Melsoms]] datter [[Mari Melsom (redaktør)\|Mari Melsom]] trakk seg fra redaksjonen da de andre ikke ville trykke et innlegg av [[Erik Rune Hansen]], senere kjent som leder i den nynazistiske organisasjonen [[Zorn88]]. Da det lenger ut i 1970-åra oppsto alternativer som [[Norsk Front]] gikk de fleste av de ~~yhngre~~ ut av INO/''Folk og Land''-miljøet.		Tidlig i 1970-åra begynte en del yngre personer med nazi-sympatier å trekke mot ''Folk og Land''. Dette førte til en konflikt mellom de som ville støtte opp om nynazister og de som mente at man måtte tone ned det politiske budskapet. [[Odd Erling Melsom (1900–1978)\|Odd Erling Melsoms]] datter [[Mari Melsom (redaktør)\|Mari Melsom]] trakk seg fra redaksjonen da de andre ikke ville trykke et innlegg av [[Erik Rune Hansen]], senere kjent som leder i den nynazistiske organisasjonen [[Zorn88]]. Da det lenger ut i 1970-åra oppsto alternativer som [[Norsk Front]] gikk de fleste av de yngre ut av INO/''Folk og Land''-miljøet.

	Tidlig i 1950-åra var opplaget på mellom 6000 og 7000 per utgave. Da bladet ble nedlagt var det nede i omkring 3000, hvorav halvparten var delt ut gratis.		Tidlig i 1950-åra var opplaget på mellom 6000 og 7000 per utgave. Da bladet ble nedlagt var det nede i omkring 3000, hvorav halvparten var delt ut gratis.

PaulVIF på 23. apr. 2019 kl. 17:03

2019-04-23T17:03:21Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. apr. 2019 kl. 17:03
Linje 3:		Linje 3:
	I den første årgangen var bladet retta primært mot lærere med nazi-sympatier. Fra 1948 begynte det å ta for seg [[rettsoppgjøret etter andre verdenskrig\|rettsoppgjøret]] i større grad, og det begynte også å komme mer stoff om okkupasjonshistorie. Etter hvert ble ''Folk og Land'' primært et organ for revisjon av norsk okkupasjonshistorie. Hyllester av [[Adolf Hitler]], Franco og Peron forekom jevnlig.		I den første årgangen var bladet retta primært mot lærere med nazi-sympatier. Fra 1948 begynte det å ta for seg [[rettsoppgjøret etter andre verdenskrig\|rettsoppgjøret]] i større grad, og det begynte også å komme mer stoff om okkupasjonshistorie. Etter hvert ble ''Folk og Land'' primært et organ for revisjon av norsk okkupasjonshistorie. Hyllester av [[Adolf Hitler]], Franco og Peron forekom jevnlig.

	Tidlig i 1970-åra begynte en del yngre personer med nazi-sympatier å trekke mot ''Folk og Land''. Dette førte til en konflikt mellom de som ville støtte opp om nynazister og de som mente at man måtte tone ned det politiske budskapet. [[[[Odd Erling Melsom (1900–1978)\|Odd Erling Melsoms]] datter [[Mari Melsom (redaktør)\|Mari Melsom]] trakk seg fra redaksjonen da de andre ikke ville trykke et innlegg av [[Erik Rune Hansen]], senere kjent som leder i den nynazistiske organisasjonen [[Zorn88]]. Da det lenger ut i 1970-åra oppsto alternativer som [[Norsk Front]] gikk de fleste av de yhngre ut av INO/''Folk og Land''-miljøet.		Tidlig i 1970-åra begynte en del yngre personer med nazi-sympatier å trekke mot ''Folk og Land''. Dette førte til en konflikt mellom de som ville støtte opp om nynazister og de som mente at man måtte tone ned det politiske budskapet. [[Odd Erling Melsom (1900–1978)\|Odd Erling Melsoms]] datter [[Mari Melsom (redaktør)\|Mari Melsom]] trakk seg fra redaksjonen da de andre ikke ville trykke et innlegg av [[Erik Rune Hansen]], senere kjent som leder i den nynazistiske organisasjonen [[Zorn88]]. Da det lenger ut i 1970-åra oppsto alternativer som [[Norsk Front]] gikk de fleste av de yhngre ut av INO/''Folk og Land''-miljøet.

	Tidlig i 1950-åra var opplaget på mellom 6000 og 7000 per utgave. Da bladet ble nedlagt var det nede i omkring 3000, hvorav halvparten var delt ut gratis.		Tidlig i 1950-åra var opplaget på mellom 6000 og 7000 per utgave. Da bladet ble nedlagt var det nede i omkring 3000, hvorav halvparten var delt ut gratis.

PaulVIF på 23. apr. 2019 kl. 16:33

2019-04-23T16:33:52Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. apr. 2019 kl. 16:33
Linje 18:		Linje 18:
	* [[Kåre Haugerud]], 1978–1988.		* [[Kåre Haugerud]], 1978–1988.
	* [[Bjørn Østring]], 1988–1997.		* [[Bjørn Østring]], 1988–1997.
	* [[~~kjell~~ Blich Schreiner]], 1997–2004.		* [[Kjell Blich Schreiner]], 1997–2004.

	Mens Bjørn Østring var redaktør ble også andre til tider oppgitt som ansvarlig redaktør, men Østring var etter eget utsagn den faktiske redaktøren i perioden 1988–1997.		Mens Bjørn Østring var redaktør ble også andre til tider oppgitt som ansvarlig redaktør, men Østring var etter eget utsagn den faktiske redaktøren i perioden 1988–1997.

Cnyborg på 23. apr. 2019 kl. 13:19

2019-04-23T13:19:40Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. apr. 2019 kl. 13:19
Linje 3:		Linje 3:
	I den første årgangen var bladet retta primært mot lærere med nazi-sympatier. Fra 1948 begynte det å ta for seg [[rettsoppgjøret etter andre verdenskrig\|rettsoppgjøret]] i større grad, og det begynte også å komme mer stoff om okkupasjonshistorie. Etter hvert ble ''Folk og Land'' primært et organ for revisjon av norsk okkupasjonshistorie. Hyllester av [[Adolf Hitler]], Franco og Peron forekom jevnlig.		I den første årgangen var bladet retta primært mot lærere med nazi-sympatier. Fra 1948 begynte det å ta for seg [[rettsoppgjøret etter andre verdenskrig\|rettsoppgjøret]] i større grad, og det begynte også å komme mer stoff om okkupasjonshistorie. Etter hvert ble ''Folk og Land'' primært et organ for revisjon av norsk okkupasjonshistorie. Hyllester av [[Adolf Hitler]], Franco og Peron forekom jevnlig.

	Tidlig i 1970-åra begynte en del yngre personer med nazi-sympatier å trekke mot ''Folk og Land''. Dette førte til en konflikt mellom de som ville støtte opp om nynazister og de som mente at man måtte tone ned det politiske budskapet. [[[[Odd Erling Melsom (1900–1978)\|Odd Erling Melsoms]] datter [[Mari Melsom]] trakk seg fra redaksjonen da de andre ikke ville trykke et innlegg av [[Erik Rune Hansen]], senere kjent som leder i den nynazistiske organisasjonen [[Zorn88]]. Da det lenger ut i 1970-åra oppsto alternativer som [[Norsk Front]] gikk de fleste av de yhngre ut av INO/''Folk og Land''-miljøet.		Tidlig i 1970-åra begynte en del yngre personer med nazi-sympatier å trekke mot ''Folk og Land''. Dette førte til en konflikt mellom de som ville støtte opp om nynazister og de som mente at man måtte tone ned det politiske budskapet. [[[[Odd Erling Melsom (1900–1978)\|Odd Erling Melsoms]] datter [[Mari Melsom (redaktør)\|Mari Melsom]] trakk seg fra redaksjonen da de andre ikke ville trykke et innlegg av [[Erik Rune Hansen]], senere kjent som leder i den nynazistiske organisasjonen [[Zorn88]]. Da det lenger ut i 1970-åra oppsto alternativer som [[Norsk Front]] gikk de fleste av de yhngre ut av INO/''Folk og Land''-miljøet.

	Tidlig i 1950-åra var opplaget på mellom 6000 og 7000 per utgave. Da bladet ble nedlagt var det nede i omkring 3000, hvorav halvparten var delt ut gratis.		Tidlig i 1950-åra var opplaget på mellom 6000 og 7000 per utgave. Da bladet ble nedlagt var det nede i omkring 3000, hvorav halvparten var delt ut gratis.

Cnyborg på 23. apr. 2019 kl. 13:17

2019-04-23T13:17:20Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. apr. 2019 kl. 13:17
Linje 2:		Linje 2:

	I den første årgangen var bladet retta primært mot lærere med nazi-sympatier. Fra 1948 begynte det å ta for seg [[rettsoppgjøret etter andre verdenskrig\|rettsoppgjøret]] i større grad, og det begynte også å komme mer stoff om okkupasjonshistorie. Etter hvert ble ''Folk og Land'' primært et organ for revisjon av norsk okkupasjonshistorie. Hyllester av [[Adolf Hitler]], Franco og Peron forekom jevnlig.		I den første årgangen var bladet retta primært mot lærere med nazi-sympatier. Fra 1948 begynte det å ta for seg [[rettsoppgjøret etter andre verdenskrig\|rettsoppgjøret]] i større grad, og det begynte også å komme mer stoff om okkupasjonshistorie. Etter hvert ble ''Folk og Land'' primært et organ for revisjon av norsk okkupasjonshistorie. Hyllester av [[Adolf Hitler]], Franco og Peron forekom jevnlig.

			Tidlig i 1970-åra begynte en del yngre personer med nazi-sympatier å trekke mot ''Folk og Land''. Dette førte til en konflikt mellom de som ville støtte opp om nynazister og de som mente at man måtte tone ned det politiske budskapet. [[[[Odd Erling Melsom (1900–1978)\|Odd Erling Melsoms]] datter [[Mari Melsom]] trakk seg fra redaksjonen da de andre ikke ville trykke et innlegg av [[Erik Rune Hansen]], senere kjent som leder i den nynazistiske organisasjonen [[Zorn88]]. Da det lenger ut i 1970-åra oppsto alternativer som [[Norsk Front]] gikk de fleste av de yhngre ut av INO/''Folk og Land''-miljøet.

	Tidlig i 1950-åra var opplaget på mellom 6000 og 7000 per utgave. Da bladet ble nedlagt var det nede i omkring 3000, hvorav halvparten var delt ut gratis.		Tidlig i 1950-åra var opplaget på mellom 6000 og 7000 per utgave. Da bladet ble nedlagt var det nede i omkring 3000, hvorav halvparten var delt ut gratis.

Cnyborg: Ny side: '''Folk og Land''' var et tidsskrift knytta til forskjellige grupper for tidligere medlemmer av Nasjonal Samling. Det begynte som ''Skolenytt'' i 1947, og ble da utgitt av Nils…

2019-04-23T13:11:39Z

Ny side: '''Folk og Land''' var et tidsskrift knytta til forskjellige grupper for tidligere medlemmer av Nasjonal Samling. Det begynte som ''Skolenytt'' i 1947, og ble da utgitt av Nils…

Ny side

'''[[Folk og Land]]''' var et tidsskrift knytta til forskjellige grupper for tidligere medlemmer av [[Nasjonal Samling]]. Det begynte som ''Skolenytt'' i 1947, og ble da utgitt av [[Nils Vikdal]] i [[Kristiansund]]. I 1948 ble navnet endra til ''8. Mai'', og i 1952 til ''Folk og Land'' med redaksjon i [[Oslo]]. Utgiver ble da [[Forbundet for Sosial Oppreisning]]. Da forbundet ble nedlagt i 1975 tok [[Institutt for norsk okkupasjonshistorie]] over, og ga det ut til 2003, da både bladet og instituttet ble nedlagt.

I den første årgangen var bladet retta primært mot lærere med nazi-sympatier. Fra 1948 begynte det å ta for seg [[rettsoppgjøret etter andre verdenskrig|rettsoppgjøret]] i større grad, og det begynte også å komme mer stoff om okkupasjonshistorie. Etter hvert ble ''Folk og Land'' primært et organ for revisjon av norsk okkupasjonshistorie. Hyllester av [[Adolf Hitler]], Franco og Peron forekom jevnlig.

Tidlig i 1950-åra var opplaget på mellom 6000 og 7000 per utgave. Da bladet ble nedlagt var det nede i omkring 3000, hvorav halvparten var delt ut gratis.

==Redaktører==

* [[Nils Vikdal]], 1947–1950.
* [[Arvid B. Arntzen]], 1950–1952.
* [[Finn Brun Knudsen]], 1952–1955.
* [[Johannes Kringlebotn]], 1955–1958.
* [[Odd Erling Melsom (1900–1978)|Odd Erling Melsom]] og [[Alexander Lange (1901–1984)|Alexander Lange]], 1958–1973.
* [[Odd Isachsen (redaktør)|Odd Isachsen]], 1973–1975.
* [[Rolf Christiansen (redaktør)|Rolf Christiansen]], 1975–1978.
* [[Kåre Haugerud]], 1978–1988.
* [[Bjørn Østring]], 1988–1997.
* [[kjell Blich Schreiner]], 1997–2004.

Mens Bjørn Østring var redaktør ble også andre til tider oppgitt som ansvarlig redaktør, men Østring var etter eget utsagn den faktiske redaktøren i perioden 1988–1997.

==Litteratur og kilder==

* {{WP-lenke|Folk og Land|nb}}.

[[kategori:Årbøker og tidsskrift]]
[[Kategori:Nasjonal Samling]]
[[kategori:Etableringer i 1947]]
[[kategori:Opphør i 2003]]
{{bm}}