Folkebibliotek - Sideversjonshistorikk

Stigrp: oppdaterer tall, var brukt 22 år gamle tall her....

2026-01-16T22:40:23Z

oppdaterer tall, var brukt 22 år gamle tall her....

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. jan. 2026 kl. 22:40
Linje 4:		Linje 4:
	De første norske bibliotekarene ble utdanna i [[USA]], og kom tilbake til Norge på slutten av 1800-tallet. Helt sentral for opprettelsen av folkebibliotekene var [[Haakon Nyhuus]], en av de som var utdanna i USA. Han ble sjef på [[Deichmanske bibliotek]], og tok initiativet til bibliotekloven av [[1935]] og [[Statens bibliotektilsyn]]. I den nye bibliotekloven av [[1947]] ble det bestemt at hver kommune skulle ha et folkebibliotek.		De første norske bibliotekarene ble utdanna i [[USA]], og kom tilbake til Norge på slutten av 1800-tallet. Helt sentral for opprettelsen av folkebibliotekene var [[Haakon Nyhuus]], en av de som var utdanna i USA. Han ble sjef på [[Deichmanske bibliotek]], og tok initiativet til bibliotekloven av [[1935]] og [[Statens bibliotektilsyn]]. I den nye bibliotekloven av [[1947]] ble det bestemt at hver kommune skulle ha et folkebibliotek.

	Det er kommunene som eier og driver folkebibliotekene. De drives etter den nåværende bibliotekloven, som ble vedtatt i [[1985]]. Det er fortsatt slik at alle kommuner må ha et folkebibliotek, og dette skal ha tilbud til alle innbyggere. Folkebibliotekene skal i tillegg til å låne ut bøker også drive opplysning, utdanning og annen kulturell virksomhet. ~~Det er 865~~ folkebibliotekavdelinger ~~(2004), det vil si nesten to per kommune~~. ~~Gjennomsnittsnordmannen låner 5~~,~~5 bøker/media per år til en pris av 238 kr per innbygger (2004)~~.		Det er kommunene som eier og driver folkebibliotekene. De drives etter den nåværende bibliotekloven, som ble vedtatt i [[1985]]. Det er fortsatt slik at alle kommuner må ha et folkebibliotek, og dette skal ha tilbud til alle innbyggere. Folkebibliotekene skal i tillegg til å låne ut bøker også drive opplysning, utdanning og annen kulturell virksomhet.

			I 2014 var det i alt 686 folkebibliotekavdelinger i Norge. I 2017 hadde folkebibliotekene over 24 millioner besøk, med mer enn 17 millioner utlån.

	Statens bidrag til folkebiblioteken er innkjøpsordningen for litteratur. Denne sikrer at alle folkebibliotek får et eksemplar av de fleste norske skjønnlitterære titler, et utvalg av oversatte bøker og norsk sakprosa, samt norske plateutgivelser.		Statens bidrag til folkebiblioteken er innkjøpsordningen for litteratur. Denne sikrer at alle folkebibliotek får et eksemplar av de fleste norske skjønnlitterære titler, et utvalg av oversatte bøker og norsk sakprosa, samt norske plateutgivelser.

Stigrp: /* Litteratur */

2026-01-16T22:38:39Z

Litteratur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. jan. 2026 kl. 22:38
Linje 752:		Linje 752:

	==Litteratur==		==Litteratur==
			*Moseid, Tone Eli; Redse, Torill; Gjersdal, Aud: «Folkebibliotek» i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 16. januar 2026 fra https://snl.no/folkebibliotek
	* [http://no.wikipedia.org/wiki/Folkebibliotek «Folkebiblioteket»], Wikipedia		* [http://no.wikipedia.org/wiki/Folkebibliotek «Folkebiblioteket»], Wikipedia
	{{bm}}		{{bm}}

Stigrp på 16. jan. 2026 kl. 22:32

2026-01-16T22:32:28Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. jan. 2026 kl. 22:32
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Ruinene av Olavsklosteret Tønsberg.JPG\|Tønsberg og Færder bibliotek, med ruinene etter Olavsklosteret.\|[[Stig Rune Pedersen]] \|2012}}		{{thumb\|Ruinene av Olavsklosteret Tønsberg.JPG\|[[Tønsberg og Færder bibliotek]], med ruinene etter Olavsklosteret.\|[[Stig Rune Pedersen]] \|2012}}
	'''[[Folkebibliotek]]''' eller '''folkeboksamling''', det vil si bibliotek som har allmennheten som målgruppe, ser vi i Norge de første sporene etter på [[1700-tallet]]. Det ble da oppretta allmueboksamlinger og leseselskaper som fylte en del av folkebibliotekenes funksjoner. Utover på [[1800-tallet]] talte kulturpersonligheter som [[Henrik Wergeland]] og [[Eilert Sundt]] varmt for opprettelse av biblioteker for vanlige folk i byer og bygder, og i løpet av første halvdel av [[1900-tallet]] kom lovverket som sikret opprettelse av folkebibliotek over hele landet.		'''[[Folkebibliotek]]''' eller '''folkeboksamling''', det vil si bibliotek som har allmennheten som målgruppe, ser vi i Norge de første sporene etter på [[1700-tallet]]. Det ble da oppretta allmueboksamlinger og leseselskaper som fylte en del av folkebibliotekenes funksjoner. Utover på [[1800-tallet]] talte kulturpersonligheter som [[Henrik Wergeland]] og [[Eilert Sundt]] varmt for opprettelse av biblioteker for vanlige folk i byer og bygder, og i løpet av første halvdel av [[1900-tallet]] kom lovverket som sikret opprettelse av folkebibliotek over hele landet.

Stigrp: tar ut bilde av gamle Deichman

2026-01-16T22:32:01Z

tar ut bilde av gamle Deichman

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. jan. 2026 kl. 22:32
Linje 1:		Linje 1:
			{{thumb\|Ruinene av Olavsklosteret Tønsberg.JPG\|Tønsberg og Færder bibliotek, med ruinene etter Olavsklosteret.\|[[Stig Rune Pedersen]] \|2012}}
	'''[[Folkebibliotek]]''' eller '''folkeboksamling''', det vil si bibliotek som har allmennheten som målgruppe, ser vi i Norge de første sporene etter på [[1700-tallet]]. Det ble da oppretta allmueboksamlinger og leseselskaper som fylte en del av folkebibliotekenes funksjoner. Utover på [[1800-tallet]] talte kulturpersonligheter som [[Henrik Wergeland]] og [[Eilert Sundt]] varmt for opprettelse av biblioteker for vanlige folk i byer og bygder, og i løpet av første halvdel av [[1900-tallet]] kom lovverket som sikret opprettelse av folkebibliotek over hele landet.		'''[[Folkebibliotek]]''' eller '''folkeboksamling''', det vil si bibliotek som har allmennheten som målgruppe, ser vi i Norge de første sporene etter på [[1700-tallet]]. Det ble da oppretta allmueboksamlinger og leseselskaper som fylte en del av folkebibliotekenes funksjoner. Utover på [[1800-tallet]] talte kulturpersonligheter som [[Henrik Wergeland]] og [[Eilert Sundt]] varmt for opprettelse av biblioteker for vanlige folk i byer og bygder, og i løpet av første halvdel av [[1900-tallet]] kom lovverket som sikret opprettelse av folkebibliotek over hele landet.

	~~[[Bilde:Deichmanske bibliotek Oslo.jpg\|thumb\|Deichmanske bibliotek i Oslo er landets eldste og største folkebibliotek.]]~~

	De første norske bibliotekarene ble utdanna i [[USA]], og kom tilbake til Norge på slutten av 1800-tallet. Helt sentral for opprettelsen av folkebibliotekene var [[Haakon Nyhuus]], en av de som var utdanna i USA. Han ble sjef på [[Deichmanske bibliotek]], og tok initiativet til bibliotekloven av [[1935]] og [[Statens bibliotektilsyn]]. I den nye bibliotekloven av [[1947]] ble det bestemt at hver kommune skulle ha et folkebibliotek.		De første norske bibliotekarene ble utdanna i [[USA]], og kom tilbake til Norge på slutten av 1800-tallet. Helt sentral for opprettelsen av folkebibliotekene var [[Haakon Nyhuus]], en av de som var utdanna i USA. Han ble sjef på [[Deichmanske bibliotek]], og tok initiativet til bibliotekloven av [[1935]] og [[Statens bibliotektilsyn]]. I den nye bibliotekloven av [[1947]] ble det bestemt at hver kommune skulle ha et folkebibliotek.

Brimsn på 14. mai 2024 kl. 14:23

2024-05-14T14:23:06Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. mai 2024 kl. 14:23
Linje 678:		Linje 678:
	\| Viken\|\|Lier\|\|[[Lier bibliotek]]\|\|		\| Viken\|\|Lier\|\|[[Lier bibliotek]]\|\|
	\|-		\|-
	\| Viken\|\|Lillestrøm\|\|[[Lillestrømbibliotekene~~, Strømmen~~]]\|\|[[Fet folkebibliotek]], [[Lillestrøm bibliotek]], [[~~Skedsmo~~ bibliotek]]		\| Viken\|\|Lillestrøm\|\|[[Lillestrømbibliotekene]]\|\|[[Fet folkebibliotek]], [[Lillestrøm bibliotek]], [[Strømmen bibliotek]], [[Sørum bibliotek\|Sørumsand bibliotek]], [[Strømmen bibliotek#Andre%20bibliotekfilialer%20i%20tidligere%20Skedsmo%20kommune\|Skedsmokorset bibliotek]], [[Frogner bibliotek (Lillestrøm kommune)\|Frogner bibliotek]]
	\|-		\|-
	\| Viken\|\|Lunner\|\|[[Lunner bibliotek]]\|\|		\| Viken\|\|Lunner\|\|[[Lunner bibliotek]]\|\|

Cnyborgbot: Robot: Erstatter mal: WP-artikkel

2024-04-26T11:07:21Z

Robot: Erstatter mal: WP-artikkel

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. apr. 2024 kl. 11:07
Linje 754:		Linje 754:
	==Litteratur==		==Litteratur==

	* ~~{{WP-artikkel\|~~http://no.wikipedia.org/wiki/Folkebibliotek~~\|Folkebiblioteket\|nb}}~~		* [http://no.wikipedia.org/wiki/Folkebibliotek «Folkebiblioteket»], Wikipedia
	{{bm}}		{{bm}}

	[[Kategori:Bibliotek]]		[[Kategori:Bibliotek]]
	[[Kategori:Folkebibliotek]]		[[Kategori:Folkebibliotek]]

Cnyborgbot: Robot: Legger til {{bm}}

2024-03-12T08:40:11Z

Robot: Legger til {{bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mar. 2024 kl. 08:40
Linje 755:		Linje 755:

	* {{WP-artikkel\|http://no.wikipedia.org/wiki/Folkebibliotek\|Folkebiblioteket\|nb}}		* {{WP-artikkel\|http://no.wikipedia.org/wiki/Folkebibliotek\|Folkebiblioteket\|nb}}
			{{bm}}

	[[Kategori:Bibliotek]]		[[Kategori:Bibliotek]]
	[[Kategori:Folkebibliotek]]		[[Kategori:Folkebibliotek]]

Siri Iversen: satt inn tabell over folkebibliotek

2022-11-01T12:21:51Z

satt inn tabell over folkebibliotek

Vis endringer

Siri Iversen: kategorisering

2017-01-06T13:30:15Z

kategorisering

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. jan. 2017 kl. 13:30
Linje 16:		Linje 16:

	[[Kategori:Bibliotek]]		[[Kategori:Bibliotek]]
			[[Kategori:Folkebibliotek]]

Frilanders på 15. feb. 2016 kl. 12:32

2016-02-15T12:32:38Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. feb. 2016 kl. 12:32
Linje 9:		Linje 9:
	Statens bidrag til folkebiblioteken er innkjøpsordningen for litteratur. Denne sikrer at alle folkebibliotek får et eksemplar av de fleste norske skjønnlitterære titler, et utvalg av oversatte bøker og norsk sakprosa, samt norske plateutgivelser.		Statens bidrag til folkebiblioteken er innkjøpsordningen for litteratur. Denne sikrer at alle folkebibliotek får et eksemplar av de fleste norske skjønnlitterære titler, et utvalg av oversatte bøker og norsk sakprosa, samt norske plateutgivelser.

	Svært mange kommuner har mer enn ett bibliotek, med et hovedbibliotek og flere filialer. I mindre bygninger kan samlingene være små og åpningstidene begrenset, men bibliotekene ~~har~~ mulighet til å bestille bøker fra hverandre ~~(''fjernlån'')~~, slik at en låner har mulighet til å nyte godt av hele folkebiblioteksystemets boksamling. I en del mindre grender har man også [[bokbuss]], og på Vestlandet kan man finne en bokbåt, [[bokbåten «Epos»]].		Svært mange kommuner har mer enn ett bibliotek, med et hovedbibliotek og flere filialer. I mindre bygninger kan samlingene være små og åpningstidene begrenset, men ved [[fjernlån]] har bibliotekene mulighet til å bestille bøker fra hverandre, slik at en låner har mulighet til å nyte godt av hele folkebiblioteksystemets boksamling. I en del mindre grender har man også [[bokbuss]], og på Vestlandet kan man finne en bokbåt, [[bokbåten «Epos»]].

	==Litteratur==		==Litteratur==