Folkeobservatoriet - Sideversjonshistorikk

PaulVIF på 26. mai 2025 kl. 14:40

2025-05-26T14:40:10Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. mai 2025 kl. 14:40
Linje 8:		Linje 8:
	{{thumb\|Kr.a Elektro Sporveisselskab - no-nb digifoto 20160208 00307 NB NS 000481.jpg\|Vogn fra det nye [[Kristiania elektriske sporvei\|Kr.a Elektro Sporveisselskab]] passerer under «Kikkertpaviljongen» før Drammensveien ble utvidet til dagens trasé.\|[[Narve Skarpmoen]]/[[Nasjonalbiblioteket]]\|rundt 1894}}		{{thumb\|Kr.a Elektro Sporveisselskab - no-nb digifoto 20160208 00307 NB NS 000481.jpg\|Vogn fra det nye [[Kristiania elektriske sporvei\|Kr.a Elektro Sporveisselskab]] passerer under «Kikkertpaviljongen» før Drammensveien ble utvidet til dagens trasé.\|[[Narve Skarpmoen]]/[[Nasjonalbiblioteket]]\|rundt 1894}}
	{{thumb\|Christian Holberg Gran Olsen.jpeg\|«Kikkert-Olsen», Christian Holberg Gran Olsen.\|[[Norsk Teknisk Museum]]}}		{{thumb\|Christian Holberg Gran Olsen.jpeg\|«Kikkert-Olsen», Christian Holberg Gran Olsen.\|[[Norsk Teknisk Museum]]}}
	Populariteten i tiltaket gjorde ~~han~~ han to år senere bygget Nordens største astronomiske kikkert og opprettet et stjerneobservatorium for publikum i Slottsparken på den kollen som i dag heter [[Abelhaugen]]. Her sto Olsen for en trebygning med roterende tak som ble kalt «Kikkertpaviljongen», og han hadde brukt tiden til å bygge en ny og større kikkert som var 7,5 meter lang med et objektiv på 370 mm i diameter.		Populariteten i tiltaket gjorde at han to år senere bygget Nordens største astronomiske kikkert og opprettet et stjerneobservatorium for publikum i Slottsparken på den kollen som i dag heter [[Abelhaugen]]. Her sto Olsen for en trebygning med roterende tak som ble kalt «Kikkertpaviljongen», og han hadde brukt tiden til å bygge en ny og større kikkert som var 7,5 meter lang med et objektiv på 370 mm i diameter.

	Her kunne folk mot en inngangsavgift granske måner og stjerner, og dette var det første folkeobservatoriet i Europa, trolig i hele verden. Stjernekikking med ledsagende foredrag trakk et stort publikum på flere tusen i året, og inntektene fra observatoriet reddet økonomien til den gjeldsbetyngede «Kikkert-Olsen». [[Gunhild Wexelsen (1843–1896)\|Gunhild Wexelsen]] (1843–1896) var hans assistent i en periode, og hennes bok ''Fixstjerner og Stjernebilleder'' fra 1895, står i folkeopplysningens tegn og ble skrevet som følge av hennes arbeid her.		Her kunne folk mot en inngangsavgift granske måner og stjerner, og dette var det første folkeobservatoriet i Europa, trolig i hele verden. Stjernekikking med ledsagende foredrag trakk et stort publikum på flere tusen i året, og inntektene fra observatoriet reddet økonomien til den gjeldsbetyngede «Kikkert-Olsen». [[Gunhild Wexelsen (1843–1896)\|Gunhild Wexelsen]] (1843–1896) var hans assistent i en periode, og hennes bok ''Fixstjerner og Stjernebilleder'' fra 1895, står i folkeopplysningens tegn og ble skrevet som følge av hennes arbeid her.

PaulVIF: /* Bakgrunn */

2025-05-04T17:23:48Z

Bakgrunn

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mai 2025 kl. 17:23
Linje 3:		Linje 3:

	== Bakgrunn ==		== Bakgrunn ==
	Christian H.G. Olsen var instrumentmaker og oppfinner som i årene rundt 1880 vant internasjonalt ry for sin innsats på to vidt forskjellige områder: telekommunikasjon og folkeopplysning. ~~ved~~ [[Den norske Industri- og Kunstudstilling 1883]] på [[Tullinløkka]] og i [[Slottsparken]] sto han for en av de mest populære attraksjonene da han reiste et himmelobservatorium med en stjernekikkert.		Christian H.G. Olsen var instrumentmaker og oppfinner som i årene rundt 1880 vant internasjonalt ry for sin innsats på to vidt forskjellige områder: telekommunikasjon og folkeopplysning. Ved [[Den norske Industri- og Kunstudstilling 1883]] på [[Tullinløkka]] og i [[Slottsparken]] sto han for en av de mest populære attraksjonene da han reiste et himmelobservatorium med en stjernekikkert.

	== Slottsparken ==		== Slottsparken ==

PaulVIF: /* Slottsparken */

2025-05-04T13:57:16Z

Slottsparken

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mai 2025 kl. 13:57
Linje 8:		Linje 8:
	{{thumb\|Kr.a Elektro Sporveisselskab - no-nb digifoto 20160208 00307 NB NS 000481.jpg\|Vogn fra det nye [[Kristiania elektriske sporvei\|Kr.a Elektro Sporveisselskab]] passerer under «Kikkertpaviljongen» før Drammensveien ble utvidet til dagens trasé.\|[[Narve Skarpmoen]]/[[Nasjonalbiblioteket]]\|rundt 1894}}		{{thumb\|Kr.a Elektro Sporveisselskab - no-nb digifoto 20160208 00307 NB NS 000481.jpg\|Vogn fra det nye [[Kristiania elektriske sporvei\|Kr.a Elektro Sporveisselskab]] passerer under «Kikkertpaviljongen» før Drammensveien ble utvidet til dagens trasé.\|[[Narve Skarpmoen]]/[[Nasjonalbiblioteket]]\|rundt 1894}}
	{{thumb\|Christian Holberg Gran Olsen.jpeg\|«Kikkert-Olsen», Christian Holberg Gran Olsen.\|[[Norsk Teknisk Museum]]}}		{{thumb\|Christian Holberg Gran Olsen.jpeg\|«Kikkert-Olsen», Christian Holberg Gran Olsen.\|[[Norsk Teknisk Museum]]}}
	Populariteten i tiltaket gjorde han han to år senere bygget Nordens største astronomiske kikkert og opprettet et stjerneobservatorium for publikum i Slottsparken på den kollen som i dag heter [[Abelhaugen]]. Her sto Olsen for en trebygning med roterende tak som ble kalt «Kikkertpaviljongen», og ~~som~~ hadde en ny og større kikkert som var 7,5 meter lang med et objektiv på 370 mm i diameter.		Populariteten i tiltaket gjorde han han to år senere bygget Nordens største astronomiske kikkert og opprettet et stjerneobservatorium for publikum i Slottsparken på den kollen som i dag heter [[Abelhaugen]]. Her sto Olsen for en trebygning med roterende tak som ble kalt «Kikkertpaviljongen», og han hadde brukt tiden til å bygge en ny og større kikkert som var 7,5 meter lang med et objektiv på 370 mm i diameter.

	Her kunne folk mot en inngangsavgift granske måner og stjerner, og dette var det første folkeobservatoriet i Europa, trolig i hele verden. Stjernekikking med ledsagende foredrag trakk et stort publikum på flere tusen i året, og inntektene fra observatoriet reddet økonomien til den gjeldsbetyngede «Kikkert-Olsen». [[Gunhild Wexelsen (1843–1896)\|Gunhild Wexelsen]] (1843–1896) var hans assistent i en periode, og hennes bok ''Fixstjerner og Stjernebilleder'' fra 1895, står i folkeopplysningens tegn og ble skrevet som følge av hennes arbeid her.		Her kunne folk mot en inngangsavgift granske måner og stjerner, og dette var det første folkeobservatoriet i Europa, trolig i hele verden. Stjernekikking med ledsagende foredrag trakk et stort publikum på flere tusen i året, og inntektene fra observatoriet reddet økonomien til den gjeldsbetyngede «Kikkert-Olsen». [[Gunhild Wexelsen (1843–1896)\|Gunhild Wexelsen]] (1843–1896) var hans assistent i en periode, og hennes bok ''Fixstjerner og Stjernebilleder'' fra 1895, står i folkeopplysningens tegn og ble skrevet som følge av hennes arbeid her.

PaulVIF på 4. mai 2025 kl. 13:55

2025-05-04T13:55:56Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mai 2025 kl. 13:55
Linje 7:		Linje 7:
	== Slottsparken ==		== Slottsparken ==
	{{thumb\|Kr.a Elektro Sporveisselskab - no-nb digifoto 20160208 00307 NB NS 000481.jpg\|Vogn fra det nye [[Kristiania elektriske sporvei\|Kr.a Elektro Sporveisselskab]] passerer under «Kikkertpaviljongen» før Drammensveien ble utvidet til dagens trasé.\|[[Narve Skarpmoen]]/[[Nasjonalbiblioteket]]\|rundt 1894}}		{{thumb\|Kr.a Elektro Sporveisselskab - no-nb digifoto 20160208 00307 NB NS 000481.jpg\|Vogn fra det nye [[Kristiania elektriske sporvei\|Kr.a Elektro Sporveisselskab]] passerer under «Kikkertpaviljongen» før Drammensveien ble utvidet til dagens trasé.\|[[Narve Skarpmoen]]/[[Nasjonalbiblioteket]]\|rundt 1894}}
			{{thumb\|Christian Holberg Gran Olsen.jpeg\|«Kikkert-Olsen», Christian Holberg Gran Olsen.\|[[Norsk Teknisk Museum]]}}
	Populariteten i tiltaket gjorde han han to år senere bygget Nordens største astronomiske kikkert og opprettet et stjerneobservatorium for publikum i Slottsparken på den kollen som i dag heter [[Abelhaugen]]. Her sto Olsen for en trebygning med roterende tak som ble kalt «Kikkertpaviljongen», og som hadde en ny og større kikkert som var 7,5 meter lang med et objektiv på 370 mm i diameter.		Populariteten i tiltaket gjorde han han to år senere bygget Nordens største astronomiske kikkert og opprettet et stjerneobservatorium for publikum i Slottsparken på den kollen som i dag heter [[Abelhaugen]]. Her sto Olsen for en trebygning med roterende tak som ble kalt «Kikkertpaviljongen», og som hadde en ny og større kikkert som var 7,5 meter lang med et objektiv på 370 mm i diameter.

PaulVIF på 4. mai 2025 kl. 13:36

2025-05-04T13:36:29Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mai 2025 kl. 13:36
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Folkeobservatoriet Holmenkollen.jpg\|Folkeobservatoriet i Holmenkollen.\|[[Kim Hart]]/[[Oslo Museum]]\|1987}}		{{thumb\|Folkeobservatoriet Holmenkollen.jpg\|Folkeobservatoriet i Holmenkollen.\|[[Kim Hart]]/[[Oslo Museum]]\|1987}}
	'''[[Folkeobservatoriet]]''' ligger i [[Holmenkollveien]] 119 ved [[Holmenkolllen restaurant]], oppført 1912 av [[Christian Holberg Gran Olsen (1835–1921)\|Christian H.G. Olsen]], kalt «Kikkert-Olsen». Bygningen eies av [[Oslo kommune]] og er en av [[Oslo kommunes kultureiendommer\|kommunens kultureiendommer]].		'''[[Folkeobservatoriet]]''' ligger i [[Holmenkollveien]] 119 ved [[Holmenkolllen restaurant]], oppført 1912 av [[Christian Holberg Gran Olsen (1835–1921)\|Christian H.G. Olsen]], kalt «Kikkert-Olsen». Bygningen eies av [[Oslo kommune]] og er en av [[Oslo kommunes kultureiendommer\|kommunens kultureiendommer]] som fra 2012 leies ut som kunstnerbolig.

	== Bakgrunn ==		== Bakgrunn ==

PaulVIF: /* Holmenkollen */

2025-05-04T13:34:40Z

Holmenkollen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mai 2025 kl. 13:34
Linje 18:		Linje 18:
	Olsen prøvde uten hell å finne noen som kunne overta driften etter ham. Etter Olsens død i 1921 ble observatoriet lagt ned. Kikkerten og utstyret ble demontert og lagt i kasser og havnet i første omgang på Astrofysisk institutt på [[Universitetet i Oslo, Blindern campus\|Universitetet]], kassene oppbevares nå på [[Norsk Teknisk Museum]]s lager.		Olsen prøvde uten hell å finne noen som kunne overta driften etter ham. Etter Olsens død i 1921 ble observatoriet lagt ned. Kikkerten og utstyret ble demontert og lagt i kasser og havnet i første omgang på Astrofysisk institutt på [[Universitetet i Oslo, Blindern campus\|Universitetet]], kassene oppbevares nå på [[Norsk Teknisk Museum]]s lager.

	~~Det~~ ble ~~deretter~~ brukt som lager for [[Skiforeningen]] og bolig.		Bygningen ble etter at utsyret var fjernet brukt som lager for [[Skiforeningen]] og seneren som bolig.

	Fra 2012 leies bygningen ut som kunstnerbolig for fem år ad gangen.		Fra 2012 leies bygningen ut som kunstnerbolig for fem år ad gangen.

PaulVIF: /* Slottsparken */

2025-05-04T13:33:24Z

Slottsparken

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mai 2025 kl. 13:33
Linje 7:		Linje 7:
	== Slottsparken ==		== Slottsparken ==
	{{thumb\|Kr.a Elektro Sporveisselskab - no-nb digifoto 20160208 00307 NB NS 000481.jpg\|Vogn fra det nye [[Kristiania elektriske sporvei\|Kr.a Elektro Sporveisselskab]] passerer under «Kikkertpaviljongen» før Drammensveien ble utvidet til dagens trasé.\|[[Narve Skarpmoen]]/[[Nasjonalbiblioteket]]\|rundt 1894}}		{{thumb\|Kr.a Elektro Sporveisselskab - no-nb digifoto 20160208 00307 NB NS 000481.jpg\|Vogn fra det nye [[Kristiania elektriske sporvei\|Kr.a Elektro Sporveisselskab]] passerer under «Kikkertpaviljongen» før Drammensveien ble utvidet til dagens trasé.\|[[Narve Skarpmoen]]/[[Nasjonalbiblioteket]]\|rundt 1894}}
	Populariteten i tiltaket gjorde han han to år senere bygget Nordens største astronomiske kikkert og opprettet et stjerneobservatorium for publikum i Slottsparken på den ~~kollensom~~ i dag heter [[Abelhaugen]]. Her sto Olsen for en trebygning med roterende tak som ble kalt «Kikkertpaviljongen», og som hadde en ny og større kikkert som var 7,5 meter lang med et objektiv på 370 mm i diameter.		Populariteten i tiltaket gjorde han han to år senere bygget Nordens største astronomiske kikkert og opprettet et stjerneobservatorium for publikum i Slottsparken på den kollen som i dag heter [[Abelhaugen]]. Her sto Olsen for en trebygning med roterende tak som ble kalt «Kikkertpaviljongen», og som hadde en ny og større kikkert som var 7,5 meter lang med et objektiv på 370 mm i diameter.

	Her kunne folk mot en inngangsavgift granske måner og stjerner, og dette var det første folkeobservatoriet i Europa, trolig i hele verden. Stjernekikking med ledsagende foredrag trakk et stort publikum på flere tusen i året, og inntektene fra observatoriet reddet økonomien til den gjeldsbetyngede «Kikkert-Olsen». [[Gunhild Wexelsen (1843–1896)\|Gunhild Wexelsen]] (1843–1896) var hans assistent i en periode, og hennes bok ''Fixstjerner og Stjernebilleder'' fra 1895, står i folkeopplysningens tegn og ble skrevet som følge av hennes arbeid her.		Her kunne folk mot en inngangsavgift granske måner og stjerner, og dette var det første folkeobservatoriet i Europa, trolig i hele verden. Stjernekikking med ledsagende foredrag trakk et stort publikum på flere tusen i året, og inntektene fra observatoriet reddet økonomien til den gjeldsbetyngede «Kikkert-Olsen». [[Gunhild Wexelsen (1843–1896)\|Gunhild Wexelsen]] (1843–1896) var hans assistent i en periode, og hennes bok ''Fixstjerner og Stjernebilleder'' fra 1895, står i folkeopplysningens tegn og ble skrevet som følge av hennes arbeid her.

PaulVIF: /* Slottsparken */

2025-05-04T13:31:18Z

Slottsparken

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mai 2025 kl. 13:31
Linje 11:		Linje 11:
	Her kunne folk mot en inngangsavgift granske måner og stjerner, og dette var det første folkeobservatoriet i Europa, trolig i hele verden. Stjernekikking med ledsagende foredrag trakk et stort publikum på flere tusen i året, og inntektene fra observatoriet reddet økonomien til den gjeldsbetyngede «Kikkert-Olsen». [[Gunhild Wexelsen (1843–1896)\|Gunhild Wexelsen]] (1843–1896) var hans assistent i en periode, og hennes bok ''Fixstjerner og Stjernebilleder'' fra 1895, står i folkeopplysningens tegn og ble skrevet som følge av hennes arbeid her.		Her kunne folk mot en inngangsavgift granske måner og stjerner, og dette var det første folkeobservatoriet i Europa, trolig i hele verden. Stjernekikking med ledsagende foredrag trakk et stort publikum på flere tusen i året, og inntektene fra observatoriet reddet økonomien til den gjeldsbetyngede «Kikkert-Olsen». [[Gunhild Wexelsen (1843–1896)\|Gunhild Wexelsen]] (1843–1896) var hans assistent i en periode, og hennes bok ''Fixstjerner og Stjernebilleder'' fra 1895, står i folkeopplysningens tegn og ble skrevet som følge av hennes arbeid her.

	Den daværende Drammensveien (i dag [[Henrik Ibsens gate (Oslo)\|Henrik Ibsens gate]]) gikk den gang i en bue rundt kollen som var noe større enn i dag. Men gateløpet skulle utvides og ~~rettes ut~~ rettes ut til dagens trasé i 1897/1898 ved å ~~fjerne en del~~ av kollen. Den såkalte «Kikkertpaviljongen» ble da flyttet til [[Nisseberget (Oslo)\|Nisseberget]] på den andre siden av Slottsbakken. Men med årene sviktet grunnen under bygningen i 1905 og ga etter og mekanikken som beveget taket ble ødelagt. Bygningen måtte da stenge, og den ble revet i 1909.		Den daværende Drammensveien (i dag [[Henrik Ibsens gate (Oslo)\|Henrik Ibsens gate]]) gikk den gang i en bue rundt kollen som var noe større enn i dag. Men gateløpet skulle utvides og rettes ut til dagens trasé i 1897/1898 ved å sprenge bort den delen av kollen hvor blant annet paviljonen stod. Den såkalte «Kikkertpaviljongen» ble da flyttet til [[Nisseberget (Oslo)\|Nisseberget]] på den andre siden av Slottsbakken. Men med årene sviktet grunnen under bygningen i 1905 og ga etter og mekanikken som beveget taket ble ødelagt. Bygningen måtte da stenge, og den ble revet i 1909.

	== Holmenkollen ==		== Holmenkollen ==

PaulVIF: /* Holmenkollen */

2025-05-04T13:29:16Z

Holmenkollen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mai 2025 kl. 13:29
Linje 16:		Linje 16:
	Olsen fikk hjelp til å oppførte dagens bygning i Holmenkollen, og kikkerten ble igjen tilgjengelig for publikum i en ny paviljong i 1912. Imidlertid viste det seg at dette observatoriet ikke ble så populært, både avstanden til byen og observasjonsforholdene viste seg å være vanskeligere her.		Olsen fikk hjelp til å oppførte dagens bygning i Holmenkollen, og kikkerten ble igjen tilgjengelig for publikum i en ny paviljong i 1912. Imidlertid viste det seg at dette observatoriet ikke ble så populært, både avstanden til byen og observasjonsforholdene viste seg å være vanskeligere her.

	Olsen prøvde uten hell å finne noen som kunne overta driften etter ham. Etter Olsens død i 1921 ble observatoriet lagt ned. Kikkerten og utstyret ble demontert og lagt i kasser ~~som nå~~ oppbevares nå på [[Norsk Teknisk Museum]]s lager.		Olsen prøvde uten hell å finne noen som kunne overta driften etter ham. Etter Olsens død i 1921 ble observatoriet lagt ned. Kikkerten og utstyret ble demontert og lagt i kasser og havnet i første omgang på Astrofysisk institutt på [[Universitetet i Oslo, Blindern campus\|Universitetet]], kassene oppbevares nå på [[Norsk Teknisk Museum]]s lager.

	Det ble deretter brukt som lager for [[Skiforeningen]] og bolig.		Det ble deretter brukt som lager for [[Skiforeningen]] og bolig.

PaulVIF: /* Slottsparken */

2025-05-04T13:26:23Z

Slottsparken

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mai 2025 kl. 13:26
Linje 11:		Linje 11:
	Her kunne folk mot en inngangsavgift granske måner og stjerner, og dette var det første folkeobservatoriet i Europa, trolig i hele verden. Stjernekikking med ledsagende foredrag trakk et stort publikum på flere tusen i året, og inntektene fra observatoriet reddet økonomien til den gjeldsbetyngede «Kikkert-Olsen». [[Gunhild Wexelsen (1843–1896)\|Gunhild Wexelsen]] (1843–1896) var hans assistent i en periode, og hennes bok ''Fixstjerner og Stjernebilleder'' fra 1895, står i folkeopplysningens tegn og ble skrevet som følge av hennes arbeid her.		Her kunne folk mot en inngangsavgift granske måner og stjerner, og dette var det første folkeobservatoriet i Europa, trolig i hele verden. Stjernekikking med ledsagende foredrag trakk et stort publikum på flere tusen i året, og inntektene fra observatoriet reddet økonomien til den gjeldsbetyngede «Kikkert-Olsen». [[Gunhild Wexelsen (1843–1896)\|Gunhild Wexelsen]] (1843–1896) var hans assistent i en periode, og hennes bok ''Fixstjerner og Stjernebilleder'' fra 1895, står i folkeopplysningens tegn og ble skrevet som følge av hennes arbeid her.

	Den daværende Drammensveien (i dag [[Henrik Ibsens gate (Oslo)\|Henrik Ibsens gate]]) gikk den gang i en bue rundt kollen som var noe større enn i dag. Men gateløpet skulle utvides og rettes ut rettes ut til dagens trasé i 1897/1898 ved å fjerne en del av kollen. Den såkalte «Kikkertpaviljongen» ble da flyttet til [[Nisseberget (Oslo)\|Nisseberget]] på den andre siden av Slottsbakken. Men med årene sviktet grunnen under bygningen i 1905 og ga etter og mekanikken ble ødelagt. Bygningen måtte da stenge, og den ble revet i 1909.		Den daværende Drammensveien (i dag [[Henrik Ibsens gate (Oslo)\|Henrik Ibsens gate]]) gikk den gang i en bue rundt kollen som var noe større enn i dag. Men gateløpet skulle utvides og rettes ut rettes ut til dagens trasé i 1897/1898 ved å fjerne en del av kollen. Den såkalte «Kikkertpaviljongen» ble da flyttet til [[Nisseberget (Oslo)\|Nisseberget]] på den andre siden av Slottsbakken. Men med årene sviktet grunnen under bygningen i 1905 og ga etter og mekanikken som beveget taket ble ødelagt. Bygningen måtte da stenge, og den ble revet i 1909.

	== Holmenkollen ==		== Holmenkollen ==