Folkeparken i Harstad - Sideversjonshistorikk

Cnyborg på 23. jan. 2025 kl. 09:09

2025-01-23T09:09:48Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. jan. 2025 kl. 09:09
Linje 8:		Linje 8:

	I [[mellomkrigstida]] reiste Harstad-folk hytter i nærområdet, i hovedsak i områdene sør for byen – rundt Storvann nord, men også i Harstadskaret og det vi seinere kjenner som Folkeparken med tilliggende områder. Verftseier og aktet andretenor i [[Harstad Mandskor]], [[Sigvart Bach (1890–1971)\|Sigvart Bach]] og kona Gyda bygde sitt Soria Moria, som de døpte «Årvak» i Skaret.		I [[mellomkrigstida]] reiste Harstad-folk hytter i nærområdet, i hovedsak i områdene sør for byen – rundt Storvann nord, men også i Harstadskaret og det vi seinere kjenner som Folkeparken med tilliggende områder. Verftseier og aktet andretenor i [[Harstad Mandskor]], [[Sigvart Bach (1890–1971)\|Sigvart Bach]] og kona Gyda bygde sitt Soria Moria, som de døpte «Årvak» i Skaret.
	[[Sigvart Bach ~~(1890–1971)\|Sigvart Bach]]~~ hadde overtatt [[Mathiassens Mek. Verksted]] sammen med sangerkollega [[Oscar J. Mathiassen]] i 1916. I 1927 gikk han ut av det kompaniskapet og ervervet [[Tangens Mek. Verksted]] i [[Tordenskjolds gate (Harstad)\|Tordenskjolds gate]], som han ga navnet Bachs Verksted i [[1929]]. Han var en ihuga friluftsmann som visste å sette pris på «Guds frie natur». Bach hadde gått svanger med ideen til en folkepark i Harstad i noen tid, før han sommeren [[1945]] besluttet å få den satt ut i livet. Han sammenkalte en gruppe mennesker som han mente kunne ha sammenfallende tanker omkring et slikt prosjekt, og ba dem møte på Årvak mandag den 13. august.		Sigvart Bach hadde overtatt [[Mathiassens Mek. Verksted]] sammen med sangerkollega [[Oscar J. Mathiassen]] i 1916. I 1927 gikk han ut av det kompaniskapet og ervervet [[Tangens Mek. Verksted]] i [[Tordenskjolds gate (Harstad)\|Tordenskjolds gate]], som han ga navnet Bachs Verksted i [[1929]]. Han var en ihuga friluftsmann som visste å sette pris på «Guds frie natur». Bach hadde gått svanger med ideen til en folkepark i Harstad i noen tid, før han sommeren [[1945]] besluttet å få den satt ut i livet. Han sammenkalte en gruppe mennesker som han mente kunne ha sammenfallende tanker omkring et slikt prosjekt, og ba dem møte på Årvak mandag den 13. august.
	{{Thumb\|Korsangere på stevne.jpg\|Peder Moen og [[Sigvart Bach (1890–1971)\|Sigvart Bach]], som sammen med Finn Owren, alle var medlemmer av [[Harstad Mandskor]] - var også "primuser" for å få en Folkepark i Harstad.\|Harstad Mandskor - [[Sør-Troms Museum]].}}		{{Thumb\|Korsangere på stevne.jpg\|Peder Moen og [[Sigvart Bach (1890–1971)\|Sigvart Bach]], som sammen med Finn Owren, alle var medlemmer av [[Harstad Mandskor]] - var også "primuser" for å få en Folkepark i Harstad.\|Harstad Mandskor - [[Sør-Troms Museum]].}}

Linje 44:		Linje 44:
	*Ingrid Moen		*Ingrid Moen
	*Gyda Bach		*Gyda Bach
	*[[Sigvart Bach\|Sigv(art) Bach]]		*[[Sigvart Bach (1890–1971)\|Sigv(art) Bach]]
	*Solveig Budahl		*Solveig Budahl
	*[[Sigurd Saue]]		*[[Sigurd Saue]]

Cnyborg: Teksterstatting – «Sigvart Bach» til «Sigvart Bach»

2025-01-23T09:08:47Z

Teksterstatting – «Sigvart Bach» til «Sigvart Bach»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. jan. 2025 kl. 09:08
Linje 7:		Linje 7:
	== Ideen ==		== Ideen ==

	I [[mellomkrigstida]] reiste Harstad-folk hytter i nærområdet, i hovedsak i områdene sør for byen – rundt Storvann nord, men også i Harstadskaret og det vi seinere kjenner som Folkeparken med tilliggende områder. Verftseier og aktet andretenor i [[Harstad Mandskor]], [[Sigvart Bach]] og kona Gyda bygde sitt Soria Moria, som de døpte «Årvak» i Skaret.		I [[mellomkrigstida]] reiste Harstad-folk hytter i nærområdet, i hovedsak i områdene sør for byen – rundt Storvann nord, men også i Harstadskaret og det vi seinere kjenner som Folkeparken med tilliggende områder. Verftseier og aktet andretenor i [[Harstad Mandskor]], [[Sigvart Bach (1890–1971)\|Sigvart Bach]] og kona Gyda bygde sitt Soria Moria, som de døpte «Årvak» i Skaret.
	[[Sigvart Bach]] hadde overtatt [[Mathiassens Mek. Verksted]] sammen med sangerkollega [[Oscar J. Mathiassen]] i 1916. I 1927 gikk han ut av det kompaniskapet og ervervet [[Tangens Mek. Verksted]] i [[Tordenskjolds gate (Harstad)\|Tordenskjolds gate]], som han ga navnet Bachs Verksted i [[1929]]. Han var en ihuga friluftsmann som visste å sette pris på «Guds frie natur». Bach hadde gått svanger med ideen til en folkepark i Harstad i noen tid, før han sommeren [[1945]] besluttet å få den satt ut i livet. Han sammenkalte en gruppe mennesker som han mente kunne ha sammenfallende tanker omkring et slikt prosjekt, og ba dem møte på Årvak mandag den 13. august.		[[Sigvart Bach (1890–1971)\|Sigvart Bach]] hadde overtatt [[Mathiassens Mek. Verksted]] sammen med sangerkollega [[Oscar J. Mathiassen]] i 1916. I 1927 gikk han ut av det kompaniskapet og ervervet [[Tangens Mek. Verksted]] i [[Tordenskjolds gate (Harstad)\|Tordenskjolds gate]], som han ga navnet Bachs Verksted i [[1929]]. Han var en ihuga friluftsmann som visste å sette pris på «Guds frie natur». Bach hadde gått svanger med ideen til en folkepark i Harstad i noen tid, før han sommeren [[1945]] besluttet å få den satt ut i livet. Han sammenkalte en gruppe mennesker som han mente kunne ha sammenfallende tanker omkring et slikt prosjekt, og ba dem møte på Årvak mandag den 13. august.
	{{Thumb\|Korsangere på stevne.jpg\|Peder Moen og [[Sigvart Bach]], som sammen med Finn Owren, alle var medlemmer av [[Harstad Mandskor]] - var også "primuser" for å få en Folkepark i Harstad.\|Harstad Mandskor - [[Sør-Troms Museum]].}}		{{Thumb\|Korsangere på stevne.jpg\|Peder Moen og [[Sigvart Bach (1890–1971)\|Sigvart Bach]], som sammen med Finn Owren, alle var medlemmer av [[Harstad Mandskor]] - var også "primuser" for å få en Folkepark i Harstad.\|Harstad Mandskor - [[Sør-Troms Museum]].}}

	== Starten ==		== Starten ==
Linje 62:		Linje 62:
	== Tyskerbrakka ==		== Tyskerbrakka ==

	Dessverre finnes det ingen opptegnelser over resultatet av innsamlingene, men at den ikke gikk helt etter forutsetningen, kan vi lese oss til gjennom referatene i [[Harstad Mandskor]] sine protokoller. Mannskoret hadde kjøpt ei av tyskerbrakkene som sto på [[Trondenes]] i et håp om å få satt den opp på tomta der korets eiendom, [[Sangens hus (Harstad)\|Sangens hus]] stod i Strandgata 36 før huset brant ned i [[1943]]. Da dette prosjektet, som også var ledet av [[Sigvart Bach]], [[Finn Owren \|Finn Owren]] og [[Rikard Kaarbøs gate 10 (Harstad)\|Peder Moen]], ikke lyktes, vedtok koret å selge brakka til Folkeparken. Men oppgjør lot vente på seg; ikke før i [[1951]] fikk [[Harstad Mandskor]] de 5.000,- kroner fra styret i Folkeparken.<br />		Dessverre finnes det ingen opptegnelser over resultatet av innsamlingene, men at den ikke gikk helt etter forutsetningen, kan vi lese oss til gjennom referatene i [[Harstad Mandskor]] sine protokoller. Mannskoret hadde kjøpt ei av tyskerbrakkene som sto på [[Trondenes]] i et håp om å få satt den opp på tomta der korets eiendom, [[Sangens hus (Harstad)\|Sangens hus]] stod i Strandgata 36 før huset brant ned i [[1943]]. Da dette prosjektet, som også var ledet av [[Sigvart Bach (1890–1971)\|Sigvart Bach]], [[Finn Owren \|Finn Owren]] og [[Rikard Kaarbøs gate 10 (Harstad)\|Peder Moen]], ikke lyktes, vedtok koret å selge brakka til Folkeparken. Men oppgjør lot vente på seg; ikke før i [[1951]] fikk [[Harstad Mandskor]] de 5.000,- kroner fra styret i Folkeparken.<br />

	I [[1956]] overtok ekteparet Gudrun og Leon Leonardsen brakka. Den hadde da vært en enkel kafé der folk kunne kjøpe seg is, kaffe, vafler eller pølser i sommerhalvåret. Brakka ble pusset opp innvendig av de nye innehaverne, og den daværende unggutten og hobbymaleren, [[Karl Erik Harr]], fikk frie tøyler til å dekorere veggene med ulike motiver. Med til inventaret hørte også garn og kulørte lykter i taket. En severdighet [[Svartbjørner fra Canada til Harstad\|var en utstoppet bjørn]] som tidligere hadde gått i en innhegning i Folkeparken.		I [[1956]] overtok ekteparet Gudrun og Leon Leonardsen brakka. Den hadde da vært en enkel kafé der folk kunne kjøpe seg is, kaffe, vafler eller pølser i sommerhalvåret. Brakka ble pusset opp innvendig av de nye innehaverne, og den daværende unggutten og hobbymaleren, [[Karl Erik Harr]], fikk frie tøyler til å dekorere veggene med ulike motiver. Med til inventaret hørte også garn og kulørte lykter i taket. En severdighet [[Svartbjørner fra Canada til Harstad\|var en utstoppet bjørn]] som tidligere hadde gått i en innhegning i Folkeparken.

Cnyborgbot: Robot: Endrer mal: Kolonner slutt

2024-03-14T07:35:18Z

Robot: Endrer mal: Kolonner slutt

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. mar. 2024 kl. 07:35
Linje 51:		Linje 51:
	*[[Søren Bothner]]		*[[Søren Bothner]]
	*[[Nils Schjelderup]]		*[[Nils Schjelderup]]
	{{~~kolonner~~ slutt}}		{{Spalter slutt}}

	== Innsamlingsaksjon ==		== Innsamlingsaksjon ==

Cnyborgbot: Robot: Endrer mal: Kolonner start

2024-03-14T07:34:02Z

Robot: Endrer mal: Kolonner start

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. mar. 2024 kl. 07:34
Linje 33:		Linje 33:

	Disse 17 signerte protokollen fra møtet i «Årvak» mandag 13. august 1945 som Aud Bergersen skrev ned:		Disse 17 signerte protokollen fra møtet i «Årvak» mandag 13. august 1945 som Aud Bergersen skrev ned:
	{{~~kolonner~~ start\|3}}		{{Spalter start\|3}}
	*B(enjamin) Munkebye		*B(enjamin) Munkebye
	*F(inn) Owren		*F(inn) Owren

Cnyborgbot: Robot: Endrer mal: Thumb høyre

2024-03-04T14:39:59Z

Robot: Endrer mal: Thumb høyre

Cnyborg: Teksterstatting – «\* {{kartverket\|([0-9]*)}}» til «»

2024-01-12T13:07:14Z

Teksterstatting – «\* {{kartverket\|([0-9]*)}}» til «»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. jan. 2024 kl. 13:07
Linje 184:		Linje 184:
	==Eksterne lenker==		==Eksterne lenker==

	* {{kartverket\|1217074}}

	[[Kategori:Friluftsområder]]		[[Kategori:Friluftsområder]]

Olve Utne: {{bm}}

2023-08-24T10:30:25Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. aug. 2023 kl. 10:30
Linje 192:		Linje 192:
	{{F1}}		{{F1}}
	{{artikkelkoord\|68.79492\|N\|16.50488\|Ø}}		{{artikkelkoord\|68.79492\|N\|16.50488\|Ø}}
			{{bm}}

Gunnar E. Kristiansen: /* Tyskerbrakka */

2019-03-29T23:11:50Z

Tyskerbrakka

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. mar. 2019 kl. 23:11
Linje 64:		Linje 64:
	Dessverre finnes det ingen opptegnelser over resultatet av innsamlingene, men at den ikke gikk helt etter forutsetningen, kan vi lese oss til gjennom referatene i [[Harstad Mandskor]] sine protokoller. Mannskoret hadde kjøpt ei av tyskerbrakkene som sto på [[Trondenes]] i et håp om å få satt den opp på tomta der korets eiendom, [[Sangens hus (Harstad)\|Sangens hus]] stod i Strandgata 36 før huset brant ned i [[1943]]. Da dette prosjektet, som også var ledet av [[Sigvart Bach]], [[Finn Owren \|Finn Owren]] og [[Rikard Kaarbøs gate 10 (Harstad)\|Peder Moen]], ikke lyktes, vedtok koret å selge brakka til Folkeparken. Men oppgjør lot vente på seg; ikke før i [[1951]] fikk [[Harstad Mandskor]] de 5.000,- kroner fra styret i Folkeparken.<br />		Dessverre finnes det ingen opptegnelser over resultatet av innsamlingene, men at den ikke gikk helt etter forutsetningen, kan vi lese oss til gjennom referatene i [[Harstad Mandskor]] sine protokoller. Mannskoret hadde kjøpt ei av tyskerbrakkene som sto på [[Trondenes]] i et håp om å få satt den opp på tomta der korets eiendom, [[Sangens hus (Harstad)\|Sangens hus]] stod i Strandgata 36 før huset brant ned i [[1943]]. Da dette prosjektet, som også var ledet av [[Sigvart Bach]], [[Finn Owren \|Finn Owren]] og [[Rikard Kaarbøs gate 10 (Harstad)\|Peder Moen]], ikke lyktes, vedtok koret å selge brakka til Folkeparken. Men oppgjør lot vente på seg; ikke før i [[1951]] fikk [[Harstad Mandskor]] de 5.000,- kroner fra styret i Folkeparken.<br />

	I [[1956]] overtok ekteparet Gudrun og Leon Leonardsen brakka. Den hadde da vært en enkel kafé der folk kunne kjøpe seg is, kaffe, vafler eller pølser i sommerhalvåret. Brakka ble pusset opp innvendig av de nye innehaverne, og den daværende unggutten og hobbymaleren, [[Karl Erik Harr]], fikk frie tøyler til å dekorere veggene med ulike motiver. Med til inventaret hørte også garn og kulørte lykter i taket. En severdighet var en utstoppet bjørn som tidligere hadde gått i en innhegning i Folkeparken.		I [[1956]] overtok ekteparet Gudrun og Leon Leonardsen brakka. Den hadde da vært en enkel kafé der folk kunne kjøpe seg is, kaffe, vafler eller pølser i sommerhalvåret. Brakka ble pusset opp innvendig av de nye innehaverne, og den daværende unggutten og hobbymaleren, [[Karl Erik Harr]], fikk frie tøyler til å dekorere veggene med ulike motiver. Med til inventaret hørte også garn og kulørte lykter i taket. En severdighet [[Svartbjørner fra Canada til Harstad\|var en utstoppet bjørn]] som tidligere hadde gått i en innhegning i Folkeparken.

	Etter at Leonardsens overtok, ble stedet fort populært. Her var det få naboer å forstyrre, og når godværet kom, åpnet danseplatten ute. Det ble ikke satt opp noen jukeboks. I stedet ga både soldater og sivilister bygningen musikalsk liv. Tilbudet var imidlertid sesongbetont der det lå et stykke fra sentrum. Men fordi det slo så godt an, bestemte ekteparet seg for å etablere noe tilsvarende inne i byen.		Etter at Leonardsens overtok, ble stedet fort populært. Her var det få naboer å forstyrre, og når godværet kom, åpnet danseplatten ute. Det ble ikke satt opp noen jukeboks. I stedet ga både soldater og sivilister bygningen musikalsk liv. Tilbudet var imidlertid sesongbetont der det lå et stykke fra sentrum. Men fordi det slo så godt an, bestemte ekteparet seg for å etablere noe tilsvarende inne i byen.

Gunnar Reppen: /* Tyskerbrakka */

2019-03-29T22:19:02Z

Tyskerbrakka

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. mar. 2019 kl. 22:19
Linje 62:		Linje 62:
	== Tyskerbrakka ==		== Tyskerbrakka ==

	Dessverre finnes det ingen opptegnelser over resultatet av innsamlingene, men at den ikke gikk helt etter forutsetningen, kan vi lese oss til gjennom referatene i Harstad Mandskor sine protokoller. Mannskoret hadde kjøpt ei av tyskerbrakkene som sto på [[Trondenes]] i et håp om å få satt den opp på tomta der korets eiendom, [[Sangens hus (Harstad)\|Sangens hus]] ~~sto~~ før ~~det~~ brant ned i [[1943]]. Da dette prosjektet, som også var ledet av Sigvart Bach, Finn Owren og Peder Moen, ikke lyktes, vedtok koret å selge brakka til Folkeparken. Men oppgjør lot vente på seg; ikke før i [[1951]] fikk Harstad Mandskor de 5.000,- kroner fra styret i Folkeparken.<br />		Dessverre finnes det ingen opptegnelser over resultatet av innsamlingene, men at den ikke gikk helt etter forutsetningen, kan vi lese oss til gjennom referatene i [[Harstad Mandskor]] sine protokoller. Mannskoret hadde kjøpt ei av tyskerbrakkene som sto på [[Trondenes]] i et håp om å få satt den opp på tomta der korets eiendom, [[Sangens hus (Harstad)\|Sangens hus]] stod i Strandgata 36 før huset brant ned i [[1943]]. Da dette prosjektet, som også var ledet av [[Sigvart Bach]], [[Finn Owren \|Finn Owren]] og [[Rikard Kaarbøs gate 10 (Harstad)\|Peder Moen]], ikke lyktes, vedtok koret å selge brakka til Folkeparken. Men oppgjør lot vente på seg; ikke før i [[1951]] fikk [[Harstad Mandskor]] de 5.000,- kroner fra styret i Folkeparken.<br />

	I [[1956]] overtok ekteparet Gudrun og Leon Leonardsen brakka. Den hadde da vært en enkel kafé der folk kunne kjøpe seg is, kaffe, vafler eller pølser i sommerhalvåret. Brakka ble pusset opp innvendig av de nye innehaverne, og den daværende unggutten og hobbymaleren, [[Karl Erik Harr]], fikk frie tøyler til å dekorere veggene med ulike motiver. Med til inventaret hørte også garn og kulørte lykter i taket. En severdighet var en utstoppet bjørn som tidligere hadde gått i en innhegning i Folkeparken.		I [[1956]] overtok ekteparet Gudrun og Leon Leonardsen brakka. Den hadde da vært en enkel kafé der folk kunne kjøpe seg is, kaffe, vafler eller pølser i sommerhalvåret. Brakka ble pusset opp innvendig av de nye innehaverne, og den daværende unggutten og hobbymaleren, [[Karl Erik Harr]], fikk frie tøyler til å dekorere veggene med ulike motiver. Med til inventaret hørte også garn og kulørte lykter i taket. En severdighet var en utstoppet bjørn som tidligere hadde gått i en innhegning i Folkeparken.

	Etter at Leonardsens overtok, ble stedet fort populært. Her var det få naboer å forstyrre, og når godværet kom, åpnet danseplatten ute. Det ble ikke satt opp noen jukeboks. I stedet ga både soldater og sivilister bygningen musikalsk liv. Tilbudet var imidlertid sesongbetont der det lå et stykke fra sentrum. Men fordi det slo så godt an, bestemte ekteparet seg for å etablere noe tilsvarende inne i byen.		Etter at Leonardsens overtok, ble stedet fort populært. Her var det få naboer å forstyrre, og når godværet kom, åpnet danseplatten ute. Det ble ikke satt opp noen jukeboks. I stedet ga både soldater og sivilister bygningen musikalsk liv. Tilbudet var imidlertid sesongbetont der det lå et stykke fra sentrum. Men fordi det slo så godt an, bestemte ekteparet seg for å etablere noe tilsvarende inne i byen.
	De kom i kontakt med [[Johan ~~Rønnbeck~~]]. Han hadde en «fot» innenfor i «samfunnshusprosjektet», og dette ble opptakten til ungdomsresturanten [[Corner ungdomsrestaurant\|Corner]].<br />		De kom i kontakt med [[Johan Rønbeck]]. Han hadde en «fot» innenfor i «samfunnshusprosjektet», og dette ble opptakten til ungdomsresturanten [[Corner ungdomsrestaurant\|Corner]].<br />

	50 år senere stod fremdeles brakka i Folkeparken tom og ble til slutt brent ned av brannvesenet.		50 år senere stod fremdeles brakka i Folkeparken tom og ble til slutt brent ned av brannvesenet.

Gunnar Reppen: /* Tyskerbrakka */ Tillegg

2019-03-29T22:14:25Z

Tyskerbrakka: Tillegg

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. mar. 2019 kl. 22:14
Linje 62:		Linje 62:
	== Tyskerbrakka ==		== Tyskerbrakka ==

	Dessverre finnes det ingen opptegnelser over resultatet av innsamlingene, men at den ikke gikk helt etter forutsetningen, kan vi lese oss til gjennom referatene i Harstad Mandskor sine protokoller. Mannskoret hadde kjøpt ei av tyskerbrakkene som sto på [[Trondenes]] i et håp om å få satt den opp på tomta der korets eiendom, [[Sangens hus (Harstad)\|Sangens hus]] sto før det brant ned i [[1943]]. Da dette prosjektet, som også var ledet av Sigvart Bach, Finn Owren og Peder Moen, ikke lyktes, vedtok koret å selge brakka til Folkeparken. Men oppgjør lot vente på seg; ikke før i [[1951]] fikk Harstad Mandskor de 5.000,- kroner fra styret i Folkeparken.		Dessverre finnes det ingen opptegnelser over resultatet av innsamlingene, men at den ikke gikk helt etter forutsetningen, kan vi lese oss til gjennom referatene i Harstad Mandskor sine protokoller. Mannskoret hadde kjøpt ei av tyskerbrakkene som sto på [[Trondenes]] i et håp om å få satt den opp på tomta der korets eiendom, [[Sangens hus (Harstad)\|Sangens hus]] sto før det brant ned i [[1943]]. Da dette prosjektet, som også var ledet av Sigvart Bach, Finn Owren og Peder Moen, ikke lyktes, vedtok koret å selge brakka til Folkeparken. Men oppgjør lot vente på seg; ikke før i [[1951]] fikk Harstad Mandskor de 5.000,- kroner fra styret i Folkeparken.<br />

			I [[1956]] overtok ekteparet Gudrun og Leon Leonardsen brakka. Den hadde da vært en enkel kafé der folk kunne kjøpe seg is, kaffe, vafler eller pølser i sommerhalvåret. Brakka ble pusset opp innvendig av de nye innehaverne, og den daværende unggutten og hobbymaleren, [[Karl Erik Harr]], fikk frie tøyler til å dekorere veggene med ulike motiver. Med til inventaret hørte også garn og kulørte lykter i taket. En severdighet var en utstoppet bjørn som tidligere hadde gått i en innhegning i Folkeparken.

			Etter at Leonardsens overtok, ble stedet fort populært. Her var det få naboer å forstyrre, og når godværet kom, åpnet danseplatten ute. Det ble ikke satt opp noen jukeboks. I stedet ga både soldater og sivilister bygningen musikalsk liv. Tilbudet var imidlertid sesongbetont der det lå et stykke fra sentrum. Men fordi det slo så godt an, bestemte ekteparet seg for å etablere noe tilsvarende inne i byen.
			De kom i kontakt med [[Johan Rønnbeck]]. Han hadde en «fot» innenfor i «samfunnshusprosjektet», og dette ble opptakten til ungdomsresturanten [[Corner ungdomsrestaurant\|Corner]].<br />

			50 år senere stod fremdeles brakka i Folkeparken tom og ble til slutt brent ned av brannvesenet.

	== Styre og vedtekter ==		== Styre og vedtekter ==

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mar. 2024 kl. 14:39
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{~~thumb høyre~~\|Folkeparken i Harstad.jpg\|Idyllen ved Grunnvannet i Folkeparken er godt besøkt både sommer og vinter med stor aktivitet i turløypene i området.\|[[Gunnar Reppen]] (2008)}}		<onlyinclude>{{Thumb\|Folkeparken i Harstad.jpg\|Idyllen ved Grunnvannet i Folkeparken er godt besøkt både sommer og vinter med stor aktivitet i turløypene i området.\|[[Gunnar Reppen]] (2008)}}
	{{~~thumb høyre~~\|Kart over Folkeparken, Harstad.jpeg\|Kart over Folkeparken med omliggende turterreng.}}		{{Thumb\|Kart over Folkeparken, Harstad.jpeg\|Kart over Folkeparken med omliggende turterreng.}}
	Da '''[[Folkeparken i Harstad]]''' ble formelt opprettet ved vedtak i bystyret 26. oktober [[1947]], hadde «en komité» arbeidet med saken i mer enn to år. Denne komiteen så for seg et område sentrert omkring Grunnvannet, som kunne danne utgangspunktet for en folkepark i [[Harstad]]. 24. juni 1947 ble parkområdet høytidelig overlevert til Harstads innbyggere, på en festlig tilstelning der St. Hans også ble feiret.		Da '''[[Folkeparken i Harstad]]''' ble formelt opprettet ved vedtak i bystyret 26. oktober [[1947]], hadde «en komité» arbeidet med saken i mer enn to år. Denne komiteen så for seg et område sentrert omkring Grunnvannet, som kunne danne utgangspunktet for en folkepark i [[Harstad]]. 24. juni 1947 ble parkområdet høytidelig overlevert til Harstads innbyggere, på en festlig tilstelning der St. Hans også ble feiret.

Linje 9:		Linje 9:
	I [[mellomkrigstida]] reiste Harstad-folk hytter i nærområdet, i hovedsak i områdene sør for byen – rundt Storvann nord, men også i Harstadskaret og det vi seinere kjenner som Folkeparken med tilliggende områder. Verftseier og aktet andretenor i [[Harstad Mandskor]], [[Sigvart Bach]] og kona Gyda bygde sitt Soria Moria, som de døpte «Årvak» i Skaret.		I [[mellomkrigstida]] reiste Harstad-folk hytter i nærområdet, i hovedsak i områdene sør for byen – rundt Storvann nord, men også i Harstadskaret og det vi seinere kjenner som Folkeparken med tilliggende områder. Verftseier og aktet andretenor i [[Harstad Mandskor]], [[Sigvart Bach]] og kona Gyda bygde sitt Soria Moria, som de døpte «Årvak» i Skaret.
	[[Sigvart Bach]] hadde overtatt [[Mathiassens Mek. Verksted]] sammen med sangerkollega [[Oscar J. Mathiassen]] i 1916. I 1927 gikk han ut av det kompaniskapet og ervervet [[Tangens Mek. Verksted]] i [[Tordenskjolds gate (Harstad)\|Tordenskjolds gate]], som han ga navnet Bachs Verksted i [[1929]]. Han var en ihuga friluftsmann som visste å sette pris på «Guds frie natur». Bach hadde gått svanger med ideen til en folkepark i Harstad i noen tid, før han sommeren [[1945]] besluttet å få den satt ut i livet. Han sammenkalte en gruppe mennesker som han mente kunne ha sammenfallende tanker omkring et slikt prosjekt, og ba dem møte på Årvak mandag den 13. august.		[[Sigvart Bach]] hadde overtatt [[Mathiassens Mek. Verksted]] sammen med sangerkollega [[Oscar J. Mathiassen]] i 1916. I 1927 gikk han ut av det kompaniskapet og ervervet [[Tangens Mek. Verksted]] i [[Tordenskjolds gate (Harstad)\|Tordenskjolds gate]], som han ga navnet Bachs Verksted i [[1929]]. Han var en ihuga friluftsmann som visste å sette pris på «Guds frie natur». Bach hadde gått svanger med ideen til en folkepark i Harstad i noen tid, før han sommeren [[1945]] besluttet å få den satt ut i livet. Han sammenkalte en gruppe mennesker som han mente kunne ha sammenfallende tanker omkring et slikt prosjekt, og ba dem møte på Årvak mandag den 13. august.
	{{~~thumb høyre~~\|Korsangere på stevne.jpg\|Peder Moen og [[Sigvart Bach]], som sammen med Finn Owren, alle var medlemmer av [[Harstad Mandskor]] - var også "primuser" for å få en Folkepark i Harstad.\|Harstad Mandskor - [[Sør-Troms Museum]].}}		{{Thumb\|Korsangere på stevne.jpg\|Peder Moen og [[Sigvart Bach]], som sammen med Finn Owren, alle var medlemmer av [[Harstad Mandskor]] - var også "primuser" for å få en Folkepark i Harstad.\|Harstad Mandskor - [[Sør-Troms Museum]].}}

	== Starten ==		== Starten ==
Linje 59:		Linje 59:
	På neste utvalgsmøte; torsdag 23. august, også det heime hos Moen, kunne formannen referere tillatelsen fra politiet til å legge ut innsamlingslister, og sammen med tilsagnet fulgte også 10 innsamlingslister – godkjent med politimesterens stempel.		På neste utvalgsmøte; torsdag 23. august, også det heime hos Moen, kunne formannen referere tillatelsen fra politiet til å legge ut innsamlingslister, og sammen med tilsagnet fulgte også 10 innsamlingslister – godkjent med politimesterens stempel.
	Arbeidsutvalget tildelte seg hver sin liste, og de øvrige ble vedtatt utlagt i byens banker, forretninger og avisredaksjoner.		Arbeidsutvalget tildelte seg hver sin liste, og de øvrige ble vedtatt utlagt i byens banker, forretninger og avisredaksjoner.
	{{~~thumb høyre~~\|Folkeparken i Harstad 2.jpg\|Folkeparken 1977. Den ene brakka ble i mange år brukt som festlokale med danseplass utenfor.\|Harstad Tidende 1977.}}		{{Thumb\|Folkeparken i Harstad 2.jpg\|Folkeparken 1977. Den ene brakka ble i mange år brukt som festlokale med danseplass utenfor.\|Harstad Tidende 1977.}}
	== Tyskerbrakka ==		== Tyskerbrakka ==

Linje 118:		Linje 118:

	== Folkepark til evig tid ==		== Folkepark til evig tid ==
	{{~~thumb høyre~~\|Gapahuk i Folkeparken.jpg\|Det er lagt til rette for at Folkeparken skal bli nettopp en park der folk kan komme seg ut og nyte naturens trivsel. Vedlikehold av stier og skiløyper er en del av dette, samt bygging av gapahuker med grillmuligheter. Den første kom i 2004 og siden er det blitt flere.\|Gunnar Reppen 2016.}}		{{Thumb\|Gapahuk i Folkeparken.jpg\|Det er lagt til rette for at Folkeparken skal bli nettopp en park der folk kan komme seg ut og nyte naturens trivsel. Vedlikehold av stier og skiløyper er en del av dette, samt bygging av gapahuker med grillmuligheter. Den første kom i 2004 og siden er det blitt flere.\|Gunnar Reppen 2016.}}
	<onlyinclude>Givere og mottakere var seg sitt meget spesielle ansvar bevisst da de formulerte skjøteteksten:		<onlyinclude>Givere og mottakere var seg sitt meget spesielle ansvar bevisst da de formulerte skjøteteksten:
	«Det er fra vår side (selgerne) en uttrykkelig betingelse for salget at parsellen skal utlegges til folkepark og at den sammen med det tilstøtende areal av Harstad kommunes eiendom som ved Harstad bystyres beslutning av 26/10 1945 er avstått til folkeparken, alltid skal benyttes til dette formål».</onlyinclude>		«Det er fra vår side (selgerne) en uttrykkelig betingelse for salget at parsellen skal utlegges til folkepark og at den sammen med det tilstøtende areal av Harstad kommunes eiendom som ved Harstad bystyres beslutning av 26/10 1945 er avstått til folkeparken, alltid skal benyttes til dette formål».</onlyinclude>
Linje 131:		Linje 131:

	Om parole, lovnader og lokkemidler virket, vet vi faktisk lite om i dag, men åpning ble det, og det til gangs.		Om parole, lovnader og lokkemidler virket, vet vi faktisk lite om i dag, men åpning ble det, og det til gangs.
	{{~~thumb høyre~~\|Folkeparken i Harstad,1947.jpg\|«Oppmarsj» til Folkeparken 1947. Vi ser sangkoret Vaarbuds fane, deler av divisjonsmusikken og et folketog. Innfelt ses Sigvart Bach og fungerende ordfører Hans Fr. Giæver \|Harstad Tidendes arkiv.}}		{{Thumb\|Folkeparken i Harstad,1947.jpg\|«Oppmarsj» til Folkeparken 1947. Vi ser sangkoret Vaarbuds fane, deler av divisjonsmusikken og et folketog. Innfelt ses Sigvart Bach og fungerende ordfører Hans Fr. Giæver \|Harstad Tidendes arkiv.}}
	== Offisiell åpning ==		== Offisiell åpning ==

Linje 146:		Linje 146:
	Og – fra kl. 2235 ble festlighetene kringkastet over [[NRK\|riksnettet]] i 20 minutter.		Og – fra kl. 2235 ble festlighetene kringkastet over [[NRK\|riksnettet]] i 20 minutter.

	{{~~thumb høyre~~\|Annonse fra Harstad Folkepark i Harstad Tidende 13. september 1950.jpg\|Det utviklet seg en egen kultur i Folkeparken. Annonsen i [[Harstad Tidende]] 13. september 1950 forteller om dans og hattekonkurranse\|[[Gunnar E. Kristiansen]]}}		{{Thumb\|Annonse fra Harstad Folkepark i Harstad Tidende 13. september 1950.jpg\|Det utviklet seg en egen kultur i Folkeparken. Annonsen i [[Harstad Tidende]] 13. september 1950 forteller om dans og hattekonkurranse\|[[Gunnar E. Kristiansen]]}}

	Harstad kommunes innbyggere hadde fått en lenge etterlengtet grønn lunge, til å puste i. Eller som Sigvart Bach sa det i et notat fra februar 1958:		Harstad kommunes innbyggere hadde fått en lenge etterlengtet grønn lunge, til å puste i. Eller som Sigvart Bach sa det i et notat fra februar 1958:
Linje 154:		Linje 154:

	== Bjørner i parken ==		== Bjørner i parken ==
	{{~~thumb høyre~~\|Jann og Fanny.jpg\|Jann Sørensen fra Harstad avtjente verneplikten under oberst [[Ole Reistad]] på Bardufoss. Med sitt medfødte dyretekke falt det naturlig at han ble bjørne-vokter og -lufter. Her er det Fanny som får en godbit.\|Ukjent.}}		{{Thumb\|Jann og Fanny.jpg\|Jann Sørensen fra Harstad avtjente verneplikten under oberst [[Ole Reistad]] på Bardufoss. Med sitt medfødte dyretekke falt det naturlig at han ble bjørne-vokter og -lufter. Her er det Fanny som får en godbit.\|Ukjent.}}
	Folkeparkens stiftere og midlertidige styre la seg ikke på latsida etter åpningen. Det gjaldt å holde ideene, formen og bruksområdetankene varme.		Folkeparkens stiftere og midlertidige styre la seg ikke på latsida etter åpningen. Det gjaldt å holde ideene, formen og bruksområdetankene varme.
	29. september i [[1950]] sto følgende overskrift over to spalter i Harstad Tidende:		29. september i [[1950]] sto følgende overskrift over to spalter i Harstad Tidende: