Folketelling - Sideversjonshistorikk

Cnyborg på 26. feb. 2026 kl. 13:03

2026-02-26T13:03:05Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. feb. 2026 kl. 13:03
Linje 4:		Linje 4:
	I [[Norge]] er det gjennomført systematiske, nasjonale folketellinger siden [[Folketellingen 1769\|den første i 1769]]. [[Folketellingen 1801]] ble gjennomført med navn, men dette skjedde ikke igjen før i [[Folketellingen 1865\|1865]]. De tidligste folketellingene hadde til hensikt å skaffe oversikt over (den mannlige) befolkningen på grunn av skatteinnkreving og utkalling til militærtjeneste.</onlyinclude>		I [[Norge]] er det gjennomført systematiske, nasjonale folketellinger siden [[Folketellingen 1769\|den første i 1769]]. [[Folketellingen 1801]] ble gjennomført med navn, men dette skjedde ikke igjen før i [[Folketellingen 1865\|1865]]. De tidligste folketellingene hadde til hensikt å skaffe oversikt over (den mannlige) befolkningen på grunn av skatteinnkreving og utkalling til militærtjeneste.</onlyinclude>

	Ved de siste folketellingene har man kombinert opplysninger på spørreskjema med opplysninger fra blant annet [[Folkeregisteret]] og [[GAB]]. I forbindelse med folketellinga 2001 ble det gjort et stort arbeid for å gi [[boligadresse]] til alle boliger i flerbolighus for å kunne gi god statistikk over boliger og husholdninger. I den tellinga ble det for første gang mulig å svare digitalt.De registrene som finnes over befolkning, sysselsetting og boliger er nå så omfattende at man regner med at det ikke er nødvendig å gjennomføre flere skjemabaserte tellinger. Og folketellingene 2011 og 2021 ble ganske riktig gjennomført uten spørreskjemaer, da man kunne hente ut all nødvendig informasjon fra offentlige registre.		Ved de siste folketellingene har man kombinert opplysninger på spørreskjema med opplysninger fra blant annet [[Folkeregisteret]] og [[GAB]]. I forbindelse med folketellinga 2001 ble det gjort et stort arbeid for å gi [[boligadresse]] til alle boliger i flerbolighus for å kunne gi god statistikk over boliger og husholdninger. I den tellinga ble det for første gang mulig å svare digitalt. De registrene som finnes over befolkning, sysselsetting og boliger er nå så omfattende at man regner med at det ikke er nødvendig å gjennomføre flere skjemabaserte tellinger. Og folketellingene 2011 og 2021 ble ganske riktig gjennomført uten spørreskjemaer, da man kunne hente ut all nødvendig informasjon fra offentlige registre.

	===Numeriske folketellinger===		===Numeriske folketellinger===

Cnyborgbot: Robot: Legger til {{Bm}}

2024-03-13T09:04:56Z

Robot: Legger til {{Bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. mar. 2024 kl. 09:04
Linje 110:		Linje 110:
	* [http://www.rhd.uit.no/folketellinger/folketellinger.aspx Søkbare folketellinger fra RHD]		* [http://www.rhd.uit.no/folketellinger/folketellinger.aspx Søkbare folketellinger fra RHD]
	{{ikke koord}}		{{ikke koord}}
			{{Bm}}

	[[Kategori:Demografi]]		[[Kategori:Demografi]]
	[[Kategori:Kjeldeomtaler]]		[[Kategori:Kjeldeomtaler]]

Cnyborgbot: Robot: Legger til {{ikke koord}}

2024-03-04T12:38:23Z

Robot: Legger til {{ikke koord}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mar. 2024 kl. 12:38
Linje 109:		Linje 109:
	* [http://www.ssb.no/fob Statistisk sentralbyrå - Folke- og boligtellingen]		* [http://www.ssb.no/fob Statistisk sentralbyrå - Folke- og boligtellingen]
	* [http://www.rhd.uit.no/folketellinger/folketellinger.aspx Søkbare folketellinger fra RHD]		* [http://www.rhd.uit.no/folketellinger/folketellinger.aspx Søkbare folketellinger fra RHD]
			{{ikke koord}}

	[[Kategori:Demografi]]		[[Kategori:Demografi]]
	[[Kategori:Kjeldeomtaler]]		[[Kategori:Kjeldeomtaler]]

Marianne Wiig på 4. mar. 2024 kl. 12:20

2024-03-04T12:20:45Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mar. 2024 kl. 12:20
Linje 111:		Linje 111:

	[[Kategori:Demografi]]		[[Kategori:Demografi]]
	[[Kategori:Kjeldeomtaler ~~fra Norsk historisk leksikon~~]]		[[Kategori:Kjeldeomtaler]]

Cnyborgbot: Robot: Erstatter kategorien Kjeldetyper med Kjeldeomtaler fra Norsk historisk leksikon

2024-03-04T12:10:13Z

Robot: Erstatter kategorien Kjeldetyper med Kjeldeomtaler fra Norsk historisk leksikon

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mar. 2024 kl. 12:10
Linje 111:		Linje 111:

	[[Kategori:Demografi]]		[[Kategori:Demografi]]
	[[Kategori:~~Kjeldetyper~~]]		[[Kategori:Kjeldeomtaler fra Norsk historisk leksikon]]

Olve Utne: Teksterstatting – «{{nn.}}» til «nynorsk»

2022-12-01T16:45:47Z

Teksterstatting – «{{nn.}}» til «nynorsk»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. des. 2022 kl. 16:45
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Folketellinga 1801 Grip sokn.JPG\|Fra folketellinga 1801 for Grip sokn på Nordmøre.}}		<onlyinclude>{{thumb\|Folketellinga 1801 Grip sokn.JPG\|Fra folketellinga 1801 for Grip sokn på Nordmøre.}}
	'''Folketelling''' ([[bokmål]]) eller '''folketeljing''' ~~{{nn.}}~~ foretas med jevne mellomrom av de fleste myndigheter for å føre offisielle innbyggertall i et land eller område. Hensikten med folketellingene har variert fra skatteinnkreving og utskriving av soldater til rene statistiske formål. For historikere er de svært viktige kilder til befolkningsstatistikk og opplysninger om levekår, og ikke minst de [[#Nominative folketellinger\|nominative tellingene]] er svært viktige for lokal- og slektshistorikere. De erstatter [[manntall]], som hadde et mer begrenset omfang.		'''Folketelling''' ([[bokmål]]) eller '''folketeljing''' [[nynorsk]] foretas med jevne mellomrom av de fleste myndigheter for å føre offisielle innbyggertall i et land eller område. Hensikten med folketellingene har variert fra skatteinnkreving og utskriving av soldater til rene statistiske formål. For historikere er de svært viktige kilder til befolkningsstatistikk og opplysninger om levekår, og ikke minst de [[#Nominative folketellinger\|nominative tellingene]] er svært viktige for lokal- og slektshistorikere. De erstatter [[manntall]], som hadde et mer begrenset omfang.

	I [[Norge]] er det gjennomført systematiske, nasjonale folketellinger siden [[Folketellingen 1769\|den første i 1769]]. [[Folketellingen 1801]] ble gjennomført med navn, men dette skjedde ikke igjen før i [[Folketellingen 1865\|1865]]. De tidligste folketellingene hadde til hensikt å skaffe oversikt over (den mannlige) befolkningen på grunn av skatteinnkreving og utkalling til militærtjeneste.</onlyinclude>		I [[Norge]] er det gjennomført systematiske, nasjonale folketellinger siden [[Folketellingen 1769\|den første i 1769]]. [[Folketellingen 1801]] ble gjennomført med navn, men dette skjedde ikke igjen før i [[Folketellingen 1865\|1865]]. De tidligste folketellingene hadde til hensikt å skaffe oversikt over (den mannlige) befolkningen på grunn av skatteinnkreving og utkalling til militærtjeneste.</onlyinclude>

Olve Utne: Teksterstatting – «{{nb}}» til «(bokmål)»

2022-12-01T12:10:40Z

Teksterstatting – «{{nb}}» til «(bokmål)»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. des. 2022 kl. 12:10
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Folketellinga 1801 Grip sokn.JPG\|Fra folketellinga 1801 for Grip sokn på Nordmøre.}}		<onlyinclude>{{thumb\|Folketellinga 1801 Grip sokn.JPG\|Fra folketellinga 1801 for Grip sokn på Nordmøre.}}
	'''Folketelling''' ~~{{nb}}~~ eller '''folketeljing''' {{nn.}} foretas med jevne mellomrom av de fleste myndigheter for å føre offisielle innbyggertall i et land eller område. Hensikten med folketellingene har variert fra skatteinnkreving og utskriving av soldater til rene statistiske formål. For historikere er de svært viktige kilder til befolkningsstatistikk og opplysninger om levekår, og ikke minst de [[#Nominative folketellinger\|nominative tellingene]] er svært viktige for lokal- og slektshistorikere. De erstatter [[manntall]], som hadde et mer begrenset omfang.		'''Folketelling''' ([[bokmål]]) eller '''folketeljing''' {{nn.}} foretas med jevne mellomrom av de fleste myndigheter for å føre offisielle innbyggertall i et land eller område. Hensikten med folketellingene har variert fra skatteinnkreving og utskriving av soldater til rene statistiske formål. For historikere er de svært viktige kilder til befolkningsstatistikk og opplysninger om levekår, og ikke minst de [[#Nominative folketellinger\|nominative tellingene]] er svært viktige for lokal- og slektshistorikere. De erstatter [[manntall]], som hadde et mer begrenset omfang.

	I [[Norge]] er det gjennomført systematiske, nasjonale folketellinger siden [[Folketellingen 1769\|den første i 1769]]. [[Folketellingen 1801]] ble gjennomført med navn, men dette skjedde ikke igjen før i [[Folketellingen 1865\|1865]]. De tidligste folketellingene hadde til hensikt å skaffe oversikt over (den mannlige) befolkningen på grunn av skatteinnkreving og utkalling til militærtjeneste.</onlyinclude>		I [[Norge]] er det gjennomført systematiske, nasjonale folketellinger siden [[Folketellingen 1769\|den første i 1769]]. [[Folketellingen 1801]] ble gjennomført med navn, men dette skjedde ikke igjen før i [[Folketellingen 1865\|1865]]. De tidligste folketellingene hadde til hensikt å skaffe oversikt over (den mannlige) befolkningen på grunn av skatteinnkreving og utkalling til militærtjeneste.</onlyinclude>

Cnyborg på 31. mai 2022 kl. 09:46

2022-05-31T09:46:49Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. mai 2022 kl. 09:46
Linje 4:		Linje 4:
	I [[Norge]] er det gjennomført systematiske, nasjonale folketellinger siden [[Folketellingen 1769\|den første i 1769]]. [[Folketellingen 1801]] ble gjennomført med navn, men dette skjedde ikke igjen før i [[Folketellingen 1865\|1865]]. De tidligste folketellingene hadde til hensikt å skaffe oversikt over (den mannlige) befolkningen på grunn av skatteinnkreving og utkalling til militærtjeneste.</onlyinclude>		I [[Norge]] er det gjennomført systematiske, nasjonale folketellinger siden [[Folketellingen 1769\|den første i 1769]]. [[Folketellingen 1801]] ble gjennomført med navn, men dette skjedde ikke igjen før i [[Folketellingen 1865\|1865]]. De tidligste folketellingene hadde til hensikt å skaffe oversikt over (den mannlige) befolkningen på grunn av skatteinnkreving og utkalling til militærtjeneste.</onlyinclude>

	Ved de siste folketellingene har man kombinert opplysninger på spørreskjema med opplysninger fra blant annet [[Folkeregisteret]] og [[GAB~~]]. Den siste folketellingen i Norge ble gjennomført [[3. november]] [[2001~~]]. I ~~den~~ forbindelse ble det gjort et stort arbeid for å gi [[boligadresse]] til alle boliger i flerbolighus for å kunne gi god statistikk over boliger og husholdninger. De registrene som finnes over befolkning, sysselsetting og boliger er nå så omfattende at man regner med at det ikke er nødvendig å gjennomføre flere skjemabaserte tellinger.		Ved de siste folketellingene har man kombinert opplysninger på spørreskjema med opplysninger fra blant annet [[Folkeregisteret]] og [[GAB]]. I forbindelse med folketellinga 2001 ble det gjort et stort arbeid for å gi [[boligadresse]] til alle boliger i flerbolighus for å kunne gi god statistikk over boliger og husholdninger. I den tellinga ble det for første gang mulig å svare digitalt.De registrene som finnes over befolkning, sysselsetting og boliger er nå så omfattende at man regner med at det ikke er nødvendig å gjennomføre flere skjemabaserte tellinger. Og folketellingene 2011 og 2021 ble ganske riktig gjennomført uten spørreskjemaer, da man kunne hente ut all nødvendig informasjon fra offentlige registre.

	===Numeriske folketellinger===		===Numeriske folketellinger===

Cnyborg på 25. feb. 2022 kl. 11:05

2022-02-25T11:05:54Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. feb. 2022 kl. 11:05
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>'''Folketelling''' {{nb}} eller '''folketeljing''' {{nn.}} foretas med jevne mellomrom av de fleste myndigheter for å føre offisielle innbyggertall i et land eller område. Hensikten med folketellingene har variert fra skatteinnkreving og utskriving av soldater til rene statistiske formål. For historikere er de svært viktige kilder til befolkningsstatistikk og opplysninger om levekår, og ikke minst de [[#Nominative folketellinger\|nominative tellingene]] er svært viktige for lokal- og slektshistorikere. De erstatter [[manntall]], som hadde et mer begrenset omfang.		<onlyinclude>{{thumb\|Folketellinga 1801 Grip sokn.JPG\|Fra folketellinga 1801 for Grip sokn på Nordmøre.}}
			'''Folketelling''' {{nb}} eller '''folketeljing''' {{nn.}} foretas med jevne mellomrom av de fleste myndigheter for å føre offisielle innbyggertall i et land eller område. Hensikten med folketellingene har variert fra skatteinnkreving og utskriving av soldater til rene statistiske formål. For historikere er de svært viktige kilder til befolkningsstatistikk og opplysninger om levekår, og ikke minst de [[#Nominative folketellinger\|nominative tellingene]] er svært viktige for lokal- og slektshistorikere. De erstatter [[manntall]], som hadde et mer begrenset omfang.

	I [[Norge]] er det gjennomført systematiske, nasjonale folketellinger siden [[Folketellingen 1769\|den første i 1769]]. [[Folketellingen 1801]] ble gjennomført med navn, men dette skjedde ikke igjen før i [[Folketellingen 1865\|1865]]. De tidligste folketellingene hadde til hensikt å skaffe oversikt over (den mannlige) befolkningen på grunn av skatteinnkreving og utkalling til militærtjeneste.</onlyinclude>		I [[Norge]] er det gjennomført systematiske, nasjonale folketellinger siden [[Folketellingen 1769\|den første i 1769]]. [[Folketellingen 1801]] ble gjennomført med navn, men dette skjedde ikke igjen før i [[Folketellingen 1865\|1865]]. De tidligste folketellingene hadde til hensikt å skaffe oversikt over (den mannlige) befolkningen på grunn av skatteinnkreving og utkalling til militærtjeneste.</onlyinclude>

Cnyborg på 25. feb. 2022 kl. 11:04

2022-02-25T11:04:28Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. feb. 2022 kl. 11:04
Linje 29:		Linje 29:
	{{thumb\|Innbyggere ved folketellinger.jpg\| \|bredde=600}}		{{thumb\|Innbyggere ved folketellinger.jpg\| \|bredde=600}}
	{\| class="wikitable"		{\| class="wikitable"
	\|~~[[Folketellingen 1769~~\|~~1769]] \|\| 723 618 innbyggere~~		\|År
			\|Folketall
	\|-		\|-
	\|[[Folketellingen ~~1801~~\|~~1801~~]] \|\| ~~883 603 innbyggere~~		\|[[Folketellingen 1769\|1769]]\|\| 723 618
	\|-		\|-
	\|[[Folketellingen ~~1815~~\|~~1815~~]] \|\| ~~885 431 innbyggere~~		\|[[Folketellingen 1801\|1801]]\|\| 883 603
	\|-		\|-
	\|[[Folketellingen ~~1825~~\|~~1825~~]] \|\| ~~1 051 318 innbyggere~~		\|[[Folketellingen 1815\|1815]]\|\| 885 431
	\|-		\|-
	\|[[Folketellingen ~~1835~~\|~~1835~~]] \|\| 1 ~~194 827 innbyggere~~		\|[[Folketellingen 1825\|1825]]\|\| 1 051 318
	\|-		\|-
	\|[[Folketellingen ~~1845~~\|~~1845~~]] \|\| 1 ~~328 471 innbyggere~~		\|[[Folketellingen 1835\|1835]]\|\| 1 194 827
	\|-		\|-
	\|[[Folketellingen ~~1855~~\|~~1855~~]] \|\| 1 ~~490 047 innbyggere~~		\|[[Folketellingen 1845\|1845]]\|\| 1 328 471
	\|-		\|-
	\|[[Folketellingen ~~1865~~\|~~1865~~]] \|\| 1 ~~701 756 innbyggere~~		\|[[Folketellingen 1855\|1855]]\|\| 1 490 047
	\|-		\|-
	\|[[Folketellingen ~~1870~~\|~~1870~~]] \|\| ~~(kun i [[ladested]]er og [[by]]er)~~		\|[[Folketellingen 1865\|1865]]\|\| 1 701 756
	\|-		\|-
	\|[[Folketellingen ~~1875~~\|~~1875~~]] \|\| ~~1 813 424 innbyggere~~		\|[[Folketellingen 1870\|1870]]\|\| (kun i [[ladested]]er og [[by]]er)
	\|-		\|-
	\|[[Folketellingen ~~1885~~\|~~1885~~]] \|\| ~~(kun i [[ladested]]er og [[by]]er)~~		\|[[Folketellingen 1875\|1875]]\|\| 1 813 424
	\|-		\|-
	\|[[Folketellingen ~~1891~~\|~~1891~~]] \|\| ~~2 000 917 innbyggere~~		\|[[Folketellingen 1885\|1885]]\|\| (kun i [[ladested]]er og [[by]]er)
	\|-		\|-
	\|[[Folketellingen ~~1900~~\|~~1900~~]] \|\| 2 ~~240 032 innbyggere~~		\|[[Folketellingen 1891\|1891]]\|\| 2 000 917
	\|-		\|-
	\|[[Folketellingen ~~1910~~\|~~1910~~]] \|\| 2 ~~391 782 innbyggere~~		\|[[Folketellingen 1900\|1900]]\|\| 2 240 032
	\|-		\|-
	\|[[Folketellingen ~~1920~~\|~~1920~~]] \|\| 2 ~~649 775 innbyggere~~		\|[[Folketellingen 1910\|1910]]\|\| 2 391 782
	\|-		\|-
	\|[[Folketellingen ~~1930~~\|~~1930~~]] \|\| 2 ~~814 194 innbyggere~~		\|[[Folketellingen 1920\|1920]]\|\| 2 649 775
	\|-		\|-
	\|[[Folketellingen ~~1946~~\|~~1946~~]] \|\| ~~3 156 950 innbyggere~~		\|[[Folketellingen 1930\|1930]]\|\| 2 814 194
	\|-		\|-
	\|[[Folketellingen ~~1960~~\|~~1960~~]] \|\| 3 ~~591 234 innbyggere~~		\|[[Folketellingen 1946\|1946]]\|\| 3 156 950
	\|-		\|-
	\|[[Folketellingen ~~1970~~\|~~1970~~]] \|\| 3 ~~874 133 innbyggere~~		\|[[Folketellingen 1960\|1960]]\|\| 3 591 234
	\|-		\|-
	\|[[Folketellingen ~~1980~~\|~~1980~~]] \|\| ~~4 091 132 innbyggere~~		\|[[Folketellingen 1970\|1970]]\|\| 3 874 133
	\|-		\|-
	\|[[Folketellingen ~~1990~~\|~~1990~~]] \|\| 4 ~~247 546 innbyggere~~		\|[[Folketellingen 1980\|1980]]\|\| 4 091 132
	\|-		\|-
	\|[[Folketellingen 2001\|2001]] \|\| 4 520 947 ~~innbyggere~~		\|[[Folketellingen 1990\|1990]]\|\| 4 247 546
			\|-
			\|[[Folketellingen 2001\|2001]]\|\| 4 520 947
			\|-
			\|[[Folketellinga 2011\|2011]]
			\|4 979 955
	\|}		\|}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. des. 2022 kl. 16:45
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Folketellinga 1801 Grip sokn.JPG\|Fra folketellinga 1801 for Grip sokn på Nordmøre.}}		<onlyinclude>{{thumb\|Folketellinga 1801 Grip sokn.JPG\|Fra folketellinga 1801 for Grip sokn på Nordmøre.}}
	'''Folketelling''' ([[bokmål]]) eller '''folketeljing''' ~~{{nn.}}~~ foretas med jevne mellomrom av de fleste myndigheter for å føre offisielle innbyggertall i et land eller område. Hensikten med folketellingene har variert fra skatteinnkreving og utskriving av soldater til rene statistiske formål. For historikere er de svært viktige kilder til befolkningsstatistikk og opplysninger om levekår, og ikke minst de [[#Nominative folketellinger\|nominative tellingene]] er svært viktige for lokal- og slektshistorikere. De erstatter [[manntall]], som hadde et mer begrenset omfang.		'''Folketelling''' ([[bokmål]]) eller '''folketeljing''' [[nynorsk]] foretas med jevne mellomrom av de fleste myndigheter for å føre offisielle innbyggertall i et land eller område. Hensikten med folketellingene har variert fra skatteinnkreving og utskriving av soldater til rene statistiske formål. For historikere er de svært viktige kilder til befolkningsstatistikk og opplysninger om levekår, og ikke minst de [[#Nominative folketellinger\|nominative tellingene]] er svært viktige for lokal- og slektshistorikere. De erstatter [[manntall]], som hadde et mer begrenset omfang.

	I [[Norge]] er det gjennomført systematiske, nasjonale folketellinger siden [[Folketellingen 1769\|den første i 1769]]. [[Folketellingen 1801]] ble gjennomført med navn, men dette skjedde ikke igjen før i [[Folketellingen 1865\|1865]]. De tidligste folketellingene hadde til hensikt å skaffe oversikt over (den mannlige) befolkningen på grunn av skatteinnkreving og utkalling til militærtjeneste.</onlyinclude>		I [[Norge]] er det gjennomført systematiske, nasjonale folketellinger siden [[Folketellingen 1769\|den første i 1769]]. [[Folketellingen 1801]] ble gjennomført med navn, men dette skjedde ikke igjen før i [[Folketellingen 1865\|1865]]. De tidligste folketellingene hadde til hensikt å skaffe oversikt over (den mannlige) befolkningen på grunn av skatteinnkreving og utkalling til militærtjeneste.</onlyinclude>

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. des. 2022 kl. 12:10
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Folketellinga 1801 Grip sokn.JPG\|Fra folketellinga 1801 for Grip sokn på Nordmøre.}}		<onlyinclude>{{thumb\|Folketellinga 1801 Grip sokn.JPG\|Fra folketellinga 1801 for Grip sokn på Nordmøre.}}
	'''Folketelling''' ~~{{nb}}~~ eller '''folketeljing''' {{nn.}} foretas med jevne mellomrom av de fleste myndigheter for å føre offisielle innbyggertall i et land eller område. Hensikten med folketellingene har variert fra skatteinnkreving og utskriving av soldater til rene statistiske formål. For historikere er de svært viktige kilder til befolkningsstatistikk og opplysninger om levekår, og ikke minst de [[#Nominative folketellinger\|nominative tellingene]] er svært viktige for lokal- og slektshistorikere. De erstatter [[manntall]], som hadde et mer begrenset omfang.		'''Folketelling''' ([[bokmål]]) eller '''folketeljing''' {{nn.}} foretas med jevne mellomrom av de fleste myndigheter for å føre offisielle innbyggertall i et land eller område. Hensikten med folketellingene har variert fra skatteinnkreving og utskriving av soldater til rene statistiske formål. For historikere er de svært viktige kilder til befolkningsstatistikk og opplysninger om levekår, og ikke minst de [[#Nominative folketellinger\|nominative tellingene]] er svært viktige for lokal- og slektshistorikere. De erstatter [[manntall]], som hadde et mer begrenset omfang.

	I [[Norge]] er det gjennomført systematiske, nasjonale folketellinger siden [[Folketellingen 1769\|den første i 1769]]. [[Folketellingen 1801]] ble gjennomført med navn, men dette skjedde ikke igjen før i [[Folketellingen 1865\|1865]]. De tidligste folketellingene hadde til hensikt å skaffe oversikt over (den mannlige) befolkningen på grunn av skatteinnkreving og utkalling til militærtjeneste.</onlyinclude>		I [[Norge]] er det gjennomført systematiske, nasjonale folketellinger siden [[Folketellingen 1769\|den første i 1769]]. [[Folketellingen 1801]] ble gjennomført med navn, men dette skjedde ikke igjen før i [[Folketellingen 1865\|1865]]. De tidligste folketellingene hadde til hensikt å skaffe oversikt over (den mannlige) befolkningen på grunn av skatteinnkreving og utkalling til militærtjeneste.</onlyinclude>

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. feb. 2022 kl. 11:05
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>'''Folketelling''' {{nb}} eller '''folketeljing''' {{nn.}} foretas med jevne mellomrom av de fleste myndigheter for å føre offisielle innbyggertall i et land eller område. Hensikten med folketellingene har variert fra skatteinnkreving og utskriving av soldater til rene statistiske formål. For historikere er de svært viktige kilder til befolkningsstatistikk og opplysninger om levekår, og ikke minst de [[#Nominative folketellinger\|nominative tellingene]] er svært viktige for lokal- og slektshistorikere. De erstatter [[manntall]], som hadde et mer begrenset omfang.		<onlyinclude>{{thumb\|Folketellinga 1801 Grip sokn.JPG\|Fra folketellinga 1801 for Grip sokn på Nordmøre.}}
			'''Folketelling''' {{nb}} eller '''folketeljing''' {{nn.}} foretas med jevne mellomrom av de fleste myndigheter for å føre offisielle innbyggertall i et land eller område. Hensikten med folketellingene har variert fra skatteinnkreving og utskriving av soldater til rene statistiske formål. For historikere er de svært viktige kilder til befolkningsstatistikk og opplysninger om levekår, og ikke minst de [[#Nominative folketellinger\|nominative tellingene]] er svært viktige for lokal- og slektshistorikere. De erstatter [[manntall]], som hadde et mer begrenset omfang.

	I [[Norge]] er det gjennomført systematiske, nasjonale folketellinger siden [[Folketellingen 1769\|den første i 1769]]. [[Folketellingen 1801]] ble gjennomført med navn, men dette skjedde ikke igjen før i [[Folketellingen 1865\|1865]]. De tidligste folketellingene hadde til hensikt å skaffe oversikt over (den mannlige) befolkningen på grunn av skatteinnkreving og utkalling til militærtjeneste.</onlyinclude>		I [[Norge]] er det gjennomført systematiske, nasjonale folketellinger siden [[Folketellingen 1769\|den første i 1769]]. [[Folketellingen 1801]] ble gjennomført med navn, men dette skjedde ikke igjen før i [[Folketellingen 1865\|1865]]. De tidligste folketellingene hadde til hensikt å skaffe oversikt over (den mannlige) befolkningen på grunn av skatteinnkreving og utkalling til militærtjeneste.</onlyinclude>