Folkevæpningssamlag - Sideversjonshistorikk

Rool: Teksterstatting – «cand. real.» til «cand.real.»

2026-04-03T13:34:41Z

Teksterstatting – «cand. real.» til «cand.real.»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. apr. 2026 kl. 13:34
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>'''Folkevæpningssamlagene''' (Folkevæbningssamlag) var landsomfattende sammenslutninger av frivillige skytterlag i perioden [[1881]]-[[1892]]. Samlagene oppsto som følge av misnøye med den offisielle skytterlagsforeningen fra 1861, [[Centralforeningen for Udbredelse af Legemsøvelser og Vaabenbrug]]. Venstrevennlige medlemmer brøt ut av Centralforeningen og dannet folkevæpningssamlag.		<onlyinclude>'''Folkevæpningssamlagene''' (Folkevæbningssamlag) var landsomfattende sammenslutninger av frivillige skytterlag i perioden [[1881]]-[[1892]]. Samlagene oppsto som følge av misnøye med den offisielle skytterlagsforeningen fra 1861, [[Centralforeningen for Udbredelse af Legemsøvelser og Vaabenbrug]]. Venstrevennlige medlemmer brøt ut av Centralforeningen og dannet folkevæpningssamlag.

	Det første folkevæpningssamlaget ble stiftet etter initiativ fra amtsskolebestyrer, cand. real. [[Ole Five]] på et møte for representanter fra skytterlagene i [[Nordre Trondhjems amt]] [[29. januar]] [[1881]]. Laget fikk navnet [[Indtrøndelagen og Namdals Folkevæpningssamlag]], og Five ble kalt skyttergeneralen. Kjerneområdene for samlagene var spesielt Nord-Trøndelag og Telemark. Vestlandet kom med da [[Mørernes og Romsdals Folkevæbningssamlag]] og [[Firda- og Sygna folkevæbningssamlag]] ble stiftet i 1882. Allerede i 1883 hadde organisasjonen omkring 9000 medlemmer som var fordelt på 300 lokallag og 15 større regionale lag i 12 [[amt]]. Bare et par år etter var medlemstallet steget til 13 000, og i 1892 var tallet 18 000. </onlyinclude>		Det første folkevæpningssamlaget ble stiftet etter initiativ fra amtsskolebestyrer, cand.real. [[Ole Five]] på et møte for representanter fra skytterlagene i [[Nordre Trondhjems amt]] [[29. januar]] [[1881]]. Laget fikk navnet [[Indtrøndelagen og Namdals Folkevæpningssamlag]], og Five ble kalt skyttergeneralen. Kjerneområdene for samlagene var spesielt Nord-Trøndelag og Telemark. Vestlandet kom med da [[Mørernes og Romsdals Folkevæbningssamlag]] og [[Firda- og Sygna folkevæbningssamlag]] ble stiftet i 1882. Allerede i 1883 hadde organisasjonen omkring 9000 medlemmer som var fordelt på 300 lokallag og 15 større regionale lag i 12 [[amt]]. Bare et par år etter var medlemstallet steget til 13 000, og i 1892 var tallet 18 000. </onlyinclude>

	På et møte i Kristiania i [[1882]] ble det opprettet et fellesstyre for samlagene i landet med Ole Five som formann og [[Wollert Konow]] som nestformann.		På et møte i Kristiania i [[1882]] ble det opprettet et fellesstyre for samlagene i landet med Ole Five som formann og [[Wollert Konow]] som nestformann.

Cnyborg på 13. mar. 2024 kl. 09:00

2024-03-13T09:00:58Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. mar. 2024 kl. 09:00
Linje 44:		Linje 44:
	[[Kategori:Etableringer i 1881]]		[[Kategori:Etableringer i 1881]]
	[[Kategori:Opphør i 1892]]		[[Kategori:Opphør i 1892]]
			{{bm}}

Olve Utne: Teksterstatting – «[[Kategori: » til «[[Kategori:»

2023-11-19T21:44:33Z

Teksterstatting – «[[Kategori: » til «[[Kategori:»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. nov. 2023 kl. 21:44
Linje 41:		Linje 41:


	[[Kategori: Skytterlag\| ]]		[[Kategori:Skytterlag\| ]]
	[[Kategori:Etableringer i 1881]]		[[Kategori:Etableringer i 1881]]
	[[Kategori:Opphør i 1892]]		[[Kategori:Opphør i 1892]]

PaulVIF på 3. okt. 2021 kl. 06:43

2021-10-03T06:43:09Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. okt. 2021 kl. 06:43
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>'''Folkevæpningssamlagene''' (Folkevæbningssamlag) var landsomfattende sammenslutninger av frivillige skytterlag i perioden [[1881]]-[[1892]]. Samlagene oppsto som følge av misnøye med den offisielle skytterlagsforeningen fra 1861, [[Centralforeningen for ~~Udbrædelse~~ af Legemsøvelser og Vaabenbrug]]. Venstrevennlige medlemmer brøt ut av Centralforeningen og dannet folkevæpningssamlag.		<onlyinclude>'''Folkevæpningssamlagene''' (Folkevæbningssamlag) var landsomfattende sammenslutninger av frivillige skytterlag i perioden [[1881]]-[[1892]]. Samlagene oppsto som følge av misnøye med den offisielle skytterlagsforeningen fra 1861, [[Centralforeningen for Udbredelse af Legemsøvelser og Vaabenbrug]]. Venstrevennlige medlemmer brøt ut av Centralforeningen og dannet folkevæpningssamlag.

	Det første folkevæpningssamlaget ble stiftet etter initiativ fra amtsskolebestyrer, cand. real. [[Ole Five]] på et møte for representanter fra skytterlagene i [[Nordre Trondhjems amt]] [[29. januar]] [[1881]]. Laget fikk navnet [[Indtrøndelagen og Namdals Folkevæpningssamlag]], og Five ble kalt skyttergeneralen. Kjerneområdene for samlagene var spesielt Nord-Trøndelag og Telemark. Vestlandet kom med da [[Mørernes og Romsdals Folkevæbningssamlag]] og [[Firda- og Sygna folkevæbningssamlag]] ble stiftet i 1882. Allerede i 1883 hadde organisasjonen omkring 9000 medlemmer som var fordelt på 300 lokallag og 15 større regionale lag i 12 [[amt]]. Bare et par år etter var medlemstallet steget til 13 000, og i 1892 var tallet 18 000. </onlyinclude>		Det første folkevæpningssamlaget ble stiftet etter initiativ fra amtsskolebestyrer, cand. real. [[Ole Five]] på et møte for representanter fra skytterlagene i [[Nordre Trondhjems amt]] [[29. januar]] [[1881]]. Laget fikk navnet [[Indtrøndelagen og Namdals Folkevæpningssamlag]], og Five ble kalt skyttergeneralen. Kjerneområdene for samlagene var spesielt Nord-Trøndelag og Telemark. Vestlandet kom med da [[Mørernes og Romsdals Folkevæbningssamlag]] og [[Firda- og Sygna folkevæbningssamlag]] ble stiftet i 1882. Allerede i 1883 hadde organisasjonen omkring 9000 medlemmer som var fordelt på 300 lokallag og 15 større regionale lag i 12 [[amt]]. Bare et par år etter var medlemstallet steget til 13 000, og i 1892 var tallet 18 000. </onlyinclude>

Cnyborg: /* Bakgrunn og formål */

2013-02-07T08:56:05Z

Bakgrunn og formål

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. feb. 2013 kl. 08:56
Linje 10:		Linje 10:
	Folkevæpningssamlagenes oppgave var å styrke Norges forsvarsevne ved å væpne folket og gi opplæring i våpenbruk. Samlagene fikk et stadig mer militært preg ved at de drev både med feltmanøvrer og eksersering. I 1881 bevilget Stortinget en mindre sum til innkjøp av våpen og ammunisjon, og året etter ble det bevilget kr 20 000 til denne ”parlamentshæren” som Morgenbladet kalte foreningen. Kongen ble urolig av å se at det vokste opp militære korps i landet uten at han hadde kommandoen. Regjeringen nektet derfor å godkjenne bevilgningen, og dette var et av anklagepunktene i riksrettstiltalen mot regjeringen Selmer.		Folkevæpningssamlagenes oppgave var å styrke Norges forsvarsevne ved å væpne folket og gi opplæring i våpenbruk. Samlagene fikk et stadig mer militært preg ved at de drev både med feltmanøvrer og eksersering. I 1881 bevilget Stortinget en mindre sum til innkjøp av våpen og ammunisjon, og året etter ble det bevilget kr 20 000 til denne ”parlamentshæren” som Morgenbladet kalte foreningen. Kongen ble urolig av å se at det vokste opp militære korps i landet uten at han hadde kommandoen. Regjeringen nektet derfor å godkjenne bevilgningen, og dette var et av anklagepunktene i riksrettstiltalen mot regjeringen Selmer.

	Samlagene ble i samtiden oppfattet som en «stortingshær», en frivillig hær som støttet venstresida i norsk politikk. Særlig mente høyresida at samlagene hadde opprørske tendenser. Samlagsmedlemmene var ikke fremmed for tanken om å slå en væpnet ring rundt Stortinget, en ”riflering” som Bjørnstjerne Bjørnson uttrykte det i en oppsang til de norske skytterlagene i [[Verdens Gang]] 15. september 1881:		Samlagene ble i samtiden oppfattet som en «stortingshær», en frivillig hær som støttet venstresida i norsk politikk. Særlig mente høyresida at samlagene hadde opprørske tendenser. Samlagsmedlemmene var ikke fremmed for tanken om å slå en væpnet ring rundt Stortinget, en ”riflering” som Bjørnstjerne Bjørnson uttrykte det i en oppsang til de norske skytterlagene i [[Verdens Gang (1868-1923)\|Verdens Gang]] 15. september 1881:

	::::Under Fanen, under Fanen		::::Under Fanen, under Fanen
Linje 24:		Linje 24:
	::::Friheds Arv staar aaben		::::Friheds Arv staar aaben
	::::helt den blir kun ham tildel		::::helt den blir kun ham tildel
	::::som kan føre Vaaben.		::::som kan føre Vaaben.

	==Sammenslåing 1893==		==Sammenslåing 1893==

Kallrustad: oppgraderer til innledningsartikkel i kategorien

2011-04-05T08:46:29Z

oppgraderer til innledningsartikkel i kategorien

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. apr. 2011 kl. 08:46
Linje 41:		Linje 41:


	[[Kategori: Skytterlag]]		[[Kategori: Skytterlag\| ]]
	[[Kategori:Etableringer i 1881]]		[[Kategori:Etableringer i 1881]]
	[[Kategori:Opphør i 1892]]		[[Kategori:Opphør i 1892]]

Nils Steinar Våge: Ekstern lenke, sidetall

2011-04-05T03:39:01Z

Ekstern lenke, sidetall

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. apr. 2011 kl. 03:39
Linje 11:		Linje 11:

	Samlagene ble i samtiden oppfattet som en «stortingshær», en frivillig hær som støttet venstresida i norsk politikk. Særlig mente høyresida at samlagene hadde opprørske tendenser. Samlagsmedlemmene var ikke fremmed for tanken om å slå en væpnet ring rundt Stortinget, en ”riflering” som Bjørnstjerne Bjørnson uttrykte det i en oppsang til de norske skytterlagene i [[Verdens Gang]] 15. september 1881:		Samlagene ble i samtiden oppfattet som en «stortingshær», en frivillig hær som støttet venstresida i norsk politikk. Særlig mente høyresida at samlagene hadde opprørske tendenser. Samlagsmedlemmene var ikke fremmed for tanken om å slå en væpnet ring rundt Stortinget, en ”riflering” som Bjørnstjerne Bjørnson uttrykte det i en oppsang til de norske skytterlagene i [[Verdens Gang]] 15. september 1881:


	::::Under Fanen, under Fanen		::::Under Fanen, under Fanen
Linje 26:		Linje 25:
	::::helt den blir kun ham tildel		::::helt den blir kun ham tildel
	::::som kan føre Vaaben.		::::som kan føre Vaaben.


	==Sammenslåing 1893==		==Sammenslåing 1893==
	Det ble gjort flere mislykkede forsøk på å slå sammen Centralforeningen og Folkevæpningssamlagene. I [[1892]] gjorde Stortinget vedtak om sammenslåing, og i [[1893]] gikk skytterlagene i landet sammen i [[Det frivillige skyttervesen]]. Samlagene hadde da ca 800 skytterlag med 19400 aktive skyttere.		Det ble gjort flere mislykkede forsøk på å slå sammen Centralforeningen og Folkevæpningssamlagene. I [[1892]] gjorde Stortinget vedtak om sammenslåing, og i [[1893]] gikk skytterlagene i landet sammen i [[Det frivillige skyttervesen]]. Samlagene hadde da ca 800 skytterlag med 19400 aktive skyttere.

	==~~Ekstern lenke~~==		==Eksterne lenker==
	[http://no.wikipedia.org/wiki/Norges_idrettsforbund_og_olympiske_og_paralympiske_komit%C3%A9 Om Centralforeningen på Wikipedia]		[http://no.wikipedia.org/wiki/Norges_idrettsforbund_og_olympiske_og_paralympiske_komit%C3%A9 Om Centralforeningen på Wikipedia]

			[http://no.wikipedia.org/wiki/Det_frivillige_skyttervesen Om Det frivillige skyttervesen på Wikipedia]

	==Litteratur==		==Litteratur==
	* Nærbøvik, Jostein: ''Norsk historie 1860-1914''. Oslo 1999.		* Nærbøvik, Jostein: ''Norsk historie 1860-1914''. Oslo 1999.
	* ''[[Salomonsens konversationsleksikon]], Anden Udgave'', bind VIII, [http://runeberg.org/salmonsen/2/8/0424.html Folkevæbningssamlag]. København, J. Schultz, 1919.		* ''[[Salomonsens konversationsleksikon]], Anden Udgave'', bind VIII, [http://runeberg.org/salmonsen/2/8/0424.html Folkevæbningssamlag]. København, J. Schultz, 1919, s. 391-392.
	*[http://www.snl.no/Det_frivillige_Skyttervesen Store norske leksikon]		*[http://www.snl.no/Det_frivillige_Skyttervesen Store norske leksikon]
	*Try, Hans: ''To kulturer – en stat 1851-1884''. Bind 11 i Mykland, Knut (red.): ''Norges historie''. Oslo1979.		*Try, Hans: ''To kulturer – en stat 1851-1884''. Bind 11 i Mykland, Knut (red.): ''Norges historie''. Oslo1979.

Nils Steinar Våge: Kategorier

2011-04-04T20:51:51Z

Kategorier

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. apr. 2011 kl. 20:51
Linje 42:		Linje 42:

	[[Kategori: Skytterlag]]		[[Kategori: Skytterlag]]
			[[Kategori:Etableringer i 1881]]
			[[Kategori:Opphør i 1892]]

Nils Steinar Våge: Ny side: '''Folkevæpningssamlagene''' (Folkevæbningssamlag) var landsomfattende sammenslutninger av frivillige skytterlag i perioden 1881-1892. Samlagene oppsto som følge av ...

2011-04-04T20:48:21Z

Ny side: <onlyinclude>'''Folkevæpningssamlagene''' (Folkevæbningssamlag) var landsomfattende sammenslutninger av frivillige skytterlag i perioden 1881-1892. Samlagene oppsto som følge av ...

Ny side

<onlyinclude>'''Folkevæpningssamlagene''' (Folkevæbningssamlag) var landsomfattende sammenslutninger av frivillige skytterlag i perioden [[1881]]-[[1892]]. Samlagene oppsto som følge av misnøye med den offisielle skytterlagsforeningen fra 1861, [[Centralforeningen for Udbrædelse af Legemsøvelser og Vaabenbrug]]. Venstrevennlige medlemmer brøt ut av Centralforeningen og dannet folkevæpningssamlag.

Det første folkevæpningssamlaget ble stiftet etter initiativ fra amtsskolebestyrer, cand. real. [[Ole Five]] på et møte for representanter fra skytterlagene i [[Nordre Trondhjems amt]] [[29. januar]] [[1881]]. Laget fikk navnet [[Indtrøndelagen og Namdals Folkevæpningssamlag]], og Five ble kalt skyttergeneralen. Kjerneområdene for samlagene var spesielt Nord-Trøndelag og Telemark. Vestlandet kom med da [[Mørernes og Romsdals Folkevæbningssamlag]] og [[Firda- og Sygna folkevæbningssamlag]] ble stiftet i 1882. Allerede i 1883 hadde organisasjonen omkring 9000 medlemmer som var fordelt på 300 lokallag og 15 større regionale lag i 12 [[amt]]. Bare et par år etter var medlemstallet steget til 13 000, og i 1892 var tallet 18 000. </onlyinclude>

På et møte i Kristiania i [[1882]] ble det opprettet et fellesstyre for samlagene i landet med Ole Five som formann og [[Wollert Konow]] som nestformann.

==Bakgrunn og formål==
Bakgrunnen for samlagene lå i de urolige politiske forholdene i landet. Striden mellom storting og regjering om samfunnsmakta og unionsspørsmålet som ble stadig mer aktuelt de siste par tiåra av 1800-tallet, var sentrale og underliggende årsaker.

Folkevæpningssamlagenes oppgave var å styrke Norges forsvarsevne ved å væpne folket og gi opplæring i våpenbruk. Samlagene fikk et stadig mer militært preg ved at de drev både med feltmanøvrer og eksersering. I 1881 bevilget Stortinget en mindre sum til innkjøp av våpen og ammunisjon, og året etter ble det bevilget kr 20 000 til denne ”parlamentshæren” som Morgenbladet kalte foreningen. Kongen ble urolig av å se at det vokste opp militære korps i landet uten at han hadde kommandoen. Regjeringen nektet derfor å godkjenne bevilgningen, og dette var et av anklagepunktene i riksrettstiltalen mot regjeringen Selmer.

Samlagene ble i samtiden oppfattet som en «stortingshær», en frivillig hær som støttet venstresida i norsk politikk. Særlig mente høyresida at samlagene hadde opprørske tendenser. Samlagsmedlemmene var ikke fremmed for tanken om å slå en væpnet ring rundt Stortinget, en ”riflering” som Bjørnstjerne Bjørnson uttrykte det i en oppsang til de norske skytterlagene i [[Verdens Gang]] 15. september 1881:

::::Under Fanen, under Fanen
::::for vor Friheds Sag
::::Under Fanen, under Fanen
::::norske Skytterlag!
::::Gamlingen paa Tinge
::::skal faa stemme trygt og kjækt
::::bagom Rifleringe
::::av vor unge Slægt

Lenger ute står det:
::::Friheds Arv staar aaben
::::helt den blir kun ham tildel
::::som kan føre Vaaben.

==Sammenslåing 1893==
Det ble gjort flere mislykkede forsøk på å slå sammen Centralforeningen og Folkevæpningssamlagene. I [[1892]] gjorde Stortinget vedtak om sammenslåing, og i [[1893]] gikk skytterlagene i landet sammen i [[Det frivillige skyttervesen]]. Samlagene hadde da ca 800 skytterlag med 19400 aktive skyttere.

==Ekstern lenke==
[http://no.wikipedia.org/wiki/Norges_idrettsforbund_og_olympiske_og_paralympiske_komit%C3%A9 Om Centralforeningen på Wikipedia]

==Litteratur==
* Nærbøvik, Jostein: ''Norsk historie 1860-1914''. Oslo 1999.
* ''[[Salomonsens konversationsleksikon]], Anden Udgave'', bind VIII, [http://runeberg.org/salmonsen/2/8/0424.html Folkevæbningssamlag]. København, J. Schultz, 1919.
*[http://www.snl.no/Det_frivillige_Skyttervesen Store norske leksikon]
*Try, Hans: ''To kulturer – en stat 1851-1884''. Bind 11 i Mykland, Knut (red.): ''Norges historie''. Oslo1979.

[[Kategori: Skytterlag]]