Folkeviljen - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – «Nordlys» til «Nordlys»

2025-07-02T07:02:17Z

Teksterstatting – «Nordlys» til «Nordlys»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jul. 2025 kl. 07:02
Linje 35:		Linje 35:
	For Folkeviljen, Harstad Tidende og bladet Haalogaland var det først på [[1950-tallet]] et spørsmål om hvem av de tre avisene som skulle overleve. (Bladet Haalogaland ble stoppet av nazistene i 1941 og kom ikke ut igjen før i [[1949]]). Det var neppe marked for alle tre. I denne kampen var det vel reelt sett bare håp for Folkeviljen eller Harstad Tidende. I motsetning til Harstad Tidende, som var den eneste som hadde eget hus og trykkeri og hadde vært i markedet under okkupasjonen, måtte begge konkurrentene bygge opp bedriftene sine på nytt. Og begge hadde elendig økonomi som blant annet gjorde at man levde på trykkeribedriften [[Aas & Søns Boktrykkeri]]’s nåde. For å komme ut, måtte de i perioder forplikte seg til å betale trykkingen på forskudd for hvert nummer.		For Folkeviljen, Harstad Tidende og bladet Haalogaland var det først på [[1950-tallet]] et spørsmål om hvem av de tre avisene som skulle overleve. (Bladet Haalogaland ble stoppet av nazistene i 1941 og kom ikke ut igjen før i [[1949]]). Det var neppe marked for alle tre. I denne kampen var det vel reelt sett bare håp for Folkeviljen eller Harstad Tidende. I motsetning til Harstad Tidende, som var den eneste som hadde eget hus og trykkeri og hadde vært i markedet under okkupasjonen, måtte begge konkurrentene bygge opp bedriftene sine på nytt. Og begge hadde elendig økonomi som blant annet gjorde at man levde på trykkeribedriften [[Aas & Søns Boktrykkeri]]’s nåde. For å komme ut, måtte de i perioder forplikte seg til å betale trykkingen på forskudd for hvert nummer.

	I denne perioden gjorde Harstad Tidende flere store tekniske investeringer og fikk dermed et overtak på konkurrentene som nok ble utslagsgivende. I [[1954]] ga Haalogaland opp, og i [[1956]] så Folkeviljen det mest praktisk å fusjonere med Tromsø-avisen [[Nordlys]], som opprettet egen redaksjon i Harstad. Selv om bladet gjorde et tappert forsøk på å komme tilbake på [[1980-tallet]], ble det bare med forsøket, og avisens historie må dermed sies å være avsluttet.		I denne perioden gjorde Harstad Tidende flere store tekniske investeringer og fikk dermed et overtak på konkurrentene som nok ble utslagsgivende. I [[1954]] ga Haalogaland opp, og i [[1956]] så Folkeviljen det mest praktisk å fusjonere med Tromsø-avisen [[Nordlys (avis)\|Nordlys]], som opprettet egen redaksjon i Harstad. Selv om bladet gjorde et tappert forsøk på å komme tilbake på [[1980-tallet]], ble det bare med forsøket, og avisens historie må dermed sies å være avsluttet.

	== Forretningsførere ==		== Forretningsførere ==

Gunnar E. Kristiansen på 15. mai 2024 kl. 18:15

2024-05-15T18:15:58Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. mai 2024 kl. 18:15
Linje 14:		Linje 14:
	Simensen kunne ikke godta noen oppsigelse og fortsatte sin redaktørgjerning som om intet var skjedd. I tillegg hadde han lønn til gode, slik at det av den grunn ikke var lett å kvitte seg med ham.		Simensen kunne ikke godta noen oppsigelse og fortsatte sin redaktørgjerning som om intet var skjedd. I tillegg hadde han lønn til gode, slik at det av den grunn ikke var lett å kvitte seg med ham.
	Det har oppstått flere myter om hva som så ledet til at Simensen fratrådte. En går ut på at en mannsterk gruppe med [[Peder Jacobsen (1888–1967)\|Peder Jacobsen]] (senere stortingsmann og odelstingspresident) i spissen, som nå hevdet å være bladstyrets nye formann, slo til og okkuperte avislokalene i «[[Harstad Arbeidersamfund\|Arbeidersamfundet]]». Aksjonen ble gjennomført mens redaktør Simensen inntok sin daglige lunsj på en av byens kafeer. I lokalene befant seg kun [[Aage Rønning]], som fortsatt regnet seg som bladstyrets formann. Det skal ha gått ganske verbalt hardt for seg, ifølge Peder Jacobsens egen forklaring til [[Harstad Tidende]] på [[1960-tallet]]. «Okkupantene» stengte døra slik at Simensen ikke kom seg inn da han dukket opp. Han tok en titt gjennom vinduet, forsto situasjonen og forsvant fra stedet. Episoden skal ha skjedd midt i desember 1923, vel en måned etter at «nykommunistene» brøt med DNA.		Det har oppstått flere myter om hva som så ledet til at Simensen fratrådte. En går ut på at en mannsterk gruppe med [[Peder Jacobsen (1888–1967)\|Peder Jacobsen]] (senere stortingsmann og odelstingspresident) i spissen, som nå hevdet å være bladstyrets nye formann, slo til og okkuperte avislokalene i «[[Harstad Arbeidersamfund\|Arbeidersamfundet]]». Aksjonen ble gjennomført mens redaktør Simensen inntok sin daglige lunsj på en av byens kafeer. I lokalene befant seg kun [[Aage Rønning]], som fortsatt regnet seg som bladstyrets formann. Det skal ha gått ganske verbalt hardt for seg, ifølge Peder Jacobsens egen forklaring til [[Harstad Tidende]] på [[1960-tallet]]. «Okkupantene» stengte døra slik at Simensen ikke kom seg inn da han dukket opp. Han tok en titt gjennom vinduet, forsto situasjonen og forsvant fra stedet. Episoden skal ha skjedd midt i desember 1923, vel en måned etter at «nykommunistene» brøt med DNA.
	{{Thumb\|211223 Harstad Tidende.jpg\|Slik var redaktør i Harstad Tidende [[Ola Berg]]s vurdering av redaktørskiftet i Folkeviljen etter partisplittelsen i november 1923.\|Skannet av [[Gunnar E. Kristiansen]] 2007}}		{{Thumb\|211223 Harstad Tidende.jpg\|Slik var redaktør i Harstad Tidende [[Ola Berg]]s vurdering av redaktørskiftet i Folkeviljen etter partisplittelsen i november 1923.(21. desember 1923)\|Skannet av [[Gunnar E. Kristiansen]] 2007}}
	== Bakgrunn ==		== Bakgrunn ==
	Folkeviljens eierstruktur var sammensatt; Senjens og [[Trondenes]] kredsparti eide hver sin ideelle halvpart. Det var bakgrunnen for at Simensen ikke godtok oppsigelsen som kun var undertegnet av eierne fra Senja kretsparti. Når man dertil vet at forholdene i Harstad-partiet var slik at det ble bolsjevikene som beholdt flertallet i partiet - og dermed navnet og «alle tilliggende herligheter», blir bildet enda mer (u)- eller oversiktelig - alt etter ståsted og vilje til å forstå.		Folkeviljens eierstruktur var sammensatt; Senjens og [[Trondenes]] kredsparti eide hver sin ideelle halvpart. Det var bakgrunnen for at Simensen ikke godtok oppsigelsen som kun var undertegnet av eierne fra Senja kretsparti. Når man dertil vet at forholdene i Harstad-partiet var slik at det ble bolsjevikene som beholdt flertallet i partiet - og dermed navnet og «alle tilliggende herligheter», blir bildet enda mer (u)- eller oversiktelig - alt etter ståsted og vilje til å forstå.

Cnyborg på 15. mai 2024 kl. 07:51

2024-05-15T07:51:43Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. mai 2024 kl. 07:51
Linje 13:		Linje 13:
	Da [[Arbeiderpartiet]] (DNA) løste på båndene til [[Komintern]] (3. Internasjonale - også kalt Den kommunistiske Internasjonale) på sitt landsmøte høsten [[1923]], ledet det til at [[Norges Kommunistiske Parti]] (NKP) ble stiftet. Folkeviljens redaktør, [[Sigurd Simensen]], var blant de som valgte å stå tilsluttet Komintern. Motstanderne hans, med Tønder i spissen, fant det uakseptabelt at Simensen skulle fortsette i stillingen. Det ble dermed forsøkt vedtatt å ta fra Simensen vervet som redaktør.		Da [[Arbeiderpartiet]] (DNA) løste på båndene til [[Komintern]] (3. Internasjonale - også kalt Den kommunistiske Internasjonale) på sitt landsmøte høsten [[1923]], ledet det til at [[Norges Kommunistiske Parti]] (NKP) ble stiftet. Folkeviljens redaktør, [[Sigurd Simensen]], var blant de som valgte å stå tilsluttet Komintern. Motstanderne hans, med Tønder i spissen, fant det uakseptabelt at Simensen skulle fortsette i stillingen. Det ble dermed forsøkt vedtatt å ta fra Simensen vervet som redaktør.
	Simensen kunne ikke godta noen oppsigelse og fortsatte sin redaktørgjerning som om intet var skjedd. I tillegg hadde han lønn til gode, slik at det av den grunn ikke var lett å kvitte seg med ham.		Simensen kunne ikke godta noen oppsigelse og fortsatte sin redaktørgjerning som om intet var skjedd. I tillegg hadde han lønn til gode, slik at det av den grunn ikke var lett å kvitte seg med ham.
	Det har oppstått flere myter om hva som så ledet til at Simensen fratrådte. En går ut på at en mannsterk gruppe med [[Peder Jacobsen]] (senere stortingsmann og odelstingspresident) i spissen, som nå hevdet å være bladstyrets nye formann, slo til og okkuperte avislokalene i «[[Harstad Arbeidersamfund\|Arbeidersamfundet]]». Aksjonen ble gjennomført mens redaktør Simensen inntok sin daglige lunsj på en av byens kafeer. I lokalene befant seg kun [[Aage Rønning]], som fortsatt regnet seg som bladstyrets formann. Det skal ha gått ganske verbalt hardt for seg, ifølge Peder Jacobsens egen forklaring til [[Harstad Tidende]] på [[1960-tallet]]. «Okkupantene» stengte døra slik at Simensen ikke kom seg inn da han dukket opp. Han tok en titt gjennom vinduet, forsto situasjonen og forsvant fra stedet. Episoden skal ha skjedd midt i desember 1923, vel en måned etter at «nykommunistene» brøt med DNA.		Det har oppstått flere myter om hva som så ledet til at Simensen fratrådte. En går ut på at en mannsterk gruppe med [[Peder Jacobsen (1888–1967)\|Peder Jacobsen]] (senere stortingsmann og odelstingspresident) i spissen, som nå hevdet å være bladstyrets nye formann, slo til og okkuperte avislokalene i «[[Harstad Arbeidersamfund\|Arbeidersamfundet]]». Aksjonen ble gjennomført mens redaktør Simensen inntok sin daglige lunsj på en av byens kafeer. I lokalene befant seg kun [[Aage Rønning]], som fortsatt regnet seg som bladstyrets formann. Det skal ha gått ganske verbalt hardt for seg, ifølge Peder Jacobsens egen forklaring til [[Harstad Tidende]] på [[1960-tallet]]. «Okkupantene» stengte døra slik at Simensen ikke kom seg inn da han dukket opp. Han tok en titt gjennom vinduet, forsto situasjonen og forsvant fra stedet. Episoden skal ha skjedd midt i desember 1923, vel en måned etter at «nykommunistene» brøt med DNA.
	{{Thumb\|211223 Harstad Tidende.jpg\|Slik var redaktør i Harstad Tidende [[Ola Berg]]s vurdering av redaktørskiftet i Folkeviljen etter partisplittelsen i november 1923.\|Skannet av [[Gunnar E. Kristiansen]] 2007}}		{{Thumb\|211223 Harstad Tidende.jpg\|Slik var redaktør i Harstad Tidende [[Ola Berg]]s vurdering av redaktørskiftet i Folkeviljen etter partisplittelsen i november 1923.\|Skannet av [[Gunnar E. Kristiansen]] 2007}}
	== Bakgrunn ==		== Bakgrunn ==

Cnyborgbot: Robot: Endrer mal: Thumb høyre

2024-03-04T14:40:32Z

Robot: Endrer mal: Thumb høyre

Olve Utne: {{bm}}

2023-08-24T11:57:58Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. aug. 2023 kl. 11:57
Linje 78:		Linje 78:
	[[Kategori:Arbeiderpartiet]]		[[Kategori:Arbeiderpartiet]]
	{{f2}}{{ikke koord}}		{{f2}}{{ikke koord}}
			{{bm}}

Gunnar E. Kristiansen på 22. mai 2021 kl. 16:08

2021-05-22T16:08:04Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. mai 2021 kl. 16:08
Linje 4:		Linje 4:
	'''[[Folkeviljen\|Harstad-avisen ''Folkeviljen'']]''' ([[1911]]-[[1956]]) ble startet 9. desember 1911 på [[Sjøvegan]] av sokneprest [[Kristian Tønder]] (1860-1934). Tønder ble første gang innvalgt på [[Stortinget]] for [[DNA]] fra Trondenes kreds i [[1915]]. Hans tid på Stortinget strakk seg til han døde i [[1934]]. Folkeviljen kom ut med sitt første nummer på Sjøvegan [[Salangen kommune\|Salangen]] i den [[9. september]] [[1911]]. I [[1916]] ble det besluttet å flytte avisas redaksjon og trykkeri til [[Harstad]], og 9. februar [[1917]] kom den ut med sitt første nummer fra trykkeriet i Harstad - som organ for «Arbeiderbevægelsen» (Se illustrasjon). Her konkurrerte den med bladet [[Haalogaland]] ([[Venstre]]) og [[Harstad Tidende]] ([[Høyre]]).		'''[[Folkeviljen\|Harstad-avisen ''Folkeviljen'']]''' ([[1911]]-[[1956]]) ble startet 9. desember 1911 på [[Sjøvegan]] av sokneprest [[Kristian Tønder]] (1860-1934). Tønder ble første gang innvalgt på [[Stortinget]] for [[DNA]] fra Trondenes kreds i [[1915]]. Hans tid på Stortinget strakk seg til han døde i [[1934]]. Folkeviljen kom ut med sitt første nummer på Sjøvegan [[Salangen kommune\|Salangen]] i den [[9. september]] [[1911]]. I [[1916]] ble det besluttet å flytte avisas redaksjon og trykkeri til [[Harstad]], og 9. februar [[1917]] kom den ut med sitt første nummer fra trykkeriet i Harstad - som organ for «Arbeiderbevægelsen» (Se illustrasjon). Her konkurrerte den med bladet [[Haalogaland]] ([[Venstre]]) og [[Harstad Tidende]] ([[Høyre]]).

	Av dem som sto i spissen for å opprette en avis for den sosialistiske bevegelsen i byen, var smed [[Anton Edvard Carlsen]] og agent [[Hans Simonsen-Sparboe]]. Simonsen-Sparboe ble ordfører i Harstad ved valget i 1917 og fikk Carlsen med seg som varaordfører. Trykkeri og redaksjon ble lagt til kjelleretasjen i [[Harstad Arbeidersamfund]], [[Storgt. 18]]. Disse lokalene var for anledningen lagt til rette for avisens komme, ved at huset ble løftet opp med hjelp av [[donkraft]] "lånt" på [[Harstad ~~mekaniske verksted~~]] (seinere [[Kaarbøs Mek. Verksted]]), slik at man fikk bygd en full kjelleretasje av typen [[Ålesundsmur]].</onlyinclude>		Av dem som sto i spissen for å opprette en avis for den sosialistiske bevegelsen i byen, var smed [[Anton Edvard Carlsen]] og agent [[Hans Simonsen-Sparboe]]. Simonsen-Sparboe ble ordfører i Harstad ved valget i 1917 og fikk Carlsen med seg som varaordfører. Trykkeri og redaksjon ble lagt til kjelleretasjen i [[Harstad Arbeidersamfund]], [[Storgt. 18]]. Disse lokalene var for anledningen lagt til rette for avisens komme, ved at huset ble løftet opp med hjelp av [[donkraft]] "lånt" på [[Harstad Mek. Verksted]] (seinere [[Kaarbøs Mek. Verksted]]), slik at man fikk bygd en full kjelleretasje av typen [[Ålesundsmur]].</onlyinclude>
	{{thumb høyre\|Folkeviljens lokaler i Hamnegata.jpg\|I huset til venstre hadde Folkeviljen kontorer etter [[1945]], og i huset til høyre - Hamnegata 18 - hadde avisen hatt kontor og trykkeri fra 1928 til 1941. Konkurrenten [[Haalogaland]] holdt til i nabohuset - Hamnegata 20.\|[[Gunnar Reppen]] 2012.}}		{{thumb høyre\|Folkeviljens lokaler i Hamnegata.jpg\|I huset til venstre hadde Folkeviljen kontorer etter [[1945]], og i huset til høyre - Hamnegata 18 - hadde avisen hatt kontor og trykkeri fra 1928 til 1941. Konkurrenten [[Haalogaland]] holdt til i nabohuset - Hamnegata 20.\|[[Gunnar Reppen]] 2012.}}

Gunnar E. Kristiansen: Nytt avsnitt

2020-04-03T19:04:11Z

Nytt avsnitt

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. apr. 2020 kl. 19:04
Linje 59:		Linje 59:
	Magne Jønsson (til juni 1947),		Magne Jønsson (til juni 1947),
	[[Erling Hall-Hofsø]].		[[Erling Hall-Hofsø]].

			== Se også ==

			*[[:Kategori:Avisklipp fra Folkeviljen\|Avisklipp fra Folkeviljen]]

	== Kilder ==		== Kilder ==

Gunnar E. Kristiansen: Satt inn illustrasjon

2019-11-25T09:39:41Z

Satt inn illustrasjon

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. nov. 2019 kl. 09:39
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>		<onlyinclude>
	{{thumb høyre\|Folkeviljen 1917.jpg\|Forsiden på Folkeviljen 9. februar 1917 - det første nummer etter at avisen ble trykt i Harstad. Headingen ble beholdt til 1928 da skriften ble byttet ut med en gotisk stilskrift.}}		[[Fil:Annonse fra Folkeviljen i Harstad Tidende 26. juni 1913.jpg\|miniatyr\|Før Folkeviljen kom til Harstad annonserte den i Høyre-avisa Harstad Tidende.]] {{thumb høyre\|Folkeviljen 1917.jpg\|Forsiden på Folkeviljen 9. februar 1917 - det første nummer etter at avisen ble trykt i Harstad. Headingen ble beholdt til 1928 da skriften ble byttet ut med en gotisk stilskrift.}}
	{{thumb høyre\|Annonse fra Folkeviljen i Folkeviljen 1918 12 31.jpg\| Da redaksjonssekretær Olav Linna fikk ny jobb i [[Gudbrandsdalen]], ble stillingen lyst ut 31.12. 1918.}}		{{thumb høyre\|Annonse fra Folkeviljen i Folkeviljen 1918 12 31.jpg\| Da redaksjonssekretær Olav Linna fikk ny jobb i [[Gudbrandsdalen]], ble stillingen lyst ut 31.12. 1918.}}
	'''[[Folkeviljen\|Harstad-avisen ''Folkeviljen'']]''' ([[1911]]-[[1956]]) ble startet 9. desember 1911 på [[Sjøvegan]] av sokneprest [[Kristian Tønder]] (1860-1934). Tønder ble første gang innvalgt på [[Stortinget]] for [[DNA]] fra Trondenes kreds i [[1915]]. Hans tid på Stortinget strakk seg til han døde i [[1934]]. Folkeviljen kom ut med sitt første nummer på Sjøvegan [[Salangen kommune\|Salangen]] i den [[9. september]] [[1911]]. I [[1916]] ble det besluttet å flytte avisas redaksjon og trykkeri til [[Harstad]], og 9. februar [[1917]] kom den ut med sitt første nummer fra trykkeriet i Harstad - som organ for «Arbeiderbevægelsen» (Se illustrasjon). Her konkurrerte den med bladet [[Haalogaland]] ([[Venstre]]) og [[Harstad Tidende]] ([[Høyre]]).		'''[[Folkeviljen\|Harstad-avisen ''Folkeviljen'']]''' ([[1911]]-[[1956]]) ble startet 9. desember 1911 på [[Sjøvegan]] av sokneprest [[Kristian Tønder]] (1860-1934). Tønder ble første gang innvalgt på [[Stortinget]] for [[DNA]] fra Trondenes kreds i [[1915]]. Hans tid på Stortinget strakk seg til han døde i [[1934]]. Folkeviljen kom ut med sitt første nummer på Sjøvegan [[Salangen kommune\|Salangen]] i den [[9. september]] [[1911]]. I [[1916]] ble det besluttet å flytte avisas redaksjon og trykkeri til [[Harstad]], og 9. februar [[1917]] kom den ut med sitt første nummer fra trykkeriet i Harstad - som organ for «Arbeiderbevægelsen» (Se illustrasjon). Her konkurrerte den med bladet [[Haalogaland]] ([[Venstre]]) og [[Harstad Tidende]] ([[Høyre]]).

Cnyborg: ikke koord

2018-12-06T10:17:47Z

ikke koord

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. des. 2018 kl. 10:17
Linje 73:		Linje 73:
	[[Kategori:Fusjoner i 1956]]		[[Kategori:Fusjoner i 1956]]
	[[Kategori:Arbeiderpartiet]]		[[Kategori:Arbeiderpartiet]]
	{{f2}}		{{f2}}{{ikke koord}}

Kallrustad på 10. jan. 2017 kl. 07:11

2017-01-10T07:11:04Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. jan. 2017 kl. 07:11
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>		<onlyinclude>
	{{thumb høyre\|Folkeviljen 1917.jpg\|Forsiden på Folkeviljen 9. februar 1917 - det første nummer etter at avisen ble trykt i Harstad. Headingen ble beholdt til 1928 da skriften ble byttet ut med en gotisk stilskrift.}}		{{thumb høyre\|Folkeviljen 1917.jpg\|Forsiden på Folkeviljen 9. februar 1917 - det første nummer etter at avisen ble trykt i Harstad. Headingen ble beholdt til 1928 da skriften ble byttet ut med en gotisk stilskrift.}}
	{{thumb høyre\|Annonse fra Folkeviljen i Folkeviljen 1918 12 31.jpg\| Da redaksjonssekretær Olav Linna fikk ny jobb i Gudbrandsdalen, ble stillingen lyst ut 31.12. 1918.}}		{{thumb høyre\|Annonse fra Folkeviljen i Folkeviljen 1918 12 31.jpg\| Da redaksjonssekretær Olav Linna fikk ny jobb i [[Gudbrandsdalen]], ble stillingen lyst ut 31.12. 1918.}}
	'''[[Folkeviljen\|Harstad-avisen ''Folkeviljen'']]''' ([[1911]]-[[1956]]) ble startet 9. desember 1911 på [[Sjøvegan]] av sokneprest [[Kristian Tønder]] (1860-1934). Tønder ble første gang innvalgt på [[Stortinget]] for [[DNA]] fra Trondenes kreds i [[1915]]. Hans tid på Stortinget strakk seg til han døde i [[1934]]. Folkeviljen kom ut med sitt første nummer på Sjøvegan [[Salangen kommune\|Salangen]] i den [[9. september]] [[1911]]. I [[1916]] ble det besluttet å flytte avisas redaksjon og trykkeri til [[Harstad]], og 9. februar [[1917]] kom den ut med sitt første nummer fra trykkeriet i Harstad - som organ for «Arbeiderbevægelsen» (Se illustrasjon). Her konkurrerte den med bladet [[Haalogaland]] ([[Venstre]]) og [[Harstad Tidende]] ([[Høyre]]).		'''[[Folkeviljen\|Harstad-avisen ''Folkeviljen'']]''' ([[1911]]-[[1956]]) ble startet 9. desember 1911 på [[Sjøvegan]] av sokneprest [[Kristian Tønder]] (1860-1934). Tønder ble første gang innvalgt på [[Stortinget]] for [[DNA]] fra Trondenes kreds i [[1915]]. Hans tid på Stortinget strakk seg til han døde i [[1934]]. Folkeviljen kom ut med sitt første nummer på Sjøvegan [[Salangen kommune\|Salangen]] i den [[9. september]] [[1911]]. I [[1916]] ble det besluttet å flytte avisas redaksjon og trykkeri til [[Harstad]], og 9. februar [[1917]] kom den ut med sitt første nummer fra trykkeriet i Harstad - som organ for «Arbeiderbevægelsen» (Se illustrasjon). Her konkurrerte den med bladet [[Haalogaland]] ([[Venstre]]) og [[Harstad Tidende]] ([[Høyre]]).

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mar. 2024 kl. 14:40
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>		<onlyinclude>
	[[Fil:Annonse fra Folkeviljen i Harstad Tidende 26. juni 1913.jpg\|miniatyr\|Før Folkeviljen kom til Harstad annonserte den i Høyre-avisa Harstad Tidende.]] {{~~thumb høyre~~\|Folkeviljen 1917.jpg\|Forsiden på Folkeviljen 9. februar 1917 - det første nummer etter at avisen ble trykt i Harstad. Headingen ble beholdt til 1928 da skriften ble byttet ut med en gotisk stilskrift.}}		[[Fil:Annonse fra Folkeviljen i Harstad Tidende 26. juni 1913.jpg\|miniatyr\|Før Folkeviljen kom til Harstad annonserte den i Høyre-avisa Harstad Tidende.]] {{Thumb\|Folkeviljen 1917.jpg\|Forsiden på Folkeviljen 9. februar 1917 - det første nummer etter at avisen ble trykt i Harstad. Headingen ble beholdt til 1928 da skriften ble byttet ut med en gotisk stilskrift.}}
	{{~~thumb høyre~~\|Annonse fra Folkeviljen i Folkeviljen 1918 12 31.jpg\| Da redaksjonssekretær Olav Linna fikk ny jobb i [[Gudbrandsdalen]], ble stillingen lyst ut 31.12. 1918.}}		{{Thumb\|Annonse fra Folkeviljen i Folkeviljen 1918 12 31.jpg\| Da redaksjonssekretær Olav Linna fikk ny jobb i [[Gudbrandsdalen]], ble stillingen lyst ut 31.12. 1918.}}
	'''[[Folkeviljen\|Harstad-avisen ''Folkeviljen'']]''' ([[1911]]-[[1956]]) ble startet 9. desember 1911 på [[Sjøvegan]] av sokneprest [[Kristian Tønder]] (1860-1934). Tønder ble første gang innvalgt på [[Stortinget]] for [[DNA]] fra Trondenes kreds i [[1915]]. Hans tid på Stortinget strakk seg til han døde i [[1934]]. Folkeviljen kom ut med sitt første nummer på Sjøvegan [[Salangen kommune\|Salangen]] i den [[9. september]] [[1911]]. I [[1916]] ble det besluttet å flytte avisas redaksjon og trykkeri til [[Harstad]], og 9. februar [[1917]] kom den ut med sitt første nummer fra trykkeriet i Harstad - som organ for «Arbeiderbevægelsen» (Se illustrasjon). Her konkurrerte den med bladet [[Haalogaland]] ([[Venstre]]) og [[Harstad Tidende]] ([[Høyre]]).		'''[[Folkeviljen\|Harstad-avisen ''Folkeviljen'']]''' ([[1911]]-[[1956]]) ble startet 9. desember 1911 på [[Sjøvegan]] av sokneprest [[Kristian Tønder]] (1860-1934). Tønder ble første gang innvalgt på [[Stortinget]] for [[DNA]] fra Trondenes kreds i [[1915]]. Hans tid på Stortinget strakk seg til han døde i [[1934]]. Folkeviljen kom ut med sitt første nummer på Sjøvegan [[Salangen kommune\|Salangen]] i den [[9. september]] [[1911]]. I [[1916]] ble det besluttet å flytte avisas redaksjon og trykkeri til [[Harstad]], og 9. februar [[1917]] kom den ut med sitt første nummer fra trykkeriet i Harstad - som organ for «Arbeiderbevægelsen» (Se illustrasjon). Her konkurrerte den med bladet [[Haalogaland]] ([[Venstre]]) og [[Harstad Tidende]] ([[Høyre]]).

	Av dem som sto i spissen for å opprette en avis for den sosialistiske bevegelsen i byen, var smed [[Anton Edvard Carlsen]] og agent [[Hans Simonsen-Sparboe]]. Simonsen-Sparboe ble ordfører i Harstad ved valget i 1917 og fikk Carlsen med seg som varaordfører. Trykkeri og redaksjon ble lagt til kjelleretasjen i [[Harstad Arbeidersamfund]], [[Storgt. 18]]. Disse lokalene var for anledningen lagt til rette for avisens komme, ved at huset ble løftet opp med hjelp av [[donkraft]] "lånt" på [[Harstad Mek. Verksted]] (seinere [[Kaarbøs Mek. Verksted]]), slik at man fikk bygd en full kjelleretasje av typen [[Ålesundsmur]].</onlyinclude>		Av dem som sto i spissen for å opprette en avis for den sosialistiske bevegelsen i byen, var smed [[Anton Edvard Carlsen]] og agent [[Hans Simonsen-Sparboe]]. Simonsen-Sparboe ble ordfører i Harstad ved valget i 1917 og fikk Carlsen med seg som varaordfører. Trykkeri og redaksjon ble lagt til kjelleretasjen i [[Harstad Arbeidersamfund]], [[Storgt. 18]]. Disse lokalene var for anledningen lagt til rette for avisens komme, ved at huset ble løftet opp med hjelp av [[donkraft]] "lånt" på [[Harstad Mek. Verksted]] (seinere [[Kaarbøs Mek. Verksted]]), slik at man fikk bygd en full kjelleretasje av typen [[Ålesundsmur]].</onlyinclude>
	{{~~thumb høyre~~\|Folkeviljens lokaler i Hamnegata.jpg\|I huset til venstre hadde Folkeviljen kontorer etter [[1945]], og i huset til høyre - Hamnegata 18 - hadde avisen hatt kontor og trykkeri fra 1928 til 1941. Konkurrenten [[Haalogaland]] holdt til i nabohuset - Hamnegata 20.\|[[Gunnar Reppen]] 2012.}}		{{Thumb\|Folkeviljens lokaler i Hamnegata.jpg\|I huset til venstre hadde Folkeviljen kontorer etter [[1945]], og i huset til høyre - Hamnegata 18 - hadde avisen hatt kontor og trykkeri fra 1928 til 1941. Konkurrenten [[Haalogaland]] holdt til i nabohuset - Hamnegata 20.\|[[Gunnar Reppen]] 2012.}}

	Tønder sto formelt som redaktør i lang tid etter at avisen kom til Harstad. Her skiftet en rekke framstående [[presse]]folk innen den unge [[arbeiderbevegelse]]n om å arbeide i redaksjonen. I [[1924]] var det fire aviser i byen, og selv om konkurransen om leserne var skarp, hadde avisene likevel felles annonsetariffer. (Kanskje som en dyd av nødvendighet for at de ikke skulle utkonkurrere hverandre?)		Tønder sto formelt som redaktør i lang tid etter at avisen kom til Harstad. Her skiftet en rekke framstående [[presse]]folk innen den unge [[arbeiderbevegelse]]n om å arbeide i redaksjonen. I [[1924]] var det fire aviser i byen, og selv om konkurransen om leserne var skarp, hadde avisene likevel felles annonsetariffer. (Kanskje som en dyd av nødvendighet for at de ikke skulle utkonkurrere hverandre?)
	Svært mange Harstad-bedrifter var rammet av de elendige tidene på [[1920-tallet]], og Folkeviljen var intet unntak. Avisen opparbeidet seg gjeld til [[Arbeiderpressens Samvirke]] som de ikke klarte å betjene. Dette førte til at Pressesamvirket fikk betydelig makt over avisen, noe som skulle få betydning da det etter hvert oppsto en ideologisk maktkamp innen arbeiderbevegelsen.		Svært mange Harstad-bedrifter var rammet av de elendige tidene på [[1920-tallet]], og Folkeviljen var intet unntak. Avisen opparbeidet seg gjeld til [[Arbeiderpressens Samvirke]] som de ikke klarte å betjene. Dette førte til at Pressesamvirket fikk betydelig makt over avisen, noe som skulle få betydning da det etter hvert oppsto en ideologisk maktkamp innen arbeiderbevegelsen.
	{{~~thumb høyre~~\|Annonseside Folkeviljen 1928.jpg\|Annonseside i Folkeviljen fra 1928.}}		{{Thumb\|Annonseside Folkeviljen 1928.jpg\|Annonseside i Folkeviljen fra 1928.}}
	== Avisokkupasjonen og en myte ==		== Avisokkupasjonen og en myte ==
	Da [[Arbeiderpartiet]] (DNA) løste på båndene til [[Komintern]] (3. Internasjonale - også kalt Den kommunistiske Internasjonale) på sitt landsmøte høsten [[1923]], ledet det til at [[Norges Kommunistiske Parti]] (NKP) ble stiftet. Folkeviljens redaktør, [[Sigurd Simensen]], var blant de som valgte å stå tilsluttet Komintern. Motstanderne hans, med Tønder i spissen, fant det uakseptabelt at Simensen skulle fortsette i stillingen. Det ble dermed forsøkt vedtatt å ta fra Simensen vervet som redaktør.		Da [[Arbeiderpartiet]] (DNA) løste på båndene til [[Komintern]] (3. Internasjonale - også kalt Den kommunistiske Internasjonale) på sitt landsmøte høsten [[1923]], ledet det til at [[Norges Kommunistiske Parti]] (NKP) ble stiftet. Folkeviljens redaktør, [[Sigurd Simensen]], var blant de som valgte å stå tilsluttet Komintern. Motstanderne hans, med Tønder i spissen, fant det uakseptabelt at Simensen skulle fortsette i stillingen. Det ble dermed forsøkt vedtatt å ta fra Simensen vervet som redaktør.
	Simensen kunne ikke godta noen oppsigelse og fortsatte sin redaktørgjerning som om intet var skjedd. I tillegg hadde han lønn til gode, slik at det av den grunn ikke var lett å kvitte seg med ham.		Simensen kunne ikke godta noen oppsigelse og fortsatte sin redaktørgjerning som om intet var skjedd. I tillegg hadde han lønn til gode, slik at det av den grunn ikke var lett å kvitte seg med ham.
	Det har oppstått flere myter om hva som så ledet til at Simensen fratrådte. En går ut på at en mannsterk gruppe med [[Peder Jacobsen]] (senere stortingsmann og odelstingspresident) i spissen, som nå hevdet å være bladstyrets nye formann, slo til og okkuperte avislokalene i «[[Harstad Arbeidersamfund\|Arbeidersamfundet]]». Aksjonen ble gjennomført mens redaktør Simensen inntok sin daglige lunsj på en av byens kafeer. I lokalene befant seg kun [[Aage Rønning]], som fortsatt regnet seg som bladstyrets formann. Det skal ha gått ganske verbalt hardt for seg, ifølge Peder Jacobsens egen forklaring til [[Harstad Tidende]] på [[1960-tallet]]. «Okkupantene» stengte døra slik at Simensen ikke kom seg inn da han dukket opp. Han tok en titt gjennom vinduet, forsto situasjonen og forsvant fra stedet. Episoden skal ha skjedd midt i desember 1923, vel en måned etter at «nykommunistene» brøt med DNA.		Det har oppstått flere myter om hva som så ledet til at Simensen fratrådte. En går ut på at en mannsterk gruppe med [[Peder Jacobsen]] (senere stortingsmann og odelstingspresident) i spissen, som nå hevdet å være bladstyrets nye formann, slo til og okkuperte avislokalene i «[[Harstad Arbeidersamfund\|Arbeidersamfundet]]». Aksjonen ble gjennomført mens redaktør Simensen inntok sin daglige lunsj på en av byens kafeer. I lokalene befant seg kun [[Aage Rønning]], som fortsatt regnet seg som bladstyrets formann. Det skal ha gått ganske verbalt hardt for seg, ifølge Peder Jacobsens egen forklaring til [[Harstad Tidende]] på [[1960-tallet]]. «Okkupantene» stengte døra slik at Simensen ikke kom seg inn da han dukket opp. Han tok en titt gjennom vinduet, forsto situasjonen og forsvant fra stedet. Episoden skal ha skjedd midt i desember 1923, vel en måned etter at «nykommunistene» brøt med DNA.
	{{~~thumb høyre~~\|211223 Harstad Tidende.jpg\|Slik var redaktør i Harstad Tidende [[Ola Berg]]s vurdering av redaktørskiftet i Folkeviljen etter partisplittelsen i november 1923.\|Skannet av [[Gunnar E. Kristiansen]] 2007}}		{{Thumb\|211223 Harstad Tidende.jpg\|Slik var redaktør i Harstad Tidende [[Ola Berg]]s vurdering av redaktørskiftet i Folkeviljen etter partisplittelsen i november 1923.\|Skannet av [[Gunnar E. Kristiansen]] 2007}}
	== Bakgrunn ==		== Bakgrunn ==
	Folkeviljens eierstruktur var sammensatt; Senjens og [[Trondenes]] kredsparti eide hver sin ideelle halvpart. Det var bakgrunnen for at Simensen ikke godtok oppsigelsen som kun var undertegnet av eierne fra Senja kretsparti. Når man dertil vet at forholdene i Harstad-partiet var slik at det ble bolsjevikene som beholdt flertallet i partiet - og dermed navnet og «alle tilliggende herligheter», blir bildet enda mer (u)- eller oversiktelig - alt etter ståsted og vilje til å forstå.		Folkeviljens eierstruktur var sammensatt; Senjens og [[Trondenes]] kredsparti eide hver sin ideelle halvpart. Det var bakgrunnen for at Simensen ikke godtok oppsigelsen som kun var undertegnet av eierne fra Senja kretsparti. Når man dertil vet at forholdene i Harstad-partiet var slik at det ble bolsjevikene som beholdt flertallet i partiet - og dermed navnet og «alle tilliggende herligheter», blir bildet enda mer (u)- eller oversiktelig - alt etter ståsted og vilje til å forstå.