Forbryteralbum - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: retter nb-lenker

2025-03-26T09:37:24Z

retter nb-lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. mar. 2025 kl. 09:37
Linje 63:		Linje 63:
	Rundt [[1900]] hadde mange av de større byene i Europa allerede i en periode benyttet [[Bertillon-systemet]] til identifisering og registrering av arrestanter og forbrytere. Systemet tok for seg flere målemetoder av kropp og hode, samt fotografering, for å effektivt kunne gjenkjenne personer. I tillegg hadde registrering og identifisering av fingeravtrykk begynt å bli etablert. Anders Daae, direktør ved Botsfengselet, dro på Bertillon-kurs i Paris i [[1899]], og kom hjem med intensjon om å innføre en organisert og sentralisert identifisering også i Norge.		Rundt [[1900]] hadde mange av de større byene i Europa allerede i en periode benyttet [[Bertillon-systemet]] til identifisering og registrering av arrestanter og forbrytere. Systemet tok for seg flere målemetoder av kropp og hode, samt fotografering, for å effektivt kunne gjenkjenne personer. I tillegg hadde registrering og identifisering av fingeravtrykk begynt å bli etablert. Anders Daae, direktør ved Botsfengselet, dro på Bertillon-kurs i Paris i [[1899]], og kom hjem med intensjon om å innføre en organisert og sentralisert identifisering også i Norge.

	Det hadde vært betydelige kostnader med fotografering for politiet i Kristiania, spesielt med transportering, og i [[1905]] ble det så satt opp<ref>~~https://www~~.nb.no~~/items/4dd42654c53f1e5044e9f757190f36b8?page=0&searchText=%22fotografering%20forbrydere%22~5~~</ref> et atelier i 2. etasje i Møllergata 19, hvor Opdagelsesavdelingen hadde kontor. Dette frigjorde tid for politiet, kuttet kostnader, og øket kapasitet til fotografering. Framkallingen og kopiering på fotokort og bilder, ble fremdeles gjort av Daniel Georg Nyblin. [[1. januar]] [[1906]] ble så Opdagelsesavdelingen formelt omorganisert ved at fotografering og identifisering ble flyttet til et nytt Signalementskontor (senere kalt Identifiseringscentralen), underlagt Opdagelsesavdelingen, med lokaler i de eksisterende rom hvor fotoatelieret allerede var satt opp. En politibetjent, [[Waldemar Hansen]], og overkonstabel fikk ansvaret for registrering av kroppsmål og fingeravtrykk av alle arresterte, samt fotografering av utvalgte. Det ble satt av penger til innkjøp av fotoutstyr, og spesiallagede fotoapparat og utstyr ble innført ved kontoret. På dette tidspunktet gikk man bort fra speilteknikken, og tok istedenfor to bilder av hver arrestant, front og profil. Det ble produsert flere bildekopier som ble katalogisert i flere forbryteralbum, men også fotografikort hvor signalement ble påført på baksiden, slik at politiet kunne ha med seg disse ut på gatene f.eks. ifm. etterlysninger. Fotografering ved straffeanstalten fortsatte likevel helt fram til rundt [[1920]], hvor man avbildet fanger ved løslatelse vha. speilteknikk.		Det hadde vært betydelige kostnader med fotografering for politiet i Kristiania, spesielt med transportering, og i [[1905]] ble det så satt opp<ref>''Ørebladet 1905.01.17''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_oerebladet_null_null_19050117_15_14_1}}.</ref> et atelier i 2. etasje i Møllergata 19, hvor Opdagelsesavdelingen hadde kontor. Dette frigjorde tid for politiet, kuttet kostnader, og øket kapasitet til fotografering. Framkallingen og kopiering på fotokort og bilder, ble fremdeles gjort av Daniel Georg Nyblin. [[1. januar]] [[1906]] ble så Opdagelsesavdelingen formelt omorganisert ved at fotografering og identifisering ble flyttet til et nytt Signalementskontor (senere kalt Identifiseringscentralen), underlagt Opdagelsesavdelingen, med lokaler i de eksisterende rom hvor fotoatelieret allerede var satt opp. En politibetjent, [[Waldemar Hansen]], og overkonstabel fikk ansvaret for registrering av kroppsmål og fingeravtrykk av alle arresterte, samt fotografering av utvalgte. Det ble satt av penger til innkjøp av fotoutstyr, og spesiallagede fotoapparat og utstyr ble innført ved kontoret. På dette tidspunktet gikk man bort fra speilteknikken, og tok istedenfor to bilder av hver arrestant, front og profil. Det ble produsert flere bildekopier som ble katalogisert i flere forbryteralbum, men også fotografikort hvor signalement ble påført på baksiden, slik at politiet kunne ha med seg disse ut på gatene f.eks. ifm. etterlysninger. Fotografering ved straffeanstalten fortsatte likevel helt fram til rundt [[1920]], hvor man avbildet fanger ved løslatelse vha. speilteknikk.

	Etter hvert fikk Waldemar Hansen opplæring av Nyblin til å utføre fotografering og framkalling, slik at politiet ble selvforsynt i hele livssyklusen av forbryteridentifisering.		Etter hvert fikk Waldemar Hansen opplæring av Nyblin til å utføre fotografering og framkalling, slik at politiet ble selvforsynt i hele livssyklusen av forbryteridentifisering.
Linje 158:		Linje 158:
	\|		\|
	[[Fil:Tønnes Cornelius Tønnesen Lie.JPG\|miniatyr\|alt=\|200pk\|høyre\|Tønnes Cornelius Lie (f. 1854)]]		[[Fil:Tønnes Cornelius Tønnesen Lie.JPG\|miniatyr\|alt=\|200pk\|høyre\|Tønnes Cornelius Lie (f. 1854)]]
	Her er [[Tønnes Cornelius Tønnesen Lie (1854–1937)\|Tønnes Cornelius Tønnesen Lie]] avbildet, og nummeret 2694 indikerer at katalogisering ble gjort rundt desember 1888. I ~~[https://www.nb.no/items/50f8418bdcf4aee7331212d2c9e5c801?page=357~~ Polititidende 1888, nr 85, seksjon B18] kan man lese at Tønnes Kornelius Tønnessen Lie er 24/10-1888 arrestert for betleri og satt til tvangsarbeid i 6 måneder. <br>Det var ikke behov for en dom for å sende løsgjengere til tvangsarbeid, så bildet ble sannsynligvis tatt kort tid etter arrestasjonen 24. oktober 1888		Her er [[Tønnes Cornelius Tønnesen Lie (1854–1937)\|Tønnes Cornelius Tønnesen Lie]] avbildet, og nummeret 2694 indikerer at katalogisering ble gjort rundt desember 1888. I Polititidende 1888, nr 85, seksjon B18<ref>''Polititidende''. Oslo. 1888. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022021581004_001\|side=357}}.</ref> kan man lese at Tønnes Kornelius Tønnessen Lie er 24/10-1888 arrestert for betleri og satt til tvangsarbeid i 6 måneder. <br>Det var ikke behov for en dom for å sende løsgjengere til tvangsarbeid, så bildet ble sannsynligvis tatt kort tid etter arrestasjonen 24. oktober 1888

	\|- valign="top"		\|- valign="top"
Linje 193:		Linje 193:
	\|		\|
	[[Fil:Elias Tønnesen forbryteralbum 1904-1906.JPG\|miniatyr\|alt=\|200pk\|høyre\|Elias Tønnesen (f. 1888)]]		[[Fil:Elias Tønnesen forbryteralbum 1904-1906.JPG\|miniatyr\|alt=\|200pk\|høyre\|Elias Tønnesen (f. 1888)]]
	På bildet, som viser [[Elias Tønnesen (1888–1950)\|Elias Tønnesen]], så indikerer nummeret 9247 at katalogiseringen i albumet er gjort rundt årsskiftet 1905/06. Teksten under sier: <br><blockquote>''Født 24/1-88 i Næs ved Flekkefjord, opholdsted Egersund, løsladt på prøve fra bodsfengselet den 27/12-05, hvor han havde hensiddet siden 27/7-05 for tyveri. <br>P.t. no 95-D-1-05''</blockquote>Løslatelsen er mao 27. desember 1905. I ~~[https://www.nb.no/items/927bbe504c88aeee0d00b7c7beeffa81?page=415&searchText=T%C3%B8nnesen~~ Polititidende nr 95 i 1905, under seksjon D1] (som det refereres til i teksten), står det samme løslatelsesdato. Fotograferingen skjedde et par dager før selve løslatelsen, hvilket kan antas er omtrentlig datering av bildet.		På bildet, som viser [[Elias Tønnesen (1888–1950)\|Elias Tønnesen]], så indikerer nummeret 9247 at katalogiseringen i albumet er gjort rundt årsskiftet 1905/06. Teksten under sier: <br><blockquote>''Født 24/1-88 i Næs ved Flekkefjord, opholdsted Egersund, løsladt på prøve fra bodsfengselet den 27/12-05, hvor han havde hensiddet siden 27/7-05 for tyveri. <br>P.t. no 95-D-1-05''</blockquote>Løslatelsen er mao 27. desember 1905. I Polititidende nr 95 i 1905, under seksjon D1<ref>''Polititidende''. Oslo. 1905. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022021581028_001\|side=415}}.</ref> (som det refereres til i teksten), står det samme løslatelsesdato. Fotograferingen skjedde et par dager før selve løslatelsen, hvilket kan antas er omtrentlig datering av bildet.

	\|- valign="top"		\|- valign="top"

Cnyborg: Teksterstatting – «([0-9]{4}\.)([0-9]{2}\.)([0-9]{2}\W\W\.)\s([0-9]{8}\.)» til «$1$2$3»

2024-09-30T12:17:44Z

Teksterstatting – «([0-9]{4}\.)([0-9]{2}\.)([0-9]{2}\W\W\.)\s([0-9]{8}\.)» til «$1$2$3»

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-xx#. +)

2024-05-13T09:37:23Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-xx#. +)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. mai 2024 kl. 09:37
Linje 646:		Linje 646:
	*''Indstilling fra den departementale politilovkomite av 1912 [med] utkast til lov om politiets ordning m.v''. Utg. [s.n.]. 1914. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2017010929003}}		*''Indstilling fra den departementale politilovkomite av 1912 [med] utkast til lov om politiets ordning m.v''. Utg. [s.n.]. 1914. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2017010929003}}
	*Birkelund, H. J.. ''Kortfattet veiledning i fingeravtrykk''. Utg. [s.n.]. 1932. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014082208092}}		*Birkelund, H. J.. ''Kortfattet veiledning i fingeravtrykk''. Utg. [s.n.]. 1932. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014082208092}}
	*''For alle''. ~~xx#.~~ 1911. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022110982032_001}}		*''For alle''. 1911. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022110982032_001}}
	*Valen-Sendstad, Fartein. ''For lov og rett i 200 år''. Utg. Gyldendal. 1953. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012010508098}}		*Valen-Sendstad, Fartein. ''For lov og rett i 200 år''. Utg. Gyldendal. 1953. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012010508098}}
	*''Norsk politiblad''. no. 1910. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022063080017_001\|side=68}}		*''Norsk politiblad''. no. 1910. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022063080017_001\|side=68}}

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-no#. +)

2024-04-26T08:55:02Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-no#. +)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. apr. 2024 kl. 08:55
Linje 644:		Linje 644:
	*Kolsrud, Ole: Botsfengslets fotosamling - ''Arkivmagasinet''. no. 1992. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2019050781144_001}}		*Kolsrud, Ole: Botsfengslets fotosamling - ''Arkivmagasinet''. no. 1992. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2019050781144_001}}
	*Holmsen, Paul. ''Kristiania politis historie 1624-1884''. Utg. Fabritius. 1884. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2006111600017}}		*Holmsen, Paul. ''Kristiania politis historie 1624-1884''. Utg. Fabritius. 1884. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2006111600017}}
	*''Indstilling fra den departementale politilovkomite av 1912 [med] utkast til lov om politiets ordning m.v''. Utg. [s.n.]. ~~no#.~~ 1914. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2017010929003}}		*''Indstilling fra den departementale politilovkomite av 1912 [med] utkast til lov om politiets ordning m.v''. Utg. [s.n.]. 1914. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2017010929003}}
	*Birkelund, H. J.. ''Kortfattet veiledning i fingeravtrykk''. Utg. [s.n.]. ~~no#.~~ 1932. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014082208092}}		*Birkelund, H. J.. ''Kortfattet veiledning i fingeravtrykk''. Utg. [s.n.]. 1932. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014082208092}}
	*''For alle''. xx#. 1911. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022110982032_001}}		*''For alle''. xx#. 1911. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022110982032_001}}
	*Valen-Sendstad, Fartein. ''For lov og rett i 200 år''. Utg. Gyldendal. 1953. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012010508098}}		*Valen-Sendstad, Fartein. ''For lov og rett i 200 år''. Utg. Gyldendal. 1953. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012010508098}}

Cnyborgbot: Robot: Legger til {{bm}}

2024-03-12T08:38:20Z

Robot: Legger til {{bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mar. 2024 kl. 08:38
Linje 653:		Linje 653:
	=Referanser=		=Referanser=
	<references />		<references />
			{{bm}}

	[[Kategori:Kriminalhistorie]]		[[Kategori:Kriminalhistorie]]
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]

Marianne Wiig på 21. des. 2023 kl. 14:34

2023-12-21T14:34:59Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. des. 2023 kl. 14:34
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Fobryteralbum.jpg\|Forbryteralbum fra Oslo-politiet i perioden 1901-1902.\|Oslo politikammer/Justismuseet}}		{{thumb\|Fobryteralbum.jpg\|Forbryteralbum fra Oslo-politiet i perioden 1901-1902.\|Oslo politikammer/Justismuseet}}
			'''[[Forbryteralbum]]''' er historiske fotoalbum som inneholder portretter av personer som var registrert av politiet som følge av arrestasjon eller fengsling. I Norge er de gjenstående gamle forbryteralbumene hovedsakelig fra Oslo-politiet, hvor de første portrettene ble tatt på 1860-tallet, og inneholder ca. 25.000 portretter.
	{{TOC right}}		{{TOC right}}
	'''[[Forbryteralbum]]''' er historiske fotoalbum som inneholder portretter av personer som var registrert av politiet som følge av arrestasjon eller fengsling. I Norge er de gjenstående gamle forbryteralbumene hovedsakelig fra Oslo-politiet, hvor de første portrettene ble tatt på 1860-tallet, og inneholder ca. 25.000 portretter.

	=Bakgrunn=		=Bakgrunn=
	[[15. januar]] [[1866]] skrev politimester [[Carl Johan Michelet\|Carl Michelet]] i Kristiania til sin stiftamtmann, og anmodet om samtykke til å fotografere de varetekts- og straffanger som politikammeret fant fornødent. Bakgrunnen var, ifølge politimesteren, den stadig stigende nødvendighet av at politiet ble satt i stand til å føre en virksom kontroll med den mengde løslatte straffanger som tok opphold i Kristiania og nærmeste omegn. Fotografering av de mest sannsynlige tilbakefallsforbrytere ville raskt gjøre hele politikorpset kjent med deres utseende, og dermed være et kriminalitetsforebyggende tiltak som ville spare samfunnet for betydelige utgifter. Politimesteren nevnte i en nærmere redegjørelse [[21. mars]] at det burde tas minst seks bilder av hver.		[[15. januar]] [[1866]] skrev politimester [[Carl Johan Michelet\|Carl Michelet]] i Kristiania til sin stiftamtmann, og anmodet om samtykke til å fotografere de varetekts- og straffanger som politikammeret fant fornødent. Bakgrunnen var, ifølge politimesteren, den stadig stigende nødvendighet av at politiet ble satt i stand til å føre en virksom kontroll med den mengde løslatte straffanger som tok opphold i Kristiania og nærmeste omegn. Fotografering av de mest sannsynlige tilbakefallsforbrytere ville raskt gjøre hele politikorpset kjent med deres utseende, og dermed være et kriminalitetsforebyggende tiltak som ville spare samfunnet for betydelige utgifter. Politimesteren nevnte i en nærmere redegjørelse [[21. mars]] at det burde tas minst seks bilder av hver.

Olve Utne: Teksterstatting – «[[Kategori:k» til «[[Kategori:K»

2023-11-26T01:26:10Z

Teksterstatting – «[[Kategori:k» til «[[Kategori:K»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. nov. 2023 kl. 01:26
Linje 654:		Linje 654:
	=Referanser=		=Referanser=
	<references />		<references />
	[[Kategori:~~kriminalhistorie~~]]		[[Kategori:Kriminalhistorie]]
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]

Pwinther: /* Kristiania-politiet */

2023-09-21T14:07:07Z

Kristiania-politiet

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. sep. 2023 kl. 14:07
Linje 12:		Linje 12:
	[[6. april]] [[1867]] kom en kongelig resolusjon som påla Kristianiapolitiet å ha et fotografikartotek over farlige forbrytere som hadde tilhold i Kristiania, enten de var på frifot eller satt inn. Kristiania-politiet ble således omorganisert, og Opdagelsesavdelingen ble skilt ut som egen avdeling. Dette ble starten på kriminalpolitiet i Norge. Den første Opdagelsesavdelingen bestod av en politifullmektig og åtte opdagelsesbetjenter.		[[6. april]] [[1867]] kom en kongelig resolusjon som påla Kristianiapolitiet å ha et fotografikartotek over farlige forbrytere som hadde tilhold i Kristiania, enten de var på frifot eller satt inn. Kristiania-politiet ble således omorganisert, og Opdagelsesavdelingen ble skilt ut som egen avdeling. Dette ble starten på kriminalpolitiet i Norge. Den første Opdagelsesavdelingen bestod av en politifullmektig og åtte opdagelsesbetjenter.

	Resolusjonen medførte en standardisert fotograferingsprosedyre, og resulterte bl.a. i de forbryteralbum som beskrives i denne artikkelen. Den første opdagelsessjefen, Balthazar Oskar Garben (f. 1839) ble utnevnt i 1878. 6 år senere, i 1884, tok den profilerte [[Ove Mossin]] over sjefsrollen, og snart etter begynte avdelingen med publisering og distribusjon av [[Polititidende]] til norske politistasjoner, som viste arrestasjoner, etterlysninger og bilder på samme måte som allerede var kjent i resten av Europa. I 1937 skiftet avdelingen navn til Kriminalavdelingen.		Resolusjonen medførte en standardisert fotograferingsprosedyre, og resulterte bl.a. i de forbryteralbum som beskrives i denne artikkelen. Den første opdagelsessjefen, Balthazar Oskar Garben (f. 1839) ble utnevnt i 1878. 6 år senere, i 1884, tok den profilerte [[Ove Mossin (1850-1912)\|Ove Mossin]] over sjefsrollen, og snart etter begynte avdelingen med publisering og distribusjon av [[Polititidende]] til norske politistasjoner, som viste arrestasjoner, etterlysninger og bilder på samme måte som allerede var kjent i resten av Europa. I 1937 skiftet avdelingen navn til Kriminalavdelingen.

	=Riksarkivets samlinger=		=Riksarkivets samlinger=

Pwinther på 6. sep. 2023 kl. 15:39

2023-09-06T15:39:31Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. sep. 2023 kl. 15:39
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Fobryteralbum.jpg\|Forbryteralbum fra Oslo-politiet i perioden 1901-1902.\|Oslo politikammer/Justismuseet}}		{{thumb\|Fobryteralbum.jpg\|Forbryteralbum fra Oslo-politiet i perioden 1901-1902.\|Oslo politikammer/Justismuseet}}
	{{TOC right}}		{{TOC right}}
	'''[[Forbryteralbum]]''' er historiske fotoalbum som inneholder portretter av personer som var registrert av politiet som følge av arrestasjon eller fengsling. I Norge er de gjenstående gamle forbryteralbumene hovedsakelig fra Oslo-politiet, hvor de første portrettene ble tatt på 1860-tallet,		'''[[Forbryteralbum]]''' er historiske fotoalbum som inneholder portretter av personer som var registrert av politiet som følge av arrestasjon eller fengsling. I Norge er de gjenstående gamle forbryteralbumene hovedsakelig fra Oslo-politiet, hvor de første portrettene ble tatt på 1860-tallet, og inneholder ca. 25.000 portretter.

	=Bakgrunn=		=Bakgrunn=
Linje 15:		Linje 15:

	=Riksarkivets samlinger=		=Riksarkivets samlinger=
	Da Botsfengslet avleverte sitt arkiv til Riksarkivet i [[1986]] viste det seg også å inneholde en samling på anslagsvis 8.000 - 9.000 foto portretter av fanger. Senere har det kommet til flere tusen portretter. Arkivet hadde da i mange år ligget i kjelleren under Oslo kretsfengsel i [[Åkebergveien]]. De eldste fotografiene er av fanger som sonet på Botsfengslet tidlig i 1850- årene, de yngste er fra [[1947]]. I løpet av disse nesten hundre år passerte henimot 25.000 fanger fengslet, ~~slik at samlingen følgelig neppe omfatter mer enn ca. halvparten av klientellet~~. Halvparten av bildene fyller 47 album og dekker årene [[1851]]-[[1929]]. Disse er i det store og hele meget godt bevart. Den andre halvparten, som dekker perioden [[1934]]-[[1947]], er limt opp på små papprammer. Disse fotografiene var til dels sterkt skadet av fukt og muggangrep. Mange av dem var på det nærmeste utvisket, og mange hadde klebet seg sammen.		Da Botsfengslet avleverte sitt arkiv til Riksarkivet i [[1986]] viste det seg også å inneholde en samling på anslagsvis 8.000 - 9.000 foto portretter av fanger. Senere har det kommet til flere tusen portretter. Arkivet hadde da i mange år ligget i kjelleren under Oslo kretsfengsel i [[Åkebergveien]]. De eldste fotografiene er av fanger som sonet på Botsfengslet tidlig i 1850- årene, de yngste er fra [[1947]]. I løpet av disse nesten hundre år passerte henimot 25.000 fanger fengslet, men fanger som hadde mindre lovbrudd som ordensforstyrrelser og beruselse ble ikke fotgrafert. Halvparten av bildene fyller 47 album og dekker årene [[1851]]-[[1929]]. Disse er i det store og hele meget godt bevart. Den andre halvparten, som dekker perioden [[1934]]-[[1947]], er limt opp på små papprammer. Disse fotografiene var til dels sterkt skadet av fukt og muggangrep. Mange av dem var på det nærmeste utvisket, og mange hadde klebet seg sammen.

	For årene [[1929]]-[[1934]] finnes det ingen bilder, og disse må antas å ha gått tapt. Det er naturlig å anta at den fotosamlingen vi her har med å gjøre er bygd opp av de eksemplarer som Botsfengslet gjennom årene mottok fra Oslo politikammer, og kanskje etter hvert i tillegg et og annet fotografi fra andre politikamre.		For årene [[1929]]-[[1934]] finnes det ingen bilder, og disse må antas å ha gått tapt. Det er naturlig å anta at den fotosamlingen vi her har med å gjøre er bygd opp av de eksemplarer som Botsfengslet gjennom årene mottok fra Oslo politikammer, og kanskje etter hvert i tillegg et og annet fotografi fra andre politikamre.
Linje 21:		Linje 21:
	=Fotografering =		=Fotografering =
	===Den første tiden===		===Den første tiden===
	De første årene var det profesjonelle fotografer som tok portrettene til forbryteralbumene. Dette gjaldt alle politikammer som tok portretter. På mindre steder kunne det hende at fotografen tok med sitt utstyr til arresten, og tok portrettet der, f.eks. ute i bakgården. I perioden [[1850]] til [[1870-årene]] i Kristiania ble fangene fotografert ved bruk av den tidens vanlige portrett-teknikk. Man fikk mulig til å pynte litt på seg, ble satt i en fin stol, og montasje-bakgrunner ble brukt. I mindre byer hvor fotografering av arrestanter ikke var obligatorisk, kunne denne framgangsmåten ble fulgt også inn på [[1890-tallet]].		De første årene var det profesjonelle fotografer som tok portrettene til forbryteralbumene. Dette gjaldt alle politikammer i Norge som tok portretter. På mindre steder kunne det hende at fotografen tok med sitt utstyr til arresten, og tok portrettet der, f.eks. ute i bakgården. I perioden [[1850]] til [[1870-årene]] i Kristiania ble fangene fotografert ved bruk av den tidens vanlige portrett-teknikk. Man fikk mulig til å pynte litt på seg, ble satt i en fin stol, og montasje-bakgrunner ble brukt. I mindre byer hvor fotografering av arrestanter ikke var obligatorisk, kunne denne framgangsmåten ble fulgt også inn på [[1890-tallet]].

	Det vanlige scenario på politikammer i Norge den første tiden var at fangen ble avbildet i fengslene, eller i studio hos en privat fotograf. Det kunne også være at tilfeldige rom ble brukt, eller ute i bakgården i varetektsfengselet. I Kristiania hadde [[Daniel Georg Nyblin]] studio, fram til [[1875]] på hjørnet av [[Skippergata (Oslo)\|Skippergata]] og [[Karl Johans gate]], og, fra [[1875]] på [[Karl XIIs gate (Oslo)\|Karl XIIs gate]]. ~~Dit transporterte~~ politiet ~~utvalgte fanger~~ til ~~fotografering, i mange år~~.		Det vanlige scenario på politikammer i Norge den første tiden var at fangen ble avbildet i fengslene, eller i studio hos en privat fotograf. Det kunne også være at tilfeldige rom ble brukt, eller ute i bakgården i varetektsfengselet. I Kristiania hadde [[Daniel Georg Nyblin]] studio, fram til [[1875]] på hjørnet av [[Skippergata (Oslo)\|Skippergata]] og [[Karl Johans gate]], og, fra [[1875]] på [[Karl XIIs gate (Oslo)\|Karl XIIs gate]]. Nyblin var innleid av Lovmyndighetene i Kristiania, og dekket behovene til både politiet og fengslene. De første årene ble kun arrestanter fotografert, hvor fangene ble transportert til Nyblins studio.

	I mars [[1866]] ble det rapportert at politiet antok at man framover ville ha behov for fotografering av ca 250 fanger i året, med 6 bildekopier på hver. Samtidig ble det rapportert at fram til mars [[1866]] hadde man tatt bilde av 215 forbrytere, både arrestanter og straffefanger.<ref>''Morgenbladet 1867.06.19''. 18670619. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_morgenbladet_null_null_18670619_49_167_1}}</ref>		I mars [[1866]] ble det rapportert at politiet antok at man framover ville ha behov for fotografering av ca 250 fanger i året, med 6 bildekopier på hver. Samtidig ble det rapportert at fram til mars [[1866]] hadde man tatt bilde av 215 forbrytere, både arrestanter og straffefanger.<ref>''Morgenbladet 1867.06.19''. 18670619. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_morgenbladet_null_null_18670619_49_167_1}}</ref>

	===Utvelgelse===		===Utvelgelse===
	Utvelgelsen av hvilke fanger som skulle fotograferes var basert på skjønn ift. mandatet fra [[Justis- og beredskapsdepartementet\|Justisdepartementet]] i [[1867]], men rettet seg mot "~~farlige~~" personer i Kristiania. Politimesteren uttalte i [[1867]]:		Utvelgelsen av hvilke fanger som skulle fotograferes var basert på skjønn ift. mandatet fra [[Justis- og beredskapsdepartementet\|Justisdepartementet]] i [[1867]], men rettet seg mot "brysomme" personer i Kristiania. Politimesteren uttalte i [[1867]]:
	<blockquote>''Med Hensyn til de Personer, som ere fotograferede, er det befulgt som Regel, at alle, der have været underkastede Varetægtsarrest i noget længere Tid, og som enten tiligere have været straffede, eller om hvem man formodede, at de vilde fremture paa Forbryderbanen, ere blevne aftagne. Foruden disse er et temmelig betydelig Antall Fæstnings- og Tugthusfanger portretterede, og man har da valgt saadanne, som skulle udgaa af Strafanstalterne i den nærmeste Fremtid og som paa Grund af deres Færd forinden Indsættelsen og i Strafanstalten kunde formode at ville falde tilbage til sit Forbryderliv.''<ref>''Morgenbladet 1867.06.19''. 18670619. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_morgenbladet_null_null_18670619_49_167_1\|side=2}}</ref></blockquote>		<blockquote>''Med Hensyn til de Personer, som ere fotograferede, er det befulgt som Regel, at alle, der have været underkastede Varetægtsarrest i noget længere Tid, og som enten tiligere have været straffede, eller om hvem man formodede, at de vilde fremture paa Forbryderbanen, ere blevne aftagne. Foruden disse er et temmelig betydelig Antall Fæstnings- og Tugthusfanger portretterede, og man har da valgt saadanne, som skulle udgaa af Strafanstalterne i den nærmeste Fremtid og som paa Grund af deres Færd forinden Indsættelsen og i Strafanstalten kunde formode at ville falde tilbage til sit Forbryderliv.''<ref>''Morgenbladet 1867.06.19''. 18670619. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_morgenbladet_null_null_18670619_49_167_1\|side=2}}</ref></blockquote>
	Mao. man fotograferte de fanger som politiet trodde de ville ha med å gjøre igjen på et senere tidspunkt.		Mao. man fotograferte de fanger som politiet trodde de ville ha med å gjøre igjen på et senere tidspunkt.

	===~~Straffeanstalten~~===		===Fengslene===
	På slutten av [[1800-tallet]] ble det også satt opp studio på [[Akershus landsfengsel\|Akershus straffeanstalt]], som følge av direktiv fra politiledelsen om at alle straffefanger skulle fotograferes før løslatelse eller utskriving. Dette medførte at de fleste fotograferinger av forbrytere i Kristiania på den tiden ble utført ved ~~straffeanstalten~~. Fotograferingen ble også her utført av Nyblin. Et fåtall arrestanter ble likevel fremdeles transportert til Nyblins studio i Skippergata eller Karl XII gate, hvis det var behov for fotografering utenom eventuell fengsling. På et senere tidspunkt, på begynnelsen av [[1900-tallet]], ble det også satt opp et atelier<ref>''Aftenposten 1927.11.19''. 19271119. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19271119_68_583_3\|side=6}}</ref> ~~på [[Botsfengselet]] for fotografering~~.		På slutten av [[1800-tallet]] ble det også satt opp studio ved Botsfengslet, og deretter [[Akershus landsfengsel\|Akershus straffeanstalt]], som følge av direktiv fra politiledelsen om at alle straffefanger skulle fotograferes før løslatelse eller utskriving. Dette medførte at de fleste fotograferinger av forbrytere i Kristiania på den tiden ble utført ved disse fengslene. Fotograferingen ble også her utført av Nyblin. Et fåtall arrestanter ble likevel fremdeles transportert til Nyblins studio i Skippergata eller Karl XII gate, hvis det var behov for fotografering utenom eventuell fengsling. De fanger som satt ved distriktsfengslet i Møllergata 19 i Kristiania ble også transportert til Nyblins studio, hvis fotografering ble vurdert som nødvendig ved løslatelse.

			På et senere tidspunkt, på begynnelsen av [[1900-tallet]], ble det også satt opp et atelier<ref>''Aftenposten 1927.11.19''. 19271119. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19271119_68_583_3\|side=6}}</ref> ved kvinnefengslet i Storgata.

	=== Kvinnelige forbrytere ===		=== Kvinnelige forbrytere ===
Linje 46:		Linje 48:

	===Speilteknikk===		===Speilteknikk===
	På [[1890-tallet]] begynte også en trend fra de større utenlandske byene å benytte et speil for å fange fangens sideprofil på samme eksponering. Dette ble også implementert i Norge. Ved Nyblins atelier i Kristiania, samt i Botsfengselet, ble det på ~~midten~~ av ~~1890-tallet~~ satt på et speil, som del av den faste fotografi-installasjonen ~~hans~~. Et par år etter, ca. [[1897]], ble dette også satt opp på atelieret ved Akershus straffeanstalt. Ved mindre politkammer andre steder i landet ble sidespeil også brukt, men det kunne være at den avbildede måtte holde dette selv på skulderen ved avfotografering.		På [[1890-tallet]] begynte også en trend fra de større utenlandske byene å benytte et speil for å fange fangens sideprofil på samme eksponering. Dette ble også implementert i Norge. Ved Nyblins atelier i Kristiania, samt i Botsfengselet, ble det på slutten av 1895 satt på et speil, som del av den faste fotografi-installasjonen. Et par år etter, ca. [[1897]], ble dette også satt opp på atelieret ved Akershus straffeanstalt. Ved mindre politkammer andre steder i landet ble sidespeil også brukt, men det kunne være at den avbildede måtte holde dette selv på skulderen ved avfotografering.
	===Produksjon===		===Produksjon===
	[[Fil:Signalementskontoret - fotoatelier - 1906.jpg\|miniatyr\|Fotoatelieret ved Signalementskontoret, 1906]]		[[Fil:Signalementskontoret - fotoatelier - 1906.jpg\|miniatyr\|Fotoatelieret ved Signalementskontoret, 1906]]

Pwinther på 5. sep. 2023 kl. 21:43

2023-09-05T21:43:19Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. sep. 2023 kl. 21:43
Linje 224:		Linje 224:
	\|Tilgjengelig portrett fra Trondheim politikammer er fra tidlig 1900-tallet, og er typisk av noe mindre størrelse enn bildene fra Kristiania, samt at motivet har mer av hodet. Generelt er katalognummeret ikke skrevet på selve bildekopien, men det er unntak på dette. Det er ikke benyttet speil.		\|Tilgjengelig portrett fra Trondheim politikammer er fra tidlig 1900-tallet, og er typisk av noe mindre størrelse enn bildene fra Kristiania, samt at motivet har mer av hodet. Generelt er katalognummeret ikke skrevet på selve bildekopien, men det er unntak på dette. Det er ikke benyttet speil.
	\| Bildene fra forbryteralbumet fra Trondheim politikammer dekker perioden 1903-1922. Alle portrettene er arrestasjonsbilder, slik at datering går ut på å avdekke dato for arrestasjon. På en del av bildene er det gitt referanse til Polititidende, slik at arrestasjonsdato kan finnes ut ifra denne. Hvor referanse ikke er angitt, blir det å sjekke samme tidsskrift for navn og fødselsdato (som oftest er gjengitt under bildet).		\| Bildene fra forbryteralbumet fra Trondheim politikammer dekker perioden 1903-1922. Alle portrettene er arrestasjonsbilder, slik at datering går ut på å avdekke dato for arrestasjon. På en del av bildene er det gitt referanse til Polititidende, slik at arrestasjonsdato kan finnes ut ifra denne. Hvor referanse ikke er angitt, blir det å sjekke samme tidsskrift for navn og fødselsdato (som oftest er gjengitt under bildet).
	\|[[Fil:Kristoffer Moe - 1917.jpg\|miniatyr\|378x378pk]]Bildet viser 23-årige Kristoffer Moe født i Lesje i Gudbrandsdalen, men boende i Trondheim med yrke som "kommissionær", og her arrestert for underslag. Han fikk en 2-års betinget dom for dette, men fortsatte senere med mer bedrageri og dokumentforfalskninger, og sonet bl.a. en 6 måneders dom ved Botsfengslet.		\|[[Fil:Kristoffer Moe - 1917.jpg\|miniatyr\|378x378pk\|Kristoffer Moe (f. 1893)]]Bildet viser 23-årige Kristoffer Moe født i Lesje i Gudbrandsdalen, men boende i Trondheim med yrke som "kommissionær", og her arrestert for underslag. Han fikk en 2-års betinget dom for dette, men fortsatte senere med mer bedrageri og dokumentforfalskninger, og sonet bl.a. en 6 måneders dom ved Botsfengslet.
	Ift datering gir referansen til Polititidende, 9-B16-17, henvisning til nr. 9, seksjon B16 i 1917, hvor det er skrevet<ref>''Polititidende''. no. 1917. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022021881016_001\|side=202}}</ref> at Kristoffer ble arrestert 24. juni 1917 for underslag. Datering av bildet er tilsvarende dato.		Ift datering gir referansen til Polititidende, 9-B16-17, henvisning til nr. 9, seksjon B16 i 1917, hvor det er skrevet<ref>''Polititidende''. no. 1917. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022021881016_001\|side=202}}</ref> at Kristoffer ble arrestert 24. juni 1917 for underslag. Datering av bildet er tilsvarende dato.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. mai 2024 kl. 09:37
Linje 646:		Linje 646:
	*''Indstilling fra den departementale politilovkomite av 1912 [med] utkast til lov om politiets ordning m.v''. Utg. [s.n.]. 1914. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2017010929003}}		*''Indstilling fra den departementale politilovkomite av 1912 [med] utkast til lov om politiets ordning m.v''. Utg. [s.n.]. 1914. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2017010929003}}
	*Birkelund, H. J.. ''Kortfattet veiledning i fingeravtrykk''. Utg. [s.n.]. 1932. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014082208092}}		*Birkelund, H. J.. ''Kortfattet veiledning i fingeravtrykk''. Utg. [s.n.]. 1932. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014082208092}}
	*''For alle''. ~~xx#.~~ 1911. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022110982032_001}}		*''For alle''. 1911. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022110982032_001}}
	*Valen-Sendstad, Fartein. ''For lov og rett i 200 år''. Utg. Gyldendal. 1953. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012010508098}}		*Valen-Sendstad, Fartein. ''For lov og rett i 200 år''. Utg. Gyldendal. 1953. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012010508098}}
	*''Norsk politiblad''. no. 1910. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022063080017_001\|side=68}}		*''Norsk politiblad''. no. 1910. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022063080017_001\|side=68}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. apr. 2024 kl. 08:55
Linje 644:		Linje 644:
	*Kolsrud, Ole: Botsfengslets fotosamling - ''Arkivmagasinet''. no. 1992. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2019050781144_001}}		*Kolsrud, Ole: Botsfengslets fotosamling - ''Arkivmagasinet''. no. 1992. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2019050781144_001}}
	*Holmsen, Paul. ''Kristiania politis historie 1624-1884''. Utg. Fabritius. 1884. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2006111600017}}		*Holmsen, Paul. ''Kristiania politis historie 1624-1884''. Utg. Fabritius. 1884. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2006111600017}}
	*''Indstilling fra den departementale politilovkomite av 1912 [med] utkast til lov om politiets ordning m.v''. Utg. [s.n.]. ~~no#.~~ 1914. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2017010929003}}		*''Indstilling fra den departementale politilovkomite av 1912 [med] utkast til lov om politiets ordning m.v''. Utg. [s.n.]. 1914. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2017010929003}}
	*Birkelund, H. J.. ''Kortfattet veiledning i fingeravtrykk''. Utg. [s.n.]. ~~no#.~~ 1932. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014082208092}}		*Birkelund, H. J.. ''Kortfattet veiledning i fingeravtrykk''. Utg. [s.n.]. 1932. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014082208092}}
	*''For alle''. xx#. 1911. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022110982032_001}}		*''For alle''. xx#. 1911. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022110982032_001}}
	*Valen-Sendstad, Fartein. ''For lov og rett i 200 år''. Utg. Gyldendal. 1953. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012010508098}}		*Valen-Sendstad, Fartein. ''For lov og rett i 200 år''. Utg. Gyldendal. 1953. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012010508098}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. sep. 2024 kl. 12:17
Linje 24:		Linje 24:
	Det vanlige scenario på politikammer i Norge den første tiden var at fangen ble avbildet i fengslene, eller i studio hos en privat fotograf. Det kunne også være at tilfeldige rom ble brukt, eller ute i bakgården i varetektsfengselet. I Kristiania hadde [[Daniel Georg Nyblin]] studio, fram til [[1875]] på hjørnet av [[Skippergata (Oslo)\|Skippergata]] og [[Karl Johans gate]], og, fra [[1875]] på [[Karl XIIs gate (Oslo)\|Karl XIIs gate]]. Nyblin var innleid av Lovmyndighetene i Kristiania, og dekket behovene til både politiet og fengslene. De første årene ble kun arrestanter fotografert, hvor fangene ble transportert til Nyblins studio.		Det vanlige scenario på politikammer i Norge den første tiden var at fangen ble avbildet i fengslene, eller i studio hos en privat fotograf. Det kunne også være at tilfeldige rom ble brukt, eller ute i bakgården i varetektsfengselet. I Kristiania hadde [[Daniel Georg Nyblin]] studio, fram til [[1875]] på hjørnet av [[Skippergata (Oslo)\|Skippergata]] og [[Karl Johans gate]], og, fra [[1875]] på [[Karl XIIs gate (Oslo)\|Karl XIIs gate]]. Nyblin var innleid av Lovmyndighetene i Kristiania, og dekket behovene til både politiet og fengslene. De første årene ble kun arrestanter fotografert, hvor fangene ble transportert til Nyblins studio.

	I mars [[1866]] ble det rapportert at politiet antok at man framover ville ha behov for fotografering av ca 250 fanger i året, med 6 bildekopier på hver. Samtidig ble det rapportert at fram til mars [[1866]] hadde man tatt bilde av 215 forbrytere, både arrestanter og straffefanger.<ref>''Morgenbladet 1867.06.19''~~. 18670619~~. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_morgenbladet_null_null_18670619_49_167_1}}</ref>		I mars [[1866]] ble det rapportert at politiet antok at man framover ville ha behov for fotografering av ca 250 fanger i året, med 6 bildekopier på hver. Samtidig ble det rapportert at fram til mars [[1866]] hadde man tatt bilde av 215 forbrytere, både arrestanter og straffefanger.<ref>''Morgenbladet 1867.06.19''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_morgenbladet_null_null_18670619_49_167_1}}</ref>

	===Utvelgelse===		===Utvelgelse===
	Utvelgelsen av hvilke fanger som skulle fotograferes var basert på skjønn ift. mandatet fra [[Justis- og beredskapsdepartementet\|Justisdepartementet]] i [[1867]], men rettet seg mot "brysomme" personer i Kristiania. Politimesteren uttalte i [[1867]]:		Utvelgelsen av hvilke fanger som skulle fotograferes var basert på skjønn ift. mandatet fra [[Justis- og beredskapsdepartementet\|Justisdepartementet]] i [[1867]], men rettet seg mot "brysomme" personer i Kristiania. Politimesteren uttalte i [[1867]]:
	<blockquote>''Med Hensyn til de Personer, som ere fotograferede, er det befulgt som Regel, at alle, der have været underkastede Varetægtsarrest i noget længere Tid, og som enten tiligere have været straffede, eller om hvem man formodede, at de vilde fremture paa Forbryderbanen, ere blevne aftagne. Foruden disse er et temmelig betydelig Antall Fæstnings- og Tugthusfanger portretterede, og man har da valgt saadanne, som skulle udgaa af Strafanstalterne i den nærmeste Fremtid og som paa Grund af deres Færd forinden Indsættelsen og i Strafanstalten kunde formode at ville falde tilbage til sit Forbryderliv.''<ref>''Morgenbladet 1867.06.19''~~. 18670619~~. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_morgenbladet_null_null_18670619_49_167_1\|side=2}}</ref></blockquote>		<blockquote>''Med Hensyn til de Personer, som ere fotograferede, er det befulgt som Regel, at alle, der have været underkastede Varetægtsarrest i noget længere Tid, og som enten tiligere have været straffede, eller om hvem man formodede, at de vilde fremture paa Forbryderbanen, ere blevne aftagne. Foruden disse er et temmelig betydelig Antall Fæstnings- og Tugthusfanger portretterede, og man har da valgt saadanne, som skulle udgaa af Strafanstalterne i den nærmeste Fremtid og som paa Grund af deres Færd forinden Indsættelsen og i Strafanstalten kunde formode at ville falde tilbage til sit Forbryderliv.''<ref>''Morgenbladet 1867.06.19''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_morgenbladet_null_null_18670619_49_167_1\|side=2}}</ref></blockquote>
	Mao. man fotograferte de fanger som politiet trodde de ville ha med å gjøre igjen på et senere tidspunkt.		Mao. man fotograferte de fanger som politiet trodde de ville ha med å gjøre igjen på et senere tidspunkt.

Linje 34:		Linje 34:
	På slutten av [[1800-tallet]] ble det også satt opp studio ved Botsfengslet, og deretter [[Akershus landsfengsel\|Akershus straffeanstalt]], som følge av direktiv fra politiledelsen om at alle straffefanger skulle fotograferes før løslatelse eller utskriving. Dette medførte at de fleste fotograferinger av forbrytere i Kristiania på den tiden ble utført ved disse fengslene. Fotograferingen ble også her utført av Nyblin. Et fåtall arrestanter ble likevel fremdeles transportert til Nyblins studio i Skippergata eller Karl XII gate, hvis det var behov for fotografering utenom eventuell fengsling. De fanger som satt ved distriktsfengslet i Møllergata 19 i Kristiania ble også transportert til Nyblins studio, hvis fotografering ble vurdert som nødvendig ved løslatelse.		På slutten av [[1800-tallet]] ble det også satt opp studio ved Botsfengslet, og deretter [[Akershus landsfengsel\|Akershus straffeanstalt]], som følge av direktiv fra politiledelsen om at alle straffefanger skulle fotograferes før løslatelse eller utskriving. Dette medførte at de fleste fotograferinger av forbrytere i Kristiania på den tiden ble utført ved disse fengslene. Fotograferingen ble også her utført av Nyblin. Et fåtall arrestanter ble likevel fremdeles transportert til Nyblins studio i Skippergata eller Karl XII gate, hvis det var behov for fotografering utenom eventuell fengsling. De fanger som satt ved distriktsfengslet i Møllergata 19 i Kristiania ble også transportert til Nyblins studio, hvis fotografering ble vurdert som nødvendig ved løslatelse.

	På et senere tidspunkt, på begynnelsen av [[1900-tallet]], ble det også satt opp et atelier<ref>''Aftenposten 1927.11.19''~~. 19271119~~. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19271119_68_583_3\|side=6}}</ref> ved kvinnefengslet i Storgata.		På et senere tidspunkt, på begynnelsen av [[1900-tallet]], ble det også satt opp et atelier<ref>''Aftenposten 1927.11.19''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19271119_68_583_3\|side=6}}</ref> ved kvinnefengslet i Storgata.

	=== Kvinnelige forbrytere ===		=== Kvinnelige forbrytere ===
Linje 298:		Linje 298:
	De forbryteralbum som er tilknyttet Kristiania- og Oslo-politiet er en samling som kommer fra bildene til Opdagelsespolitiet på Møllergata 19. Det ble produsert flere samtidige albumsett hvor samlingen som pt er ivaretatt av Arkivverket og Justismuseet, består av en blanding av de forskjellige settene. Det er uklart hvor de forskjellige settene ble holdt, men det er sikkert at ett sett ble holdt på politistasjonen i Møllergata, og sannsynlig at Akershus straffeanstalten, og muligens Botsfengselet, også hadde ett sett.		De forbryteralbum som er tilknyttet Kristiania- og Oslo-politiet er en samling som kommer fra bildene til Opdagelsespolitiet på Møllergata 19. Det ble produsert flere samtidige albumsett hvor samlingen som pt er ivaretatt av Arkivverket og Justismuseet, består av en blanding av de forskjellige settene. Det er uklart hvor de forskjellige settene ble holdt, men det er sikkert at ett sett ble holdt på politistasjonen i Møllergata, og sannsynlig at Akershus straffeanstalten, og muligens Botsfengselet, også hadde ett sett.

	I 1895 ble det rapportert<ref>''Morgenbladet 1895.03.07''~~. 18950307~~. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_morgenbladet_null_null_18950307_77_124_2}}</ref> at "''Christiania-Politiets Forbryderalbum rummer i sine otte store Albumer 4087 Fotografier''", mao at 8 album fantes på hoved-politistasjonen.		I 1895 ble det rapportert<ref>''Morgenbladet 1895.03.07''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_morgenbladet_null_null_18950307_77_124_2}}</ref> at "''Christiania-Politiets Forbryderalbum rummer i sine otte store Albumer 4087 Fotografier''", mao at 8 album fantes på hoved-politistasjonen.

	{\| class="wikitable sortable mw-collapsible" style="text-align: center;"		{\| class="wikitable sortable mw-collapsible" style="text-align: center;"
Linje 649:		Linje 649:
	*Valen-Sendstad, Fartein. ''For lov og rett i 200 år''. Utg. Gyldendal. 1953. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012010508098}}		*Valen-Sendstad, Fartein. ''For lov og rett i 200 år''. Utg. Gyldendal. 1953. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012010508098}}
	*''Norsk politiblad''. no. 1910. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022063080017_001\|side=68}}		*''Norsk politiblad''. no. 1910. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022063080017_001\|side=68}}
	*''Dagbladet 1912.11.24''~~. 19121124~~. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_dagbladet_null_null_19121124_44_369_1}}		*''Dagbladet 1912.11.24''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_dagbladet_null_null_19121124_44_369_1}}

	=Referanser=		=Referanser=