Forbundet for Sosial Oppreisning - Sideversjonshistorikk

PaulVIF på 22. mai 2025 kl. 17:49

2025-05-22T17:49:56Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. mai 2025 kl. 17:49
Linje 5:		Linje 5:
	I tida etter etableringa av forbundet oppsto en debatt omkring den. Lindheim uttrykte tydelige sympatier med Hitler, Mussolini og Franco, og forsøkte å skape et skille mellom tysk og norsk nasjonalsosialisme og nazisme – selv om det siste bare er en forkortelse for det første. Politiet overvåka deler av det gamle NS-miljøet, da det var en utbredt frykt for at de skulle organisere partiet på nytt. Det var også interne stridigheter i organisasjon ved flere tilfeller, og forbundet var involvert i flere injuriesaker. Særlig omfattende var en sak de anla mot ''[[Morgenbladet]]'' i 1958, med formann [[Anders Hafskjold]] fra [[Lier kommune\|Lier]] som saksøker. Etter en tid ble det politiske budskapet tona kraftig ned, og man arbeida mer og mer for å gi praktisk hjelp til landssvikdømte og for å nyansere norsk okkupasjonshistorie.		I tida etter etableringa av forbundet oppsto en debatt omkring den. Lindheim uttrykte tydelige sympatier med Hitler, Mussolini og Franco, og forsøkte å skape et skille mellom tysk og norsk nasjonalsosialisme og nazisme – selv om det siste bare er en forkortelse for det første. Politiet overvåka deler av det gamle NS-miljøet, da det var en utbredt frykt for at de skulle organisere partiet på nytt. Det var også interne stridigheter i organisasjon ved flere tilfeller, og forbundet var involvert i flere injuriesaker. Særlig omfattende var en sak de anla mot ''[[Morgenbladet]]'' i 1958, med formann [[Anders Hafskjold]] fra [[Lier kommune\|Lier]] som saksøker. Etter en tid ble det politiske budskapet tona kraftig ned, og man arbeida mer og mer for å gi praktisk hjelp til landssvikdømte og for å nyansere norsk okkupasjonshistorie.

	Organisasjonen fikk ikke de mest framstående NS-aktørene fra krigen som medlemmer, som statsrådene i Quslings regjering, partiets toppledere og lignende.		Organisasjonen fikk ikke de mest framstående NS-aktørene fra krigen som medlemmer, som statsrådene i Quslings regjering, partiets toppledere og lignende, bortsett fra [[Eivind Stenersen Blehr (1881–1957)\|Eivind Blehr]].

	Det var i utgangspunktet en politisk uavhengig organisasjon, men før [[stortingsvalget 1961]] ga forbundet støtte til [[Senterpartiet]]. Bakgrunnen for dette var at SP ønska en gransking av [[rettsoppgjøret etter andre verdenskrig]]. Ellers hadde de kontakt med blant annet det nazistiske Nordiska Rikspartiet i Sverige. Forbundet tok avstand fra [[Norsk Front]] og nynazismen, men det var allikevel en del forbindelser mellom unge nynazister og tidligere NS-medlemmer.		Det var i utgangspunktet en politisk uavhengig organisasjon, men før [[stortingsvalget 1961]] ga forbundet støtte til [[Senterpartiet]]. Bakgrunnen for dette var at SP ønska en gransking av [[rettsoppgjøret etter andre verdenskrig]]. Ellers hadde de kontakt med blant annet det nazistiske Nordiska Rikspartiet i Sverige. Forbundet tok avstand fra [[Norsk Front]] og nynazismen, men det var allikevel en del forbindelser mellom unge nynazister og tidligere NS-medlemmer.

PaulVIF på 19. des. 2024 kl. 11:53

2024-12-19T11:53:38Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. des. 2024 kl. 11:53
Linje 5:		Linje 5:
	I tida etter etableringa av forbundet oppsto en debatt omkring den. Lindheim uttrykte tydelige sympatier med Hitler, Mussolini og Franco, og forsøkte å skape et skille mellom tysk og norsk nasjonalsosialisme og nazisme – selv om det siste bare er en forkortelse for det første. Politiet overvåka deler av det gamle NS-miljøet, da det var en utbredt frykt for at de skulle organisere partiet på nytt. Det var også interne stridigheter i organisasjon ved flere tilfeller, og forbundet var involvert i flere injuriesaker. Særlig omfattende var en sak de anla mot ''[[Morgenbladet]]'' i 1958, med formann [[Anders Hafskjold]] fra [[Lier kommune\|Lier]] som saksøker. Etter en tid ble det politiske budskapet tona kraftig ned, og man arbeida mer og mer for å gi praktisk hjelp til landssvikdømte og for å nyansere norsk okkupasjonshistorie.		I tida etter etableringa av forbundet oppsto en debatt omkring den. Lindheim uttrykte tydelige sympatier med Hitler, Mussolini og Franco, og forsøkte å skape et skille mellom tysk og norsk nasjonalsosialisme og nazisme – selv om det siste bare er en forkortelse for det første. Politiet overvåka deler av det gamle NS-miljøet, da det var en utbredt frykt for at de skulle organisere partiet på nytt. Det var også interne stridigheter i organisasjon ved flere tilfeller, og forbundet var involvert i flere injuriesaker. Særlig omfattende var en sak de anla mot ''[[Morgenbladet]]'' i 1958, med formann [[Anders Hafskjold]] fra [[Lier kommune\|Lier]] som saksøker. Etter en tid ble det politiske budskapet tona kraftig ned, og man arbeida mer og mer for å gi praktisk hjelp til landssvikdømte og for å nyansere norsk okkupasjonshistorie.

	Organisasjonen fikk ikke de mest framstående NS-aktørene fra krigen som medlemmer, som statsrådene i Quslings regjering og lignende.		Organisasjonen fikk ikke de mest framstående NS-aktørene fra krigen som medlemmer, som statsrådene i Quslings regjering, partiets toppledere og lignende.

	Det var i utgangspunktet en politisk uavhengig organisasjon, men før [[stortingsvalget 1961]] ga forbundet støtte til [[Senterpartiet]]. Bakgrunnen for dette var at SP ønska en gransking av [[rettsoppgjøret etter andre verdenskrig]]. Ellers hadde de kontakt med blant annet det nazistiske Nordiska Rikspartiet i Sverige. Forbundet tok avstand fra [[Norsk Front]] og nynazismen, men det var allikevel en del forbindelser mellom unge nynazister og tidligere NS-medlemmer.		Det var i utgangspunktet en politisk uavhengig organisasjon, men før [[stortingsvalget 1961]] ga forbundet støtte til [[Senterpartiet]]. Bakgrunnen for dette var at SP ønska en gransking av [[rettsoppgjøret etter andre verdenskrig]]. Ellers hadde de kontakt med blant annet det nazistiske Nordiska Rikspartiet i Sverige. Forbundet tok avstand fra [[Norsk Front]] og nynazismen, men det var allikevel en del forbindelser mellom unge nynazister og tidligere NS-medlemmer.

PaulVIF på 19. des. 2024 kl. 11:52

2024-12-19T11:52:42Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. des. 2024 kl. 11:52
Linje 3:		Linje 3:
	Det var tidligere funksjonær i NS [[Olav Lindheim]] som grunnla Sambandet for Social Oppreisning i 1949. Navnet ble endra etter kort tid, da flere andre grupper ble innlemma på initiativ fra [[Nils Vikdal]]. Han ga ut ''[[Skolenytt]]'', og forsøkte å samle lærere med NS-sympatier. ''Skolenytt'' skifta i 1952 navn til ''[[Folk og Land]]''.		Det var tidligere funksjonær i NS [[Olav Lindheim]] som grunnla Sambandet for Social Oppreisning i 1949. Navnet ble endra etter kort tid, da flere andre grupper ble innlemma på initiativ fra [[Nils Vikdal]]. Han ga ut ''[[Skolenytt]]'', og forsøkte å samle lærere med NS-sympatier. ''Skolenytt'' skifta i 1952 navn til ''[[Folk og Land]]''.

	I tida etter etableringa av forbundet oppsto en debatt omkring den. Lindheim uttrykte tydelige sympatier med Hitler, Mussolini og Franco, og forsøkte å skape et skille mellom tysk og norsk nasjonalsosialisme og nazisme – selv om det siste bare er en forkortelse for det første. Politiet overvåka deler av det gamle NS-miljøet, da det var en utbredt frykt for at de skulle organisere partiet på nytt. Det var også interne stridigheter i organisasjon ved flere tilfeller, og forbundet var involvert i flere injuriesaker. Særlig omfattende var en sak de anla mot ''[[Morgenbladet]]'' i 1958, med formann [[Anders Hafskjold]] fra [[Lier kommune\|Lier]] som saksøker. Etter en tid ble det politiske budskapet tona kraftig ned, og man arbeida mer og mer for å gi praktisk hjelp til landssvikdømte og for å nyansere norsk okkupasjonshistorie.		I tida etter etableringa av forbundet oppsto en debatt omkring den. Lindheim uttrykte tydelige sympatier med Hitler, Mussolini og Franco, og forsøkte å skape et skille mellom tysk og norsk nasjonalsosialisme og nazisme – selv om det siste bare er en forkortelse for det første. Politiet overvåka deler av det gamle NS-miljøet, da det var en utbredt frykt for at de skulle organisere partiet på nytt. Det var også interne stridigheter i organisasjon ved flere tilfeller, og forbundet var involvert i flere injuriesaker. Særlig omfattende var en sak de anla mot ''[[Morgenbladet]]'' i 1958, med formann [[Anders Hafskjold]] fra [[Lier kommune\|Lier]] som saksøker. Etter en tid ble det politiske budskapet tona kraftig ned, og man arbeida mer og mer for å gi praktisk hjelp til landssvikdømte og for å nyansere norsk okkupasjonshistorie.

			Organisasjonen fikk ikke de mest framstående NS-aktørene fra krigen som medlemmer, som statsrådene i Quslings regjering og lignende.

	Det var i utgangspunktet en politisk uavhengig organisasjon, men før [[stortingsvalget 1961]] ga forbundet støtte til [[Senterpartiet]]. Bakgrunnen for dette var at SP ønska en gransking av [[rettsoppgjøret etter andre verdenskrig]]. Ellers hadde de kontakt med blant annet det nazistiske Nordiska Rikspartiet i Sverige. Forbundet tok avstand fra [[Norsk Front]] og nynazismen, men det var allikevel en del forbindelser mellom unge nynazister og tidligere NS-medlemmer.		Det var i utgangspunktet en politisk uavhengig organisasjon, men før [[stortingsvalget 1961]] ga forbundet støtte til [[Senterpartiet]]. Bakgrunnen for dette var at SP ønska en gransking av [[rettsoppgjøret etter andre verdenskrig]]. Ellers hadde de kontakt med blant annet det nazistiske Nordiska Rikspartiet i Sverige. Forbundet tok avstand fra [[Norsk Front]] og nynazismen, men det var allikevel en del forbindelser mellom unge nynazister og tidligere NS-medlemmer.

Olve Utne: Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

2023-11-15T22:16:33Z

Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. nov. 2023 kl. 22:16
Linje 15:		Linje 15:
	* Lunde, Henrik: ''Aller ytterst''. Utg. Antirasistisk senter. [Oslo]. 1993. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013012508095}}.		* Lunde, Henrik: ''Aller ytterst''. Utg. Antirasistisk senter. [Oslo]. 1993. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013012508095}}.
	[[Kategori:Interesseorganisasjoner og pressgrupper]]		[[Kategori:Interesseorganisasjoner og pressgrupper]]
	[[~~kategori~~:Nasjonal Samling]]		[[Kategori:Nasjonal Samling]]
	[[~~kategori~~:Etableringer i 1949]]		[[Kategori:Etableringer i 1949]]
	[[~~kategori~~:Opphør i 1975]]		[[Kategori:Opphør i 1975]]
	{{bm}}		{{bm}}

Marianne Wiig: kat

2023-04-26T11:26:39Z

kat

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. apr. 2023 kl. 11:26
Linje 14:		Linje 14:
	* Bangsund, Per: ''Arvtakerne : nazisme i Norge etter krigen''. Utg. Pax. Oslo. 1984. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007071804053}}.		* Bangsund, Per: ''Arvtakerne : nazisme i Norge etter krigen''. Utg. Pax. Oslo. 1984. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007071804053}}.
	* Lunde, Henrik: ''Aller ytterst''. Utg. Antirasistisk senter. [Oslo]. 1993. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013012508095}}.		* Lunde, Henrik: ''Aller ytterst''. Utg. Antirasistisk senter. [Oslo]. 1993. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013012508095}}.
			[[Kategori:Interesseorganisasjoner og pressgrupper]]
	[[~~kategori~~:~~Foreninger~~]]
	[[kategori:Nasjonal Samling]]		[[kategori:Nasjonal Samling]]
	[[kategori:Etableringer i 1949]]		[[kategori:Etableringer i 1949]]
	[[kategori:Opphør i 1975]]		[[kategori:Opphør i 1975]]
	{{bm}}		{{bm}}

Cnyborg på 23. apr. 2019 kl. 12:59

2019-04-23T12:59:37Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. apr. 2019 kl. 12:59
Linje 3:		Linje 3:
	Det var tidligere funksjonær i NS [[Olav Lindheim]] som grunnla Sambandet for Social Oppreisning i 1949. Navnet ble endra etter kort tid, da flere andre grupper ble innlemma på initiativ fra [[Nils Vikdal]]. Han ga ut ''[[Skolenytt]]'', og forsøkte å samle lærere med NS-sympatier. ''Skolenytt'' skifta i 1952 navn til ''[[Folk og Land]]''.		Det var tidligere funksjonær i NS [[Olav Lindheim]] som grunnla Sambandet for Social Oppreisning i 1949. Navnet ble endra etter kort tid, da flere andre grupper ble innlemma på initiativ fra [[Nils Vikdal]]. Han ga ut ''[[Skolenytt]]'', og forsøkte å samle lærere med NS-sympatier. ''Skolenytt'' skifta i 1952 navn til ''[[Folk og Land]]''.

	I tida etter etableringa av forbundet oppsto en debatt omkring den. Lindheim uttrykte tydelige sympatier med Hitler, Mussolini og Franco, og forsøkte å skape et skille mellom tysk og norsk nasjonalsosialisme og nazisme – selv om det siste bare er en forkortelse for det første. Politiet overvåka deler av det gamle NS-miljøet, da det var en utbredt frykt for at de skulle organisere partiet på nytt. Etter en tid ble det politiske budskapet tona kraftig ned, og man arbeida mer og mer for å gi praktisk hjelp til landssvikdømte og for å nyansere norsk okkupasjonshistorie.		I tida etter etableringa av forbundet oppsto en debatt omkring den. Lindheim uttrykte tydelige sympatier med Hitler, Mussolini og Franco, og forsøkte å skape et skille mellom tysk og norsk nasjonalsosialisme og nazisme – selv om det siste bare er en forkortelse for det første. Politiet overvåka deler av det gamle NS-miljøet, da det var en utbredt frykt for at de skulle organisere partiet på nytt. Det var også interne stridigheter i organisasjon ved flere tilfeller, og forbundet var involvert i flere injuriesaker. Særlig omfattende var en sak de anla mot ''[[Morgenbladet]]'' i 1958, med formann [[Anders Hafskjold]] fra [[Lier kommune\|Lier]] som saksøker. Etter en tid ble det politiske budskapet tona kraftig ned, og man arbeida mer og mer for å gi praktisk hjelp til landssvikdømte og for å nyansere norsk okkupasjonshistorie.

	Det var i utgangspunktet en politisk uavhengig organisasjon, men før [[stortingsvalget 1961]] ga forbundet støtte til [[Senterpartiet]]. Bakgrunnen for dette var at SP ønska en gransking av [[rettsoppgjøret etter andre verdenskrig]].		Det var i utgangspunktet en politisk uavhengig organisasjon, men før [[stortingsvalget 1961]] ga forbundet støtte til [[Senterpartiet]]. Bakgrunnen for dette var at SP ønska en gransking av [[rettsoppgjøret etter andre verdenskrig]]. Ellers hadde de kontakt med blant annet det nazistiske Nordiska Rikspartiet i Sverige. Forbundet tok avstand fra [[Norsk Front]] og nynazismen, men det var allikevel en del forbindelser mellom unge nynazister og tidligere NS-medlemmer.

	I 1975 ble forbundet oppløst. En del av medlemmene gikk da inn i det nyetablerte [[Institutt for norsk okkupasjonshistorie]]. INO fortsatte utgivelsen av ''Folk og Land'' fram til 2003, da instituttet ble lagt ned. Arbeidet er til en viss grad videreført gjennom [[Stiftelsen norsk okkupasjonshistorie]].		I 1975 ble forbundet oppløst. En del av medlemmene gikk da inn i det nyetablerte [[Institutt for norsk okkupasjonshistorie]]. INO fortsatte utgivelsen av ''Folk og Land'' fram til 2003, da instituttet ble lagt ned. Arbeidet er til en viss grad videreført gjennom [[Stiftelsen norsk okkupasjonshistorie]].

Cnyborg på 23. apr. 2019 kl. 12:51

2019-04-23T12:51:10Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. apr. 2019 kl. 12:51
Linje 2:		Linje 2:

	Det var tidligere funksjonær i NS [[Olav Lindheim]] som grunnla Sambandet for Social Oppreisning i 1949. Navnet ble endra etter kort tid, da flere andre grupper ble innlemma på initiativ fra [[Nils Vikdal]]. Han ga ut ''[[Skolenytt]]'', og forsøkte å samle lærere med NS-sympatier. ''Skolenytt'' skifta i 1952 navn til ''[[Folk og Land]]''.		Det var tidligere funksjonær i NS [[Olav Lindheim]] som grunnla Sambandet for Social Oppreisning i 1949. Navnet ble endra etter kort tid, da flere andre grupper ble innlemma på initiativ fra [[Nils Vikdal]]. Han ga ut ''[[Skolenytt]]'', og forsøkte å samle lærere med NS-sympatier. ''Skolenytt'' skifta i 1952 navn til ''[[Folk og Land]]''.

			I tida etter etableringa av forbundet oppsto en debatt omkring den. Lindheim uttrykte tydelige sympatier med Hitler, Mussolini og Franco, og forsøkte å skape et skille mellom tysk og norsk nasjonalsosialisme og nazisme – selv om det siste bare er en forkortelse for det første. Politiet overvåka deler av det gamle NS-miljøet, da det var en utbredt frykt for at de skulle organisere partiet på nytt. Etter en tid ble det politiske budskapet tona kraftig ned, og man arbeida mer og mer for å gi praktisk hjelp til landssvikdømte og for å nyansere norsk okkupasjonshistorie.

	Det var i utgangspunktet en politisk uavhengig organisasjon, men før [[stortingsvalget 1961]] ga forbundet støtte til [[Senterpartiet]]. Bakgrunnen for dette var at SP ønska en gransking av [[rettsoppgjøret etter andre verdenskrig]].		Det var i utgangspunktet en politisk uavhengig organisasjon, men før [[stortingsvalget 1961]] ga forbundet støtte til [[Senterpartiet]]. Bakgrunnen for dette var at SP ønska en gransking av [[rettsoppgjøret etter andre verdenskrig]].
Linje 10:		Linje 12:

	* {{WP-lenke\|Forbundet for Sosial Oppreisning\|nb}}.		* {{WP-lenke\|Forbundet for Sosial Oppreisning\|nb}}.
			* Bangsund, Per: ''Arvtakerne : nazisme i Norge etter krigen''. Utg. Pax. Oslo. 1984. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007071804053}}.
	* Lunde, Henrik: ''Aller ytterst''. Utg. Antirasistisk senter. [Oslo]. 1993. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013012508095}}.		* Lunde, Henrik: ''Aller ytterst''. Utg. Antirasistisk senter. [Oslo]. 1993. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013012508095}}.

Cnyborg: Ny side: '''Forbundet for Sosial Oppreisning''' ble grunnlagt som ''Sambandet for Social Oppreisning'' i 1949, og var en organisasjon for tidligere medlemmer av Nasjonal Samling. Formåle…

2019-04-23T12:46:21Z

Ny side: '''Forbundet for Sosial Oppreisning''' ble grunnlagt som ''Sambandet for Social Oppreisning'' i 1949, og var en organisasjon for tidligere medlemmer av Nasjonal Samling. Formåle…

Ny side

'''[[Forbundet for Sosial Oppreisning]]''' ble grunnlagt som ''Sambandet for Social Oppreisning'' i 1949, og var en organisasjon for tidligere medlemmer av [[Nasjonal Samling]]. Formålet var å fjerne det sosiale stigmaet fra de som var dømt for landssvik, og å få oppheva deler av straffen for mange av dem, spesielt tapet av borgerrettigheter. Forbundet drev også arbeidsformidling, ettersom det var vanskelig for mange landssvikdømte å få jobb, og de ga fri rettshjelp til medlemmer. Det formelle medlemstallet var lavt; forbundet fungerte mer som et nettverk enn en medlemsorganisasjon. Det antas at det var omkring 2000 mennesker som regna som som sympatisører/medlemmer.

Det var tidligere funksjonær i NS [[Olav Lindheim]] som grunnla Sambandet for Social Oppreisning i 1949. Navnet ble endra etter kort tid, da flere andre grupper ble innlemma på initiativ fra [[Nils Vikdal]]. Han ga ut ''[[Skolenytt]]'', og forsøkte å samle lærere med NS-sympatier. ''Skolenytt'' skifta i 1952 navn til ''[[Folk og Land]]''.

Det var i utgangspunktet en politisk uavhengig organisasjon, men før [[stortingsvalget 1961]] ga forbundet støtte til [[Senterpartiet]]. Bakgrunnen for dette var at SP ønska en gransking av [[rettsoppgjøret etter andre verdenskrig]].

I 1975 ble forbundet oppløst. En del av medlemmene gikk da inn i det nyetablerte [[Institutt for norsk okkupasjonshistorie]]. INO fortsatte utgivelsen av ''Folk og Land'' fram til 2003, da instituttet ble lagt ned. Arbeidet er til en viss grad videreført gjennom [[Stiftelsen norsk okkupasjonshistorie]].

==Litteratur og kilder==

* {{WP-lenke|Forbundet for Sosial Oppreisning|nb}}.
* Lunde, Henrik: ''Aller ytterst''. Utg. Antirasistisk senter. [Oslo]. 1993. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2013012508095}}.

[[kategori:Foreninger]]
[[kategori:Nasjonal Samling]]
[[kategori:Etableringer i 1949]]
[[kategori:Opphør i 1975]]
{{bm}}