Foreldreaksjonen (andre verdenskrig) - Sideversjonshistorikk

EvaRogneflåten: Redigert inn flere detaljer, med kilde Mari Jonassens bok ''Norske kvinner i krig : 1939–1945.'' Aschehoug, 2020. ISBN 9788203267512. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2024082006080}}.

2024-11-04T11:50:59Z

Redigert inn flere detaljer, med kilde Mari Jonassens bok ''Norske kvinner i krig : 1939–1945.'' Aschehoug, 2020. ISBN 9788203267512. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2024082006080}}.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. nov. 2024 kl. 11:50
Linje 3:		Linje 3:
	==Bakgrunn==		==Bakgrunn==

	~~Bakgrunnen for aksjonen var ''lov om nasjonal ungdomstjeneste'', som ble vedtatt [[~~5. februar]] [[~~1942~~]]~~. I den het det at alle norske ungdommer mellom ti og atten år skulle tjenestegjøre~~ i [[Nasjonal Samlings ungdomsfylking]]. Loven var en parallell til det obligatoriske medlemskapet i Hitler-Jugend i [[~~Tyskland~~]].		5. februar 1942 vedtok [[Vidkun Quisling]] en lov om tvungen ungdomstjeneste i [[Nasjonal Samlings ungdomsfylking]], NSUF, for alle jenter og gutter mellom 10 og 18 år. Loven var en parallell til det obligatoriske medlemskapet i Hitler-Jugend i Tyskland. Ungenes skulle trenes slik Hitler-Jugend og Bund Deutscher Mädel gjorde; de skulle hilse, marsjere og synge i uniform og formes til gode nasjonalsosialister.

			Loven slo fast at

			{{Sitat\|Enhver norsk gutt og jente skal for sin nasjonale oppdragelses skyld og for å tjene sitt folk og fedreland tjenestegjøre i Nasjonal Samlings Ungdomsfylking. Plikten til ungdomstjenesten begynner 1. januar det år tiårsalderen fylles og opphører 31. desember det år attenårsalderen nåes.<ref>Jonassen 2020: 322</ref> }}

			Samme dag ble det også vedtatt obligatorisk innmelding for alle lærere i [[Lærersambandet]].

	==Protestene==		==Protestene==

	De første protestene kom fra lærere og [[Den norske kirke]], men foreldre begynte også raskt å motsette seg indoktrinering av deres barn. Foreldreaksjonen ~~ble satt i gang~~. Det ~~var særlig kvinner som var aktive~~. ~~Ledelsen~~ i [[~~motstandsbevegelsen~~]] ~~var skeptisk~~ til ~~aksjonen~~, ~~fordi den kunne føre til~~ [[~~represalier~~]] ~~dersom det ble liten oppslutning~~. ~~Skrivene skulle nemlig undertegnes~~ med ~~fullt navn~~, og ~~dersom et lite antall mennesker skrev inn kunne disse risikere å bli arrestert eller straffet på annen måte~~. ~~Aksjonistene klarte allikevel~~ å få ~~spredd budskapet~~.		De første protestene kom fra lærere og [[Den norske kirke]], men foreldre begynte også raskt å motsette seg indoktrinering av deres barn. Lærersøstrene [[Helga Stene (1904–1983)\|Helga]] og [[Aasta Stene (1909–1961)\|Aasta Stene]] engasjerte seg raskt i arbeidet med å forhindre denne nazifiseringen av den norske skolen. De organiserte den største holdningskampanjen under krigen kalt [[Foreldreaksjonen (andre verdenskrig)\|Foreldreaksjonen]]. Det starta med kirkebesøk på [[Nesodden]] søndag 1. mars, da sognepresten leste opp hyrdebrevet av 24. februar, der de meddelte at prestene nedla sine embete. Prestefruen kunne fortelle at folk fra lensmannskontoret allerede hadde vært hos folk og registret barn mellom 10 og 18 år, og at dette uroet foreldrene voldsomt. Torsdag 3. mars møttes derfor medlemmene i [[Gro-komiteen]] og sammen med [[Sigrid Helliesen Lund (1892–1987)\|Sigrid Helliesen Lund]] utformet søstrene oppropet og følgeskrivet, som inneholdt en orientering om saken:

			{{Sitat\|Bispene er suspendert, prestene har sluttet opp om dem. Lærerne trues med avskjed for det de har gjort for å beskytte våre barn mot NS-påvirkning. Vi foreldre kan hverken suspenderes eller avskjediges. Nu er det vår tur til å slå et slag for barna.}}

			Rundskrivet munnet ut i en oppfordring til å sende et likelydende brev og sende til Kirke- og undervisningsdepartementet. I brevet skulle det stå:

			{{Sitat\|Jeg ønsker ikke at mitt barn skal delta i NSUFs ungdomstjeneste, da de retningslinjer som er trukket opp for dette arbeid strider mot min samvittighet.<ref>Jonassen 2020: 322</ref>}}

			De brukte det kvinnenettverket de hadde bygget opp via [[Gro-komiteen]] og sendte ut budskapet, som mange flittige kvinner kopierte på ulike måter og fikk distribuert vidt og bredt. Bl.a. satte filologstudent [[Anne Emilie Gjøstein]] i gang femti medstudenter med å skrive usignerte brev til slekt og venner over hele landet. Prestefruer, legefruer, misjonsforeninger og sanitetsforeninger, sykepleiere, jordmødre og lærere mobiliserte voldsomt. Planen var å få postet brevene fredag 6. mars, for da ville det ta tre dager før truslene om represalier ville nå avisene.

	~~Det ble bestemt en felles postleggingsdag, noe som var viktig for å forhindre at myndighetene reagerte mot de som hadde undertegnet de første brevene før andre hadde fått sendt sine~~. Hele 200~~ ~~000 brev kom inn, hvilket gjorde de umulig for NS å reagere mot alle.		Foreldre fra hele landet hev seg rundt og aksjonerte. Hele 200 000 brev kom inn, hvilket gjorde det umulig for NS å reagere mot alle, så de som ikke allerede var i søkelyset gikk fri.

	==Konsekvenser==		==Konsekvenser==
			I utgangspunktet hadde ikke Foreldreaksjonen støtte fra [[Hjemmefronten\|hjemmefronten]], fordi man var redde for represalier, men siden det kom inn så mange tusen svar ble det ikke mange reaksjonene. Så det kom altså ingen umiddelbare reaksjoner mot de som hadde skrevet inn. Det må antas at en del fikk oppmerksomhet mot seg fra myndighetene, men dersom de ikke var involvert i annet motstandsarbeid var det ikke noe problem. [[Helga Stene (1904–1983)\|Helga Stene]] ble riktignok tatt inn til avhør hos [[Gestapo]], beskyldt for å drive med antinazistisk propaganda på skolen, men hun ble sluppet fri med en advarsel.

	Det ~~kom ingen umiddelbare reaksjoner mot de~~ som ~~hadde skrevet inn~~. Det ~~må antas at~~ en ~~del fikk oppmerksomhet mot seg fra myndighetene~~, ~~men dersom de ikke var involvert~~ i ~~annet motstandsarbeid var det ikke noe problem~~.		Det ble gjort forsøk på å gjennomføre bestemmelsen om nasjonal ungdomstjeneste, men stort sett var det bare barn av NS-medlemmer som var aktive i NSUF. Loven ble til slutt fjernet. Det var en stor seier for sivilbefolkningen og det var i stor grad kvinnenes fortjeneste, selv om deres store innsats i ettertid er sterkt underkommunisert.

	~~Det ble gjort forsøk på å gjennomføre bestemmelsen om nasjonal ungdomstjeneste, men stort sett var det bare barn av NS-medlemmer som var aktive i NSUF.~~ Planen om indoktrinering av all norsk ungdom mislyktes totalt.		Planen om indoktrinering av all norsk ungdom mislyktes dermed totalt.

			== Referanser ==
			<references/>
	==Litteratur==		==Litteratur==

	* [http://dokkeveien.uib.no/digitalskolen/motstand/foreldre.htm Foreldreaksjonen] på Digitalskolen		* [http://dokkeveien.uib.no/digitalskolen/motstand/foreldre.htm Foreldreaksjonen] på Digitalskolen
			* Jonassen, Mari: ''Norske kvinner i krig : 1939–1945.'' Aschehoug, 2020. ISBN 9788203267512. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2024082006080}}.
	{{bm}}		{{bm}}

Linje 25:		Linje 43:
	[[Kategori:Motstandsaksjoner]]		[[Kategori:Motstandsaksjoner]]
	[[Kategori:1942]]		[[Kategori:1942]]
			{{KL}}

Cnyborgbot: Robot: Legger til {{bm}}

2024-03-12T08:59:50Z

Robot: Legger til {{bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mar. 2024 kl. 08:59
Linje 20:		Linje 20:

	* [http://dokkeveien.uib.no/digitalskolen/motstand/foreldre.htm Foreldreaksjonen] på Digitalskolen		* [http://dokkeveien.uib.no/digitalskolen/motstand/foreldre.htm Foreldreaksjonen] på Digitalskolen
			{{bm}}

	[[Kategori:Andre verdenskrig]]		[[Kategori:Andre verdenskrig]]
	[[Kategori:Motstandsaksjoner]]		[[Kategori:Motstandsaksjoner]]
	[[Kategori:1942]]		[[Kategori:1942]]

EvaRogneflåten på 8. feb. 2021 kl. 21:07

2021-02-08T21:07:19Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. feb. 2021 kl. 21:07
Linje 22:		Linje 22:

	[[Kategori:Andre verdenskrig]]		[[Kategori:Andre verdenskrig]]
			[[Kategori:Motstandsaksjoner]]
	[[Kategori:1942]]		[[Kategori:1942]]

PaulVIF på 5. apr. 2020 kl. 09:36

2020-04-05T09:36:50Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. apr. 2020 kl. 09:36
Linje 1:		Linje 1:
	'''Foreldreaksjonen''' var en folkelig og spontan protest mot [[nasjonal ungdomstjeneste]] og [[nazifisering]] under [[andre verdenskrig\|okkupasjonen 1940–1945]].		'''[[Foreldreaksjonen (andre verdenskrig)\|Foreldreaksjonen]]''' var en folkelig og spontan protest mot [[nasjonal ungdomstjeneste]] og [[nazifisering]] under [[andre verdenskrig\|okkupasjonen 1940–1945]].

	==Bakgrunn==		==Bakgrunn==

Mbakkel2: /* Bakgrunn */

2011-01-27T15:31:43Z

Bakgrunn

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. jan. 2011 kl. 15:31
Linje 3:		Linje 3:
	==Bakgrunn==		==Bakgrunn==

	Bakgrunnen for aksjonen var ''lov om nasjonal ungdomstjeneste'', som ble vedtatt [[5. februar]] [[1942]]. I den het det at alle norske ungdommer mellom ti og atten år skulle ~~tjenestegjør~~ i [[Nasjonal Samlings ungdomsfylking]]. Loven var en parallell til det obligatoriske medlemskapet i Hitler-Jugend i [[Tyskland]].		Bakgrunnen for aksjonen var ''lov om nasjonal ungdomstjeneste'', som ble vedtatt [[5. februar]] [[1942]]. I den het det at alle norske ungdommer mellom ti og atten år skulle tjenestegjøre i [[Nasjonal Samlings ungdomsfylking]]. Loven var en parallell til det obligatoriske medlemskapet i Hitler-Jugend i [[Tyskland]].

	==Protestene==		==Protestene==

Cnyborg: + kilde

2009-04-05T11:43:03Z

+ kilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. apr. 2009 kl. 11:43
Linje 15:		Linje 15:
	Det kom ingen umiddelbare reaksjoner mot de som hadde skrevet inn. Det må antas at en del fikk oppmerksomhet mot seg fra myndighetene, men dersom de ikke var involvert i annet motstandsarbeid var det ikke noe problem.		Det kom ingen umiddelbare reaksjoner mot de som hadde skrevet inn. Det må antas at en del fikk oppmerksomhet mot seg fra myndighetene, men dersom de ikke var involvert i annet motstandsarbeid var det ikke noe problem.

	Det ble gjort forsøk på å gjennomføre bestemmelsen om nasjonal ungdomstjeneste, men stort sett var det bare barn av NS-medlemmer som var aktive i NSUF. Planen om indoktrinering av all norsk ungdom mislyktes totalt.		Det ble gjort forsøk på å gjennomføre bestemmelsen om nasjonal ungdomstjeneste, men stort sett var det bare barn av NS-medlemmer som var aktive i NSUF. Planen om indoktrinering av all norsk ungdom mislyktes totalt.

			==Litteratur==

			* [http://dokkeveien.uib.no/digitalskolen/motstand/foreldre.htm Foreldreaksjonen] på Digitalskolen

	[[Kategori:Andre verdenskrig]]		[[Kategori:Andre verdenskrig]]
	[[Kategori:1942]]		[[Kategori:1942]]

Cnyborg: Ny side: '''Foreldreaksjonen''' var en folkelig og spontan protest mot nasjonal ungdomstjeneste og nazifisering under okkupasjonen 1940–1945. ==Bakgrunn== Bakg...

2009-04-05T11:41:53Z

Ny side: '''Foreldreaksjonen''' var en folkelig og spontan protest mot nasjonal ungdomstjeneste og nazifisering under okkupasjonen 1940–1945. ==Bakgrunn== Bakg...

Ny side

'''Foreldreaksjonen''' var en folkelig og spontan protest mot [[nasjonal ungdomstjeneste]] og [[nazifisering]] under [[andre verdenskrig|okkupasjonen 1940–1945]].

==Bakgrunn==

Bakgrunnen for aksjonen var ''lov om nasjonal ungdomstjeneste'', som ble vedtatt [[5. februar]] [[1942]]. I den het det at alle norske ungdommer mellom ti og atten år skulle tjenestegjør i [[Nasjonal Samlings ungdomsfylking]]. Loven var en parallell til det obligatoriske medlemskapet i Hitler-Jugend i [[Tyskland]].

==Protestene==

De første protestene kom fra lærere og [[Den norske kirke]], men foreldre begynte også raskt å motsette seg indoktrinering av deres barn. Foreldreaksjonen ble satt i gang. Det var særlig kvinner som var aktive. Ledelsen i [[motstandsbevegelsen]] var skeptisk til aksjonen, fordi den kunne føre til [[represalier]] dersom det ble liten oppslutning. Skrivene skulle nemlig undertegnes med fullt navn, og dersom et lite antall mennesker skrev inn kunne disse risikere å bli arrestert eller straffet på annen måte. Aksjonistene klarte allikevel å få spredd budskapet.

Det ble bestemt en felles postleggingsdag, noe som var viktig for å forhindre at myndighetene reagerte mot de som hadde undertegnet de første brevene før andre hadde fått sendt sine. Hele 200 000 brev kom inn, hvilket gjorde de umulig for NS å reagere mot alle.

==Konsekvenser==

Det kom ingen umiddelbare reaksjoner mot de som hadde skrevet inn. Det må antas at en del fikk oppmerksomhet mot seg fra myndighetene, men dersom de ikke var involvert i annet motstandsarbeid var det ikke noe problem.

Det ble gjort forsøk på å gjennomføre bestemmelsen om nasjonal ungdomstjeneste, men stort sett var det bare barn av NS-medlemmer som var aktive i NSUF. Planen om indoktrinering av all norsk ungdom mislyktes totalt.

[[Kategori:Andre verdenskrig]]
[[Kategori:1942]]