Foreldreaksjonen mot samnorsk - Sideversjonshistorikk

PaulVIF på 29. des. 2025 kl. 21:24

2025-12-29T21:24:05Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. des. 2025 kl. 21:24
Linje 6:		Linje 6:
	Reaksjonene kom høsten 1949, da mange reagerte negativt på slike radikale former som de oppfattet som simple, vulgære og stygge. Bakgrunn lå i at de var vanlige i talemålet på [[Øst- og vestkant i Oslo\|østkanten i Oslo]]. Også en del som selv brukte slike former i sitt eget talespråk, reagerte negativt på å se dem i skriftspråket.		Reaksjonene kom høsten 1949, da mange reagerte negativt på slike radikale former som de oppfattet som simple, vulgære og stygge. Bakgrunn lå i at de var vanlige i talemålet på [[Øst- og vestkant i Oslo\|østkanten i Oslo]]. Også en del som selv brukte slike former i sitt eget talespråk, reagerte negativt på å se dem i skriftspråket.

	En vennegruppe i Oslo og Bærum innkalte til et møte på [[Uranienborg skole]], og det kom over 400 personer. Det ble konstatert av vedtaket fra 1939 brøt med ~~byskkolelovens~~ § 60 som bestemte at ved valg av ABCer og leseverk, skal foreldrene til de aktuelle elevene innkales til møte og skolestyret må følge det flertallet av disse ønsker. Aksjonen ble etablert som ''Landskomiteen for Foreldreaksjonen mot samnorsk'', landskomiteen satte ned et arbeidsutvalg som senere ble det utøvende organet for aksjonen. Medlemmer av arbeidsutvalget var [[Sofie Helene Wigert (1913–1989)\|Sofie Helene Wigert]], Claus Bugge, Ernst Sørensen og [[Knut Wigert]]. Rådet besto av [[Arnulf Øverland]], [[Sigurd Hoel (1890–1960)\|Sigurd Hoel]], [[Helge Ingstad]], [[Finn Bø]], [[André Bjerke]], [[Carl Keilhau (1919–1957)\|Carl Keilhau]] og [[Øistein Parmann (1921–1999)\|Øistein Parmann]].		En vennegruppe i Oslo og Bærum innkalte til et møte på [[Uranienborg skole]], og det kom over 400 personer. Det ble konstatert av vedtaket fra 1939 brøt med byskolelovens § 60 som bestemte at ved valg av ABCer og leseverk, skal foreldrene til de aktuelle elevene innkales til møte og skolestyret må følge det flertallet av disse ønsker. Aksjonen ble etablert som ''Landskomiteen for Foreldreaksjonen mot samnorsk'', landskomiteen satte ned et arbeidsutvalg som senere ble det utøvende organet for aksjonen. Medlemmer av arbeidsutvalget var [[Sofie Helene Wigert (1913–1989)\|Sofie Helene Wigert]], [[Claus Bugge (1915–1982)\|Claus Bugge]], [[Ernst Sørensen (1922–1981)\|Ernst Sørensen]] og [[Knut Wigert]]. Rådet besto av [[Arnulf Øverland]], [[Sigurd Hoel (1890–1960)\|Sigurd Hoel]], [[Helge Ingstad]], [[Finn Bø]], [[André Bjerke]], [[Carl Keilhau (1919–1957)\|Carl Keilhau]] og [[Øistein Parmann (1921–1999)\|Øistein Parmann]].

	Det ble etter hvert tydelig hva flertallet av foreldrene mente. Ved en prøveavstemning ved 21 skoler tidlig på året i 1950, stemte 6000 for moderate former og bare 80 for radikale bokmålsformer. Det kom også inn protester fra andre deler av landet til [[Kirke- og undervisningsdepartementet]] som skulle godkjenne lærebøkene, men det ble ikke vist noen velvilje.		Det ble etter hvert tydelig hva flertallet av foreldrene mente. Ved en prøveavstemning ved 21 skoler tidlig på året i 1950, stemte 6000 for moderate former og bare 80 for radikale bokmålsformer. Det kom også inn protester fra andre deler av landet til [[Kirke- og undervisningsdepartementet]] som skulle godkjenne lærebøkene, men det ble ikke vist noen velvilje.

PaulVIF på 29. des. 2025 kl. 21:20

2025-12-29T21:20:11Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. des. 2025 kl. 21:20
Linje 6:		Linje 6:
	Reaksjonene kom høsten 1949, da mange reagerte negativt på slike radikale former som de oppfattet som simple, vulgære og stygge. Bakgrunn lå i at de var vanlige i talemålet på [[Øst- og vestkant i Oslo\|østkanten i Oslo]]. Også en del som selv brukte slike former i sitt eget talespråk, reagerte negativt på å se dem i skriftspråket.		Reaksjonene kom høsten 1949, da mange reagerte negativt på slike radikale former som de oppfattet som simple, vulgære og stygge. Bakgrunn lå i at de var vanlige i talemålet på [[Øst- og vestkant i Oslo\|østkanten i Oslo]]. Også en del som selv brukte slike former i sitt eget talespråk, reagerte negativt på å se dem i skriftspråket.

	En vennegruppe i Oslo og Bærum innkalte til et møte på [[Uranienborg skole]], og det kom over 400 personer. Det ble konstatert av vedtaket fra 1939 brøt med byskkolelovens § 60 som bestemte at ved valg av ABCer og leseverk, skal foreldrene til de aktuelle elevene innkales til møte og skolestyret må følge det flertallet av disse ønsker. Aksjonen ble etablert som ''Landskomiteen for Foreldreaksjonen mot samnorsk'', landskomiteen satte ned et arbeidsutvalg som senere ble det utøvende organet for aksjonen. Medlemmer av arbeidsutvalget var [[Sofie Helene Wigert (1913–1989)\|Sofie Helene Wigert]], Claus Bugge, Ernst Sørensen og [[Knut Wigert]].		En vennegruppe i Oslo og Bærum innkalte til et møte på [[Uranienborg skole]], og det kom over 400 personer. Det ble konstatert av vedtaket fra 1939 brøt med byskkolelovens § 60 som bestemte at ved valg av ABCer og leseverk, skal foreldrene til de aktuelle elevene innkales til møte og skolestyret må følge det flertallet av disse ønsker. Aksjonen ble etablert som ''Landskomiteen for Foreldreaksjonen mot samnorsk'', landskomiteen satte ned et arbeidsutvalg som senere ble det utøvende organet for aksjonen. Medlemmer av arbeidsutvalget var [[Sofie Helene Wigert (1913–1989)\|Sofie Helene Wigert]], Claus Bugge, Ernst Sørensen og [[Knut Wigert]]. Rådet besto av [[Arnulf Øverland]], [[Sigurd Hoel (1890–1960)\|Sigurd Hoel]], [[Helge Ingstad]], [[Finn Bø]], [[André Bjerke]], [[Carl Keilhau (1919–1957)\|Carl Keilhau]] og [[Øistein Parmann (1921–1999)\|Øistein Parmann]].

	Det ble etter hvert tydelig hva flertallet av foreldrene mente. Ved en prøveavstemning ved 21 skoler tidlig på året i 1950, stemte 6000 for moderate former og bare 80 for radikale bokmålsformer. Det kom også inn protester fra andre deler av landet til [[Kirke- og undervisningsdepartementet]] som skulle godkjenne lærebøkene, men det ble ikke vist noen velvilje.		Det ble etter hvert tydelig hva flertallet av foreldrene mente. Ved en prøveavstemning ved 21 skoler tidlig på året i 1950, stemte 6000 for moderate former og bare 80 for radikale bokmålsformer. Det kom også inn protester fra andre deler av landet til [[Kirke- og undervisningsdepartementet]] som skulle godkjenne lærebøkene, men det ble ikke vist noen velvilje.

PaulVIF på 29. des. 2025 kl. 21:10

2025-12-29T21:10:29Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. des. 2025 kl. 21:10
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Universitetsgata 14 i Oslo blå plakett.JPG\|Foreldreaksjonen hadde kontorer i en tidligere stall i [[Universitetsgata]] 14. [[Blå plaketter i Oslo\|Blå plakett]],\|[[Bruker:Cnyborg\|Chris Nyborg]]\|2013}}		{{thumb\|Universitetsgata 14 i Oslo blå plakett.JPG\|Foreldreaksjonen hadde kontorer i en tidligere stall fra 1885 i [[Universitetsgata]] 14. [[Blå plaketter i Oslo\|Blå plakett]],\|[[Bruker:Cnyborg\|Chris Nyborg]]\|2013}}
	'''[[Foreldreaksjonen mot samnorsk]]''' var en aksjon som oppsto i 1951 og var rettet mot myndighetenes språkpolitikk som var å arbeide for et felles norsk skriftspråk. Foreldreaksjonen reagerte på tiltakene i skolen, særlig språket i lærebøkene.		'''[[Foreldreaksjonen mot samnorsk]]''' var en aksjon som oppsto i 1951 og var rettet mot myndighetenes språkpolitikk som var å arbeide for et felles norsk skriftspråk. Foreldreaksjonen reagerte på tiltakene i skolen, særlig språket i lærebøkene.

PaulVIF på 29. des. 2025 kl. 20:52

2025-12-29T20:52:47Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. des. 2025 kl. 20:52
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Universitetsgata 14 i Oslo blå plakett.JPG\|Foreldreaksjonen hadde kontorer i [[Universitetsgata]] 14. [[Blå plaketter i Oslo\|Blå plakett]],\|[[Bruker:Cnyborg\|Chris Nyborg]]\|2013}}		{{thumb\|Universitetsgata 14 i Oslo blå plakett.JPG\|Foreldreaksjonen hadde kontorer i en tidligere stall i [[Universitetsgata]] 14. [[Blå plaketter i Oslo\|Blå plakett]],\|[[Bruker:Cnyborg\|Chris Nyborg]]\|2013}}
	'''[[Foreldreaksjonen mot samnorsk]]''' var en aksjon som oppsto i 1951 og var rettet mot myndighetenes språkpolitikk som var å arbeide for et felles norsk skriftspråk. Foreldreaksjonen reagerte på tiltakene i skolen, særlig språket i lærebøkene.		'''[[Foreldreaksjonen mot samnorsk]]''' var en aksjon som oppsto i 1951 og var rettet mot myndighetenes språkpolitikk som var å arbeide for et felles norsk skriftspråk. Foreldreaksjonen reagerte på tiltakene i skolen, særlig språket i lærebøkene.

PaulVIF på 29. des. 2025 kl. 20:51

2025-12-29T20:51:44Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. des. 2025 kl. 20:51
Linje 1:		Linje 1:
			{{thumb\|Universitetsgata 14 i Oslo blå plakett.JPG\|Foreldreaksjonen hadde kontorer i [[Universitetsgata]] 14. [[Blå plaketter i Oslo\|Blå plakett]],\|[[Bruker:Cnyborg\|Chris Nyborg]]\|2013}}
	'''[[Foreldreaksjonen mot samnorsk]]''' var en aksjon som oppsto i 1951 og var rettet mot myndighetenes språkpolitikk som var å arbeide for et felles norsk skriftspråk. Foreldreaksjonen reagerte på tiltakene i skolen, særlig språket i lærebøkene.		'''[[Foreldreaksjonen mot samnorsk]]''' var en aksjon som oppsto i 1951 og var rettet mot myndighetenes språkpolitikk som var å arbeide for et felles norsk skriftspråk. Foreldreaksjonen reagerte på tiltakene i skolen, særlig språket i lærebøkene.

PaulVIF: Ny side: '''Foreldreaksjonen mot samnorsk''' var en aksjon som oppsto i 1951 og var rettet mot myndighetenes språkpolitikk som var å arbeide for et felles norsk skriftspråk. Foreldreaksjonen reagerte på tiltakene i skolen, særlig språket i lærebøkene. Utgangspunktet var et vedtak 2. mars 1939 i Oslo skolestyre om at en ville foretrekke lærebøker som hadde radikale bokmålsformer for på denne måten fremme tilnærmingen mellom bokmål og nynorsk. Vedtaket kom etter re…

2025-12-29T20:13:03Z

Ny side: '''Foreldreaksjonen mot samnorsk''' var en aksjon som oppsto i 1951 og var rettet mot myndighetenes språkpolitikk som var å arbeide for et felles norsk skriftspråk. Foreldreaksjonen reagerte på tiltakene i skolen, særlig språket i lærebøkene. Utgangspunktet var et vedtak 2. mars 1939 i Oslo skolestyre om at en ville foretrekke lærebøker som hadde radikale bokmålsformer for på denne måten fremme tilnærmingen mellom bokmål og nynorsk. Vedtaket kom etter re…

Ny side

'''[[Foreldreaksjonen mot samnorsk]]''' var en aksjon som oppsto i 1951 og var rettet mot myndighetenes språkpolitikk som var å arbeide for et felles norsk skriftspråk. Foreldreaksjonen reagerte på tiltakene i skolen, særlig språket i lærebøkene.

Utgangspunktet var et vedtak 2. mars 1939 i Oslo skolestyre om at en ville foretrekke lærebøker som hadde radikale bokmålsformer for på denne måten fremme tilnærmingen mellom [[bokmål]] og [[nynorsk]]. Vedtaket kom etter rettskrivningsreformen av 1938, men ble ikke iverksatt på grunn av krigen.

Reaksjonene kom høsten 1949, da mange reagerte negativt på slike radikale former som de oppfattet som simple, vulgære og stygge. Bakgrunn lå i at de var vanlige i talemålet på [[Øst- og vestkant i Oslo|østkanten i Oslo]]. Også en del som selv brukte slike former i sitt eget talespråk, reagerte negativt på å se dem i skriftspråket.

En vennegruppe i Oslo og Bærum innkalte til et møte på [[Uranienborg skole]], og det kom over 400 personer. Det ble konstatert av vedtaket fra 1939 brøt med byskkolelovens § 60 som bestemte at ved valg av ABCer og leseverk, skal foreldrene til de aktuelle elevene innkales til møte og skolestyret må følge det flertallet av disse ønsker. Aksjonen ble etablert som ''Landskomiteen for Foreldreaksjonen mot samnorsk'', landskomiteen satte ned et arbeidsutvalg som senere ble det utøvende organet for aksjonen. Medlemmer av arbeidsutvalget var [[Sofie Helene Wigert (1913–1989)|Sofie Helene Wigert]], Claus Bugge, Ernst Sørensen og [[Knut Wigert]].

Det ble etter hvert tydelig hva flertallet av foreldrene mente. Ved en prøveavstemning ved 21 skoler tidlig på året i 1950, stemte 6000 for moderate former og bare 80 for radikale bokmålsformer. Det kom også inn protester fra andre deler av landet til [[Kirke- og undervisningsdepartementet]] som skulle godkjenne lærebøkene, men det ble ikke vist noen velvilje.

[[7. desember]] [[1951]] ble bevegelsen omorganisert til ''Foreldreaksjonen mot samnorsk'' fordi [[Stortinget]] få dager senere skulle diskutere et mandat for Norsk språknemnd til utarbeidelse av ny læreboknormal. I løpet av tre dager samlet ''Foreldreaksjonen'' omkring 92 500 underskrifter mot samnorsk. Stortinget ignorerte dette. Da ble bevegelsen landsomfattende med 407 119 underskrifter fra folkeskoler over hele landet. Også sjøfolk i utenriksfart engasjerte seg; i [[1952]] undertegnet 10 641 sjøfolk (dvs. 81,4 %) en protest mot samnorsk. I november [[1953]] startet Oslo-foreldre en sivil ulydighetskampanje der de rettet språket i barnas skolebøker, og de fikk veiledning i dette arbeidet.

Saken skulle opp for retten i april 1954, men da rettsdforhandlingene nærmet seg gav departementet etter og det kom til et forlik. Lærebøkene kom med et moderat bokmål, der hvor de med radikalt bokmål hadde blitt tatt i bruk, ble de brukt fram tl de ble utslitt på 1960-tallet.

== Kilder og litteratur ==
* {{SNL-artikkel|https://snl.no/Foreldreaksjonen_mot_samnorsk|Foreldreaksjonen mot samnorsk}}
* ''Språknytt'' (trykt utg.). 2007 Vol. 35 Nr. 3, ss. 1-4. Oslo. 2007. {{nb.no|NBN:no-nb_digitidsskrift_2019052481176_001|side=2}}.
* ''Hva vil Foreldreaksjonen mot samnorsk?''. Utg. (Dreyer). Oslo. 1952. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014021306098}}.
* ''Sproget i folkeskolens lærebøker : en veiledning i valg av moderate bøker''. Utg. Foreldreaksjonen. Oslo. 1956. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2011122208083}}.

[[Kategori:Interesseorganisasjoner og pressgrupper]]
[[Kategori:Språkorganisasjoner]]
[[Kategori:Riksmål]]
[[Kategori:Norsk språk]]
[[Kategori:Etableringer i 1951]]
[[Kategori:Opphør i 1954]]
{{bm}}