Forhistorien til Fevik bedehus - Sideversjonshistorikk

Simen1995: /* Spanteplanet - en skildring fra 1885 */

2025-05-23T16:31:40Z

Spanteplanet - en skildring fra 1885

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. mai 2025 kl. 16:31
Linje 54:		Linje 54:

	== Spanteplanet - en skildring fra 1885 ==		== Spanteplanet - en skildring fra 1885 ==
	Årene omkring [[parlamentarisme]]ns innføring i Norge var preget av rimelig steile fronter og heftig agitasjon fra begge sider. Både Høire og Venstre sendte sine talere landet rundt for å vinne oppslutning som sine synspunkter. Fevik var etter hvert blitt et sted med mye skipsbygging og økende folketall. Folket var politisk interessert og de politiske og religiøse bevegelser ville vinne dem for sitt gode budskap. [[Nils Hertzberg (1827–1911)\|Nils Hertzberg]] (1827-1911), blant annet kjent som kirke og undervisningsminister, ble sendt på propagandatur i Nedenes. Og det første møtet var på Fevik i oktober 1885. Vi lar den ~~poltiske~~ delen ligge her, men Hertzberg samlet folk og holdt sitt foredrag i (eller på?) det lokalet bedehusfolket hadde brukt.		Årene omkring [[parlamentarisme]]ns innføring i Norge var preget av rimelig steile fronter og heftig agitasjon fra begge sider. Både Høire og Venstre sendte sine talere landet rundt for å vinne oppslutning som sine synspunkter. Fevik var etter hvert blitt et sted med mye skipsbygging og økende folketall. Folket var politisk interessert og de politiske og religiøse bevegelser ville vinne dem for sitt gode budskap. [[Nils Hertzberg (1827–1911)\|Nils Hertzberg]] (1827-1911), blant annet kjent som kirke og undervisningsminister, ble sendt på propagandatur i Nedenes. Og det første møtet var på Fevik i oktober 1885. Vi lar den politiske delen ligge her, men Hertzberg samlet folk og holdt sitt foredrag i (eller på?) det lokalet bedehusfolket hadde brukt.

	Dagbladet omtaler Hertzbergs foredrag og påfølgende debatt. Men i skildringen, signert "Nedenæs, 6te Oktober. X.", får vi også en interessant skildring av møtelokalet. Og vi får anta at lokalet kunne oppfattes slik også når fevikfolk var samlet der til oppbyggelse noe tidligere.		Dagbladet omtaler Hertzbergs foredrag og påfølgende debatt. Men i skildringen, signert "Nedenæs, 6te Oktober. X.", får vi også en interessant skildring av møtelokalet. Og vi får anta at lokalet kunne oppfattes slik også når fevikfolk var samlet der til oppbyggelse noe tidligere.

Simen1995: retting av skrivefeil og

2025-05-23T16:29:53Z

retting av skrivefeil og <blockquote>

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. mai 2025 kl. 16:29
Linje 66:		Linje 66:

	== "...de frikirkelige og statskirkelige..." ==		== "...de frikirkelige og statskirkelige..." ==
	I "Den norske frikirkens historie" finner vi dette under omtalen av menigheten i Grimstad: "I Fevik drives også virksomhet. Her har der nemlig helt fra den første tid bodd en del medlemmer, hvorav de fleste nu tilhører Grimstad og nogen få Arendals menighet. De har forsamlingshus sammen med Indremisjonen. Fra først av holdtes møter på skolehusene. Da hadde man ikke noget bedehus. Men da Wettergreen i sin første tid i Arendal blev nektet å holde møter på skolehusene, gikk de frikirkelige og statskirkelige troende igang med å opføre bedehus. Og her har nu hver av disse sine møter. Forstanderen i Grimstad besøker dem, som før nevnt, en gang i måneden."~~<ref>Den norske frikirkes historie. 1877-1927"~~</~~ref~~>		I "Den norske frikirkens historie" finner vi dette under omtalen av menigheten i Grimstad<ref>Den norske frikirkes historie. 1877-1927"</ref>: <blockquote>''"I Fevik drives også virksomhet. Her har der nemlig helt fra den første tid bodd en del medlemmer, hvorav de fleste nu tilhører Grimstad og nogen få Arendals menighet. De har forsamlingshus sammen med Indremisjonen. Fra først av holdtes møter på skolehusene. Da hadde man ikke noget bedehus. Men da Wettergreen i sin første tid i Arendal blev nektet å holde møter på skolehusene, gikk de frikirkelige og statskirkelige troende igang med å opføre bedehus. Og her har nu hver av disse sine møter. Forstanderen i Grimstad besøker dem, som før nevnt, en gang i måneden."''</blockquote>

	== Referanser ==		==Referanser==
	<references />		<references />

Cnyborg på 19. mar. 2025 kl. 11:52

2025-03-19T11:52:13Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. mar. 2025 kl. 11:52
Linje 2:		Linje 2:

	== 1875: - Knudsen var relgiøst interiseret.... ==		== 1875: - Knudsen var relgiøst interiseret.... ==
	"[[Birketveit skole (Fjære)\|Birketvet skole]] havde isin tid to lærere, [[Asbjørn Knutsen\|Asb. Knudsen]] + Bjørge. Knudsen var relgiøst interiseret og efter at det nye skolehus var bygget aar 1875 - 76 begynte han med at holde opbygelsesmøter i skolens største klasseværelse, som reggel hver søndag eftermed."		"[[Birketveit skole (Fjære)\|Birketvet skole]] havde isin tid to lærere, [[Asbjørn Knutsen (1842–1917)\|Asb. Knudsen]] + Bjørge. Knudsen var relgiøst interiseret og efter at det nye skolehus var bygget aar 1875 - 76 begynte han med at holde opbygelsesmøter i skolens største klasseværelse, som reggel hver søndag eftermed."

	Det er Theodor Terjesen som skriver dette i en redegjørelse fra 1930. Terjesens redegjørelse er ført inn (av ham selv) i den eldste tilgjengelige protokollen for '''Fevik bedehus''' (Bedehuset Betel), fra ca 1930.		Det er Theodor Terjesen som skriver dette i en redegjørelse fra 1930. Terjesens redegjørelse er ført inn (av ham selv) i den eldste tilgjengelige protokollen for '''Fevik bedehus''' (Bedehuset Betel), fra ca 1930.

Cnyborg: Teksterstatting – «Asbjørn Knutsen» til «Asbjørn Knutsen»

2025-03-19T11:50:45Z

Teksterstatting – «Asbjørn Knutsen» til «Asbjørn Knutsen»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. mar. 2025 kl. 11:50
Linje 9:		Linje 9:

	== Oppbyggelser på Birketveit skole ==		== Oppbyggelser på Birketveit skole ==
	[[Asbjørn Knutsen]] kom til Fevik som styrer ved [[Birketveit skole]] i 1870. Han var da 28 år gammel og gift med [[Anne Jensen Nakkedrang]]. Asbjørn og Anne møttes da han var hennes lærer på [[Gjeving]] 1859-62. Asbjørn Øyan ble født i [[Kviteseid]] i Telemark 2. februar 1842. Foreldrene var [[Knut Øyan]] og [[Sigrid Asbjørnsdatter Berge]].		[[Asbjørn Knutsen (1842–1917)\|Asbjørn Knutsen]] kom til Fevik som styrer ved [[Birketveit skole]] i 1870. Han var da 28 år gammel og gift med [[Anne Jensen Nakkedrang]]. Asbjørn og Anne møttes da han var hennes lærer på [[Gjeving]] 1859-62. Asbjørn Øyan ble født i [[Kviteseid]] i Telemark 2. februar 1842. Foreldrene var [[Knut Øyan]] og [[Sigrid Asbjørnsdatter Berge]].

	Knutsen hadde krefter som evnet å gripe fatt i og gjøre noe med muligheter og behov, en handlingens mann. Hvorfor startet han med oppbyggelsesmøter?		Knutsen hadde krefter som evnet å gripe fatt i og gjøre noe med muligheter og behov, en handlingens mann. Hvorfor startet han med oppbyggelsesmøter?
Linje 26:		Linje 26:

	== [[Oscar Ahnfeldt]] på Fevik? ==		== [[Oscar Ahnfeldt]] på Fevik? ==
	I tradisjonen i det gamle [[Fevik bedehus]] ble det antydet at den svenske evangeliske sangeren [[Oscar Ahnfeldt]] besøkte Fevik i den tidligste tiden av bedehushistorien<ref>Ref Arne Austad</ref>. Foreløpig kan ikke dette bekreftes. Men Ahnfeldt var eksempelvis i Arendal i 1871<ref>VT 18/5/1871</ref>. Og han kan ha vært i aktivitet i distriktet omkring. Eller Fevikfolk kan ha oppsøkt ham i Arendal. Et sted heter det om [[Asbjørn Knutsen]]<ref>Jørgen Grave: "I fedrenes spor. Langesundsfjordens indremisjonsselskap gjennom 100 år", 1966</ref>: "Her (i [[Arendal]]) møtte han også den kjente svenske storsangeren Ahnfeldt. Knutsen kunne senere ikke glemme denne mannen og de sanginntrykk han fikk av ham tok han senere med seg inn i ungdomsskolen."		I tradisjonen i det gamle [[Fevik bedehus]] ble det antydet at den svenske evangeliske sangeren [[Oscar Ahnfeldt]] besøkte Fevik i den tidligste tiden av bedehushistorien<ref>Ref Arne Austad</ref>. Foreløpig kan ikke dette bekreftes. Men Ahnfeldt var eksempelvis i Arendal i 1871<ref>VT 18/5/1871</ref>. Og han kan ha vært i aktivitet i distriktet omkring. Eller Fevikfolk kan ha oppsøkt ham i Arendal. Et sted heter det om [[Asbjørn Knutsen (1842–1917)\|Asbjørn Knutsen]]<ref>Jørgen Grave: "I fedrenes spor. Langesundsfjordens indremisjonsselskap gjennom 100 år", 1966</ref>: "Her (i [[Arendal]]) møtte han også den kjente svenske storsangeren Ahnfeldt. Knutsen kunne senere ikke glemme denne mannen og de sanginntrykk han fikk av ham tok han senere med seg inn i ungdomsskolen."

	<gallery>		<gallery>

Cnyborgbot: Robot: Legger til manglende -element

2024-03-08T10:30:09Z

Robot: Legger til manglende <references />-element

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mar. 2024 kl. 10:30
Linje 67:		Linje 67:
	== "...de frikirkelige og statskirkelige..." ==		== "...de frikirkelige og statskirkelige..." ==
	I "Den norske frikirkens historie" finner vi dette under omtalen av menigheten i Grimstad: "I Fevik drives også virksomhet. Her har der nemlig helt fra den første tid bodd en del medlemmer, hvorav de fleste nu tilhører Grimstad og nogen få Arendals menighet. De har forsamlingshus sammen med Indremisjonen. Fra først av holdtes møter på skolehusene. Da hadde man ikke noget bedehus. Men da Wettergreen i sin første tid i Arendal blev nektet å holde møter på skolehusene, gikk de frikirkelige og statskirkelige troende igang med å opføre bedehus. Og her har nu hver av disse sine møter. Forstanderen i Grimstad besøker dem, som før nevnt, en gang i måneden."<ref>Den norske frikirkes historie. 1877-1927"</ref>		I "Den norske frikirkens historie" finner vi dette under omtalen av menigheten i Grimstad: "I Fevik drives også virksomhet. Her har der nemlig helt fra den første tid bodd en del medlemmer, hvorav de fleste nu tilhører Grimstad og nogen få Arendals menighet. De har forsamlingshus sammen med Indremisjonen. Fra først av holdtes møter på skolehusene. Da hadde man ikke noget bedehus. Men da Wettergreen i sin første tid i Arendal blev nektet å holde møter på skolehusene, gikk de frikirkelige og statskirkelige troende igang med å opføre bedehus. Og her har nu hver av disse sine møter. Forstanderen i Grimstad besøker dem, som før nevnt, en gang i måneden."<ref>Den norske frikirkes historie. 1877-1927"</ref>

			== Referanser ==
			<references />


	{{Fra Fevik kirkes historie}}		{{Fra Fevik kirkes historie}}

Olve Utne: Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

2023-11-15T22:12:04Z

Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. nov. 2023 kl. 22:12
Linje 72:		Linje 72:
	[[Kategori:Grimstad kommune]]		[[Kategori:Grimstad kommune]]
	[[Kategori:Fevik]]		[[Kategori:Fevik]]
	[[~~kategori~~:Bedehus]]		[[Kategori:Bedehus]]
	{{bm}}		{{bm}}

Jarl V. Erichsen: /* Spanteplanet - en skildring fra 1885 */

2023-08-23T08:18:49Z

Spanteplanet - en skildring fra 1885

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. aug. 2023 kl. 08:18
Linje 56:		Linje 56:
	Årene omkring [[parlamentarisme]]ns innføring i Norge var preget av rimelig steile fronter og heftig agitasjon fra begge sider. Både Høire og Venstre sendte sine talere landet rundt for å vinne oppslutning som sine synspunkter. Fevik var etter hvert blitt et sted med mye skipsbygging og økende folketall. Folket var politisk interessert og de politiske og religiøse bevegelser ville vinne dem for sitt gode budskap. [[Nils Hertzberg (1827–1911)\|Nils Hertzberg]] (1827-1911), blant annet kjent som kirke og undervisningsminister, ble sendt på propagandatur i Nedenes. Og det første møtet var på Fevik i oktober 1885. Vi lar den poltiske delen ligge her, men Hertzberg samlet folk og holdt sitt foredrag i (eller på?) det lokalet bedehusfolket hadde brukt.		Årene omkring [[parlamentarisme]]ns innføring i Norge var preget av rimelig steile fronter og heftig agitasjon fra begge sider. Både Høire og Venstre sendte sine talere landet rundt for å vinne oppslutning som sine synspunkter. Fevik var etter hvert blitt et sted med mye skipsbygging og økende folketall. Folket var politisk interessert og de politiske og religiøse bevegelser ville vinne dem for sitt gode budskap. [[Nils Hertzberg (1827–1911)\|Nils Hertzberg]] (1827-1911), blant annet kjent som kirke og undervisningsminister, ble sendt på propagandatur i Nedenes. Og det første møtet var på Fevik i oktober 1885. Vi lar den poltiske delen ligge her, men Hertzberg samlet folk og holdt sitt foredrag i (eller på?) det lokalet bedehusfolket hadde brukt.

	Dagbladet omtaler Hertzbergs foredrag og påfølgende debatt. Men i skildringen, signert "Nedenæs, 6te Oktober. X.", får vi også en interessant skildring av møtelokalet. Og vi får anta at lokalet kunne oppfattes slik også når ~~favikfolk~~ var samlet der til oppbyggelse noe tidligere.		Dagbladet omtaler Hertzbergs foredrag og påfølgende debatt. Men i skildringen, signert "Nedenæs, 6te Oktober. X.", får vi også en interessant skildring av møtelokalet. Og vi får anta at lokalet kunne oppfattes slik også når fevikfolk var samlet der til oppbyggelse noe tidligere.

	<blockquote>		<blockquote>

Jarl V. Erichsen: /* Oscar Ahnfeldt på Fevik? */

2022-09-30T17:29:24Z

Oscar Ahnfeldt på Fevik?

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. sep. 2022 kl. 17:29
Linje 26:		Linje 26:

	== [[Oscar Ahnfeldt]] på Fevik? ==		== [[Oscar Ahnfeldt]] på Fevik? ==
	I tradisjonen i det gamle [[Fevik bedehus]] ble det antydet at den svenske evangeliske sangeren [[Oscar Ahnfeldt]] besøkte Fevik i den tidligste tiden av bedehushistorien<ref>Ref Arne Austad</ref>. Foreløpig kan ikke dette bekreftes. Men Ahnfeldt var eksempelvis i Arendal i 1871<ref>VT 18/5/1871</ref>. Og han kan ha vært i aktivitet i distriktet omkring. Eller Fevikfolk kan ha oppsøkt ham i Arendal. Et sted heter det om [[Asbjørn Knutsen]]: "Her (i [[Arendal]]) møtte han også den kjente svenske storsangeren Ahnfeldt. Knutsen kunne senere ikke glemme denne mannen og de sanginntrykk han fikk av ham tok han senere med seg inn i ungdomsskolen."		I tradisjonen i det gamle [[Fevik bedehus]] ble det antydet at den svenske evangeliske sangeren [[Oscar Ahnfeldt]] besøkte Fevik i den tidligste tiden av bedehushistorien<ref>Ref Arne Austad</ref>. Foreløpig kan ikke dette bekreftes. Men Ahnfeldt var eksempelvis i Arendal i 1871<ref>VT 18/5/1871</ref>. Og han kan ha vært i aktivitet i distriktet omkring. Eller Fevikfolk kan ha oppsøkt ham i Arendal. Et sted heter det om [[Asbjørn Knutsen]]<ref>Jørgen Grave: "I fedrenes spor. Langesundsfjordens indremisjonsselskap gjennom 100 år", 1966</ref>: "Her (i [[Arendal]]) møtte han også den kjente svenske storsangeren Ahnfeldt. Knutsen kunne senere ikke glemme denne mannen og de sanginntrykk han fikk av ham tok han senere med seg inn i ungdomsskolen."

	<gallery>		<gallery>

Jarl V. Erichsen: /* Oscar Ahnfeldt på Fevik? */

2022-09-30T17:28:15Z

Oscar Ahnfeldt på Fevik?

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. sep. 2022 kl. 17:28
Linje 26:		Linje 26:

	== [[Oscar Ahnfeldt]] på Fevik? ==		== [[Oscar Ahnfeldt]] på Fevik? ==
	I tradisjonen i det gamle [[Fevik bedehus]] ble det antydet at den svenske evangeliske sangeren [[Oscar Ahnfeldt]] besøkte Fevik i den tidligste tiden av bedehushistorien<ref>Ref Arne Austad</ref>. Foreløpig kan ikke dette bekreftes. Men Ahnfeldt var eksempelvis i Arendal i 1871<ref>VT 18/5/1871</ref>. Og han kan ha vært i aktivitet i distriktet omkring. Eller Fevikfolk kan ha oppsøkt ham i Arendal.		I tradisjonen i det gamle [[Fevik bedehus]] ble det antydet at den svenske evangeliske sangeren [[Oscar Ahnfeldt]] besøkte Fevik i den tidligste tiden av bedehushistorien<ref>Ref Arne Austad</ref>. Foreløpig kan ikke dette bekreftes. Men Ahnfeldt var eksempelvis i Arendal i 1871<ref>VT 18/5/1871</ref>. Og han kan ha vært i aktivitet i distriktet omkring. Eller Fevikfolk kan ha oppsøkt ham i Arendal. Et sted heter det om [[Asbjørn Knutsen]]: "Her (i [[Arendal]]) møtte han også den kjente svenske storsangeren Ahnfeldt. Knutsen kunne senere ikke glemme denne mannen og de sanginntrykk han fikk av ham tok han senere med seg inn i ungdomsskolen."

	<gallery>		<gallery>

Stigrp på 15. apr. 2022 kl. 14:18

2022-04-15T14:18:00Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. apr. 2022 kl. 14:18
Linje 54:		Linje 54:

	== Spanteplanet - en skildring fra 1885 ==		== Spanteplanet - en skildring fra 1885 ==
	Årene omkring [[parlamentarisme]]ns innføring i Norge var preget av rimelig steile fronter og heftig agitasjon fra begge sider. Både Høire og Venstre sendte sine talere landet rundt for å vinne oppslutning som sine synspunkter. Fevik var etter hvert blitt et sted med mye skipsbygging og økende folketall. Folket var politisk interessert og de politiske og religiøse bevegelser ville vinne dem for sitt gode budskap. [[Nils Hertzberg (~~1827-1911~~)\|Nils Hertzberg]] (1827-1911), blant annet kjent som kirke og undervisningsminister, ble sendt på propagandatur i Nedenes. Og det første møtet var på Fevik i oktober 1885. Vi lar den poltiske delen ligge her, men Hertzberg samlet folk og holdt sitt foredrag i (eller på?) det lokalet bedehusfolket hadde brukt.		Årene omkring [[parlamentarisme]]ns innføring i Norge var preget av rimelig steile fronter og heftig agitasjon fra begge sider. Både Høire og Venstre sendte sine talere landet rundt for å vinne oppslutning som sine synspunkter. Fevik var etter hvert blitt et sted med mye skipsbygging og økende folketall. Folket var politisk interessert og de politiske og religiøse bevegelser ville vinne dem for sitt gode budskap. [[Nils Hertzberg (1827–1911)\|Nils Hertzberg]] (1827-1911), blant annet kjent som kirke og undervisningsminister, ble sendt på propagandatur i Nedenes. Og det første møtet var på Fevik i oktober 1885. Vi lar den poltiske delen ligge her, men Hertzberg samlet folk og holdt sitt foredrag i (eller på?) det lokalet bedehusfolket hadde brukt.

	Dagbladet omtaler Hertzbergs foredrag og påfølgende debatt. Men i skildringen, signert "Nedenæs, 6te Oktober. X.", får vi også en interessant skildring av møtelokalet. Og vi får anta at lokalet kunne oppfattes slik også når favikfolk var samlet der til oppbyggelse noe tidligere.		Dagbladet omtaler Hertzbergs foredrag og påfølgende debatt. Men i skildringen, signert "Nedenæs, 6te Oktober. X.", får vi også en interessant skildring av møtelokalet. Og vi får anta at lokalet kunne oppfattes slik også når favikfolk var samlet der til oppbyggelse noe tidligere.