Formannskap - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Robot: Legger til {{Bm}}

2024-03-13T12:19:49Z

Robot: Legger til {{Bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. mar. 2024 kl. 12:19
Linje 23:		Linje 23:
	* [https://snl.no/formannskap Formannskap] i ''Store norske leksikon''.		* [https://snl.no/formannskap Formannskap] i ''Store norske leksikon''.
	* [https://snl.no/formannskapslovene Formannskapslovene] i ''Store norske leksikon''.		* [https://snl.no/formannskapslovene Formannskapslovene] i ''Store norske leksikon''.
			{{Bm}}

	[[Kategori:Offentlig sektor]]		[[Kategori:Offentlig sektor]]

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Offentlig forvaltning» til «Kategori:Offentlig sektor»

2023-04-20T06:32:22Z

Teksterstatting – «Kategori:Offentlig forvaltning» til «Kategori:Offentlig sektor»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. apr. 2023 kl. 06:32
Linje 24:		Linje 24:
	* [https://snl.no/formannskapslovene Formannskapslovene] i ''Store norske leksikon''.		* [https://snl.no/formannskapslovene Formannskapslovene] i ''Store norske leksikon''.

	[[Kategori:Offentlig ~~forvaltning~~]]		[[Kategori:Offentlig sektor]]

PaulVIF: /* Historie */

2022-03-27T19:33:34Z

Historie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. mar. 2022 kl. 19:33
Linje 6:		Linje 6:
	Formannskapene ble innført i norsk forvaltning gjennom [[formannskapslovene]] av 14. januar 1837, som trådte i kraft 1. januar 1838. Hver [[herredskommune]] og hver [[by]]kommune skulle ha et formannskap og et representantskap, og begge disse organer skulle velges ved særskilt valg. Dermed kunne man få forskjellige personer i de to organene. Representantskapet skulle ha tre ganger så mange medlemmer som formannskapet. Kommunene ble lenge kalt formannskapsdistrikter, ettersom dette i praksis var det viktigste organet. Representantskapet hadde sjeldnere møter, og fungerte mest som godkjenningsorgan for formannskapets vedtak.		Formannskapene ble innført i norsk forvaltning gjennom [[formannskapslovene]] av 14. januar 1837, som trådte i kraft 1. januar 1838. Hver [[herredskommune]] og hver [[by]]kommune skulle ha et formannskap og et representantskap, og begge disse organer skulle velges ved særskilt valg. Dermed kunne man få forskjellige personer i de to organene. Representantskapet skulle ha tre ganger så mange medlemmer som formannskapet. Kommunene ble lenge kalt formannskapsdistrikter, ettersom dette i praksis var det viktigste organet. Representantskapet hadde sjeldnere møter, og fungerte mest som godkjenningsorgan for formannskapets vedtak.

	I 1896 ble valgordninga endra, slik at formannskapet ikke lenger ble valgt direkte. I stedet skulle de velges av representantskapet blant dets medlemmer. Representantskapet endra navn til kommunestyre (tidligere gjerne omtalt som herredsstyre eller bystyre) i 1921, så dette er den samme ordninga som vi har i dag. Den er nå definert i ''[[kommuneloven]]'' av 1992, som også fastslår at det skal være minst fem medlemmer i formannskapet. Kommuner som har innført parlamentarisk styreform, som [[Oslo kommune]], har ikke lenger formannskap. Sammensetninga er proporsjonal med partienes representasjon i kommunestyret. Valget, som gjennomføres i kommunestyrets konstituerende møte kort tid etter valget, holdes normalt som avtalevalg. Avtalen gjøres gjerne i forbindelse med forhandlinger om ordførerposten. Dersom en representant krever det skal det i stedet holdes forholdstallsvalg.<ref>''Kommuneloven'' av 1992, § 8.2.</ref> Det er spesifisert at ordfører og varaordfører skal velges blant formannskapets medlemmer.<ref>''Kommuneloven'' av 1992, § 9.1.</ref> I praksis er det slik at ordfører og varaordfører bestemmes først, og at disse så velges til formannskapet som del av avtalen mellom partiene.		I 1896 ble valgordninga endra, slik at formannskapet ikke lenger ble valgt direkte. I stedet skulle de velges av representantskapet blant dets medlemmer. Representantskapet endra navn til kommunestyre (tidligere gjerne omtalt som herredsstyre eller bystyre) i 1921, så dette er den samme ordninga som vi har i dag. Den er nå definert i ''[[kommuneloven]]'' av 1992, som også fastslår at det skal være minst fem medlemmer i formannskapet. Kommuner som har innført [[Parlamentarisme\|parlamentarisk styreform]], som [[Oslo kommune]], har ikke lenger formannskap. Sammensetninga er proporsjonal med partienes representasjon i kommunestyret. Valget, som gjennomføres i kommunestyrets konstituerende møte kort tid etter valget, holdes normalt som avtalevalg. Avtalen gjøres gjerne i forbindelse med forhandlinger om ordførerposten. Dersom en representant krever det skal det i stedet holdes forholdstallsvalg.<ref>''Kommuneloven'' av 1992, § 8.2.</ref> Det er spesifisert at ordfører og varaordfører skal velges blant formannskapets medlemmer.<ref>''Kommuneloven'' av 1992, § 9.1.</ref> I praksis er det slik at ordfører og varaordfører bestemmes først, og at disse så velges til formannskapet som del av avtalen mellom partiene.

	På [[amt]]snivå brukte man også begrepet formannskap. Amtsformannskapet var der eneste folkevalgte organ. Det fikk etter hvert navnet amtsting, og fra 1918 [[fylkesting]]. For å lette arbeidet på fylkesnivå har man innført fylkesutvalg, som fyller samme rolle som formannskapene.<ref>''Kommuneloven'' av 1992, § 8.</ref>		På [[amt]]snivå brukte man også begrepet formannskap. Amtsformannskapet var der eneste folkevalgte organ. Det fikk etter hvert navnet amtsting, og fra 1918 [[fylkesting]]. For å lette arbeidet på fylkesnivå har man innført fylkesutvalg, som fyller samme rolle som formannskapene.<ref>''Kommuneloven'' av 1992, § 8.</ref>

Cnyborg: bilde

2017-03-10T08:20:55Z

bilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. mar. 2017 kl. 08:20
Linje 1:		Linje 1:
			{{thumb\|Formannskapssalen, Oslo rådhus - no-nb digifoto 20150217 00208 NB MIT FNR 16728.jpg\|Formannskapsalen i Oslo rådhus.\|Jac Brun\|1957}}
	'''[[Formannskap]]''' brukes i norsk sammenheng spesielt om et styringsorgan på kommunenivå. Det velges av kommunestyret blant dets medlemmer; det er altså folkevalgte som sitter i formannskapet, men de er ikke valgt direkte inn der av velgerne. Begrepet formannskap kan også brukes generelt om det å ha stilling som formann; dette er mindre i bruk i dag enn tidligere, ettersom ordet formann ofte er erstatta av leder eller andre kjønnsnøytrale ord.		'''[[Formannskap]]''' brukes i norsk sammenheng spesielt om et styringsorgan på kommunenivå. Det velges av kommunestyret blant dets medlemmer; det er altså folkevalgte som sitter i formannskapet, men de er ikke valgt direkte inn der av velgerne. Begrepet formannskap kan også brukes generelt om det å ha stilling som formann; dette er mindre i bruk i dag enn tidligere, ettersom ordet formann ofte er erstatta av leder eller andre kjønnsnøytrale ord.

Cnyborg: Ny side: '''Formannskap''' brukes i norsk sammenheng spesielt om et styringsorgan på kommunenivå. Det velges av kommunestyret blant dets medlemmer; det er altså folkevalgte som sitter i fo...

2016-12-15T09:28:51Z

Ny side: '''Formannskap''' brukes i norsk sammenheng spesielt om et styringsorgan på kommunenivå. Det velges av kommunestyret blant dets medlemmer; det er altså folkevalgte som sitter i fo...

Ny side

'''[[Formannskap]]''' brukes i norsk sammenheng spesielt om et styringsorgan på kommunenivå. Det velges av kommunestyret blant dets medlemmer; det er altså folkevalgte som sitter i formannskapet, men de er ikke valgt direkte inn der av velgerne. Begrepet formannskap kan også brukes generelt om det å ha stilling som formann; dette er mindre i bruk i dag enn tidligere, ettersom ordet formann ofte er erstatta av leder eller andre kjønnsnøytrale ord.

==Historie==

Formannskapene ble innført i norsk forvaltning gjennom [[formannskapslovene]] av 14. januar 1837, som trådte i kraft 1. januar 1838. Hver [[herredskommune]] og hver [[by]]kommune skulle ha et formannskap og et representantskap, og begge disse organer skulle velges ved særskilt valg. Dermed kunne man få forskjellige personer i de to organene. Representantskapet skulle ha tre ganger så mange medlemmer som formannskapet. Kommunene ble lenge kalt formannskapsdistrikter, ettersom dette i praksis var det viktigste organet. Representantskapet hadde sjeldnere møter, og fungerte mest som godkjenningsorgan for formannskapets vedtak.

I 1896 ble valgordninga endra, slik at formannskapet ikke lenger ble valgt direkte. I stedet skulle de velges av representantskapet blant dets medlemmer. Representantskapet endra navn til kommunestyre (tidligere gjerne omtalt som herredsstyre eller bystyre) i 1921, så dette er den samme ordninga som vi har i dag. Den er nå definert i ''[[kommuneloven]]'' av 1992, som også fastslår at det skal være minst fem medlemmer i formannskapet. Kommuner som har innført parlamentarisk styreform, som [[Oslo kommune]], har ikke lenger formannskap. Sammensetninga er proporsjonal med partienes representasjon i kommunestyret. Valget, som gjennomføres i kommunestyrets konstituerende møte kort tid etter valget, holdes normalt som avtalevalg. Avtalen gjøres gjerne i forbindelse med forhandlinger om ordførerposten. Dersom en representant krever det skal det i stedet holdes forholdstallsvalg.<ref>''Kommuneloven'' av 1992, § 8.2.</ref> Det er spesifisert at ordfører og varaordfører skal velges blant formannskapets medlemmer.<ref>''Kommuneloven'' av 1992, § 9.1.</ref> I praksis er det slik at ordfører og varaordfører bestemmes først, og at disse så velges til formannskapet som del av avtalen mellom partiene.

På [[amt]]snivå brukte man også begrepet formannskap. Amtsformannskapet var der eneste folkevalgte organ. Det fikk etter hvert navnet amtsting, og fra 1918 [[fylkesting]]. For å lette arbeidet på fylkesnivå har man innført fylkesutvalg, som fyller samme rolle som formannskapene.<ref>''Kommuneloven'' av 1992, § 8.</ref>

==Funksjon==

Formannskapet skal primært fungere som saksforberedende organ for kommunestyret. De oppgavene som er spesifisert for formannskapet i kommuneloven er behandling av økonomiplan, budsjett og forslag til skattevedtak. I praksis kommer også formannskapet med innstillinger i mange andre saker. I en rekke saker blir også avgjørelser tatt direkte i formannskapet, ettersom kommunestyret kan delegere myndighet til dette.<ref>''Kommuneloven'' av 1992, §§ 8.3, 13 og 24.</ref> Hva slags saker som er delegert avgjøres i stor grad av sedvane. Det ligger i kortene at politisk betente saker skal behandles av kommunestyret, og kommunestyret kan overprøve vedtak i formannskapet selv om myndigheten i utgangspunktet var delegert dit.

==Referanser==

<references/>

==Litteratur==

* [https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1992-09-25-107/KAPITTEL_1#KAPITTEL_1 Kommuneloven av 1992] på Lovdata.
* [https://snl.no/formannskap Formannskap] i ''Store norske leksikon''.
* [https://snl.no/formannskapslovene Formannskapslovene] i ''Store norske leksikon''.

[[Kategori:Offentlig forvaltning]]