Fornebo (gård i Bærum) - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Robot: Erstatter mal: Bærum historie

2024-10-18T10:27:36Z

Robot: Erstatter mal: Bærum historie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. okt. 2024 kl. 10:27
Linje 50:		Linje 50:

	== Kilder ==		== Kilder ==
	*{{~~Bærum historie~~}}		*''Rik på historie : et riss av kulturhistoriens fysiske spor i Bærum''. Utg. Bærum kommune, Regulering, Natur og idrett. Sandvika. 2012. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016012548136}}.
	{{AB-leksikon}}		{{AB-leksikon}}
	{{artikkelkoord\|59.9025032\|N\|10.6316545\|Ø}}		{{artikkelkoord\|59.9025032\|N\|10.6316545\|Ø}}

Cnyborg: Teksterstatting – «fylke = Viken» til «fylke = Akershus»

2024-01-11T12:35:25Z

Teksterstatting – «fylke = Viken» til «fylke = Akershus»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. jan. 2024 kl. 12:35
Linje 12:		Linje 12:
	\| sokn =		\| sokn =
	\| kommune = [[Bærum kommune\|Bærum]]		\| kommune = [[Bærum kommune\|Bærum]]
	\| fylke = [[~~Viken fylke\|Viken~~]]		\| fylke = [[Akershus]]
	\| gnr = 41		\| gnr = 41
	\| bnr =		\| bnr =

PaulVIF: /* Historie */

2023-07-27T18:21:20Z

Historie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. jul. 2023 kl. 18:21
Linje 26:		Linje 26:
	Gården, eller godset, hørte i [[middelalderen]] under [[Hovedøya kloster]], senere under lagstolen i Oslo/Christiania. Den store eiendommen omfattet nesten hele Fornebulandet med Storøya og Lilløya (Store og Lille Oksenøya), Langodden og Rolfsøya.		Gården, eller godset, hørte i [[middelalderen]] under [[Hovedøya kloster]], senere under lagstolen i Oslo/Christiania. Den store eiendommen omfattet nesten hele Fornebulandet med Storøya og Lilløya (Store og Lille Oksenøya), Langodden og Rolfsøya.

	Sveitseren Fredrik Burgdorf kjøpte Fornebo i 1797 og solgte den videre til tidligere sogneprest [[Andreas Hofgaard (1756–1826)\|Andreas Hofgaard]] i 1807. Hans barnebarn, dikteren [[Andreas Munch]], har i sine «Barndoms- og ungdomsminder» gitt et bilde av livet på gården. Fornebo hovedgård var i familien [[Wedel Jarlsberg]]s eie fra 1824 til 1884, da den ble solgt til engelskmannen Charles Dick. I 1826 ble Fornebo, som en av Bærums største gårder, matrikulert med 515 dekar innmark, 6 hester, 36 storfe og 30 sauer. Lille Oxenøen ble samme år oppført med 100 dekar innmark, 2 hester, 7 storfe og 8 sauer.		Sveitseren Fredrik Burgdorf kjøpte Fornebo i 1797 og solgte den videre til tidligere sogneprest [[Andreas Hofgaard (1756–1826)\|Andreas Hofgaard]] i 1807. Hans barnebarn, dikteren [[Andreas Munch]], har i sine «Barndoms- og ungdomsminder» gitt et bilde av livet på gården. Fornebo hovedgård var i familien [[Wedel Jarlsberg]]s eie fra den ble kjøpt av [[Christian Frederik Wedel Jarlsberg (1788–1854)\|Christian Frederik Wedel Jarlsberg]] i 1824 og fram til 1884 da den ble solgt til engelskmannen Charles Dick. I 1826 ble Fornebo, som en av Bærums største gårder, matrikulert med 515 dekar innmark, 6 hester, 36 storfe og 30 sauer. Lille Oxenøen ble samme år oppført med 100 dekar innmark, 2 hester, 7 storfe og 8 sauer.
	{{thumb\|Fornebo gård.jpg\|Gården sett mot vest rundt 1910.\|[[Anders Beer Wilse]]/[[Oslo Museum]]\|1910}}		{{thumb\|Fornebo gård.jpg\|Gården sett mot vest rundt 1910.\|[[Anders Beer Wilse]]/[[Oslo Museum]]\|1910}}
	I 1939 ble Fornebo ved jordbrukstellingen oppført med 31 dekar dyrket jord, 84 dekar skog og 5 dekar «annet», 2 hester, 53 storfe og 153 høns, samt en mengde gårdsredskaper.		I 1939 ble Fornebo ved jordbrukstellingen oppført med 31 dekar dyrket jord, 84 dekar skog og 5 dekar «annet», 2 hester, 53 storfe og 153 høns, samt en mengde gårdsredskaper.

PaulVIF: /* Historie */

2023-04-18T16:10:28Z

Historie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. apr. 2023 kl. 16:10
Linje 26:		Linje 26:
	Gården, eller godset, hørte i [[middelalderen]] under [[Hovedøya kloster]], senere under lagstolen i Oslo/Christiania. Den store eiendommen omfattet nesten hele Fornebulandet med Storøya og Lilløya (Store og Lille Oksenøya), Langodden og Rolfsøya.		Gården, eller godset, hørte i [[middelalderen]] under [[Hovedøya kloster]], senere under lagstolen i Oslo/Christiania. Den store eiendommen omfattet nesten hele Fornebulandet med Storøya og Lilløya (Store og Lille Oksenøya), Langodden og Rolfsøya.

	Sveitseren Fredrik Burgdorf kjøpte Fornebo i 1797 og solgte den videre til tidligere sogneprest [[Andreas Hofgaard (1756–1826)\|Andreas Hofgaard]] i 1807. Hans barnebarn, dikteren [[Andreas Munch]], har i sine «Barndoms- og ungdomsminder» gitt et bilde av livet på gården. Fornebo hovedgård var i familien [[Wedel Jarlsberg]]s eie fra 1824 til 1884, da den ble solgt til engelskmannen Charles Dick. I 1826 ble Fornebo, som en av Bærums største gårder, matrikulert med 515 dekar innmark, 6 hester, 36 storfe og 30 sauer. Lille Oxenøen ble samme år oppført med 100 dekar innmark, 2 hester, 7 storfe og 8 sauer. I 1939 ble Fornebo ved jordbrukstellingen oppført med 31 dekar dyrket jord, 84 dekar skog og 5 dekar «annet», 2 hester, 53 storfe og 153 høns, samt en mengde gårdsredskaper.		Sveitseren Fredrik Burgdorf kjøpte Fornebo i 1797 og solgte den videre til tidligere sogneprest [[Andreas Hofgaard (1756–1826)\|Andreas Hofgaard]] i 1807. Hans barnebarn, dikteren [[Andreas Munch]], har i sine «Barndoms- og ungdomsminder» gitt et bilde av livet på gården. Fornebo hovedgård var i familien [[Wedel Jarlsberg]]s eie fra 1824 til 1884, da den ble solgt til engelskmannen Charles Dick. I 1826 ble Fornebo, som en av Bærums største gårder, matrikulert med 515 dekar innmark, 6 hester, 36 storfe og 30 sauer. Lille Oxenøen ble samme år oppført med 100 dekar innmark, 2 hester, 7 storfe og 8 sauer.
			{{thumb\|Fornebo gård.jpg\|Gården sett mot vest rundt 1910.\|[[Anders Beer Wilse]]/[[Oslo Museum]]\|1910}}
			I 1939 ble Fornebo ved jordbrukstellingen oppført med 31 dekar dyrket jord, 84 dekar skog og 5 dekar «annet», 2 hester, 53 storfe og 153 høns, samt en mengde gårdsredskaper.

	Ved utbyggingen av [[Oslo lufthavn Fornebu\|flyplassen]] i andre halvdel av [[1930-årene]] og utover ble gårdsdriften gradvis nedtrappet. Flyplasseen åpnet i 1939. Luftfartsverket eksproprierte Fornebo hovedgård i 1960, og den store flotte hovedbygningen er fredet. De eldste delene av bygningen antas å være fra slutten av [[1700-tallet]], påbygd 1915–17, trolig etter tegninger av [[Arnstein Arneberg]]. I 2002 ble den solgt til Umoe-gruppen, som har hatt sitt hovedkvarter her fra 2006. En annen fin bygning, som tidligere tilhørte hovedgården, brukes i dag av [[Telenor]] som representasjonsbolig. Hovedflyplassen ble nedlagt høsten 1998. Sjøflyhavna ble anlagt i 1939. Det meste av sjøflyvirksomheten foregår nå fra nordsiden av [[Storøykilen]] ytterst på [[Oksenøya]].		Ved utbyggingen av [[Oslo lufthavn Fornebu\|flyplassen]] i andre halvdel av [[1930-årene]] og utover ble gårdsdriften gradvis nedtrappet. Flyplasseen åpnet i 1939. Luftfartsverket eksproprierte Fornebo hovedgård i 1960, og den store flotte hovedbygningen er fredet. De eldste delene av bygningen antas å være fra slutten av [[1700-tallet]], påbygd 1915–17, trolig etter tegninger av [[Arnstein Arneberg]]. I 2002 ble den solgt til Umoe-gruppen, som har hatt sitt hovedkvarter her fra 2006. En annen fin bygning, som tidligere tilhørte hovedgården, brukes i dag av [[Telenor]] som representasjonsbolig. Hovedflyplassen ble nedlagt høsten 1998. Sjøflyhavna ble anlagt i 1939. Det meste av sjøflyvirksomheten foregår nå fra nordsiden av [[Storøykilen]] ytterst på [[Oksenøya]].

Leharu: Byttet ut bilde

2023-04-18T14:31:01Z

Byttet ut bilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. apr. 2023 kl. 14:31
Linje 3:		Linje 3:
	\| bgfarge =		\| bgfarge =
	\| navn = Fornebo		\| navn = Fornebo
	\| bilde = ~~Fornebo gård~~.jpg		\| bilde = Fornebu hovedgård 230418.jpg
	\| bildetekst = {{byline\|[[~~Anders Beer Wilse]]/[[Oslo Museum~~]]\|~~1910~~}}		\| bildetekst = Hovedbygningen på Fornebo ble påbygd i 1915–1917, antakelig etter tegninger av Arnstein Arneberg. {{byline\|[[Leif-Harald Ruud]]\|2023}}
	\| altnavn =		\| altnavn =
	\| førstnevnt =		\| førstnevnt =

PaulVIF: /* Koksa */

2020-09-23T14:46:58Z

Koksa

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. sep. 2020 kl. 14:46
Linje 34:		Linje 34:

	=== Koksa ===		=== Koksa ===
			{{thumb\|Koksa Bærum.jpg\|Koksa\|[[Bærum bibliotek]]}}
	{{Utdypende artikkel\|Koksa (Bærum gnr. 41/9)}}		{{Utdypende artikkel\|Koksa (Bærum gnr. 41/9)}}
	Statsminister [[Christian Schweigaard\|Christian H. Schweigaard]] kjøpte i 1884 gården [[Koksa (Bærum gnr. 41/9)\|Koksa]], som lå under Fornebo. Han brukte gården som landsted og hadde besøk av mange prominente gjester. Sønnen, overettssakfører [[Anton Martin Schweigaard\|Anton M. Schweigaard]], bodde på eiendommen og drev oppdrett av østers i Koksabukta. I Koksa/Fornebutjernet, der det senere ble rusegrav for flyene, var det [[isskjæring]]. Svigerfaren, maleren [[Christian Krohg]], brukte gjerne Schweigaards barnebarn som modeller. I 1939 ble Koksa oppført med 53 dekar dyrket jord, 70 dekar skog og 10 dekar «annet». Eiendommen ble ramponert av tyskerne under [[andre verdenskrig]] – og i 1946 ekspropriert av den norske stat til utvidelsen av Fornebu hovedflyplass.		Statsminister [[Christian Schweigaard\|Christian H. Schweigaard]] kjøpte i 1884 gården [[Koksa (Bærum gnr. 41/9)\|Koksa]], som lå under Fornebo. Han brukte gården som landsted og hadde besøk av mange prominente gjester. Sønnen, overettssakfører [[Anton Martin Schweigaard\|Anton M. Schweigaard]], bodde på eiendommen og drev oppdrett av østers i Koksabukta. I Koksa/Fornebutjernet, der det senere ble rusegrav for flyene, var det [[isskjæring]]. Svigerfaren, maleren [[Christian Krohg]], brukte gjerne Schweigaards barnebarn som modeller. I 1939 ble Koksa oppført med 53 dekar dyrket jord, 70 dekar skog og 10 dekar «annet». Eiendommen ble ramponert av tyskerne under [[andre verdenskrig]] – og i 1946 ekspropriert av den norske stat til utvidelsen av Fornebu hovedflyplass.

PaulVIF: /* Koksa */

2020-09-23T14:42:33Z

Koksa

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. sep. 2020 kl. 14:42
Linje 34:		Linje 34:

	=== Koksa ===		=== Koksa ===
	Statsminister [[Christian Schweigaard\|Christian H. Schweigaard]] kjøpte i 1884 gården [[Koksa (Bærum)\|Koksa]], som lå under Fornebo. Han brukte gården som landsted og hadde besøk av mange prominente gjester. Sønnen, overettssakfører [[Anton Martin Schweigaard\|Anton M. Schweigaard]], bodde på eiendommen og drev oppdrett av østers i Koksabukta. I Koksa/Fornebutjernet, der det senere ble rusegrav for flyene, var det [[isskjæring]]. Svigerfaren, maleren [[Christian Krohg]], brukte gjerne Schweigaards barnebarn som modeller. I 1939 ble Koksa oppført med 53 dekar dyrket jord, 70 dekar skog og 10 dekar «annet». Eiendommen ble ramponert av tyskerne under [[andre verdenskrig]] – og i 1946 ekspropriert av den norske stat til utvidelsen av Fornebu hovedflyplass.		{{Utdypende artikkel\|Koksa (Bærum gnr. 41/9)}}
			Statsminister [[Christian Schweigaard\|Christian H. Schweigaard]] kjøpte i 1884 gården [[Koksa (Bærum gnr. 41/9)\|Koksa]], som lå under Fornebo. Han brukte gården som landsted og hadde besøk av mange prominente gjester. Sønnen, overettssakfører [[Anton Martin Schweigaard\|Anton M. Schweigaard]], bodde på eiendommen og drev oppdrett av østers i Koksabukta. I Koksa/Fornebutjernet, der det senere ble rusegrav for flyene, var det [[isskjæring]]. Svigerfaren, maleren [[Christian Krohg]], brukte gjerne Schweigaards barnebarn som modeller. I 1939 ble Koksa oppført med 53 dekar dyrket jord, 70 dekar skog og 10 dekar «annet». Eiendommen ble ramponert av tyskerne under [[andre verdenskrig]] – og i 1946 ekspropriert av den norske stat til utvidelsen av Fornebu hovedflyplass.

	=== Oxenøen Bruk ===		=== Oxenøen Bruk ===

Cnyborg: Teksterstatting – «fylke = Akershus» til «fylke = Viken»

2020-05-13T05:42:14Z

Teksterstatting – «fylke = Akershus» til «fylke = Viken»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. mai 2020 kl. 05:42
Linje 12:		Linje 12:
	\| sokn =		\| sokn =
	\| kommune = [[Bærum kommune\|Bærum]]		\| kommune = [[Bærum kommune\|Bærum]]
	\| fylke = [[~~Akershus~~]]		\| fylke = [[Viken fylke\|Viken]]
	\| gnr = 41		\| gnr = 41
	\| bnr =		\| bnr =

PaulVIF: /* Oxenøen Bruk */

2020-03-08T13:20:25Z

Oxenøen Bruk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mar. 2020 kl. 13:20
Linje 37:		Linje 37:

	=== Oxenøen Bruk ===		=== Oxenøen Bruk ===
	Bruket er en gammel gård, trolig fra middelalderen eller tidligere. Skipsreder [[Anton Fredrik Klaveness (1874–1958)\|Anton Fredrik Klaveness]] kjøpte eiendommen, [[Oksenøyveien]] 80, i 1918 og anla et moderne gartneri med ti store drivhus. Arbeidet ble ledet av fhv. slottsgartner J.O. Nickelsen og arkitekt [[Magnus Poulsson]]. Ved jordbrukstellingen i 1939 ble Oxenøen oppført med 109 dekar dyrket jord, 145 frukttrær og 15 bærbusker, 2 hester, 28 storfe, 2900 høns, 10 bikuber og diverse redskaper. De store gårdsbygningene har tjent ulike formål, 1997–2008 en del av hovedkontoret til [[Norske Skog]] (Norske Skogindustrier ASA). Firmaets store nybygg ble innviet i 1999; lagt ut for salg 2008.		Bruket er en gammel gård, trolig fra middelalderen eller tidligere. Skipsreder [[Anton Fredrik Klaveness (1874–1958)\|Anton Fredrik Klaveness]] kjøpte eiendommen, [[Oksenøyveien]] 80, i 1918 og anla et moderne gartneri med ti store drivhus. Arbeidet ble ledet av fhv. slottsgartner Josef O. Nickelsen og arkitekt [[Magnus Poulsson]]. Ved jordbrukstellingen i 1939 ble Oxenøen oppført med 109 dekar dyrket jord, 145 frukttrær og 15 bærbusker, 2 hester, 28 storfe, 2900 høns, 10 bikuber og diverse redskaper. De store gårdsbygningene har tjent ulike formål, 1997–2008 en del av hovedkontoret til [[Norske Skog]] (Norske Skogindustrier ASA). Firmaets store nybygg ble innviet i 1999; lagt ut for salg 2008.

	=== Lilløya ===		=== Lilløya ===

PaulVIF: /* Lagåsen */

2019-09-20T19:31:49Z

Lagåsen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. sep. 2019 kl. 19:31
Linje 43:		Linje 43:

	=== Lagåsen ===		=== Lagåsen ===
	Lagåsen ble utparsellert fra ca. 1890 og utover. Den mest kjente eiendommen her er [[Fridtjof Nansen]]s [[Polhøgda (Bærum)\|Polhøgda]], dit han flyttet fra eiendommen Godthaab i [[Strandveien (Bærum)\|Strandveien]] ved Svartebukta i [[Lysakerfjorden]]. I samme område bosatte flere malere og andre kunstnere seg, som: [[Erik Werenskiold]] på Gilje, [[Eilif Peterssen]] på Pjåka, [[Gerhard Munthe]] på Leveld og [[Otto Sinding]] på Haugen. Flere av husene er tegnet av de kjente arkitektene Arnstein Arneberg og Magnus Poulsson, som begge bosatte seg på Lagåsen.		Lagåsen ble utparsellert fra ca. 1890 og utover. Den mest kjente eiendommen her er [[Fridtjof Nansen]]s [[Polhøgda (Bærum)\|Polhøgda]], dit han flyttet fra eiendommen Godthaab i [[Strandveien (Bærum)\|Strandveien]] ved Svartebukta i [[Lysakerfjorden]]. I samme område bosatte flere malere og andre kunstnere seg, som: [[Erik Werenskiold]] på Gilje, [[Eilif Peterssen]] på Pjåka, [[Gerhard Munthe]] på Leveld og [[Otto Ludvig Sinding (1842–1909)\|Otto Sinding]] på Haugen. Flere av husene er tegnet av de kjente arkitektene Arnstein Arneberg og Magnus Poulsson, som begge bosatte seg på Lagåsen.

	== Kilder ==		== Kilder ==