Marianne Wiig: se også

2024-08-12T13:26:52Z

se også

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. aug. 2024 kl. 13:26
Linje 56:		Linje 56:
	==Den nyeste tid==		==Den nyeste tid==
	Etter å ha tatt over hjemgården gjennomførte Albin Hansen en rekke skylddelingsforretninger i ''Forså''. 10. juli 1937 ble bnr. 5 ''Elvemo ''skilt ut med 0,04 mark i skyld. 3. oktober 1939 ble tre nye eiendommer skilt ut da bnr. 6 ''Furulund'', bnr. 7 ''Skogly ''og bnr. 8 ''Solheim ''ble skilt ut med henholdsvis 0,15, 0,12 og 0,10 mark i skyld. 11. oktober 1941 ble bnr. 14 ''Torshaug'' skilt ut med 0,15 mark i skyld. Matrikkelutkastet for 1950 forteller at Albin Hansen var eier og bruker av den nå 1,85 mark store eiendommen. Albin levde fram til desember 1986. Etter hans bortgang ble eiendommen solgt til Karine og Harald Kristiansen, som i 2009 fremdeles satt med skjøtet på bnr. 1 ''Forså ''i Tysfjord.		Etter å ha tatt over hjemgården gjennomførte Albin Hansen en rekke skylddelingsforretninger i ''Forså''. 10. juli 1937 ble bnr. 5 ''Elvemo ''skilt ut med 0,04 mark i skyld. 3. oktober 1939 ble tre nye eiendommer skilt ut da bnr. 6 ''Furulund'', bnr. 7 ''Skogly ''og bnr. 8 ''Solheim ''ble skilt ut med henholdsvis 0,15, 0,12 og 0,10 mark i skyld. 11. oktober 1941 ble bnr. 14 ''Torshaug'' skilt ut med 0,15 mark i skyld. Matrikkelutkastet for 1950 forteller at Albin Hansen var eier og bruker av den nå 1,85 mark store eiendommen. Albin levde fram til desember 1986. Etter hans bortgang ble eiendommen solgt til Karine og Harald Kristiansen, som i 2009 fremdeles satt med skjøtet på bnr. 1 ''Forså ''i Tysfjord.

			== Se også ==
			*[[Forså (Hamarøy gnr. 264)]]
			*[[Tykkskogen (Hamarøy gnr. 264/2)]]

	{{Tysfjord gård og slekt}}		{{Tysfjord gård og slekt}}

Marianne Wiig: formatering

2024-08-12T12:28:29Z

formatering

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. aug. 2024 kl. 12:28
Linje 1:		Linje 1:
	='''~~FORSÅ~~'''=		'''[[Forså (Hamarøy gnr. 264/1)\|Forså]]''' (gnr. 264/1) er et bruk under [[Forså (Hamarøy gnr. 264)\|Forså (gnr. 264)]] i [[Hamarøy kommune]].
	*Gnr. 264 Bnr. 1
	*med 5,52 mark i skyld		== Skyld og bruksnummer ==
	*Matr.nr. 145 L.nr. 239 / 240		*Gnr. 264 Bnr. 1 med 5,52 mark i skyld
	*med 1 daler 3 ort 4 skilling i skyld		*Matr.nr. 145 L.nr. 239 / 240 med 1 daler 3 ort 4 skilling i skyld
	*Gammel skyld 1 våg og 2 pund		*Gammel skyld 1 våg og 2 pund

Linje 64:		Linje 64:
	[[Kategori:Hamarøy kommune]]		[[Kategori:Hamarøy kommune]]
	{{bm}}		{{bm}}
	~~{{artikkelkoord\|68.153683\|N\|16.120356\|Ø}}~~
	~~{{Vedlikehold Tysfjord}}~~

Marianne Wiig: Innhold hentet fra Forså (Hamarøy gnr. 264)

2024-08-12T12:26:04Z

Innhold hentet fra Forså (Hamarøy gnr. 264)

Ny side

='''FORSÅ'''=
*Gnr. 264 Bnr. 1
*med 5,52 mark i skyld
*Matr.nr. 145 L.nr. 239 / 240
*med 1 daler 3 ort 4 skilling i skyld
*Gammel skyld 1 våg og 2 pund

==Gårdshistorie for Forså==
Etter stefarens bortgang i 1797, overtok Niels Jacobsen et stadig større ansvar for drifta av lnr. 240 ''Forså''. I 1799 giftet hans halvsøster, Jacobina Winther Pedersdatter seg med Isak Gabrielsen f. 1774. 30. oktober 1999 kjøpte Niels og Isak ''Forså ''i fellesskap for 150 riksdaler. De to svogerne ble ikke sittende som eiere av gården i mer enn et år. 22. oktober 1800 ble eiendommen solgt til sogneprest Jacob Schytte for 180 riksdaler. Til tross for at gården var solgt, fortsatte Niels Jacobsen, Isak Gabrielsen og deres familier å drive ''Forså ''som leilendinger. Folketellinga for 1801 viser at de to husstandene i alt besto av ni personer. Ole Ericsen og Martha Østensdatter var også bosatt på gården, og livnærte seg som husmenn.

Etter å ha sittet som eier av''Forså ''i ett år, solgte sogneprest Schytte gården, inkl. Tykkskogen, til Willium Jacobsen Lind, den 18. desember 1801 for til sammen 199 riksdaler. Til tross for salget kom det ingen endringer på brukersida. 10. august 1802 utstedte madame Maren Marie Lind bygsel til Niels Jacobsen og Isak Gabrielsen. Etter Willum Jacobsen Linds bortgang, ble skjøtet på eiendommen overført til Jacob Willumsen Lind for 200 riksdaler. Skifteforhandlingene ble satt 31. desember 1802.

Forhandlingsprotokollen, som ble utarbeidet i forbindelse med matrikuleringen av Tysfjordgårdene i 1820, forteller at ''Tycheskoug med Forsaae'' var proprietærgods med to oppsittere, Klaus Monsen og Isak Gabrielsen. De to oppsitterne kunne så ½ rug, 3 tønner bygg, som ga 3 fold. Husdyrholdet var 2 hester, 6 kyr, 2 kalver og 24 småfe. Gården ble sagt å ha en tunglendt jordart, som var utsatt for frost. Skogen i ''Forså ''ga brensel og tømmeret kunne brukes til reparasjoner. Om sommeren sørget skogen også for et godt utmarksbeite for husdyrene. Spesielt for ''Forså ''var tilgangen på vann, som dannet grunnlag for mølledrift på gården. Med bekvem tilgang på fisk til bordhold ble eiendommen gitt proporsjonstallet 12, noe som rangerte den blant de beste gårdene i Tysfjord.

==Brukerendringer - mot selveie==
Etter Maren Marie Linds bortgang ble hennes eiendeler i ''Forså ''utlagt til enkemannen Jacob Lind for 102 spesidaler, 1. juli 1833. Lind fortsatte å bygsle bort gården. Ettersom vi ikke finner noen nye bygselssedler må vi anta at Isak Gabrielsen og Klaus Monsen fortsatte som oppsittere. 4. april 1850 ble skifteforhandlingene i handelsmann Lind bo gjennomført, og Christopher Andreas Schjelderup ble gitt skjøtet på lnr. 239 og 240 for 900 spesidaler. Etter kontraktsinngåelsen ble Schjelderup den første selveiende gårdbruker i ''Forså ''siden Isak Gabrielsen og Nils Jacobsens ettårige eierskap fra 1799 til 1800.

Christopher Schjelderup f. 1828, var sønn av Willas Bind Schjelderup og Hardovikke Christine Hartvigsdatter i ''Ulvik''. Fem år før kjøpet av ''Forså ''giftet Christopher seg med Anne Cathrine Krog f. 1830, fra Offersøy i Alstahaug. I løpet av de neste femten årene kom barna Villas f. 1851, Jensine Bergithe f. 1852, Helmine Kristine f. 1854, Jens Krog f. 1855, Sara Susanne f. 1857, Gerharda Bergithe f. 1859, Gerhard f. 1861, Øivind f. 1862 og Kristopher Andreas f. 1865, til verden.

==1860-tallet==
Herredsbeskrivelsen over Lødingen fra 1863 oppgir at lnr. 239 og 240, ''Forsaa (Tykkeskog) ''var eid og drevet av enkemadame Schjelderup. Gården hadde 53 mål åker og dyrket mark. Dette gjorde ''Forså ''til det nest største gårdsbruket i Tysfjord, bare overgått av Drag. Jorda ble i tillegg å dyrke høy, brukt til så 1 tønne korn og hele 15 tønner poteter. Schjelderup-familien var dermed de største potetprodusentene i fjorden. Utsæden av korn og poteter ga for øvrig 8 fold. For å skaffe tilstrekkelig med fôr til husdyrene ble det årlig høstet om lag 80 til 90 lass høy. Slik kunne man holde 1 hest, 6 kyr og 20 småfe. Om ''Forså ''blir det ellers notert at skogen var taksert til 30 spesidaler, og at Schjelderup-familiens mølle og sagbruk var taksert til 50 spesidaler.

I folketellinga for 1865 finner vi at gården besto av hovedbruket husmannsplassene ”Tyskeskoug” og ”Hustoften”. Enka Anne Schjelderup satt med ansvaret for det nest største gårdsbruket i Tysfjord, hvor husdyr-beholdningen besto av 2 hester, 7 kyr, 17 sauer og 1 gris. Her ble også sådd 1 ¼ tønne bygg og satt 20 tønner med poteter. For å holde hjulene i gang hadde Anne hyrt inn fire tjenestedrenger og tre tjenestejenter. Hun fikk også hjelp av sin eldste sønn, Villas, og fra sin mor, Gjertrud Krog. I 1865 besto husstanden av i alt 17 personer.

Husmannsplassen ''Tykkskogen ''ble i 1865 drevet av Søren Gabrielsen f. 1823, fra Botn. Han var gift med Kjerstin Marie Sørensdatter f. 1821, som kom fra Trondenes. I 1865 drev paret husmannsplassen med 1 ku, 4 sauer og en potetåker. Utenom gårdsdrifta måtte de to støtte seg til Sørens innsats som fisker på havet. I husholdningen finner vi for øvrig pleiedattera Andrine Andreasdatter og den losjerende skomakeren Kornelius Kristensen.

Husmannsplassen ''Hustoft ''ble drevet av Ole Johan Olsen f. 1829, og kona Maren Stenersdatter f. 1833. I 1865 besto familien for øvrig av deres tre barn, Peder, Ingeborg og Oline, og hennes mor, Malene Hansdatter. Familien livnærte seg av jordbruk og fiske, hvor husdyrholdet besto av 1 ku og 3 sauer. Ole og Maren hadde også en potetåker på ''Hustoft ''hvor de satte 1 tønne med poteter.

Selv om Ole Olsen og Søren Guldbrandsen ble oppført som husmenn under ''Forså ''alleredei 1865, ble ikke husmannssedlene deres formelt utstedt før 16. september 1870.

==Fram mot århundreskiftet==
Enkemadame Anne Schjelderup satt med ansvaret for gårdsdrifta i ''Forså ''fram til starten av 1870-tallet. I 1874 giftet hennes eldste sønn, Villas f. 1851, seg med Ceselia Hedvig Vinter f. 1855, fra Hamarøy. Fra ekteskapsinngåelsen og over de neste tjue årene bygslet Villas gården fra sin mor. Som leilending drev han både gårdbruket, sagbruket og fiske. Folketellinga for 1875 oppgir at ''Forså ''holdt 1 hest, 6 kyr, 20 småfe, 1 gris og 3 reinsdyr. Det ble også sådd 2 ¼ tønne korn og 11 tønner poteter. I 1875 fødte Ceselia datteren Anne Kristine. Over de neste ti årene kom også Jacobine Karoline f. 1876, Kristoffer Andreas f. 1877, Johan Winther f. 1878, Sigurd f. 1880, Kristopher Andreas f. 1881, Aagot Magdalene f. 1883, Hildur f. 1884, og Cecilie Hedvig f. 1885, til verden. Barnedødeligheten var høy i denne perioden, og sykdommer kunne ramme hardt. Ved inngangen til 1900-tallet var kun to av de ni barna i live.

Fram mot århundreskiftet finner vi i kildene at Ole Olsen og Søren Gabrielsen opprettholdt drifta av husmannsplassene på ''Husftoft ''og i ''Tykkskogen''. Etter århundreskiftet skulle husmannsplassene komme til å bli skilt ut som egne bruk under gnr. 264 ''Forså''.

Etter Anne Schjelderups bortgang ble ''Forså ''lagt ut for salg. 26 juli 1895 mottok Jacob Lind i Kjøpsvik skjøte på gården for 2500,- kr. I de påfølgende åtte årene ble eiendommen bygslet av Hans Hansen f. 1850, fra Lødingen. Hans var gift med Elen Markussen f. 1860, fra Ibestad. Da familien flyttet til Tysfjord var Elen og Hans allerede foreldre til Olaf f. 1876, Hilda f. 1877, Lovise f. 1882, Berntine f. 1891, Alfred Emil Albin f. 1892, og Halfrid f. 1895. I de påfølgende årene kom også Margit Nikoline f. 1897, og Magnhild f. 1900, Hans f. 1902, og Hildur f. 1904, til verden.

==1900-tallet==
Ved folketellinga i 1900 drev Hans Hansen ''Forså ''som gårdbruker og sagbrukseier. I tillegg til kreaturhold og dyrking av korn og poteter, holdt familien høns på gården. Parets eldste sønn, Olaf Hansen, var nå gift med Jenny Jakobsen, og livnærte seg som gårdarbeider hos faren. I tillegg til hovedbruket, besto gnr. 264 ''Forså ''av i alt fem husmannsplasser i 1900. ''Tykkskogen ''ble drevet av Johan Nilsen f. 1865, og kona Hanna Olsen f. 1860. ''Hustoft ''ble drevet av Hans Mikalsen f. 1865, og Lovise Jørgensen f. 1863. De tre siste husmannsplassene gikk under navnet ''Faarsaa''. Her var Karl Knutsen f. 1868, og Petrikke Andreassen f. 1872, og Sivert Sivertsen f. 1833, og Ane Knutsen f. 1845, og Nils Amundsen husmenn. Karl Knutsen livnærte seg og familien som fisker og husmann. Sivert Sivertsen hadde snekring som attåtnæring, mens Nils Amundsen primært arbeidet som skomaker.

Selv om folketellinga for 1900 opplyser at Hans Hansen var selveier i ''Forså'', finner vi i panteboka at salget ikke ble gjennomført i 1903. 7. januar dette året solgte Jacob Lind i Kjøpsvik skjøtet til Hans Hansen for 4000,- kr. Han satt dermed som eneste eier av den 5,52 mark store eiendommen.

==Forså deles==
11. juni 1904 ble ''Tykkskogen ''skilt ut som eget bruk, bnr. 2, med 0,46 mark i skyld. Ved skylddelinga sto eiendommen i Hans Hansens navn. Tre år senere ble den solgt til bruker Knut Hersevik for 1200 kr. Bnr. 1 ''Forså ''lå dermed tilbake med 5,06 mark i skyld. Ved folketellinga i 1910 besto hus-standen på hovedbruket av ni personer. Hans og Elen livnærte seg nå primært som gårdbrukere. Det blir ikke gitt opplysninger om verken fiske, møllebruk eller sagbruk. Sammen med seg hadde paret de syv barna, som var i aldersskiktet 19 til 6 år. I 1910 finner vi også en husmannsfamilie under ''Forså''. Dette var Sivert Sivertsen f. 1832, fra Støren og kona Ane Knutsen f. 1846, fra Lom. Paret livnærte seg av husdyrhold og fiske. På husmannsplassen ''Hustoft ''livnærte Hans Mikalsen og Lovise Jørgensen seg fremdeles av fiske og husdyrhold. I 1910 finner vi at paret hadde tre gjenlevende barn; Ottar 1887, Dagny Johanne f. 1891, og Andreas 1893, etter at Alfred Andreas f. 1896 hadde gått bort. I alt var det dermed bosatt 16 personer på bnr. 1 ''Forså ''dette året.

==Utfordrende økonomiske tider==
Etter å ha vært eier av ''Forså ''<nowiki>i ni år, gikk Hans Hansen bort i 1912. I hjemmelsbrevet på skiftet etter ham finner vi at eiendommen ble overført til enka Elen Serine Hansen for 3500,- kr mot panterettsutlegg til sønnen [Alfred] Albin for 1000,- og døtrene Bertine og Halfrid for henholdsvis 500,- og 250,- kr. Etter ektemannens bortgang ble de økonomiske utfordringene større for Elen, og perioden fram mot slutten av 1920-tallet ble spesielt tøff. 16. juli 1928 ble den tidligere husmannsplassen </nowiki>''Hustoft ''skilt ut som eget bruk, bnr. 3, med 0,25 mark i skyld. Samme dato solgte Elen Hansen eiendommen til Erling Andreassen for 300,- kr. Oppstarten av en Forså Pelsdyrfarm A/S, i 1931 ga også utsikter til ei lysere økonomisk framtid. Pelsnæringa sørget for å skaffe familien ei årlig inntekt på 100,- kr gjennom utleie av 15 mål av eiendommen.

24. mai 1933 ble Forså-gården delt i to like store bruk, da bnr. 4 ''Fossum'' ble skilt ut med 2,40 mark i skyld. Eier av gården ble Hans Hansen f. 1902, Elen Hansens yngste sønn. Til tross for at Elen hadde klart å skaffe nye inntektskilder til gården, klarte hun ikke å forhindre at bnr. 1 og 4 ble begjært solgt ved tvangsauksjon.

==En ny generasjon tar over==
Tvangsauksjonen av ''Forså''<nowiki> ble avholdt 11. mai 1934, og som ved de fleste tvangssalg i Tysfjord ble eiendommen kjøpt tilbake av den opprinnelige eieren. Elen Hansens sønn [Alfred] Albin Hansen overtok skjøtet på bnr. 1, mens Hans Hansen fortsatte som eier av </nowiki>''Fossum''. Albin ble gift med Anna Josefine Jensen f. 1898, i 1918. I de påfølgende årene kom barna; Agny Margot f. 1922, Alfred Anders f. 1923, Øystein f. 1925, Terje f. 1927, Terje f. 1929, Vilma f. 1930, Eli f. 1932, og Ingrid f. 1935, til verden.

Om den økonomiske framgangen som nå kom skyltes Albins overtakelse eller den generelle økonomiske framgangen skal vi ikke ta stilling til, men etter hans inntredelse som eier opplevde ''Forså ''en merkbar økonomisk vekst. ''Herleif Rørvik ''forteller at Albin Hansen var den første til å kjøpe seg ei kulepenn da disse for ble allment tilgjengelige på 1940-tallet. Den gang kostet ei slik penn 75,- kr. Når vi vet at ei normal lønning på samme tid lå på 2,- kr pr. dag, skjønner vi at Albin fikk hjulene til å gå rundt på bnr. 1.

==Den nyeste tid==
Etter å ha tatt over hjemgården gjennomførte Albin Hansen en rekke skylddelingsforretninger i ''Forså''. 10. juli 1937 ble bnr. 5 ''Elvemo ''skilt ut med 0,04 mark i skyld. 3. oktober 1939 ble tre nye eiendommer skilt ut da bnr. 6 ''Furulund'', bnr. 7 ''Skogly ''og bnr. 8 ''Solheim ''ble skilt ut med henholdsvis 0,15, 0,12 og 0,10 mark i skyld. 11. oktober 1941 ble bnr. 14 ''Torshaug'' skilt ut med 0,15 mark i skyld. Matrikkelutkastet for 1950 forteller at Albin Hansen var eier og bruker av den nå 1,85 mark store eiendommen. Albin levde fram til desember 1986. Etter hans bortgang ble eiendommen solgt til Karine og Harald Kristiansen, som i 2009 fremdeles satt med skjøtet på bnr. 1 ''Forså ''i Tysfjord.

{{Tysfjord gård og slekt}}

[[Kategori:Garder]]
[[Kategori:Tysfjord]]
[[Kategori:Tysfjord Vest]]
[[Kategori:Hamarøy kommune]]
{{bm}}
{{artikkelkoord|68.153683|N|16.120356|Ø}}
{{Vedlikehold Tysfjord}}

Forså (Hamarøy gnr. 264/1) - Sideversjonshistorikk

Marianne Wiig: se også

Marianne Wiig: formatering

Marianne Wiig: Innhold hentet fra Forså (Hamarøy gnr. 264)