Forsøksgymnaset i Oslo - Sideversjonshistorikk

LukaBaluba: /* Kjente elever */

2025-01-06T18:17:14Z

Kjente elever

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. jan. 2025 kl. 18:17
Linje 101:		Linje 101:
	*[[Thomas Østbye]], filmregissør.		*[[Thomas Østbye]], filmregissør.
	*[[May-Irene Aasen]], musiker og fotograf.		*[[May-Irene Aasen]], musiker og fotograf.
	*[[Lee Elena Beck Figenschow]], skuespiller, danser, lege.		*[[Helle Lee Elena Beck Figenschow]], skuespiller, danser, lege.

	==Referanser==		==Referanser==

LukaBaluba: /* Kjente elever */

2025-01-06T18:13:14Z

Kjente elever

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. jan. 2025 kl. 18:13
Linje 101:		Linje 101:
	*[[Thomas Østbye]], filmregissør.		*[[Thomas Østbye]], filmregissør.
	*[[May-Irene Aasen]], musiker og fotograf.		*[[May-Irene Aasen]], musiker og fotograf.
			*[[Lee Elena Beck Figenschow]], skuespiller, danser, lege.

	==Referanser==		==Referanser==

Siri Iversen: /* Historie */ -

2024-11-15T12:57:23Z

Historie: -

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. nov. 2024 kl. 12:57
Linje 13:		Linje 13:
	==Historie==		==Historie==

	Selv om Mosse Jørgensens tanker om pedagogikk spilte en rolle for hvordan skolen ble bygd opp, var det tre gymnasiaster som var de egentlige initiativtakere: [[Jon Lund Hansen]], [[Ingrid Kviberg]] og [[Knut Boe Kjelland]]. De var misfornøyd med den vanlige skolen, og delte i april 1966 ut løpesedler der de oppfordra alle som ville være med på å starte opp en ny type skole om å møte opp. Blant de som meldte si interesse var universitetsrektor [[Hans Kamstrup Vogt]] og filosofen [[Arne Næss (1912–2009)\|Arne Næss]]. Det første allmøtet ble holdt på [[Universitetet i Oslo, Blindern campus\|Blindern]] i desember 1966, og Jon Lund Hansens forslag til vedtekter for skolen ble vedtatt med stort flertall. Så måtte man få den nødvendige tillatelsen fra myndighetene, og det var kirke- og undervisningsminister [[Kjell Bondevik]] fra [[Kristelig Folkeparti]] som fikk saken på sitt bord. Han var i utgangspunktet lite villig til å støtte et slikt eksperiment, og han fikk også en klar anbefaling fra [[Norsk Lektorlag]] om å nekte tillatelse. Allikevel ga han den. At universitetsrektor Vogt og dosent i pedagogikk [[Eva Nordland]] var med som forhandlere for skolen må ha betydd mye, og i tillegg gikk Oslo kommune inn og garanterte driftsstøtte til det første året, slik at finansiering var på plass. De klarte å få lokaler på [[Tøyen barneskole]], og fikk så ta over egne lokaler på [[Hammersborg skole (bygning)\|Hammersborg skole]] litt senere i 1967. Mosse Jørgensen kom inn i arbeidet med skolen på nyåret 1967, og ble valgt som første skoleleder – tittelen rektor ble brukt i de første åra, mens man senere gjerne unngikk den. Søknadsprosessen var annerledes enn på andre skoler: I stedet for å sende inn et vitnemål, sendte man et personlig brev der man fortalte hvorfor man ville bli elev på Forsøksgym.		Selv om Mosse Jørgensens tanker om pedagogikk spilte en rolle for hvordan skolen ble bygd opp, var det tre gymnasiaster som var de egentlige initiativtakere: [[Jon Lund Hansen]], [[Ingrid Kviberg]] og [[Knut Boe Kjelland]]. De var misfornøyd med den vanlige skolen, og delte i april 1966 ut løpesedler der de oppfordra alle som ville være med på å starte opp en ny type skole om å møte opp. Blant de som meldte si interesse var universitetsrektor [[Hans Kamstrup Vogt]] og filosofen [[Arne Næss (1912–2009)\|Arne Næss]]. Det første allmøtet ble holdt på [[Universitetet i Oslo, Blindern campus\|Blindern]] i desember 1966, og Jon Lund Hansens forslag til vedtekter for skolen ble vedtatt med stort flertall. Så måtte man få den nødvendige tillatelsen fra myndighetene, og det var kirke- og undervisningsminister [[Kjell Bondevik (1901–1983)\|Kjell Bondevik]] fra [[Kristelig Folkeparti]] som fikk saken på sitt bord. Han var i utgangspunktet lite villig til å støtte et slikt eksperiment, og han fikk også en klar anbefaling fra [[Norsk Lektorlag]] om å nekte tillatelse. Allikevel ga han den. At universitetsrektor Vogt og dosent i pedagogikk [[Eva Nordland]] var med som forhandlere for skolen må ha betydd mye, og i tillegg gikk Oslo kommune inn og garanterte driftsstøtte til det første året, slik at finansiering var på plass. De klarte å få lokaler på [[Tøyen barneskole]], og fikk så ta over egne lokaler på [[Hammersborg skole (bygning)\|Hammersborg skole]] litt senere i 1967. Mosse Jørgensen kom inn i arbeidet med skolen på nyåret 1967, og ble valgt som første skoleleder – tittelen rektor ble brukt i de første åra, mens man senere gjerne unngikk den. Søknadsprosessen var annerledes enn på andre skoler: I stedet for å sende inn et vitnemål, sendte man et personlig brev der man fortalte hvorfor man ville bli elev på Forsøksgym.

	Tillatelsen til å starte opp kom den 14. juli 1967, egentlig altfor seint til å starte opp i august. En konsekvens av det var at det første elevkullet ble prega av at de virkelige opprørerne var i flertall; de mer forsiktige hadde ikke turt å vente eller hadde ikke fått lov av sine foreldre til å satse på at skolen kom i gang. Det oppsto to grupper, som internt ble kalt «tantene» og «gangsitterne». Dette var henholdsvis de som så på skolen som et seriøst prosjekt og var aktive deltakere, og de som heller ville sitte i gangene enn å følge undervisning. Da det kom en uanmeldt inspeksjon fra Gymnasrådet var det mange av gangsitterne, og de skrev sjokkert en rapport om høyt fravær og noen de omtalte som «ulovlig matematikkundervisning».<ref>Korsvig 2007: 36.</ref> Denne rapporten skulle få en merkelig virkning på norsk storpolitikk. Da [[Stortinget]] etter forslag fra [[Arbeiderpartiet]] skulle vurdere statsstøtte til Forsøksgym, sa Bondevik at han ikke kunne anbefale dette, men at han ikke kunne dele sine opplysninger med stortingsrepresentantene om de ikke avla taushetsløfte. Det viste seg at opplysningene var rapporten fra Gymnasrådet og noen hemmelige politirapporter om at noen elever var tatt i marihuanarøyking. Politirapportene er én ting, men å holde rapporten unna Stortinget og allikevel bruke den som argument overfor nasjonalforsamlinga var såpass drøyt at Bondevik var nær å måtte gå av som statsråd.		Tillatelsen til å starte opp kom den 14. juli 1967, egentlig altfor seint til å starte opp i august. En konsekvens av det var at det første elevkullet ble prega av at de virkelige opprørerne var i flertall; de mer forsiktige hadde ikke turt å vente eller hadde ikke fått lov av sine foreldre til å satse på at skolen kom i gang. Det oppsto to grupper, som internt ble kalt «tantene» og «gangsitterne». Dette var henholdsvis de som så på skolen som et seriøst prosjekt og var aktive deltakere, og de som heller ville sitte i gangene enn å følge undervisning. Da det kom en uanmeldt inspeksjon fra Gymnasrådet var det mange av gangsitterne, og de skrev sjokkert en rapport om høyt fravær og noen de omtalte som «ulovlig matematikkundervisning».<ref>Korsvig 2007: 36.</ref> Denne rapporten skulle få en merkelig virkning på norsk storpolitikk. Da [[Stortinget]] etter forslag fra [[Arbeiderpartiet]] skulle vurdere statsstøtte til Forsøksgym, sa Bondevik at han ikke kunne anbefale dette, men at han ikke kunne dele sine opplysninger med stortingsrepresentantene om de ikke avla taushetsløfte. Det viste seg at opplysningene var rapporten fra Gymnasrådet og noen hemmelige politirapporter om at noen elever var tatt i marihuanarøyking. Politirapportene er én ting, men å holde rapporten unna Stortinget og allikevel bruke den som argument overfor nasjonalforsamlinga var såpass drøyt at Bondevik var nær å måtte gå av som statsråd.

Rool på 22. mai 2024 kl. 23:36

2024-05-22T23:36:24Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. mai 2024 kl. 23:36
Linje 78:		Linje 78:
	*[[Nina Malterund]], professor i keramikk.		*[[Nina Malterund]], professor i keramikk.
	*[[Christopher Nielsen]], tegneserietegner.		*[[Christopher Nielsen]], tegneserietegner.
	*[[Joachim Nielsen]], musiker.		*[[Joachim Nielsen (1964–2000)\|Joachim Nielsen]], musiker.
	*[[Lavasir Nordrum]], fotograf.		*[[Lavasir Nordrum]], fotograf.
	*[[Christian Owe]], skuespiller.		*[[Christian Owe]], skuespiller.

Siri Iversen: /* Litteratur og kilder */ lenker til dig. utgaver

2023-12-06T09:51:35Z

Litteratur og kilder: lenker til dig. utgaver

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. des. 2023 kl. 09:51
Linje 4:		Linje 4:
	<onlyinclude>'''[[Forsøksgymnaset i Oslo]]''' (FGO), oftest omtalt bare som ''Forsøksgym'', var en alternativ videregående skole som ble etablert i 1967 og nedlagt i 2004. Den var basert blant annet på [[Mosse Jørgensen]]s pedagogiske filosofier, med fokus på frihet, medbestemmelse, valgmuligheter og direkte demokrati.		<onlyinclude>'''[[Forsøksgymnaset i Oslo]]''' (FGO), oftest omtalt bare som ''Forsøksgym'', var en alternativ videregående skole som ble etablert i 1967 og nedlagt i 2004. Den var basert blant annet på [[Mosse Jørgensen]]s pedagogiske filosofier, med fokus på frihet, medbestemmelse, valgmuligheter og direkte demokrati.
	</onlyinclude>		</onlyinclude>

	==Struktur==		==Struktur==
	<onlyinclude>		<onlyinclude>
Linje 112:		Linje 113:

	*Andersen, Per Helmer: ''Forsøksgymnaset i Oslo 1966-1991''. Hovedoppgave i historie – Universitetet i Oslo, 1994.		*Andersen, Per Helmer: ''Forsøksgymnaset i Oslo 1966-1991''. Hovedoppgave i historie – Universitetet i Oslo, 1994.
	*''Festskrift til Herman Ruge''. Red. Lisen Andersen ofl. Utg. Forsøksgymnaset i Oslo. 1998 77 s.		*''Festskrift til Herman Ruge''. Red. Lisen Andersen ofl. Utg. Forsøksgymnaset i Oslo. 1998. 77 s.{{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2009012900076}}.
	*''Forsøksgymnas i praksis''. Red. Lars Hem og Tom Remlov. Utg. Pax. 1969. 157 s.		*''Forsøksgymnas i praksis''. Red. Lars Hem og Tom Remlov. Utg. Pax. 1969. 157 s.{{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007050804016}}.
	*''Forsøksgymnasets matematikk : telling, tall og regning''. Utg. Forsøksgymnaset. 1995. [51] s.		*''Forsøksgymnasets matematikk : telling, tall og regning''. Utg. Forsøksgymnaset. 1995. [51] s.{{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012071609101}}.
	*Gilje, Kjell: ''Forsøksgymnaset : en analyse av målsetning og et forsøk på en vurdering''. Utg. 1970.		*Gilje, Kjell: ''Forsøksgymnaset : en analyse av målsetning og et forsøk på en vurdering''. Utg. 1970.
	*Hem, Lars: ''Forsøksgymnaset : en studie om forandring''. Utg. Universitetsforlaget''. 1971. 198 s.		*Hem, Lars: ''Forsøksgymnaset : en studie om forandring''. Utg. Universitetsforlaget''. 1971. 198 s.{{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007072001095}}.
	*''Integrering av funksjonshemmede ved Forsøksgymnaset i Oslo''. Red. Gruppe ”Streita”, Noralf Aune ofl. Utg. 1981. 78 s. (Spatak ; 6). – Har bibliografi.		*''Integrering av funksjonshemmede ved Forsøksgymnaset i Oslo''. Red. Gruppe ”Streita”, Noralf Aune ofl. Utg. 1981. 78 s. (Spatak ; 6). – Har bibliografi.
	*Jørgensen, Mosse: ''Fra skoleopprør til opprørsskole''. Utg. Pax. 1971.		*Jørgensen, Mosse: ''Fra skoleopprør til opprørsskole''. Utg. Pax. 1971.{{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007072304060}}.
	*Jørgensen, Mosse: ''Skoler jeg møtte''. Utg. Pedagogisk psykologisk forlag. 1997. 213 s. ISBN 82-7767-059-1.		*Jørgensen, Mosse: ''Skoler jeg møtte''. Utg. Pedagogisk psykologisk forlag. 1997. 213 s. ISBN 82-7767-059-1.{{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2009012004154}}.
	*Kvam, Ragnhild Målfrid: ''Forsøksgymnaset i Oslo : lærernes virksomhet og skolens fremtid''. 1971.		*Kvam, Ragnhild Målfrid: ''Forsøksgymnaset i Oslo : lærernes virksomhet og skolens fremtid''. 1971.
	*Leikvam, Jo: ''Forsøksgymnaset i Oslo : lærerens virksomhet og skolens fremtid''. Hovedoppgave i psykologi. Universitetet i Oslo. 1971.		*Leikvam, Jo: ''Forsøksgymnaset i Oslo : lærerens virksomhet og skolens fremtid''. Hovedoppgave i psykologi. Universitetet i Oslo. 1971.
	*''På klassetur til Kina : med elever fra Forsøksgymnaset i Oslo og deres lærer Rolf Melheim''. Utg. Lanser. 1984. 128 s.		*Melheim, Rolf: ''Frihet, likhet og demokrati : historien om Forsøksgymnaset''. Utg. Nygaard forlag. 2019. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2020061948602}}.
			*Melheim, Rolf: ''På klassetur til Kina : med elever fra Forsøksgymnaset i Oslo og deres lærer Rolf Melheim''. Utg. Lanser. 1984. 128 s.{{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012062106065}}.
	*Skoleinspektøren i Oslo. Avdeling for forsøk og forskning: ''Forsøksgymnaset i skoleåret 1967-68''. Utg. 1968. (Foreløpig rapport om Forsøksgymnaset ; 1).		*Skoleinspektøren i Oslo. Avdeling for forsøk og forskning: ''Forsøksgymnaset i skoleåret 1967-68''. Utg. 1968. (Foreløpig rapport om Forsøksgymnaset ; 1).
	*Skolesjefen i Oslo. Avdeling for pedagogisk utviklingsarbeid: ''Forsøksgymnaset i Oslo 1969-1971 : en beskrivende studie''. 1972 . 84 s. 14 bl. : Tab. – (Skolesjefen i Oslo. Avdeling for pedagogisk utviklingsarbeid. Rapport ; Nr 16).		*Skolesjefen i Oslo. Avdeling for pedagogisk utviklingsarbeid: ''Forsøksgymnaset i Oslo 1969-1971 : en beskrivende studie''. 1972 . 84 s. 14 bl. : Tab. – (Skolesjefen i Oslo. Avdeling for pedagogisk utviklingsarbeid. Rapport ; Nr 16).
	*Stryken, Øystein: ''Før og etter soloppgang : ord og bilder''. Utg. Forsøksgymnaset. [1980] – 31 s.		*Stryken, Øystein: ''Før og etter soloppgang : ord og bilder''. Utg. Forsøksgymnaset. [1980] – 31 s.
	*Thorjussen, Nora Kulset: ''”Sløkkjer de elden som heitast brenner?” : hvor ble det av musenes skole?''. Rogaland musikkonservatorium. Årsoppgave i musikkpedagogikk, 1994.		*Thorjussen, Nora Kulset: ''”Sløkkjer de elden som heitast brenner?” : hvor ble det av musenes skole?''. Rogaland musikkonservatorium. Årsoppgave i musikkpedagogikk, 1994.
			*Winger, Cecilie og May Irene Aasen: ''Da tenåringene tok makta : trettisju års opprør i fristaten Forsøksgym''. Utg. Forl. Manifest. 2017. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2020051848608}}.
	*Øygarden, Sverre og Olav Svartdal: ''The Forsøksgymnaset i Oslo, Norway, in the perspective og lifelong education''. Utg. UNESCO institute for education , 1979 – [6] bl. – (UIE case studies ; 2).		*Øygarden, Sverre og Olav Svartdal: ''The Forsøksgymnaset i Oslo, Norway, in the perspective og lifelong education''. Utg. UNESCO institute for education , 1979 – [6] bl. – (UIE case studies ; 2).

	'''Artikler''':		'''Artikler''':

	*Aas, Per Anders (2001). Opprørsskole for fellesverdier. – S. 60-74. – I: Arr. – Årg. 13, nr 1/2 (2001).		*Aas, Per Anders (2001). Opprørsskole for fellesverdier. – S. 60-74. – I: Arr. – Årg. 13, nr 1/2 (2001).{{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2019041181012_001}}.
	*Korsvik, Trine Rogg: «Opprørsskolen Forsøksgym 1967–2004» i ''Byminner'' 1/2007.		*Korsvik, Trine Rogg: «Opprørsskolen Forsøksgym 1967–2004» i ''Byminner'' 1/2007.{{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2017061981030_001}}.
	*Kristiansen, Per (1998). Forsøksgymnaset 30 år : Forsøksgymnasets gudfar. – Samtale med Herman Ruge. – S. 24-26 : ill. – I: Skolefokus. Årg. 97, nr 12 (1998).		*Kristiansen, Per (1998). Forsøksgymnaset 30 år : Forsøksgymnasets gudfar. – Samtale med Herman Ruge. – S. 24-26 : ill. – I: Skolefokus. Årg. 97, nr 12 (1998).
	*Kristiansen, Per (1998). Forsøksgymnaset jublierer : skoleeksperiment i 30 år. – A. 18-20 : ill. – I: Skolefokus. Årg. 97, nr 11 (1998).		*Kristiansen, Per (1998). Forsøksgymnaset jublierer : skoleeksperiment i 30 år. – S. 18-20 : ill. – I: Skolefokus. Årg. 97, nr 11 (1998).
	*Kristiansen, Per (1998). Fortsatt oppegående. – S. 14-14 : ill. – I: Skolefokus. – Årg. 97, nr 13 (1998).		*Kristiansen, Per (1998). Fortsatt oppegående. – S. 14-14 : ill. – I: Skolefokus. – Årg. 97, nr 13 (1998).
	*Tvedt, Klaus (1999). Den slemmeste gutten i klassen : Forsøksgymnaset. – S. 14-17 : ill. – I: Norsk skoleblad. – nr 31 (1991)		*Tvedt, Klaus (1999). Den slemmeste gutten i klassen : Forsøksgymnaset. – S. 14-17 : ill. – I: Norsk skoleblad. – nr 31 (1991) [[Kategori:Videregående utdanning]] [[Kategori:Oslo kommune]] [[Kategori:Etableringer i 1967]] [[Kategori:Opphør i 2004]]
			{{bm}}
	[[Kategori:Videregående utdanning]]
	[[Kategori:Oslo kommune]]
	[[Kategori:Etableringer i 1967]]
	[[Kategori:Opphør i 2004]]
	{{bm~~}}{{ikke koord~~}}

PaulVIF: /* Kjente elever */ korr

2023-12-03T14:16:38Z

Kjente elever: korr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. des. 2023 kl. 14:16
Linje 82:		Linje 82:
	*[[Shabana Rehman]], komiker.		*[[Shabana Rehman]], komiker.
	*[[Berit Reiss-Andersen]], advokat, tidl. statssekretær i Justisdep.		*[[Berit Reiss-Andersen]], advokat, tidl. statssekretær i Justisdep.
	*[[Tom Remlov]], direktør ved [[Den norske ~~Opera og Ballett~~]].		*[[Tom Remlov]], direktør ved [[Den norske opera & ballett]].
	*[[Janne Rønningen]], komiker.		*[[Janne Rønningen]], komiker.
	*[[Kristopher Schau]], skuespiller.		*[[Kristopher Schau]], skuespiller.

PaulVIF: /* Historie */

2023-12-03T14:07:00Z

Historie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. des. 2023 kl. 14:07
Linje 14:		Linje 14:
	Selv om Mosse Jørgensens tanker om pedagogikk spilte en rolle for hvordan skolen ble bygd opp, var det tre gymnasiaster som var de egentlige initiativtakere: [[Jon Lund Hansen]], [[Ingrid Kviberg]] og [[Knut Boe Kjelland]]. De var misfornøyd med den vanlige skolen, og delte i april 1966 ut løpesedler der de oppfordra alle som ville være med på å starte opp en ny type skole om å møte opp. Blant de som meldte si interesse var universitetsrektor [[Hans Kamstrup Vogt]] og filosofen [[Arne Næss (1912–2009)\|Arne Næss]]. Det første allmøtet ble holdt på [[Universitetet i Oslo, Blindern campus\|Blindern]] i desember 1966, og Jon Lund Hansens forslag til vedtekter for skolen ble vedtatt med stort flertall. Så måtte man få den nødvendige tillatelsen fra myndighetene, og det var kirke- og undervisningsminister [[Kjell Bondevik]] fra [[Kristelig Folkeparti]] som fikk saken på sitt bord. Han var i utgangspunktet lite villig til å støtte et slikt eksperiment, og han fikk også en klar anbefaling fra [[Norsk Lektorlag]] om å nekte tillatelse. Allikevel ga han den. At universitetsrektor Vogt og dosent i pedagogikk [[Eva Nordland]] var med som forhandlere for skolen må ha betydd mye, og i tillegg gikk Oslo kommune inn og garanterte driftsstøtte til det første året, slik at finansiering var på plass. De klarte å få lokaler på [[Tøyen barneskole]], og fikk så ta over egne lokaler på [[Hammersborg skole (bygning)\|Hammersborg skole]] litt senere i 1967. Mosse Jørgensen kom inn i arbeidet med skolen på nyåret 1967, og ble valgt som første skoleleder – tittelen rektor ble brukt i de første åra, mens man senere gjerne unngikk den. Søknadsprosessen var annerledes enn på andre skoler: I stedet for å sende inn et vitnemål, sendte man et personlig brev der man fortalte hvorfor man ville bli elev på Forsøksgym.		Selv om Mosse Jørgensens tanker om pedagogikk spilte en rolle for hvordan skolen ble bygd opp, var det tre gymnasiaster som var de egentlige initiativtakere: [[Jon Lund Hansen]], [[Ingrid Kviberg]] og [[Knut Boe Kjelland]]. De var misfornøyd med den vanlige skolen, og delte i april 1966 ut løpesedler der de oppfordra alle som ville være med på å starte opp en ny type skole om å møte opp. Blant de som meldte si interesse var universitetsrektor [[Hans Kamstrup Vogt]] og filosofen [[Arne Næss (1912–2009)\|Arne Næss]]. Det første allmøtet ble holdt på [[Universitetet i Oslo, Blindern campus\|Blindern]] i desember 1966, og Jon Lund Hansens forslag til vedtekter for skolen ble vedtatt med stort flertall. Så måtte man få den nødvendige tillatelsen fra myndighetene, og det var kirke- og undervisningsminister [[Kjell Bondevik]] fra [[Kristelig Folkeparti]] som fikk saken på sitt bord. Han var i utgangspunktet lite villig til å støtte et slikt eksperiment, og han fikk også en klar anbefaling fra [[Norsk Lektorlag]] om å nekte tillatelse. Allikevel ga han den. At universitetsrektor Vogt og dosent i pedagogikk [[Eva Nordland]] var med som forhandlere for skolen må ha betydd mye, og i tillegg gikk Oslo kommune inn og garanterte driftsstøtte til det første året, slik at finansiering var på plass. De klarte å få lokaler på [[Tøyen barneskole]], og fikk så ta over egne lokaler på [[Hammersborg skole (bygning)\|Hammersborg skole]] litt senere i 1967. Mosse Jørgensen kom inn i arbeidet med skolen på nyåret 1967, og ble valgt som første skoleleder – tittelen rektor ble brukt i de første åra, mens man senere gjerne unngikk den. Søknadsprosessen var annerledes enn på andre skoler: I stedet for å sende inn et vitnemål, sendte man et personlig brev der man fortalte hvorfor man ville bli elev på Forsøksgym.

	Tillatelsen til å starte opp kom den 14. juli 1967, egentlig altfor seint til å starte opp i august. En konsekvens av det var at det første elevkullet ble prega av ~~her kom~~ de virkelige opprørerne i flertall; de mer forsiktige hadde ikke turt å vente eller hadde ikke fått lov av sine foreldre til å satse på at skolen kom i gang. Det oppsto to grupper, som internt ble kalt «tantene» og «gangsitterne». Dette var henholdsvis de som så på skolen som et seriøst prosjekt og var aktive deltakere, og de som heller ville sitte i gangene enn å følge undervisning. Da det kom en uanmeldt inspeksjon fra Gymnasrådet var det mange av gangsitterne, og de skrev sjokkert en rapport om høyt fravær og noen de omtalte som «ulovlig matematikkundervisning».<ref>Korsvig 2007: 36.</ref> Denne rapporten skulle få en merkelig virkning på norsk storpolitikk. Da [[Stortinget]] etter forslag fra [[Arbeiderpartiet]] skulle vurdere statsstøtte til Forsøksgym, sa Bondevik at han ikke kunne anbefale dette, men at han ikke kunne dele sine opplysninger med stortingsrepresentantene om de ikke avla taushetsløfte. Det viste seg at opplysningene var rapporten fra Gymnasrådet og noen hemmelige politirapporter om at noen elever var tatt i marihuanarøyking. Politirapportene er én ting, men å holde rapporten unna Stortinget og allikevel bruke den som argument overfor nasjonalforsamlinga var såpass drøyt at Bondevik var nær å måtte gå av som statsråd.		Tillatelsen til å starte opp kom den 14. juli 1967, egentlig altfor seint til å starte opp i august. En konsekvens av det var at det første elevkullet ble prega av at de virkelige opprørerne var i flertall; de mer forsiktige hadde ikke turt å vente eller hadde ikke fått lov av sine foreldre til å satse på at skolen kom i gang. Det oppsto to grupper, som internt ble kalt «tantene» og «gangsitterne». Dette var henholdsvis de som så på skolen som et seriøst prosjekt og var aktive deltakere, og de som heller ville sitte i gangene enn å følge undervisning. Da det kom en uanmeldt inspeksjon fra Gymnasrådet var det mange av gangsitterne, og de skrev sjokkert en rapport om høyt fravær og noen de omtalte som «ulovlig matematikkundervisning».<ref>Korsvig 2007: 36.</ref> Denne rapporten skulle få en merkelig virkning på norsk storpolitikk. Da [[Stortinget]] etter forslag fra [[Arbeiderpartiet]] skulle vurdere statsstøtte til Forsøksgym, sa Bondevik at han ikke kunne anbefale dette, men at han ikke kunne dele sine opplysninger med stortingsrepresentantene om de ikke avla taushetsløfte. Det viste seg at opplysningene var rapporten fra Gymnasrådet og noen hemmelige politirapporter om at noen elever var tatt i marihuanarøyking. Politirapportene er én ting, men å holde rapporten unna Stortinget og allikevel bruke den som argument overfor nasjonalforsamlinga var såpass drøyt at Bondevik var nær å måtte gå av som statsråd.

	En skole hvor elevene sjøl var med på alle avgjørelser, og kunne overstyre lærerne på allmøtene, var provoserende for mange. Et sentralt spørsmål for kritikerne var om ungdom mellom 16 og 19 egentlig kunne ta gode avgjørelser, eller om de bare ville komme til å søke minste motstands vei. Det gikk også rykter om bruk av narkotika, elever som hadde med seg hunder i klasserommet og som sov over på skolen og annet som vakte oppsikt. Et rykte som gikk var at Mosse Jørgensen hadde hatt sex med en elev på kateteret. Det ble avvist av skolens elever; Forsøksgym hadde nemlig ikke kateter i klasserommene.<ref>Korsvig 2007: 38.</ref> Bruk av narkotika var det som vakte mest forferdelse, men skolen fikk på det punktet hjelp fra helsedirektør [[Karl Evang]]. Han mente at skolen hadde en sunn og konstruktiv holdning når den ikke kasta ut elever som eksperimenterte med narkotika, men i stedet forsøkte å hjelpe dem. Når elevene kunne komme og gå som de ville, mente også mange at undervisninga ikke kunne være god nok. Fra skolens side var det viktig at selv om frafallet var høyt, var dette for en stor del elever som allerede var i ferd med å falle fra det vanlige skoletilbudet; med Forsøksgym fikk de en sjanse til å prøve noe annet. Våren 1968 ble eksamensresultatene gode, etter at mange av elevene hadde anstrengt seg hardt for å vise at Forsøksgym kunne ha noe for seg.		En skole hvor elevene sjøl var med på alle avgjørelser, og kunne overstyre lærerne på allmøtene, var provoserende for mange. Et sentralt spørsmål for kritikerne var om ungdom mellom 16 og 19 egentlig kunne ta gode avgjørelser, eller om de bare ville komme til å søke minste motstands vei. Det gikk også rykter om bruk av narkotika, elever som hadde med seg hunder i klasserommet og som sov over på skolen og annet som vakte oppsikt. Et rykte som gikk var at Mosse Jørgensen hadde hatt sex med en elev på kateteret. Det ble avvist av skolens elever; Forsøksgym hadde nemlig ikke kateter i klasserommene.<ref>Korsvig 2007: 38.</ref> Bruk av narkotika var det som vakte mest forferdelse, men skolen fikk på det punktet hjelp fra helsedirektør [[Karl Evang]]. Han mente at skolen hadde en sunn og konstruktiv holdning når den ikke kasta ut elever som eksperimenterte med narkotika, men i stedet forsøkte å hjelpe dem. Når elevene kunne komme og gå som de ville, mente også mange at undervisninga ikke kunne være god nok. Fra skolens side var det viktig at selv om frafallet var høyt, var dette for en stor del elever som allerede var i ferd med å falle fra det vanlige skoletilbudet; med Forsøksgym fikk de en sjanse til å prøve noe annet. Våren 1968 ble eksamensresultatene gode, etter at mange av elevene hadde anstrengt seg hardt for å vise at Forsøksgym kunne ha noe for seg.

PaulVIF: /* Historie */ korr

2023-12-03T14:05:50Z

Historie: korr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. des. 2023 kl. 14:05
Linje 14:		Linje 14:
	Selv om Mosse Jørgensens tanker om pedagogikk spilte en rolle for hvordan skolen ble bygd opp, var det tre gymnasiaster som var de egentlige initiativtakere: [[Jon Lund Hansen]], [[Ingrid Kviberg]] og [[Knut Boe Kjelland]]. De var misfornøyd med den vanlige skolen, og delte i april 1966 ut løpesedler der de oppfordra alle som ville være med på å starte opp en ny type skole om å møte opp. Blant de som meldte si interesse var universitetsrektor [[Hans Kamstrup Vogt]] og filosofen [[Arne Næss (1912–2009)\|Arne Næss]]. Det første allmøtet ble holdt på [[Universitetet i Oslo, Blindern campus\|Blindern]] i desember 1966, og Jon Lund Hansens forslag til vedtekter for skolen ble vedtatt med stort flertall. Så måtte man få den nødvendige tillatelsen fra myndighetene, og det var kirke- og undervisningsminister [[Kjell Bondevik]] fra [[Kristelig Folkeparti]] som fikk saken på sitt bord. Han var i utgangspunktet lite villig til å støtte et slikt eksperiment, og han fikk også en klar anbefaling fra [[Norsk Lektorlag]] om å nekte tillatelse. Allikevel ga han den. At universitetsrektor Vogt og dosent i pedagogikk [[Eva Nordland]] var med som forhandlere for skolen må ha betydd mye, og i tillegg gikk Oslo kommune inn og garanterte driftsstøtte til det første året, slik at finansiering var på plass. De klarte å få lokaler på [[Tøyen barneskole]], og fikk så ta over egne lokaler på [[Hammersborg skole (bygning)\|Hammersborg skole]] litt senere i 1967. Mosse Jørgensen kom inn i arbeidet med skolen på nyåret 1967, og ble valgt som første skoleleder – tittelen rektor ble brukt i de første åra, mens man senere gjerne unngikk den. Søknadsprosessen var annerledes enn på andre skoler: I stedet for å sende inn et vitnemål, sendte man et personlig brev der man fortalte hvorfor man ville bli elev på Forsøksgym.		Selv om Mosse Jørgensens tanker om pedagogikk spilte en rolle for hvordan skolen ble bygd opp, var det tre gymnasiaster som var de egentlige initiativtakere: [[Jon Lund Hansen]], [[Ingrid Kviberg]] og [[Knut Boe Kjelland]]. De var misfornøyd med den vanlige skolen, og delte i april 1966 ut løpesedler der de oppfordra alle som ville være med på å starte opp en ny type skole om å møte opp. Blant de som meldte si interesse var universitetsrektor [[Hans Kamstrup Vogt]] og filosofen [[Arne Næss (1912–2009)\|Arne Næss]]. Det første allmøtet ble holdt på [[Universitetet i Oslo, Blindern campus\|Blindern]] i desember 1966, og Jon Lund Hansens forslag til vedtekter for skolen ble vedtatt med stort flertall. Så måtte man få den nødvendige tillatelsen fra myndighetene, og det var kirke- og undervisningsminister [[Kjell Bondevik]] fra [[Kristelig Folkeparti]] som fikk saken på sitt bord. Han var i utgangspunktet lite villig til å støtte et slikt eksperiment, og han fikk også en klar anbefaling fra [[Norsk Lektorlag]] om å nekte tillatelse. Allikevel ga han den. At universitetsrektor Vogt og dosent i pedagogikk [[Eva Nordland]] var med som forhandlere for skolen må ha betydd mye, og i tillegg gikk Oslo kommune inn og garanterte driftsstøtte til det første året, slik at finansiering var på plass. De klarte å få lokaler på [[Tøyen barneskole]], og fikk så ta over egne lokaler på [[Hammersborg skole (bygning)\|Hammersborg skole]] litt senere i 1967. Mosse Jørgensen kom inn i arbeidet med skolen på nyåret 1967, og ble valgt som første skoleleder – tittelen rektor ble brukt i de første åra, mens man senere gjerne unngikk den. Søknadsprosessen var annerledes enn på andre skoler: I stedet for å sende inn et vitnemål, sendte man et personlig brev der man fortalte hvorfor man ville bli elev på Forsøksgym.

	~~Tittalsen~~ til å starte opp kom den 14. juli 1967, egentlig altfor seint til å starte opp i august. En konsekvens av det var at det første elevkullet ble prega av her kom de virkelige opprørerne i flertall; de mer forsiktige hadde ikke turt å vente eller hadde ikke fått lov av sine foreldre til å satse på at skolen kom i gang. Det oppsto to grupper, som internt ble kalt «tantene» og «gangsitterne». Dette var henholdsvis de som så på skolen som et seriøst prosjekt og var aktive deltakere, og de som heller ville sitte i gangene enn å følge undervisning. Da det kom en uanmeldt inspeksjon fra Gymnasrådet var det mange av gangsitterne, og de skrev sjokkert en rapport om høyt fravær og noen de omtalte som «ulovlig matematikkundervisning».<ref>Korsvig 2007: 36.</ref> Denne rapporten skulle få en merkelig virkning på norsk storpolitikk. Da [[Stortinget]] etter forslag fra [[Arbeiderpartiet]] skulle vurdere statsstøtte til Forsøksgym, sa Bondevik at han ikke kunne anbefale dette, men at han ikke kunne dele sine opplysninger med stortingsrepresentantene om de ikke avla taushetsløfte. Det viste seg at opplysningene var rapporten fra Gymnasrådet og noen hemmelige politirapporter om at noen elever var tatt i marihuanarøyking. Politirapportene er én ting, men å holde rapporten unna Stortinget og allikevel bruke den som argument overfor nasjonalforsamlinga var såpass drøyt at Bondevik var nær å måtte gå av som statsråd.		Tillatelsen til å starte opp kom den 14. juli 1967, egentlig altfor seint til å starte opp i august. En konsekvens av det var at det første elevkullet ble prega av her kom de virkelige opprørerne i flertall; de mer forsiktige hadde ikke turt å vente eller hadde ikke fått lov av sine foreldre til å satse på at skolen kom i gang. Det oppsto to grupper, som internt ble kalt «tantene» og «gangsitterne». Dette var henholdsvis de som så på skolen som et seriøst prosjekt og var aktive deltakere, og de som heller ville sitte i gangene enn å følge undervisning. Da det kom en uanmeldt inspeksjon fra Gymnasrådet var det mange av gangsitterne, og de skrev sjokkert en rapport om høyt fravær og noen de omtalte som «ulovlig matematikkundervisning».<ref>Korsvig 2007: 36.</ref> Denne rapporten skulle få en merkelig virkning på norsk storpolitikk. Da [[Stortinget]] etter forslag fra [[Arbeiderpartiet]] skulle vurdere statsstøtte til Forsøksgym, sa Bondevik at han ikke kunne anbefale dette, men at han ikke kunne dele sine opplysninger med stortingsrepresentantene om de ikke avla taushetsløfte. Det viste seg at opplysningene var rapporten fra Gymnasrådet og noen hemmelige politirapporter om at noen elever var tatt i marihuanarøyking. Politirapportene er én ting, men å holde rapporten unna Stortinget og allikevel bruke den som argument overfor nasjonalforsamlinga var såpass drøyt at Bondevik var nær å måtte gå av som statsråd.

	En skole hvor elevene sjøl var med på alle avgjørelser, og kunne overstyre lærerne på allmøtene, var provoserende for mange. Et sentralt spørsmål for kritikerne var om ungdom mellom 16 og 19 egentlig kunne ta gode avgjørelser, eller om de bare ville komme til å søke minste motstands vei. Det gikk også rykter om bruk av narkotika, elever som hadde med seg hunder i klasserommet og som sov over på skolen og annet som vakte oppsikt. Et rykte som gikk var at Mosse Jørgensen hadde hatt sex med en elev på kateteret. Det ble avvist av skolens elever; Forsøksgym hadde nemlig ikke kateter i klasserommene.<ref>Korsvig 2007: 38.</ref> Bruk av narkotika var det som vakte mest forferdelse, men skolen fikk på det punktet hjelp fra helsedirektør [[Karl Evang]]. Han mente at skolen hadde en sunn og konstruktiv holdning når den ikke kasta ut elever som eksperimenterte med narkotika, men i stedet forsøkte å hjelpe dem. Når elevene kunne komme og gå som de ville, mente også mange at undervisninga ikke kunne være god nok. Fra skolens side var det viktig at selv om frafallet var høyt, var dette for en stor del elever som allerede var i ferd med å falle fra det vanlige skoletilbudet; med Forsøksgym fikk de en sjanse til å prøve noe annet. Våren 1968 ble eksamensresultatene gode, etter at mange av elevene hadde anstrengt seg hardt for å vise at Forsøksgym kunne ha noe for seg.		En skole hvor elevene sjøl var med på alle avgjørelser, og kunne overstyre lærerne på allmøtene, var provoserende for mange. Et sentralt spørsmål for kritikerne var om ungdom mellom 16 og 19 egentlig kunne ta gode avgjørelser, eller om de bare ville komme til å søke minste motstands vei. Det gikk også rykter om bruk av narkotika, elever som hadde med seg hunder i klasserommet og som sov over på skolen og annet som vakte oppsikt. Et rykte som gikk var at Mosse Jørgensen hadde hatt sex med en elev på kateteret. Det ble avvist av skolens elever; Forsøksgym hadde nemlig ikke kateter i klasserommene.<ref>Korsvig 2007: 38.</ref> Bruk av narkotika var det som vakte mest forferdelse, men skolen fikk på det punktet hjelp fra helsedirektør [[Karl Evang]]. Han mente at skolen hadde en sunn og konstruktiv holdning når den ikke kasta ut elever som eksperimenterte med narkotika, men i stedet forsøkte å hjelpe dem. Når elevene kunne komme og gå som de ville, mente også mange at undervisninga ikke kunne være god nok. Fra skolens side var det viktig at selv om frafallet var høyt, var dette for en stor del elever som allerede var i ferd med å falle fra det vanlige skoletilbudet; med Forsøksgym fikk de en sjanse til å prøve noe annet. Våren 1968 ble eksamensresultatene gode, etter at mange av elevene hadde anstrengt seg hardt for å vise at Forsøksgym kunne ha noe for seg.

Cnyborg på 30. nov. 2023 kl. 12:54

2023-11-30T12:54:37Z

Olve Utne: Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

2023-11-15T22:11:39Z

Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. nov. 2023 kl. 22:11
Linje 159:		Linje 159:
	*Tvedt, Klaus (1999). Den slemmeste gutten i klassen : Forsøksgymnaset. – S. 14-17 : ill. – I: Norsk skoleblad. – nr 31 (1991)		*Tvedt, Klaus (1999). Den slemmeste gutten i klassen : Forsøksgymnaset. – S. 14-17 : ill. – I: Norsk skoleblad. – nr 31 (1991)

	[[~~kategori~~:Videregående utdanning]]		[[Kategori:Videregående utdanning]]
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	[[Kategori:Etableringer i 1967]]		[[Kategori:Etableringer i 1967]]
	[[Kategori:Opphør i 2004]]		[[Kategori:Opphør i 2004]]
	{{bm}}{{ikke koord}}		{{bm}}{{ikke koord}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. nov. 2023 kl. 12:54
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Forsøksgymnaset i Oslo 1982.jpeg\|Skolebilde fra Forsøksgym på Tøyenhagen skole, 1982. \|Ukjent}}		<onlyinclude>{{thumb\|Forsøksgymnaset i Oslo 1982.jpeg\|Skolebilde fra Forsøksgym på Tøyenhagen skole, 1982. \|Ukjent}}</onlyinclude>
	{{thumb\|Hammersborg skole 1898.jpg\|Fra 1967 til 1976 holdt Forsøksgym til på [[Hammersborg skole (bygning)\|Hammersborg skole]]. Da skolen skulle rives i 1976 okkuperte elevene den, men ble kasta ut av politiet.\|Gustav Jensen / Oslo museum\|1898}}		{{thumb\|Hammersborg skole 1898.jpg\|Fra 1967 til 1976 holdt Forsøksgym til på [[Hammersborg skole (bygning)\|Hammersborg skole]]. Da skolen skulle rives i 1976 okkuperte elevene den, men ble kasta ut av politiet.\|Gustav Jensen / Oslo museum\|1898}}
	{{thumb\|Mosse Jørgensens plass Oslo 2012.jpg\|Plassen foran Lakkegata skole, der Forsøksgym holdt til i nabobygningen fra 1976 til 1991, har fått navn etter pedagogen [[Mosse Jørgensen]].\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]]\|2012}}		{{thumb\|Mosse Jørgensens plass Oslo 2012.jpg\|Plassen foran Lakkegata skole, der Forsøksgym holdt til i nabobygningen fra 1976 til 1991, har fått navn etter pedagogen [[Mosse Jørgensen]].\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]]\|2012}}
	'''[[Forsøksgymnaset i Oslo]]''' (FGO), oftest omtalt bare som ''Forsøksgym'', var en alternativ videregående skole som ble etablert i 1967 og nedlagt i 2004. Den var basert blant annet på [[Mosse Jørgensen]]s pedagogiske filosofier, med fokus på frihet, medbestemmelse, valgmuligheter og direkte demokrati.		<onlyinclude>'''[[Forsøksgymnaset i Oslo]]''' (FGO), oftest omtalt bare som ''Forsøksgym'', var en alternativ videregående skole som ble etablert i 1967 og nedlagt i 2004. Den var basert blant annet på [[Mosse Jørgensen]]s pedagogiske filosofier, med fokus på frihet, medbestemmelse, valgmuligheter og direkte demokrati.
			</onlyinclude>
	==Struktur==		==Struktur==
			<onlyinclude>
	Skolen ble etablert som et privatisttilbud. Den hadde aldri eksamensrett, og elevene måtte derfor ta sin [[examen artium]] som privatister. På muntlig eksamen hadde de rett til å ha sin egen faglærer fra Forsøksgym som eksaminator.		Skolen ble etablert som et privatisttilbud. Den hadde aldri eksamensrett, og elevene måtte derfor ta sin [[examen artium]] som privatister. På muntlig eksamen hadde de rett til å ha sin egen faglærer fra Forsøksgym som eksaminator.

	En av målsetningene var å skape en skole der elevene selv var aktive deltakere i en demokratisk institusjon. På allmøtene, som var det viktigste styringsredskapet, hadde elevene samme rettigheter som de ansatte. Det var også et styre, «Rådet», som besto av fire ansatte og fire elever som ble valgt av allmøtet. Det var ikke noen rektor i vanlig forstand; i stedet ble en eller to lærere valgt som skoleleder for ett etter to år på allmøtet. I hovedsak ble denne strukturen stående gjennom hele skolens historie.		En av målsetningene var å skape en skole der elevene selv var aktive deltakere i en demokratisk institusjon. På allmøtene, som var det viktigste styringsredskapet, hadde elevene samme rettigheter som de ansatte. Det var også et styre, «Rådet», som besto av fire ansatte og fire elever som ble valgt av allmøtet. Det var ikke noen rektor i vanlig forstand; i stedet ble en eller to lærere valgt som skoleleder for ett etter to år på allmøtet. I hovedsak ble denne strukturen stående gjennom hele skolens historie.</onlyinclude>

	==Historie==		==Historie==
Linje 29:		Linje 29:

	Som følge av vedtaket om å beholde skolen ble det nedsatt en komité for å lage nye retningslinjer. [[Reidar Granli]], som var inspektør hos skolesjefen, fikk jobbe med å skrive ut komiteens konklusjon og å sende den videre til byråden for kultur og utdanning. Då kom det andre skjær i sjøen: Høsten 1996 meddelte byrådsleder [[Rune Gerhardsen]] at han ville gå av på grunn av en budsjettsak. Så kom [[Reform 97]], som det også måtte tas hensyn til, i og med at komiteen hadde jobba ut fra skolen slik den skulle være etter Reform 94. Det ble byråd for kultur og utdanning [[Grete Horntvedt]] som i 1997 endelig fikk saken på sitt bord, og som våren 1997 kunne legge fra et forslag. I vedtaket som ble fatta i byrådet ble det stilt krav til høyere effektivitet og måloppnåelse ved skolen. Det ble også stilt et konkret krav om at skolen måtte ha minst 40 helkurselever – elever som skulle ta full videregående opplæring, ikke bare enkeltfag – per årstrinn, og at minst 50 &% av elevene måtte oppnå vitnemål i løpet av maksimalt fire år. Normal tidsramme i videregående opplæring er tre år, men mange elever på Forsøksgym fordelte det over flere år, eller de gikk ut fra skolen uten vitnemål, og tok eventuelt flere eksamener som privatist senere. Da det i 1998 var en betydlig nedgang i søkertallene til første årstrinn, var det bare nok elever til å opprette én klasse. Det var også sterkt press på andre og tredje årstrinn. I 2000 kom neste forslag om nedleggelse, blant annet fordi skolen var problematisk sett i forhold til planene om å fornye og utvide [[Bjerke videregående skole]]. I 2002 ble Forsøksgym flytta til [[Oslo Voksenopplæring Sinsen]], hvor den fikk en siste sjanse. To år senere var det over, og skolen ble nedlagt etter at [[Høyre]], [[Fremskrittspartiet]] fikk med seg [[Venstre]], som lenge hadde støtte skolen, på nedleggingsvedtaket.		Som følge av vedtaket om å beholde skolen ble det nedsatt en komité for å lage nye retningslinjer. [[Reidar Granli]], som var inspektør hos skolesjefen, fikk jobbe med å skrive ut komiteens konklusjon og å sende den videre til byråden for kultur og utdanning. Då kom det andre skjær i sjøen: Høsten 1996 meddelte byrådsleder [[Rune Gerhardsen]] at han ville gå av på grunn av en budsjettsak. Så kom [[Reform 97]], som det også måtte tas hensyn til, i og med at komiteen hadde jobba ut fra skolen slik den skulle være etter Reform 94. Det ble byråd for kultur og utdanning [[Grete Horntvedt]] som i 1997 endelig fikk saken på sitt bord, og som våren 1997 kunne legge fra et forslag. I vedtaket som ble fatta i byrådet ble det stilt krav til høyere effektivitet og måloppnåelse ved skolen. Det ble også stilt et konkret krav om at skolen måtte ha minst 40 helkurselever – elever som skulle ta full videregående opplæring, ikke bare enkeltfag – per årstrinn, og at minst 50 &% av elevene måtte oppnå vitnemål i løpet av maksimalt fire år. Normal tidsramme i videregående opplæring er tre år, men mange elever på Forsøksgym fordelte det over flere år, eller de gikk ut fra skolen uten vitnemål, og tok eventuelt flere eksamener som privatist senere. Da det i 1998 var en betydlig nedgang i søkertallene til første årstrinn, var det bare nok elever til å opprette én klasse. Det var også sterkt press på andre og tredje årstrinn. I 2000 kom neste forslag om nedleggelse, blant annet fordi skolen var problematisk sett i forhold til planene om å fornye og utvide [[Bjerke videregående skole]]. I 2002 ble Forsøksgym flytta til [[Oslo Voksenopplæring Sinsen]], hvor den fikk en siste sjanse. To år senere var det over, og skolen ble nedlagt etter at [[Høyre]], [[Fremskrittspartiet]] fikk med seg [[Venstre]], som lenge hadde støtte skolen, på nedleggingsvedtaket.
			<onlyinclude>
	Tilbudet på Forsøksgym ble ved nedleggelsen erstatta med ei privatistlinje på [[Elvebakken videregående skole]]. Det var en yrkesretta skole, som med denne linja fikk et tilbud innen studiespesialisering. De har beholdt den muligheten, og har noe tilbud for privatister, men det lille som ble med over av Forsøksgyms struktur forsvant da de siste elevene derfra gikk ut av skolen.		Tilbudet på Forsøksgym ble ved nedleggelsen erstatta med ei privatistlinje på [[Elvebakken videregående skole]]. Det var en yrkesretta skole, som med denne linja fikk et tilbud innen studiespesialisering. De har beholdt den muligheten, og har noe tilbud for privatister, men det lille som ble med over av Forsøksgyms struktur forsvant da de siste elevene derfra gikk ut av skolen.</onlyinclude>

	Det finnes et skoletilbud i Oslo som har noen elementer til felles med Forsøksgym, nemlig barne- og ungdomsskolen [[Nyskolen (Oslo)\|Nyskolen]] som ble åpna i 2004 og som er basert på Mosse Jørgensens pedagogikk. Den drives av [[Forum Ny Skole]], der Jørgensen ble leder i 2000.		Det finnes et skoletilbud i Oslo som har noen elementer til felles med Forsøksgym, nemlig barne- og ungdomsskolen [[Nyskolen (Oslo)\|Nyskolen]] som ble åpna i 2004 og som er basert på Mosse Jørgensens pedagogikk. Den drives av [[Forum Ny Skole]], der Jørgensen ble leder i 2000.
Linje 112:		Linje 112:

	*Andersen, Per Helmer: ''Forsøksgymnaset i Oslo 1966-1991''. Hovedoppgave i historie – Universitetet i Oslo, 1994.		*Andersen, Per Helmer: ''Forsøksgymnaset i Oslo 1966-1991''. Hovedoppgave i historie – Universitetet i Oslo, 1994.

	*''Festskrift til Herman Ruge''. Red. Lisen Andersen ofl. Utg. Forsøksgymnaset i Oslo. 1998 77 s.		*''Festskrift til Herman Ruge''. Red. Lisen Andersen ofl. Utg. Forsøksgymnaset i Oslo. 1998 77 s.

	*''Forsøksgymnas i praksis''. Red. Lars Hem og Tom Remlov. Utg. Pax. 1969. 157 s.		*''Forsøksgymnas i praksis''. Red. Lars Hem og Tom Remlov. Utg. Pax. 1969. 157 s.

	*''Forsøksgymnasets matematikk : telling, tall og regning''. Utg. Forsøksgymnaset. 1995. [51] s.		*''Forsøksgymnasets matematikk : telling, tall og regning''. Utg. Forsøksgymnaset. 1995. [51] s.

	*Gilje, Kjell: ''Forsøksgymnaset : en analyse av målsetning og et forsøk på en vurdering''. Utg. 1970.		*Gilje, Kjell: ''Forsøksgymnaset : en analyse av målsetning og et forsøk på en vurdering''. Utg. 1970.

	*Hem, Lars: ''Forsøksgymnaset : en studie om forandring''. Utg. Universitetsforlaget''. 1971. 198 s.		*Hem, Lars: ''Forsøksgymnaset : en studie om forandring''. Utg. Universitetsforlaget''. 1971. 198 s.

	*''Integrering av funksjonshemmede ved Forsøksgymnaset i Oslo''. Red. Gruppe ”Streita”, Noralf Aune ofl. Utg. 1981. 78 s. (Spatak ; 6). – Har bibliografi.		*''Integrering av funksjonshemmede ved Forsøksgymnaset i Oslo''. Red. Gruppe ”Streita”, Noralf Aune ofl. Utg. 1981. 78 s. (Spatak ; 6). – Har bibliografi.

	*Jørgensen, Mosse: ''Fra skoleopprør til opprørsskole''. Utg. Pax. 1971.		*Jørgensen, Mosse: ''Fra skoleopprør til opprørsskole''. Utg. Pax. 1971.

	*Jørgensen, Mosse: ''Skoler jeg møtte''. Utg. Pedagogisk psykologisk forlag. 1997. 213 s. ISBN 82-7767-059-1.		*Jørgensen, Mosse: ''Skoler jeg møtte''. Utg. Pedagogisk psykologisk forlag. 1997. 213 s. ISBN 82-7767-059-1.

	*Kvam, Ragnhild Målfrid: ''Forsøksgymnaset i Oslo : lærernes virksomhet og skolens fremtid''. 1971.		*Kvam, Ragnhild Målfrid: ''Forsøksgymnaset i Oslo : lærernes virksomhet og skolens fremtid''. 1971.

	*Leikvam, Jo: ''Forsøksgymnaset i Oslo : lærerens virksomhet og skolens fremtid''. Hovedoppgave i psykologi. Universitetet i Oslo. 1971.		*Leikvam, Jo: ''Forsøksgymnaset i Oslo : lærerens virksomhet og skolens fremtid''. Hovedoppgave i psykologi. Universitetet i Oslo. 1971.

	*''På klassetur til Kina : med elever fra Forsøksgymnaset i Oslo og deres lærer Rolf Melheim''. Utg. Lanser. 1984. 128 s.		*''På klassetur til Kina : med elever fra Forsøksgymnaset i Oslo og deres lærer Rolf Melheim''. Utg. Lanser. 1984. 128 s.

	*Skoleinspektøren i Oslo. Avdeling for forsøk og forskning: ''Forsøksgymnaset i skoleåret 1967-68''. Utg. 1968. (Foreløpig rapport om Forsøksgymnaset ; 1).		*Skoleinspektøren i Oslo. Avdeling for forsøk og forskning: ''Forsøksgymnaset i skoleåret 1967-68''. Utg. 1968. (Foreløpig rapport om Forsøksgymnaset ; 1).

	*Skolesjefen i Oslo. Avdeling for pedagogisk utviklingsarbeid: ''Forsøksgymnaset i Oslo 1969-1971 : en beskrivende studie''. 1972 . 84 s. 14 bl. : Tab. – (Skolesjefen i Oslo. Avdeling for pedagogisk utviklingsarbeid. Rapport ; Nr 16).		*Skolesjefen i Oslo. Avdeling for pedagogisk utviklingsarbeid: ''Forsøksgymnaset i Oslo 1969-1971 : en beskrivende studie''. 1972 . 84 s. 14 bl. : Tab. – (Skolesjefen i Oslo. Avdeling for pedagogisk utviklingsarbeid. Rapport ; Nr 16).

	*Stryken, Øystein: ''Før og etter soloppgang : ord og bilder''. Utg. Forsøksgymnaset. [1980] – 31 s.		*Stryken, Øystein: ''Før og etter soloppgang : ord og bilder''. Utg. Forsøksgymnaset. [1980] – 31 s.

	*Thorjussen, Nora Kulset: ''”Sløkkjer de elden som heitast brenner?” : hvor ble det av musenes skole?''. Rogaland musikkonservatorium. Årsoppgave i musikkpedagogikk, 1994.		*Thorjussen, Nora Kulset: ''”Sløkkjer de elden som heitast brenner?” : hvor ble det av musenes skole?''. Rogaland musikkonservatorium. Årsoppgave i musikkpedagogikk, 1994.

	*Øygarden, Sverre og Olav Svartdal: ''The Forsøksgymnaset i Oslo, Norway, in the perspective og lifelong education''. Utg. UNESCO institute for education , 1979 – [6] bl. – (UIE case studies ; 2).		*Øygarden, Sverre og Olav Svartdal: ''The Forsøksgymnaset i Oslo, Norway, in the perspective og lifelong education''. Utg. UNESCO institute for education , 1979 – [6] bl. – (UIE case studies ; 2).

Linje 148:		Linje 132:

	*Aas, Per Anders (2001). Opprørsskole for fellesverdier. – S. 60-74. – I: Arr. – Årg. 13, nr 1/2 (2001).		*Aas, Per Anders (2001). Opprørsskole for fellesverdier. – S. 60-74. – I: Arr. – Årg. 13, nr 1/2 (2001).

	*Korsvik, Trine Rogg: «Opprørsskolen Forsøksgym 1967–2004» i ''Byminner'' 1/2007.		*Korsvik, Trine Rogg: «Opprørsskolen Forsøksgym 1967–2004» i ''Byminner'' 1/2007.

	*Kristiansen, Per (1998). Forsøksgymnaset 30 år : Forsøksgymnasets gudfar. – Samtale med Herman Ruge. – S. 24-26 : ill. – I: Skolefokus. Årg. 97, nr 12 (1998).		*Kristiansen, Per (1998). Forsøksgymnaset 30 år : Forsøksgymnasets gudfar. – Samtale med Herman Ruge. – S. 24-26 : ill. – I: Skolefokus. Årg. 97, nr 12 (1998).

	*Kristiansen, Per (1998). Forsøksgymnaset jublierer : skoleeksperiment i 30 år. – A. 18-20 : ill. – I: Skolefokus. Årg. 97, nr 11 (1998).		*Kristiansen, Per (1998). Forsøksgymnaset jublierer : skoleeksperiment i 30 år. – A. 18-20 : ill. – I: Skolefokus. Årg. 97, nr 11 (1998).

	*Kristiansen, Per (1998). Fortsatt oppegående. – S. 14-14 : ill. – I: Skolefokus. – Årg. 97, nr 13 (1998).		*Kristiansen, Per (1998). Fortsatt oppegående. – S. 14-14 : ill. – I: Skolefokus. – Årg. 97, nr 13 (1998).

	*Tvedt, Klaus (1999). Den slemmeste gutten i klassen : Forsøksgymnaset. – S. 14-17 : ill. – I: Norsk skoleblad. – nr 31 (1991)		*Tvedt, Klaus (1999). Den slemmeste gutten i klassen : Forsøksgymnaset. – S. 14-17 : ill. – I: Norsk skoleblad. – nr 31 (1991)