Foss kirke (Lindesnes) - Sideversjonshistorikk

RolfSteinar: Koordinater

2025-12-29T16:38:18Z

Koordinater

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. des. 2025 kl. 16:38
Linje 103:		Linje 103:
	* Årbok (Foreningen til norske fortidsminnesmerkes bevaring), 1888		* Årbok (Foreningen til norske fortidsminnesmerkes bevaring), 1888
	* Låg, Torbjørn:''Agders historie. [1] : 800-1350''. Utg. Laget. Kristiansand. 1999. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010081008075}}.		* Låg, Torbjørn:''Agders historie. [1] : 800-1350''. Utg. Laget. Kristiansand. 1999. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010081008075}}.

			{{Artikkelkoord\|58.11740\|N\|7.33940\|Ø}}

	[[Kategori:Middelalderkirker]]		[[Kategori:Middelalderkirker]]

Cnyborg: Teksterstatting – «http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?» til «http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst.cgi?»

2025-10-23T10:18:14Z

Teksterstatting – «http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?» til «http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst.cgi?»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. okt. 2025 kl. 10:18
Linje 9:		Linje 9:
	Ulike gjenstander fra kirken fortelles å være i bygda fremdeles, bl.a. flere dører, en planke, trappestein<ref>https://ra.brage.unit.no/ra-xmlui/handle/11250/2424652</ref> og et kvinnehode av tre som skal være funnet i elva (dette har påfallende likheter med utskjæringer i dagens Valle kirke). Ved Mandal museum finnes det ulike gjenstander og kirkeornamentikk i Konsul Bessesens samling som tilskrives kirken (Fossmonen), men inskripsjonen på en av gjenstandene (AOW 1641) gjør det mindre sannsynlig. Også et treskap og en ovnsvegg sies å være fra kirken, men dateringen av disse (1636 og ca 1730) tilsier at det er lite sannsynlig at disse stammer fra kirken. En mulig forklaring er at disse to siste gjenstandene har vært brukt i tingstua på Foss, som lå rett ved kirkestedet.</onlyinclude>		Ulike gjenstander fra kirken fortelles å være i bygda fremdeles, bl.a. flere dører, en planke, trappestein<ref>https://ra.brage.unit.no/ra-xmlui/handle/11250/2424652</ref> og et kvinnehode av tre som skal være funnet i elva (dette har påfallende likheter med utskjæringer i dagens Valle kirke). Ved Mandal museum finnes det ulike gjenstander og kirkeornamentikk i Konsul Bessesens samling som tilskrives kirken (Fossmonen), men inskripsjonen på en av gjenstandene (AOW 1641) gjør det mindre sannsynlig. Også et treskap og en ovnsvegg sies å være fra kirken, men dateringen av disse (1636 og ca 1730) tilsier at det er lite sannsynlig at disse stammer fra kirken. En mulig forklaring er at disse to siste gjenstandene har vært brukt i tingstua på Foss, som lå rett ved kirkestedet.</onlyinclude>

	Første gang kirkesognet finnes nevnt er i 1487 i et brev skrevet på gården Holen i Undal<ref>[http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst.~~prl~~?b=6336&s=n&str= DN VI, nr. 603]</ref>:		Første gang kirkesognet finnes nevnt er i 1487 i et brev skrevet på gården Holen i Undal<ref>[http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst.cgi?b=6336&s=n&str= DN VI, nr. 603]</ref>:
	{{sitat\|...Tore oc Helleik oc Gwnild kende at thaw hafde selth Reidare i mamatha leigo oc triadellen i annare mamatha leigone i Ffosse i ythre hvsslendenne '''som ligger i Fooss kirkiu sokn oc sama skipreidenne''' med ollom them lvtom oc lvnindom som ther tiil ligger oc leget hafver i fraa fonno...}}		{{sitat\|...Tore oc Helleik oc Gwnild kende at thaw hafde selth Reidare i mamatha leigo oc triadellen i annare mamatha leigone i Ffosse i ythre hvsslendenne '''som ligger i Fooss kirkiu sokn oc sama skipreidenne''' med ollom them lvtom oc lvnindom som ther tiil ligger oc leget hafver i fraa fonno...}}

	Et tilsvarende brev skrevet på Foss 1488<ref>[http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst.~~prl~~?b=6340&s=n&str= DN VI, nr. 607]</ref> sier det samme om Foss kirkesogn.		Et tilsvarende brev skrevet på Foss 1488<ref>[http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst.cgi?b=6340&s=n&str= DN VI, nr. 607]</ref> sier det samme om Foss kirkesogn.
	{{sitat\|...tuadellen i annare mamatha leigone i Fosse i ythre hwsslendunne som ligger i '''Foss kirkiu sokn oc sama skipreidenne''' med ollom them lvtom oc lvnidom...}}		{{sitat\|...tuadellen i annare mamatha leigone i Fosse i ythre hwsslendunne som ligger i '''Foss kirkiu sokn oc sama skipreidenne''' med ollom them lvtom oc lvnidom...}}

	Brevene fra 23 februar 1489 som er skrevet i Holleim (Holum) nevner også kirkesognet<ref>[http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst.~~prl~~?b=5543&s=n&str= DN V, nr. 941] og [http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst.~~prl~~?b=5544&s=n 942]</ref>:		Brevene fra 23 februar 1489 som er skrevet i Holleim (Holum) nevner også kirkesognet<ref>[http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst.cgi?b=5543&s=n&str= DN V, nr. 941] og [http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst.cgi?b=5544&s=n 942]</ref>:
	{{sitat\|...Ffossze i ythre hwsslendene som ligger i '''Ffoss kirkiu sonk oc skilpreido''' med ollom theim lwtom oc lwnindom...}}		{{sitat\|...Ffossze i ythre hwsslendene som ligger i '''Ffoss kirkiu sonk oc skilpreido''' med ollom theim lwtom oc lwnindom...}}
	{{sitat\|...leigo iarder i Ffosse i bawdom hwsslendom som ligger i '''Ffooss kirkiu sonk oc skipreido''' med ollom theim lvtom oc lvnindom...}}		{{sitat\|...leigo iarder i Ffosse i bawdom hwsslendom som ligger i '''Ffooss kirkiu sonk oc skipreido''' med ollom theim lvtom oc lvnindom...}}

Cnyborg: Teksterstatting – «http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst» til «http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst»

2025-10-23T10:15:19Z

Teksterstatting – «http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst» til «http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. okt. 2025 kl. 10:15
Linje 9:		Linje 9:
	Ulike gjenstander fra kirken fortelles å være i bygda fremdeles, bl.a. flere dører, en planke, trappestein<ref>https://ra.brage.unit.no/ra-xmlui/handle/11250/2424652</ref> og et kvinnehode av tre som skal være funnet i elva (dette har påfallende likheter med utskjæringer i dagens Valle kirke). Ved Mandal museum finnes det ulike gjenstander og kirkeornamentikk i Konsul Bessesens samling som tilskrives kirken (Fossmonen), men inskripsjonen på en av gjenstandene (AOW 1641) gjør det mindre sannsynlig. Også et treskap og en ovnsvegg sies å være fra kirken, men dateringen av disse (1636 og ca 1730) tilsier at det er lite sannsynlig at disse stammer fra kirken. En mulig forklaring er at disse to siste gjenstandene har vært brukt i tingstua på Foss, som lå rett ved kirkestedet.</onlyinclude>		Ulike gjenstander fra kirken fortelles å være i bygda fremdeles, bl.a. flere dører, en planke, trappestein<ref>https://ra.brage.unit.no/ra-xmlui/handle/11250/2424652</ref> og et kvinnehode av tre som skal være funnet i elva (dette har påfallende likheter med utskjæringer i dagens Valle kirke). Ved Mandal museum finnes det ulike gjenstander og kirkeornamentikk i Konsul Bessesens samling som tilskrives kirken (Fossmonen), men inskripsjonen på en av gjenstandene (AOW 1641) gjør det mindre sannsynlig. Også et treskap og en ovnsvegg sies å være fra kirken, men dateringen av disse (1636 og ca 1730) tilsier at det er lite sannsynlig at disse stammer fra kirken. En mulig forklaring er at disse to siste gjenstandene har vært brukt i tingstua på Foss, som lå rett ved kirkestedet.</onlyinclude>

	Første gang kirkesognet finnes nevnt er i 1487 i et brev skrevet på gården Holen i Undal<ref>[http://www.dokpro.uio.no/~~perl~~/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=6336&s=n&str= DN VI, nr. 603]</ref>:		Første gang kirkesognet finnes nevnt er i 1487 i et brev skrevet på gården Holen i Undal<ref>[http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=6336&s=n&str= DN VI, nr. 603]</ref>:
	{{sitat\|...Tore oc Helleik oc Gwnild kende at thaw hafde selth Reidare i mamatha leigo oc triadellen i annare mamatha leigone i Ffosse i ythre hvsslendenne '''som ligger i Fooss kirkiu sokn oc sama skipreidenne''' med ollom them lvtom oc lvnindom som ther tiil ligger oc leget hafver i fraa fonno...}}		{{sitat\|...Tore oc Helleik oc Gwnild kende at thaw hafde selth Reidare i mamatha leigo oc triadellen i annare mamatha leigone i Ffosse i ythre hvsslendenne '''som ligger i Fooss kirkiu sokn oc sama skipreidenne''' med ollom them lvtom oc lvnindom som ther tiil ligger oc leget hafver i fraa fonno...}}

	Et tilsvarende brev skrevet på Foss 1488<ref>[http://www.dokpro.uio.no/~~perl~~/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=6340&s=n&str= DN VI, nr. 607]</ref> sier det samme om Foss kirkesogn.		Et tilsvarende brev skrevet på Foss 1488<ref>[http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=6340&s=n&str= DN VI, nr. 607]</ref> sier det samme om Foss kirkesogn.
	{{sitat\|...tuadellen i annare mamatha leigone i Fosse i ythre hwsslendunne som ligger i '''Foss kirkiu sokn oc sama skipreidenne''' med ollom them lvtom oc lvnidom...}}		{{sitat\|...tuadellen i annare mamatha leigone i Fosse i ythre hwsslendunne som ligger i '''Foss kirkiu sokn oc sama skipreidenne''' med ollom them lvtom oc lvnidom...}}

	Brevene fra 23 februar 1489 som er skrevet i Holleim (Holum) nevner også kirkesognet<ref>[http://www.dokpro.uio.no/~~perl~~/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=5543&s=n&str= DN V, nr. 941] og [http://www.dokpro.uio.no/~~perl~~/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=5544&s=n 942]</ref>:		Brevene fra 23 februar 1489 som er skrevet i Holleim (Holum) nevner også kirkesognet<ref>[http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=5543&s=n&str= DN V, nr. 941] og [http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=5544&s=n 942]</ref>:
	{{sitat\|...Ffossze i ythre hwsslendene som ligger i '''Ffoss kirkiu sonk oc skilpreido''' med ollom theim lwtom oc lwnindom...}}		{{sitat\|...Ffossze i ythre hwsslendene som ligger i '''Ffoss kirkiu sonk oc skilpreido''' med ollom theim lwtom oc lwnindom...}}
	{{sitat\|...leigo iarder i Ffosse i bawdom hwsslendom som ligger i '''Ffooss kirkiu sonk oc skipreido''' med ollom theim lvtom oc lvnindom...}}		{{sitat\|...leigo iarder i Ffosse i bawdom hwsslendom som ligger i '''Ffooss kirkiu sonk oc skipreido''' med ollom theim lvtom oc lvnindom...}}

Cnyborg på 26. mar. 2025 kl. 09:39

2025-03-26T09:39:52Z

Cnyborgbot: Robot: Endrer mal: Thumb høyre

2024-03-04T15:54:07Z

Robot: Endrer mal: Thumb høyre

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mar. 2024 kl. 15:54
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{~~thumb høyre~~\|Kirkestedet på Foss i Lindesnes - 20150104-1435.jpg\|Her mener man kirken på Foss har ligget. \|Rolf Steinar Bergli}}</onlyinclude>		<onlyinclude>{{Thumb\|Kirkestedet på Foss i Lindesnes - 20150104-1435.jpg\|Her mener man kirken på Foss har ligget. \|Rolf Steinar Bergli}}</onlyinclude>
	{{~~thumb høyre~~\|Foss kirke Lindesnes kart.jpg\|Kartfesting av hvor Foss kirke lå. Kilde: Kulturminnesøk/Riksantikvaren.}}		{{Thumb\|Foss kirke Lindesnes kart.jpg\|Kartfesting av hvor Foss kirke lå. Kilde: Kulturminnesøk/Riksantikvaren.}}
	{{~~thumb høyre~~\|Trappesteinen til kirken på Foss - 20141006-1532.jpg\|Trappesteinen til kirken på Foss, nå plassert foran et våningshus om lag 200 meter unna kirkestedet. \|Rolf Steinar Bergli}}		{{Thumb\|Trappesteinen til kirken på Foss - 20141006-1532.jpg\|Trappesteinen til kirken på Foss, nå plassert foran et våningshus om lag 200 meter unna kirkestedet. \|Rolf Steinar Bergli}}
	{{~~thumb høyre~~\|Brev 1563-juni-03-Undal.jpg\|Brev fra 1563 der kirkegården på Foss er nevnt. Kilde: Riksarkivets diplomsamling, NRA dipl. Danske Selskabs papirbrev, 1563 juni 3}}		{{Thumb\|Brev 1563-juni-03-Undal.jpg\|Brev fra 1563 der kirkegården på Foss er nevnt. Kilde: Riksarkivets diplomsamling, NRA dipl. Danske Selskabs papirbrev, 1563 juni 3}}
	{{~~thumb høyre~~\|Stein fra Foss kirke.jpg\|Rødlig stor stein fra Foss kirke, nå ved hus på Vigeland.\|Rolf Steinar Bergli}}		{{Thumb\|Stein fra Foss kirke.jpg\|Rødlig stor stein fra Foss kirke, nå ved hus på Vigeland.\|Rolf Steinar Bergli}}

	<onlyinclude>'''[[Foss kirke (Lindesnes)\|Foss kirke]]''' på Foss i [[Sør-Audnedal kommune\|Sør-Audnedal]], nå [[Lindesnes kommune]], var en gammel kirke, muligens en [[stavkirke]] men selve kirkebygget er ikke nevnt i noen gamle kilder. "Foss kirkesogn og skipreide" er nevnt i kilder i [[1487]], [[1488]] og i to brev [[1489]]. Kirkegården er nevnt i et brev fra 1563. Man vet lite om kirken og det er teorier om at den kan ha vært både en gårdskirke og en sognekirke. Var kirken en sognekirke var den senest lagt ned i 1620, da den ikke omtales i Stavanger bispedømmes jordebok det året.		<onlyinclude>'''[[Foss kirke (Lindesnes)\|Foss kirke]]''' på Foss i [[Sør-Audnedal kommune\|Sør-Audnedal]], nå [[Lindesnes kommune]], var en gammel kirke, muligens en [[stavkirke]] men selve kirkebygget er ikke nevnt i noen gamle kilder. "Foss kirkesogn og skipreide" er nevnt i kilder i [[1487]], [[1488]] og i to brev [[1489]]. Kirkegården er nevnt i et brev fra 1563. Man vet lite om kirken og det er teorier om at den kan ha vært både en gårdskirke og en sognekirke. Var kirken en sognekirke var den senest lagt ned i 1620, da den ikke omtales i Stavanger bispedømmes jordebok det året.

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Kirker» til «»

2023-02-01T08:24:20Z

Teksterstatting – «Kategori:Kirker» til «»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. feb. 2023 kl. 08:24
Linje 104:		Linje 104:
	* Låg, Torbjørn: Agders historie 1: 800-1350 [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010081008075#381 NB Digital]		* Låg, Torbjørn: Agders historie 1: 800-1350 [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010081008075#381 NB Digital]

	~~[[Kategori:Kirker]]~~
	[[Kategori:Middelalderkirker]]		[[Kategori:Middelalderkirker]]
	[[Kategori:Lindesnes kommune]]		[[Kategori:Lindesnes kommune]]
	{{F1}}		{{F1}}
	{{bm}}		{{bm}}

Olve Utne: {{bm}}

2021-07-13T13:48:19Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. jul. 2021 kl. 13:48
Linje 108:		Linje 108:
	[[Kategori:Lindesnes kommune]]		[[Kategori:Lindesnes kommune]]
	{{F1}}		{{F1}}
			{{bm}}

Aslak Kittelsen på 31. mar. 2021 kl. 11:35

2021-03-31T11:35:18Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. mar. 2021 kl. 11:35
Linje 30:		Linje 30:
	{{sitat\|Ingen vet bestemt når den første kirken i Valle ble bygd. At det har stått minst to før den nåværende, er iallfall utvilsomt. Den første man vet noe sikkert om, gjorde tjeneste til 1577. Da ble det bygd ny, for en stor del på daværende sogneprest Peder Claussøns bekostning. Et sagn beretter at mange av menigheten ville ha den plasert på gården Foss. Der hadde det jo også stått kirke før. Men presten ville den skulle stå på Valle. Man hadde allerede begynt å transportere materialer fram til tomta på Foss. Herr Peder fikk da pålitelige folk til å fløte det frambrakte tømmer om natten nedover til Valle og bringe det i land der. Folk mente da at høyere makter hadde grepet inn og gitt til kjenne hvor kirken skulle reises, og presten hjalp til å fremme dette syn på saken. Hvor mye eller lite sannhet sagnet inneholder, er helt umulig å konstatere, men det er iallfall sikkert at kirken ble bygd på Valle.}}		{{sitat\|Ingen vet bestemt når den første kirken i Valle ble bygd. At det har stått minst to før den nåværende, er iallfall utvilsomt. Den første man vet noe sikkert om, gjorde tjeneste til 1577. Da ble det bygd ny, for en stor del på daværende sogneprest Peder Claussøns bekostning. Et sagn beretter at mange av menigheten ville ha den plasert på gården Foss. Der hadde det jo også stått kirke før. Men presten ville den skulle stå på Valle. Man hadde allerede begynt å transportere materialer fram til tomta på Foss. Herr Peder fikk da pålitelige folk til å fløte det frambrakte tømmer om natten nedover til Valle og bringe det i land der. Folk mente da at høyere makter hadde grepet inn og gitt til kjenne hvor kirken skulle reises, og presten hjalp til å fremme dette syn på saken. Hvor mye eller lite sannhet sagnet inneholder, er helt umulig å konstatere, men det er iallfall sikkert at kirken ble bygd på Valle.}}

	I ''Norges land og folk'' 1903 slåes det derimot fast følgende:		I ''[[Norges land og folk]]'' 1903 slåes det derimot fast følgende:
	{{sitat\|Fors kirkja paa Foss i Valle nævnes sidste gang 1489, og Foss sogn var nedlagt og slaaet sammen med Valle allerede før Peder Claussøns tid. Det er derfor en misforstaaelse, at Peder Claussøn har flyttet Foss kirke til Valle.}}		{{sitat\|Fors kirkja paa Foss i Valle nævnes sidste gang 1489, og Foss sogn var nedlagt og slaaet sammen med Valle allerede før Peder Claussøns tid. Det er derfor en misforstaaelse, at Peder Claussøn har flyttet Foss kirke til Valle.}}

RolfSteinar på 27. jul. 2020 kl. 16:28

2020-07-27T16:28:45Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. jul. 2020 kl. 16:28
Linje 5:		Linje 5:
	{{thumb høyre\|Stein fra Foss kirke.jpg\|Rødlig stor stein fra Foss kirke, nå ved hus på Vigeland.\|Rolf Steinar Bergli}}		{{thumb høyre\|Stein fra Foss kirke.jpg\|Rødlig stor stein fra Foss kirke, nå ved hus på Vigeland.\|Rolf Steinar Bergli}}

	<onlyinclude>'''[[Foss kirke (Lindesnes)\|Foss kirke]]''' på Foss i [[Sør-Audnedal kommune\|Sør-Audnedal]], nå [[Lindesnes kommune]], var en gammel kirke, muligens en [[stavkirke]] men selve kirkebygget er ikke nevnt i noen gamle kilder. "Foss kirkesogn og skipreide" er nevnt i kilder i [[1487]], [[1488]] og i to brev [[1489]]. Kirkegården er nevnt i et brev fra 1563. Man vet lite om kirken og det er teorier om at den kan ha vært både en gårdskirke og en sognekirke.		<onlyinclude>'''[[Foss kirke (Lindesnes)\|Foss kirke]]''' på Foss i [[Sør-Audnedal kommune\|Sør-Audnedal]], nå [[Lindesnes kommune]], var en gammel kirke, muligens en [[stavkirke]] men selve kirkebygget er ikke nevnt i noen gamle kilder. "Foss kirkesogn og skipreide" er nevnt i kilder i [[1487]], [[1488]] og i to brev [[1489]]. Kirkegården er nevnt i et brev fra 1563. Man vet lite om kirken og det er teorier om at den kan ha vært både en gårdskirke og en sognekirke. Var kirken en sognekirke var den senest lagt ned i 1620, da den ikke omtales i Stavanger bispedømmes jordebok det året.

	Ulike gjenstander fra kirken fortelles å være i bygda fremdeles, bl.a. flere dører, en planke, trappestein og et kvinnehode av tre som skal være funnet i elva. Også et treskap og en ovnsvegg sies å være fra kirken, men dateringen av disse (1636 og ca 1730) tilsier at det er lite sannsynlig at disse stammer fra kirken. En mulig forklaring er at disse to siste gjenstandene har vært brukt i tingstua på Foss, som lå rett ved kirkestedet.</onlyinclude>		Ulike gjenstander fra kirken fortelles å være i bygda fremdeles, bl.a. flere dører, en planke, trappestein<ref>https://ra.brage.unit.no/ra-xmlui/handle/11250/2424652</ref> og et kvinnehode av tre som skal være funnet i elva (dette har påfallende likheter med utskjæringer i dagens Valle kirke). Ved Mandal museum finnes det ulike gjenstander og kirkeornamentikk i Konsul Bessesens samling som tilskrives kirken (Fossmonen), men inskripsjonen på en av gjenstandene (AOW 1641) gjør det mindre sannsynlig. Også et treskap og en ovnsvegg sies å være fra kirken, men dateringen av disse (1636 og ca 1730) tilsier at det er lite sannsynlig at disse stammer fra kirken. En mulig forklaring er at disse to siste gjenstandene har vært brukt i tingstua på Foss, som lå rett ved kirkestedet.</onlyinclude>

	Første gang kirkesognet finnes nevnt er i 1487 i et brev skrevet på gården Holen i Undal<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=6336&s=n&str= DN VI, nr. 603]</ref>:		Første gang kirkesognet finnes nevnt er i 1487 i et brev skrevet på gården Holen i Undal<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=6336&s=n&str= DN VI, nr. 603]</ref>:
Linje 45:		Linje 45:
	{{sitat\|Kjerkevollen er navnet på den dyrka flate vollen som strekker seg fra innersvingen i Jordbekken og sørover til transformatoren (kilder: Ole Oskar Røsstad, Terje Thorsen, Økonomisk kartverk og grensebeskrivelsene i jordskiftet over Foss av 1856, punkt 6, 8, 9 og 11 der Kirkevolden er brukt som navn langs grenselinjene mellom Audna og Jordbekken, sør for Jordbekken). Terje Thorsen mener at kirka nærmere bestemt stod på det nordligste av vollen (innersvingen av Jordbekken), og der ligger ganske riktig bnr. 47 som har bruksnavn Kirkevolden, så navnet har nok sitt utspring der. Foss sokn står nevnt i brev fra 1487, 1488 og 1489. Tinghaugen står nevnt i brev tilbake til 1492. Foss kirkegård står nevnt så seint som i 1563. Lorentz Dietrichson: "De norske stavkirker" (1892) har en teori om at Foss kirke var ei stavkirke, men denne teorien er svært tvilsom. Segna sier at Foss kirke blei revet i 1577 i Peder Claussøn Friis tid som prest, og at materiala blei brukt om igjen til en del av den Valle kirke som da blei bygd (den Valle kirke som varte fra 1577 til 1791). Men det kan være ei sammenblanding; det kan hende at Foss kirke blei revet tidligere. Også i de tidligere prestegardshusa på Valle var det visstnok stokker fra Foss kirke ifølge "Årbok for Foreningen til norske fortidsminnesmerkers bevaring" for 1888 s. 119 (disse prestegardshusa blei seinere revet). Visse andre ting skal også stamme fra Foss kirke. Steintrappa foran setehuset på bnr. 21 skal være fra kirka. En planke skal ligge oppbevart på et annet bruk. Et kvinnehode av tre med svake spor av hvit maling, og som ble funnet i Audna, skal også ligge oppbevart på et annet bruk. Også et treskap og en ovnsvegg påstås å være fra Foss kirke, men dateringa av disse (1636 og ca. 1730) viser at de er nyere.}}		{{sitat\|Kjerkevollen er navnet på den dyrka flate vollen som strekker seg fra innersvingen i Jordbekken og sørover til transformatoren (kilder: Ole Oskar Røsstad, Terje Thorsen, Økonomisk kartverk og grensebeskrivelsene i jordskiftet over Foss av 1856, punkt 6, 8, 9 og 11 der Kirkevolden er brukt som navn langs grenselinjene mellom Audna og Jordbekken, sør for Jordbekken). Terje Thorsen mener at kirka nærmere bestemt stod på det nordligste av vollen (innersvingen av Jordbekken), og der ligger ganske riktig bnr. 47 som har bruksnavn Kirkevolden, så navnet har nok sitt utspring der. Foss sokn står nevnt i brev fra 1487, 1488 og 1489. Tinghaugen står nevnt i brev tilbake til 1492. Foss kirkegård står nevnt så seint som i 1563. Lorentz Dietrichson: "De norske stavkirker" (1892) har en teori om at Foss kirke var ei stavkirke, men denne teorien er svært tvilsom. Segna sier at Foss kirke blei revet i 1577 i Peder Claussøn Friis tid som prest, og at materiala blei brukt om igjen til en del av den Valle kirke som da blei bygd (den Valle kirke som varte fra 1577 til 1791). Men det kan være ei sammenblanding; det kan hende at Foss kirke blei revet tidligere. Også i de tidligere prestegardshusa på Valle var det visstnok stokker fra Foss kirke ifølge "Årbok for Foreningen til norske fortidsminnesmerkers bevaring" for 1888 s. 119 (disse prestegardshusa blei seinere revet). Visse andre ting skal også stamme fra Foss kirke. Steintrappa foran setehuset på bnr. 21 skal være fra kirka. En planke skal ligge oppbevart på et annet bruk. Et kvinnehode av tre med svake spor av hvit maling, og som ble funnet i Audna, skal også ligge oppbevart på et annet bruk. Også et treskap og en ovnsvegg påstås å være fra Foss kirke, men dateringa av disse (1636 og ca. 1730) viser at de er nyere.}}

	Gustav Storm skriver om kirkeflytting i "Om Peder Claussøn Friis og hans Skrifter/7":		Gustav Storm skriver om kirkeflytting i "Om Peder Claussøn Friis og hans Skrifter / 7":
	{{sitat\|Kirken blev fuldendt i 1591, da Koret byggedes; baade. Kirke og Kor var 3 Gange saa store som før.		{{sitat\|Kirken blev fuldendt i 1591, da Koret byggedes; baade. Kirke og Kor var 3 Gange saa store som før.
	Fotnote:		Fotnote:

RolfSteinar på 30. mai 2019 kl. 13:56

2019-05-30T13:56:52Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mai 2019 kl. 13:56
Linje 78:		Linje 78:
	{{sitat\|I dag står det ikke en eneste stavkirke på Agder. De siste ble revet på 1800-tallet. Bevarte bygningsdeler og opplysninger i skriftlige kilder gjør det mulig å fastslå at 6-7 av høgmiddelalderkirkene på Agder var stavkirker. Det dreier seg om kirkene i Gjøvdal, Vegusdal, Evje, Austad, Hylestad og Eide. I følge kirkehistorikeren L. Dietrichson var også Valle kirke i Sør-Audnedal stavkirke. Det skal være den kirken som opprinnelig sto på Foss som i 1577 skal ha blitt flyttet til Vigeland, utvidet og ombygd til korskirke. Etter en inskripsjon i kirken skal Peder Claussen ha sørget for å få den bygd "aff nye" i 1577. Amund Helland holder derfor opplysningen hos Dietrichson for å være en misforståelse. Heller ikke bygdeboka regner med at kirken på Foss ble flyttet. Det er tvilsomt om opplysningen om stavkirke er riktig.}}		{{sitat\|I dag står det ikke en eneste stavkirke på Agder. De siste ble revet på 1800-tallet. Bevarte bygningsdeler og opplysninger i skriftlige kilder gjør det mulig å fastslå at 6-7 av høgmiddelalderkirkene på Agder var stavkirker. Det dreier seg om kirkene i Gjøvdal, Vegusdal, Evje, Austad, Hylestad og Eide. I følge kirkehistorikeren L. Dietrichson var også Valle kirke i Sør-Audnedal stavkirke. Det skal være den kirken som opprinnelig sto på Foss som i 1577 skal ha blitt flyttet til Vigeland, utvidet og ombygd til korskirke. Etter en inskripsjon i kirken skal Peder Claussen ha sørget for å få den bygd "aff nye" i 1577. Amund Helland holder derfor opplysningen hos Dietrichson for å være en misforståelse. Heller ikke bygdeboka regner med at kirken på Foss ble flyttet. Det er tvilsomt om opplysningen om stavkirke er riktig.}}

			I "Topografisk Journal for Norge. 1794/95 Vol. 3 Nr. 9-12." på side 27:

	Dateringer av tømmerstokker under golvet til Valle kirke, utført i 2008 bekrefter at tømmer fra denne Peder Claussøns kirke (1577-1792) ble gjenbrukt da dagens Valle kirke ble bygd i 1792. Dette er i tråd med hva prost Saxe skriver i kallsboka om gjenbruk av materialer i 1792. Tre ulike stokker ble datert til å være hugget i 1576.		{{sitat\|Ved Gaarden Foss, som ligger 1/2 Miil fra Postvejen, har i gammel Tid været Tinghus, og af den Gaard har Tingstedet til denne Tid beholt sit Navn. Ved samme Sted er endnu Tegn til at have staaet en Kirke, formodentlig Förend Walle Kirke blev Opbygt.<ref>https://www.nb.no/items/55d9e862d388e96c669a11eed67558e9?page=421&searchText=syrdal</ref>}}


			Dateringer av tømmerstokker under golvet til Valle kirke, utført i 2008 bekrefter at tømmer fra denne Peder Claussøns kirke (1577-1792) ble gjenbrukt da dagens Valle kirke ble bygd i 1792. Dette er i tråd med hva prost Saxe skriver i kallsboka om gjenbruk av materialer i 1792. Tre ulike stokker ble datert til å være hugget i 1576.

	En spennende tanke er om det finnes en mulighet for at tømmer som opprinnelig er fra Foss kirke har blitt gjenbrukt først i Peder Claussøns kirke i 1577, og kanskje også noe av dette finnes gjenbrukt i Valle kirke.		En spennende tanke er om det finnes en mulighet for at tømmer som opprinnelig er fra Foss kirke har blitt gjenbrukt først i Peder Claussøns kirke i 1577, og kanskje også noe av dette finnes gjenbrukt i Valle kirke.
Linje 85:		Linje 89:
	==Referanser==		==Referanser==

	<references/>		<references />

	== Kilder ==		== Kilder ==

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mar. 2024 kl. 15:54
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{~~thumb høyre~~\|Kirkestedet på Foss i Lindesnes - 20150104-1435.jpg\|Her mener man kirken på Foss har ligget. \|Rolf Steinar Bergli}}</onlyinclude>		<onlyinclude>{{Thumb\|Kirkestedet på Foss i Lindesnes - 20150104-1435.jpg\|Her mener man kirken på Foss har ligget. \|Rolf Steinar Bergli}}</onlyinclude>
	{{~~thumb høyre~~\|Foss kirke Lindesnes kart.jpg\|Kartfesting av hvor Foss kirke lå. Kilde: Kulturminnesøk/Riksantikvaren.}}		{{Thumb\|Foss kirke Lindesnes kart.jpg\|Kartfesting av hvor Foss kirke lå. Kilde: Kulturminnesøk/Riksantikvaren.}}
	{{~~thumb høyre~~\|Trappesteinen til kirken på Foss - 20141006-1532.jpg\|Trappesteinen til kirken på Foss, nå plassert foran et våningshus om lag 200 meter unna kirkestedet. \|Rolf Steinar Bergli}}		{{Thumb\|Trappesteinen til kirken på Foss - 20141006-1532.jpg\|Trappesteinen til kirken på Foss, nå plassert foran et våningshus om lag 200 meter unna kirkestedet. \|Rolf Steinar Bergli}}
	{{~~thumb høyre~~\|Brev 1563-juni-03-Undal.jpg\|Brev fra 1563 der kirkegården på Foss er nevnt. Kilde: Riksarkivets diplomsamling, NRA dipl. Danske Selskabs papirbrev, 1563 juni 3}}		{{Thumb\|Brev 1563-juni-03-Undal.jpg\|Brev fra 1563 der kirkegården på Foss er nevnt. Kilde: Riksarkivets diplomsamling, NRA dipl. Danske Selskabs papirbrev, 1563 juni 3}}
	{{~~thumb høyre~~\|Stein fra Foss kirke.jpg\|Rødlig stor stein fra Foss kirke, nå ved hus på Vigeland.\|Rolf Steinar Bergli}}		{{Thumb\|Stein fra Foss kirke.jpg\|Rødlig stor stein fra Foss kirke, nå ved hus på Vigeland.\|Rolf Steinar Bergli}}

	<onlyinclude>'''[[Foss kirke (Lindesnes)\|Foss kirke]]''' på Foss i [[Sør-Audnedal kommune\|Sør-Audnedal]], nå [[Lindesnes kommune]], var en gammel kirke, muligens en [[stavkirke]] men selve kirkebygget er ikke nevnt i noen gamle kilder. "Foss kirkesogn og skipreide" er nevnt i kilder i [[1487]], [[1488]] og i to brev [[1489]]. Kirkegården er nevnt i et brev fra 1563. Man vet lite om kirken og det er teorier om at den kan ha vært både en gårdskirke og en sognekirke. Var kirken en sognekirke var den senest lagt ned i 1620, da den ikke omtales i Stavanger bispedømmes jordebok det året.		<onlyinclude>'''[[Foss kirke (Lindesnes)\|Foss kirke]]''' på Foss i [[Sør-Audnedal kommune\|Sør-Audnedal]], nå [[Lindesnes kommune]], var en gammel kirke, muligens en [[stavkirke]] men selve kirkebygget er ikke nevnt i noen gamle kilder. "Foss kirkesogn og skipreide" er nevnt i kilder i [[1487]], [[1488]] og i to brev [[1489]]. Kirkegården er nevnt i et brev fra 1563. Man vet lite om kirken og det er teorier om at den kan ha vært både en gårdskirke og en sognekirke. Var kirken en sognekirke var den senest lagt ned i 1620, da den ikke omtales i Stavanger bispedømmes jordebok det året.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. mar. 2025 kl. 09:39
Linje 80:		Linje 80:
	I "Topografisk Journal for Norge. 1794/95 Vol. 3 Nr. 9-12." på side 27:		I "Topografisk Journal for Norge. 1794/95 Vol. 3 Nr. 9-12." på side 27:

	{{sitat\|Ved Gaarden Foss, som ligger 1/2 Miil fra Postvejen, har i gammel Tid været Tinghus, og af den Gaard har Tingstedet til denne Tid beholt sit Navn. Ved samme Sted er endnu Tegn til at have staaet en Kirke, formodentlig Förend Walle Kirke blev Opbygt.<ref>~~https://www~~.nb.no~~/items/55d9e862d388e96c669a11eed67558e9?page~~=421~~&searchText=syrdal~~</ref>}}		{{sitat\|Ved Gaarden Foss, som ligger 1/2 Miil fra Postvejen, har i gammel Tid været Tinghus, og af den Gaard har Tingstedet til denne Tid beholt sit Navn. Ved samme Sted er endnu Tegn til at have staaet en Kirke, formodentlig Förend Walle Kirke blev Opbygt.<ref>''Topographisk Journal for Norge''. Christiania. 1794. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2015032081008_001\|side=421}}.</ref>}}


Linje 92:		Linje 92:

	== Kilder ==		== Kilder ==
	* Dietrichson, L.: ''De norske stavkirker'', 1892 ~~- [http://www.nb~~.~~no/nbsok/nb/f00a249039f12effff7c69208299606c.nbdigital?lang=no#507 NB Digital]~~		* Dietrichson, L.: ''De norske stavkirker'', 1892.
	* Skyllingstad, W. O.: ''Sør-Audnedal'' (Artikkel om Sør-Audnedal i Norges bebyggelse) ~~- [http://www.nb~~.~~no/nbsok/nb/d1bc28e532c9cb5d3606109b8203e46b?index=4#581 NB Digital]~~		* Skyllingstad, W. O.: ''Sør-Audnedal'' (Artikkel om Sør-Audnedal i Norges bebyggelse).
	* Vigeland, Nils P.: ''Sør-Audnedal bygdebok I'' - [http://www.nb.no/nbsok/nb/f011b61c4de5377e2968019115504c79?index=4#25 NB Digital]		* Vigeland, Nils P.: ''Sør-Audnedal bygdebok I'' - [http://www.nb.no/nbsok/nb/f011b61c4de5377e2968019115504c79?index=4#25 NB Digital]
	* Nøkland, Gunlaug: ''Buhølen'' I, 2009		* Nøkland, Gunlaug: ''Buhølen'' I, 2009
	* Storm, Gustav: ''Om Peder Claussøn Friis og hans Skrifter''/7 [http://no.wikisource.org/wiki/Om_Peder_Clauss%C3%B8n_Friis_og_hans_Skrifter/7 Wikisource]		* Storm, Gustav: ''Om Peder Claussøn Friis og hans Skrifter''/7 [http://no.wikisource.org/wiki/Om_Peder_Clauss%C3%B8n_Friis_og_hans_Skrifter/7 Wikisource]
	* [http://arkeologi.blogspot.no/2010/05/austad-kirke-nytt-lys-over-en.html Stylegar, Frans-Arne: Austad kirke – nytt lys over en kirkeflyttingstradisjon]		* [http://arkeologi.blogspot.no/2010/05/austad-kirke-nytt-lys-over-en.html Stylegar, Frans-Arne: Austad kirke – nytt lys over en kirkeflyttingstradisjon]
	* Stylegar, Frans-Arne: ''Spangereid: en sørlandsk saga'' ~~[http://urn~~.nb.no~~/URN:~~NBN:no-nb_digibok_2013091638013~~#313 NB Digital]~~		* Stylegar, Frans-Arne. ''Spangereid : en sørlandsk saga''. Utg. Lindesnes kommune. Vigeland. 1999. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013091638013}}.
	* ''Diplomatarum Norvegicum'' (se referanser)		* ''Diplomatarum Norvegicum'' (se referanser)
	* Claudia Baittinger [http://natmus.dk/fileadmin/user_upload/natmus/nnu/dokumenter/2009/NNU16-2009.pdf NNU rapport nr. 16, 2009: Dendrokronologisk undersøgelse af Valle kirke og præstegård, Lindesnes kommune, Vest‐Agder fylke, Norge]		* Claudia Baittinger [http://natmus.dk/fileadmin/user_upload/natmus/nnu/dokumenter/2009/NNU16-2009.pdf NNU rapport nr. 16, 2009: Dendrokronologisk undersøgelse af Valle kirke og præstegård, Lindesnes kommune, Vest‐Agder fylke, Norge]
	* Årbok (Foreningen til norske fortidsminnesmerkes bevaring), 1888		* Årbok (Foreningen til norske fortidsminnesmerkes bevaring), 1888
	* Låg, Torbjørn: Agders historie 1: 800-1350 ~~[http://urn~~.nb.no~~/URN:~~NBN:no-nb_digibok_2010081008075~~#381 NB Digital]~~		* Låg, Torbjørn:''Agders historie. [1] : 800-1350''. Utg. Laget. Kristiansand. 1999. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010081008075}}.


	[[Kategori:Middelalderkirker]]		[[Kategori:Middelalderkirker]]