Foss og Gritlebygdens aksjemeieri (Lindesnes) - Sideversjonshistorikk

Siri Iversen: -

2026-06-02T11:03:38Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jun. 2026 kl. 11:03
Linje 1:		Linje 1:
	{{Undal sagbruk i Lindesnes.jpg\|Man kan se Foss meieri helt oppe til venstre i dette bildet av Undal sagbruk.\|Lindesnes bygdemuseum}}		{{thumb\|Undal sagbruk i Lindesnes.jpg\|Man kan se Foss meieri helt oppe til venstre i dette bildet av Undal sagbruk.\|Lindesnes bygdemuseum}}
	Foss meieri, formelt '''[[Foss og Gritlebygdens aksjemeieri (Lindesnes)\|Foss og Gritlebygdens aktiemeieri]]''', i [[Sør-Audnedal kommune\|Sør-Audnedal]], ble stiftet 9. mars [[1895]]. Meieriet lå ved Grislebekken, like ovenfor sagbruket, og utnyttet vasskraft i driften. Virksomheten var organisert som et andelsmeieri og hadde betydning for jordbruket i området rundt Foss og Gritlebygda.		Foss meieri, formelt '''[[Foss og Gritlebygdens aksjemeieri (Lindesnes)\|Foss og Gritlebygdens aktiemeieri]]''', i [[Sør-Audnedal kommune\|Sør-Audnedal]], ble stiftet 9. mars [[1895]]. Meieriet lå ved Grislebekken, like ovenfor sagbruket, og utnyttet vasskraft i driften. Virksomheten var organisert som et andelsmeieri og hadde betydning for jordbruket i området rundt Foss og Gritlebygda.

Siri Iversen: lenke på oppslagsordet, thumb-mal på bildet

2026-06-02T11:03:24Z

lenke på oppslagsordet, thumb-mal på bildet

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jun. 2026 kl. 11:03
Linje 1:		Linje 1:
	~~[[Fil:~~Undal sagbruk i Lindesnes.jpg~~\|alt=Gammelt bilde av sagbruk.\|miniatyr~~\|Man kan se Foss meieri helt oppe til venstre i dette bildet av Undal sagbruk. ~~Foto:~~ Lindesnes bygdemuseum]]		{{Undal sagbruk i Lindesnes.jpg\|Man kan se Foss meieri helt oppe til venstre i dette bildet av Undal sagbruk.\|Lindesnes bygdemuseum}}
	Foss meieri, formelt '''Foss og Gritlebygdens aktiemeieri''', i [[Sør-Audnedal kommune\|Sør-Audnedal]], ble stiftet 9. mars [[1895]]. Meieriet lå ved Grislebekken, like ovenfor sagbruket, og utnyttet vasskraft i driften. Virksomheten var organisert som et andelsmeieri og hadde betydning for jordbruket i området rundt Foss og Gritlebygda.		Foss meieri, formelt '''[[Foss og Gritlebygdens aksjemeieri (Lindesnes)\|Foss og Gritlebygdens aktiemeieri]]''', i [[Sør-Audnedal kommune\|Sør-Audnedal]], ble stiftet 9. mars [[1895]]. Meieriet lå ved Grislebekken, like ovenfor sagbruket, og utnyttet vasskraft i driften. Virksomheten var organisert som et andelsmeieri og hadde betydning for jordbruket i området rundt Foss og Gritlebygda.

	===Etablering og organisering===		===Etablering og organisering===

Siri Iversen: korrigering av lenker til nettbiblioteket

2026-06-02T11:01:31Z

korrigering av lenker til nettbiblioteket

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jun. 2026 kl. 11:01
Linje 3:		Linje 3:

	===Etablering og organisering===		===Etablering og organisering===
	Ved oppstarten hadde meieriet 48 andelseiere. Senere økte dette tallet til 56. Driften kom i gang i januar [[1896]], etter at meieribygningen var ferdigstilt og meierske var ansatt. Meiersken hadde en månedslønn på 30 kroner, mens hjelpersken hadde 18 kroner i måneden.<ref>Sør-~~Aundedal [https~~:~~//www~~.nb.no~~/items/238b58d03989c8c4e73d0432f9ddd519?page=117 bygdebok]~~</ref>		Ved oppstarten hadde meieriet 48 andelseiere. Senere økte dette tallet til 56. Driften kom i gang i januar [[1896]], etter at meieribygningen var ferdigstilt og meierske var ansatt. Meiersken hadde en månedslønn på 30 kroner, mens hjelpersken hadde 18 kroner i måneden.<ref>''Sør-Audnedal bygdebok : b.1 : Bygd og bygdeliv''. Utg. Sør-Audnedal bygdesogelag. Sør-Audnedal. 1970. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013091738007}}.</ref>

	===Økonomi og drift===		===Økonomi og drift===
	Hver aksje kostet opprinnelig 15 kroner, men andelseierne måtte senere skyte inn mer kapital, slik at aksjeprisen til slutt kom opp i 60 kroner. Hver andelstaker tegnet én aksje for hver ku han hadde på gården.		Hver aksje kostet opprinnelig 15 kroner, men andelseierne måtte senere skyte inn mer kapital, slik at aksjeprisen til slutt kom opp i 60 kroner. Hver andelstaker tegnet én aksje for hver ku han hadde på gården.

	I 1897 fikk Foss Meieri, Søndre Undal, Hædrende Omtale for smør i den 5te alm. Meieriudstilling i Sandefjord.<ref>Sandefjords Blad~~, lørdag 3~~. ~~april [https://www~~.nb.no~~/items/c8962f2dea750b28bdca4d237778189d?page=1&searchText=%22Foss%20meieri%22 1897]~~</ref>		I 1897 fikk Foss Meieri, Søndre Undal, Hædrende Omtale for smør i den 5te alm. Meieriudstilling i Sandefjord.<ref>''Sandefjords Blad 1897.04.03''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_sandefjordsblad_null_null_18970403_4_39_1}}.</ref>

	Før år [[1900]] lå prisen på melk mellom 4,5 og 6,5 øre per liter. Dette var en økonomisk krevende periode for meieriet. I årene mellom 1905 og 1915 hadde Foss meieri sin beste tid. Melkeprisen økte gradvis til rundt 10 øre per liter, og meieriet fikk da økonomi til å betale renter på andelskapitalen.		Før år [[1900]] lå prisen på melk mellom 4,5 og 6,5 øre per liter. Dette var en økonomisk krevende periode for meieriet. I årene mellom 1905 og 1915 hadde Foss meieri sin beste tid. Melkeprisen økte gradvis til rundt 10 øre per liter, og meieriet fikk da økonomi til å betale renter på andelskapitalen.
Linje 20:		Linje 20:
	''"HUSMØDRE! Ca. 200 kg. sekunda NØKKELOST utsælges til 15 - femten - øre pr. mark. Foss Meieri."''		''"HUSMØDRE! Ca. 200 kg. sekunda NØKKELOST utsælges til 15 - femten - øre pr. mark. Foss Meieri."''

	''"Ost. Vi har til stadighet prima helfet gaudaost, halv- og kvartfet nøkkelost, ekte gjetost, fløte- og margarinost. Ovennevnte ostesorter anbefales kujn husmødre ikke handlende. Foss Meieri."''<ref>~~[https://www~~.nb.no~~/items/1f0e15de2e9b743f3264d7d76cd76c11?page~~=~~3&searchText=%22Foss%20meieri%22 Fædrelandsvennen, lørdag~~ 4. ~~desember 1926]~~</ref>		''"Ost. Vi har til stadighet prima helfet gaudaost, halv- og kvartfet nøkkelost, ekte gjetost, fløte- og margarinost. Ovennevnte ostesorter anbefales kujn husmødre ikke handlende. Foss Meieri."''<ref>''Fædrelandsvennen 1926.12.04''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_faedrelandsvennen_null_null_19261204_52_282_1\|side=4}}.</ref>

	===Nedgang og avvikling===		===Nedgang og avvikling===

Simen1995 på 24. jan. 2026 kl. 20:59

2026-01-24T20:59:41Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. jan. 2026 kl. 20:59
Linje 1:		Linje 1:
	[[Fil:Undal sagbruk i Lindesnes.jpg\|alt=Gammelt bilde av sagbruk.\|miniatyr\|Man kan se Foss meieri helt oppe til venstre i dette bildet av Undal sagbruk. Foto: Lindesnes bygdemuseum]]		[[Fil:Undal sagbruk i Lindesnes.jpg\|alt=Gammelt bilde av sagbruk.\|miniatyr\|Man kan se Foss meieri helt oppe til venstre i dette bildet av Undal sagbruk. Foto: Lindesnes bygdemuseum]]
	Foss meieri, formelt Foss og Gritlebygdens aktiemeieri, i Sør-Audnedal, ble stiftet 9. mars [[1895]]. Meieriet lå ved Grislebekken, like ovenfor sagbruket, og utnyttet vasskraft i driften. Virksomheten var organisert som et andelsmeieri og hadde betydning for jordbruket i området rundt Foss og Gritlebygda.		Foss meieri, formelt '''Foss og Gritlebygdens aktiemeieri''', i [[Sør-Audnedal kommune\|Sør-Audnedal]], ble stiftet 9. mars [[1895]]. Meieriet lå ved Grislebekken, like ovenfor sagbruket, og utnyttet vasskraft i driften. Virksomheten var organisert som et andelsmeieri og hadde betydning for jordbruket i området rundt Foss og Gritlebygda.

	===Etablering og organisering===		===Etablering og organisering===

Simen1995: formatering

2026-01-24T16:01:08Z

formatering

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. jan. 2026 kl. 16:01
Linje 3:		Linje 3:

	===Etablering og organisering===		===Etablering og organisering===
	~~<ref>Sør-Aundedal [https://www.nb.no/items/238b58d03989c8c4e73d0432f9ddd519?page=117 bygdebok]</ref>~~Ved oppstarten hadde meieriet 48 andelseiere. Senere økte dette tallet til 56. Driften kom i gang i januar [[1896]], etter at meieribygningen var ferdigstilt og meierske var ansatt. Meiersken hadde en månedslønn på 30 kroner, mens hjelpersken hadde 18 kroner i måneden.		Ved oppstarten hadde meieriet 48 andelseiere. Senere økte dette tallet til 56. Driften kom i gang i januar [[1896]], etter at meieribygningen var ferdigstilt og meierske var ansatt. Meiersken hadde en månedslønn på 30 kroner, mens hjelpersken hadde 18 kroner i måneden.<ref>Sør-Aundedal [https://www.nb.no/items/238b58d03989c8c4e73d0432f9ddd519?page=117 bygdebok]</ref>

	===Økonomi og drift===		===Økonomi og drift===
Linje 14:		Linje 14:
	Jon Eikaas som drev meieriet på 1920-tallet hadde også utsalg i Festningsgata i Kristiansand en periode.		Jon Eikaas som drev meieriet på 1920-tallet hadde også utsalg i Festningsgata i Kristiansand en periode.

	I en annonse i avisene 1926 leser vi:~~<ref>[https://www.nb.no/items/1f0e15de2e9b743f3264d7d76cd76c11?page=3&searchText=%22Foss%20meieri%22 Fædrelandsvennen, lørdag 4. desember 1926]</ref>~~		I en annonse i avisene 1926 leser vi:

	''"Fin-fin Gammelost, anbefales, Foss Meieri."''		''"Fin-fin Gammelost, anbefales, Foss Meieri."''
Linje 20:		Linje 20:
	''"HUSMØDRE! Ca. 200 kg. sekunda NØKKELOST utsælges til 15 - femten - øre pr. mark. Foss Meieri."''		''"HUSMØDRE! Ca. 200 kg. sekunda NØKKELOST utsælges til 15 - femten - øre pr. mark. Foss Meieri."''

	''"Ost. Vi har til stadighet prima helfet gaudaost, halv- og kvartfet nøkkelost, ekte gjetost, fløte- og margarinost. Ovennevnte ostesorter anbefales kujn husmødre ikke handlende. Foss Meieri."''		''"Ost. Vi har til stadighet prima helfet gaudaost, halv- og kvartfet nøkkelost, ekte gjetost, fløte- og margarinost. Ovennevnte ostesorter anbefales kujn husmødre ikke handlende. Foss Meieri."''<ref>[https://www.nb.no/items/1f0e15de2e9b743f3264d7d76cd76c11?page=3&searchText=%22Foss%20meieri%22 Fædrelandsvennen, lørdag 4. desember 1926]</ref>

	===Nedgang og avvikling===		===Nedgang og avvikling===
	Etter denne perioden gikk melkemengden etter hvert ned. Vegene var lange og transporten av melk ble mer tungvint. Rundt 1930 opphørte driften helt. Meieribygningen ble deretter revet og solgt.		Etter denne perioden gikk melkemengden etter hvert ned. Vegene var lange og transporten av melk ble mer tungvint. Rundt 1930 opphørte driften helt. Meieribygningen ble deretter revet og solgt.

	==~~= Kilder =~~==		== Referanser ==
			<references />

	{{Artikkelkoord\|58.12807\|N\|7.33873\|Ø}}		{{Artikkelkoord\|58.12807\|N\|7.33873\|Ø}}

	[[Kategori:Meieri]]		[[Kategori:Meieri]]
	[[Kategori:Etableringer i 1895]]		[[Kategori:Etableringer i 1895]]
	[[Kategori:Lindesnes kommune]]		[[Kategori:Lindesnes kommune]]

RolfSteinar på 4. jan. 2026 kl. 10:13

2026-01-04T10:13:44Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. jan. 2026 kl. 10:13
Linje 1:		Linje 1:
	Foss meieri, formelt Foss og Gritlebygdens aktiemeieri, i Sør-Audnedal, ble stiftet 9. mars [[1895]]. Meieriet lå ved Grislebekken, like ovenfor ~~saga i Melhusfossen~~, og utnyttet vasskraft i driften. Virksomheten var organisert som et andelsmeieri og hadde betydning for jordbruket i området rundt Foss og Gritlebygda.		[[Fil:Undal sagbruk i Lindesnes.jpg\|alt=Gammelt bilde av sagbruk.\|miniatyr\|Man kan se Foss meieri helt oppe til venstre i dette bildet av Undal sagbruk. Foto: Lindesnes bygdemuseum]]
			Foss meieri, formelt Foss og Gritlebygdens aktiemeieri, i Sør-Audnedal, ble stiftet 9. mars [[1895]]. Meieriet lå ved Grislebekken, like ovenfor sagbruket, og utnyttet vasskraft i driften. Virksomheten var organisert som et andelsmeieri og hadde betydning for jordbruket i området rundt Foss og Gritlebygda.

	===Etablering og organisering===		===Etablering og organisering===
Linje 6:		Linje 7:
	===Økonomi og drift===		===Økonomi og drift===
	Hver aksje kostet opprinnelig 15 kroner, men andelseierne måtte senere skyte inn mer kapital, slik at aksjeprisen til slutt kom opp i 60 kroner. Hver andelstaker tegnet én aksje for hver ku han hadde på gården.		Hver aksje kostet opprinnelig 15 kroner, men andelseierne måtte senere skyte inn mer kapital, slik at aksjeprisen til slutt kom opp i 60 kroner. Hver andelstaker tegnet én aksje for hver ku han hadde på gården.

			I 1897 fikk Foss Meieri, Søndre Undal, Hædrende Omtale for smør i den 5te alm. Meieriudstilling i Sandefjord.<ref>Sandefjords Blad, lørdag 3. april [https://www.nb.no/items/c8962f2dea750b28bdca4d237778189d?page=1&searchText=%22Foss%20meieri%22 1897]</ref>

	Før år [[1900]] lå prisen på melk mellom 4,5 og 6,5 øre per liter. Dette var en økonomisk krevende periode for meieriet. I årene mellom 1905 og 1915 hadde Foss meieri sin beste tid. Melkeprisen økte gradvis til rundt 10 øre per liter, og meieriet fikk da økonomi til å betale renter på andelskapitalen.		Før år [[1900]] lå prisen på melk mellom 4,5 og 6,5 øre per liter. Dette var en økonomisk krevende periode for meieriet. I årene mellom 1905 og 1915 hadde Foss meieri sin beste tid. Melkeprisen økte gradvis til rundt 10 øre per liter, og meieriet fikk da økonomi til å betale renter på andelskapitalen.

			Jon Eikaas som drev meieriet på 1920-tallet hadde også utsalg i Festningsgata i Kristiansand en periode.

			I en annonse i avisene 1926 leser vi:<ref>[https://www.nb.no/items/1f0e15de2e9b743f3264d7d76cd76c11?page=3&searchText=%22Foss%20meieri%22 Fædrelandsvennen, lørdag 4. desember 1926]</ref>

			''"Fin-fin Gammelost, anbefales, Foss Meieri."''

			''"HUSMØDRE! Ca. 200 kg. sekunda NØKKELOST utsælges til 15 - femten - øre pr. mark. Foss Meieri."''

			''"Ost. Vi har til stadighet prima helfet gaudaost, halv- og kvartfet nøkkelost, ekte gjetost, fløte- og margarinost. Ovennevnte ostesorter anbefales kujn husmødre ikke handlende. Foss Meieri."''

	===Nedgang og avvikling===		===Nedgang og avvikling===
	Etter denne perioden gikk melkemengden etter hvert ned. Vegene var lange og transporten av melk ble mer tungvint~~. På 1920-tallet ble meieriet leid bort, og driften besto da både av ysting og kinning~~. Rundt 1930 opphørte driften helt. Meieribygningen ble deretter revet og solgt.		Etter denne perioden gikk melkemengden etter hvert ned. Vegene var lange og transporten av melk ble mer tungvint. Rundt 1930 opphørte driften helt. Meieribygningen ble deretter revet og solgt.

	=== Kilder ===		=== Kilder ===

RolfSteinar: Ny side: Foss meieri, formelt Foss og Gritlebygdens aktiemeieri, i Sør-Audnedal, ble stiftet 9. mars 1895. Meieriet lå ved Grislebekken, like ovenfor saga i Melhusfossen, og utnyttet vasskraft i driften. Virksomheten var organisert som et andelsmeieri og hadde betydning for jordbruket i området rundt Foss og Gritlebygda. ===Etablering og organisering=== Sør-Aundedal [https://www.nb.no/items/238b58d03989c8c4e73d0432f9ddd519?page=117 bygdebok]Ved oppstarten hadde meieriet…

2026-01-04T09:53:47Z

Ny side: Foss meieri, formelt Foss og Gritlebygdens aktiemeieri, i Sør-Audnedal, ble stiftet 9. mars 1895. Meieriet lå ved Grislebekken, like ovenfor saga i Melhusfossen, og utnyttet vasskraft i driften. Virksomheten var organisert som et andelsmeieri og hadde betydning for jordbruket i området rundt Foss og Gritlebygda. ===Etablering og organisering=== <ref>Sør-Aundedal [https://www.nb.no/items/238b58d03989c8c4e73d0432f9ddd519?page=117 bygdebok]</ref>Ved oppstarten hadde meieriet…

Ny side

Foss meieri, formelt Foss og Gritlebygdens aktiemeieri, i Sør-Audnedal, ble stiftet 9. mars [[1895]]. Meieriet lå ved Grislebekken, like ovenfor saga i Melhusfossen, og utnyttet vasskraft i driften. Virksomheten var organisert som et andelsmeieri og hadde betydning for jordbruket i området rundt Foss og Gritlebygda.

===Etablering og organisering===
<ref>Sør-Aundedal [https://www.nb.no/items/238b58d03989c8c4e73d0432f9ddd519?page=117 bygdebok]</ref>Ved oppstarten hadde meieriet 48 andelseiere. Senere økte dette tallet til 56. Driften kom i gang i januar [[1896]], etter at meieribygningen var ferdigstilt og meierske var ansatt. Meiersken hadde en månedslønn på 30 kroner, mens hjelpersken hadde 18 kroner i måneden.

===Økonomi og drift===
Hver aksje kostet opprinnelig 15 kroner, men andelseierne måtte senere skyte inn mer kapital, slik at aksjeprisen til slutt kom opp i 60 kroner. Hver andelstaker tegnet én aksje for hver ku han hadde på gården.

Før år [[1900]] lå prisen på melk mellom 4,5 og 6,5 øre per liter. Dette var en økonomisk krevende periode for meieriet. I årene mellom 1905 og 1915 hadde Foss meieri sin beste tid. Melkeprisen økte gradvis til rundt 10 øre per liter, og meieriet fikk da økonomi til å betale renter på andelskapitalen.

===Nedgang og avvikling===
Etter denne perioden gikk melkemengden etter hvert ned. Vegene var lange og transporten av melk ble mer tungvint. På 1920-tallet ble meieriet leid bort, og driften besto da både av ysting og kinning. Rundt 1930 opphørte driften helt. Meieribygningen ble deretter revet og solgt.

=== Kilder ===

{{Artikkelkoord|58.12807|N|7.33873|Ø}}

[[Kategori:Meieri]]
[[Kategori:Etableringer i 1895]]
[[Kategori:Lindesnes kommune]]