Fossesholmgodset - Sideversjonshistorikk

Janes: /* 1675-1697: Constantin von Marselis */

2026-04-06T15:21:31Z

1675-1697: Constantin von Marselis

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. apr. 2026 kl. 15:21
Linje 45:		Linje 45:
	På samme måte som under kronen ble Fossesholm bortforpaktet, og Hendrich Wiborg fortsatte som forpakter.		På samme måte som under kronen ble Fossesholm bortforpaktet, og Hendrich Wiborg fortsatte som forpakter.

	===1675-1697: Constantin von ~~Marselis~~===		===1675-1697: Constantin von Marselius===
	Etter [[Frederik III]]s død i 1670 ble spørsmålet om å selge det pantsatte krongodset satt på dagsorden, og det ble opprettet en egen kommisjon for denne saken, ledet av visestattholder [[Ove Juel]]. I 1672 ble det gjennomført en omfattende befaring for å vurdere verdien av godset, men salget ble først gjennomført våren 1675, etter at utgiftene i forbindelse med [[Den skånske krig]] hadde tømt statskassen fullstendig. Alt godset som hadde vært administrert av panthaver-konsortiet ble da delt opp og skjøtet over på de ulike partshaverne. Fossesholm med underliggende gårder tilfalt da baron Constantin von Marselis og hans kone, Sofia Elisabeth Carisius, som også fikk skjøte på den delen av [[Strømsgodset]] som lå nord for [[Drammenselva]], det vil si på [[Bragernes]] og i [[Lier]].<ref>Pedersen, del II, s.6ff</ref>		Etter [[Frederik III]]s død i 1670 ble spørsmålet om å selge det pantsatte krongodset satt på dagsorden, og det ble opprettet en egen kommisjon for denne saken, ledet av visestattholder [[Ove Juel]]. I 1672 ble det gjennomført en omfattende befaring for å vurdere verdien av godset, men salget ble først gjennomført våren 1675, etter at utgiftene i forbindelse med [[Den skånske krig]] hadde tømt statskassen fullstendig. Alt godset som hadde vært administrert av panthaver-konsortiet ble da delt opp og skjøtet over på de ulike partshaverne. Fossesholm med underliggende gårder tilfalt da baron Constantin von Marselis og hans kone, Sofia Elisabeth Carisius, som også fikk skjøte på den delen av [[Strømsgodset]] som lå nord for [[Drammenselva]], det vil si på [[Bragernes]] og i [[Lier]].<ref>Pedersen, del II, s.6ff</ref>

	Ved denne oppdelingen av godssamlingene ble Fossesholmgodset bestående av hovedgården samt 15 underliggende ødegårder, som alle lå i området rundt [[Fiskumvannet]] og [[Eikeren]]. Dermed fikk godset den utstrekningen som det i store trekk beholdt fram til oppløsningen på 1820-tallet.		Ved denne oppdelingen av godssamlingene ble Fossesholmgodset bestående av hovedgården samt 15 underliggende ødegårder, som alle lå i området rundt [[Fiskumvannet]] og [[Eikeren]]. Dermed fikk godset den utstrekningen som det i store trekk beholdt fram til oppløsningen på 1820-tallet.

	Baron Marselis ansatte [[Christian Weinschienck]] som forpakter av Fossesholmgodset. Han var også medforpakter av [[Sem (Øvre Eiker)\|Semsgodset]], som hadde tilfalt Constantin ~~Marselis~~ tante, enken [[Anna Margrethe Berns]]. Weinschienck har trolig delvis bodd på Sem, mens Fossesholm i deler av denne perioden ble benyttet av fogden til Eiker, [[Christian Tideus]], som residerte der fra 1679 til 1687.<ref>Sørensen</ref>		Baron Marselis ansatte [[Christian Weinschienck]] som forpakter av Fossesholmgodset. Han var også medforpakter av [[Sem (Øvre Eiker)\|Semsgodset]], som hadde tilfalt Constantin Marselius tante, enken [[Anna Margrethe Berns]]. Weinschienck har trolig delvis bodd på Sem, mens Fossesholm i deler av denne perioden ble benyttet av fogden til Eiker, [[Christian Tideus]], som residerte der fra 1679 til 1687.<ref>Sørensen</ref>

	==1697-1822: Handelsborgerskapet==		==1697-1822: Handelsborgerskapet==

Janes på 6. apr. 2026 kl. 15:20

2026-04-06T15:20:40Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. apr. 2026 kl. 15:20
Linje 11:		Linje 11:

	===1551-1597: Enken Ingeborg Gyldenløve===		===1551-1597: Enken Ingeborg Gyldenløve===
	Da Peder Hanssøn døde alt i 1551, etter et fall fra hesten, overtok enken [[Ingeborg Nilsdatter Gyldenløve]] som eier, og hun satt på gården ~~sopm~~ enke i nesten 50 år. Hun var datter av [[riksråd]] [[Nils Henriksson Gyldenløve]] og [[Inger Ottesdatter Rømer]] til [[Austrått\|Austråt]]. I denne perioden måtte hun ved flere anledninger forsvare godset mot søksmål fra flere av dem som hadde solgt gårder til Peder Hanssøn og som ønsket å gjøre om handelen fordi de mente at han hadde gått ulovlig fram. Ingeborg greide å holde godset samlet, men måtte godta å betale erstatninger.		Da Peder Hanssøn døde alt i 1551, etter et fall fra hesten, overtok enken [[Ingeborg Nilsdatter Gyldenløve]] som eier, og hun satt på gården som enke i nesten 50 år. Hun var datter av [[riksråd]] [[Nils Henriksson Gyldenløve]] og [[Inger Ottesdatter Rømer]] til [[Austrått\|Austråt]]. I denne perioden måtte hun ved flere anledninger forsvare godset mot søksmål fra flere av dem som hadde solgt gårder til Peder Hanssøn og som ønsket å gjøre om handelen fordi de mente at han hadde gått ulovlig fram. Ingeborg greide å holde godset samlet, men måtte godta å betale erstatninger.

	===1597-1602: Hans Pederssønn===		===1597-1602: Hans Pederssønn===
Linje 27:		Linje 27:
	[[Hans Lange]], som var eldste sønn av Gunde Lange og Anne Hansdatter, overtok Fossesholmgodset etter faren i 1641. Han var på det tidspunktet toller og sisemester i [[Drammen]]. Året før hadde den yngre broren, [[Nils Lange]] blitt utnevnt til lensherre i [[Eker len]] og flyttet inn på lensherreresidensen [[Sem (Øvre Eiker)\|Sem]], som morfaren var blitt tvunget til å flytte fra nesten 40 år tidligere. I [[1646]] overtok Hans dette embetet, men han døde bare to år seinere.		[[Hans Lange]], som var eldste sønn av Gunde Lange og Anne Hansdatter, overtok Fossesholmgodset etter faren i 1641. Han var på det tidspunktet toller og sisemester i [[Drammen]]. Året før hadde den yngre broren, [[Nils Lange]] blitt utnevnt til lensherre i [[Eker len]] og flyttet inn på lensherreresidensen [[Sem (Øvre Eiker)\|Sem]], som morfaren var blitt tvunget til å flytte fra nesten 40 år tidligere. I [[1646]] overtok Hans dette embetet, men han døde bare to år seinere.

	==1648-1697: Sehested - Kronen - ~~Marselis~~==		==1648-1697: Sehested - Kronen - Marselius==
	I likhet med flere andre adelige godssamlinger i Drammensdistriktet ble Fossesholm innlemmet stattholder Hannibal Sehesteds private godssamling. Etter få år ble dette godset konfiskert av Kronen og seinere pantsatt og solgt til Kronens kreditorer, som hadde kontroll med godset i mer enn 30 år. I hele denne perioden var det forpaktere som administrerte driften av hovedgården og godset samt de underliggende sagbrukene.		I likhet med flere andre adelige godssamlinger i Drammensdistriktet ble Fossesholm innlemmet stattholder Hannibal Sehesteds private godssamling. Etter få år ble dette godset konfiskert av Kronen og seinere pantsatt og solgt til Kronens kreditorer, som hadde kontroll med godset i mer enn 30 år. I hele denne perioden var det forpaktere som administrerte driften av hovedgården og godset samt de underliggende sagbrukene.
	===1648-1651: Stattholder Hannibal Sehested===		===1648-1651: Stattholder Hannibal Sehested===
Linje 37:		Linje 37:
	Villkårene for forpakterne var skal ha vært harde, noe som førte til at leilendingene på de underliggende gårdene fikk hardere betingelser enn de hadde hatt under adelsveldet. Dette skal være bakgrunnen for en konflikt sommeren 1664 der bøndene på Eiker protesterte mot at de ikke lenger «niuder de friheder hr. Hannibal Sehested med dem efter contractens indhold gjort haver.»<ref>Pedersen, del II, s.6</ref>		Villkårene for forpakterne var skal ha vært harde, noe som førte til at leilendingene på de underliggende gårdene fikk hardere betingelser enn de hadde hatt under adelsveldet. Dette skal være bakgrunnen for en konflikt sommeren 1664 der bøndene på Eiker protesterte mot at de ikke lenger «niuder de friheder hr. Hannibal Sehested med dem efter contractens indhold gjort haver.»<ref>Pedersen, del II, s.6</ref>

	Wiborg residerte på Fossesholm sammen med sin kone, [[Alhed Povelsdatter Wiborg\|Alhed Povelsdatter]], som på morssiden var en etterkommer av Litle-slekten. Wiborg fortsatte også som forpakter etter at godset i 1666 ble gitt som pant til handelshuset [[~~Marselis~~ - handelhus\|~~Marselis~~]], som var Kronens største kreditor.		Wiborg residerte på Fossesholm sammen med sin kone, [[Alhed Povelsdatter Wiborg\|Alhed Povelsdatter]], som på morssiden var en etterkommer av Litle-slekten. Wiborg fortsatte også som forpakter etter at godset i 1666 ble gitt som pant til det hollandske handelshuset [[Marselius - handelhus\|Marselius]], som var Kronens største kreditor.

Cnyborgbot: Robot: Legger til {{bm}}

2024-03-01T08:29:03Z

Robot: Legger til {{bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. mar. 2024 kl. 08:29
Linje 113:		Linje 113:

	{{Eiker Leksikon}}		{{Eiker Leksikon}}
			{{bm}}

	[[Kategori:Godssamlinger]]		[[Kategori:Godssamlinger]]
	[[Kategori:Fossesholm (Øvre Eiker)]]		[[Kategori:Fossesholm (Øvre Eiker)]]
	[[Kategori:Øvre Eiker kommune]]		[[Kategori:Øvre Eiker kommune]]

Cnyborg: Teksterstatting – «
» til «»

2024-01-12T14:07:50Z

Teksterstatting – «<br />» til «»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. jan. 2024 kl. 14:07
Linje 31:		Linje 31:
	===1648-1651: Stattholder Hannibal Sehested===		===1648-1651: Stattholder Hannibal Sehested===
	Hannibal Sehested, som var svigersønn av kong [[Christian IV]], var norsk stattholder og lensherre i Akershus fra 1642. I 1648 ble han også lensherre på [[Eiker]], da [[Eker len]] ble oppløst og lagt inn under [[Akershus len\|Akershus]]. Deretter gikk han i gang med en storstilt oppkjøp av godseiendom i Drammensdistriktet, deriblant Fossesholmgodset, som hadde tilhørt den forrige lensherren [[Hans Lange]]. Sehested beholdt imidlertid Langes gårdsfogd, [[Anders Michelsen]], som fortsatte å stå i spissen for driften av godset både i de tre årene Sehested var eier og de første årene som krongods.		Hannibal Sehested, som var svigersønn av kong [[Christian IV]], var norsk stattholder og lensherre i Akershus fra 1642. I 1648 ble han også lensherre på [[Eiker]], da [[Eker len]] ble oppløst og lagt inn under [[Akershus len\|Akershus]]. Deretter gikk han i gang med en storstilt oppkjøp av godseiendom i Drammensdistriktet, deriblant Fossesholmgodset, som hadde tilhørt den forrige lensherren [[Hans Lange]]. Sehested beholdt imidlertid Langes gårdsfogd, [[Anders Michelsen]], som fortsatte å stå i spissen for driften av godset både i de tre årene Sehested var eier og de første årene som krongods.
	~~<br />~~
	===1651-1666: Krongods===		===1651-1666: Krongods===
	Da Sehested ble anklaget for økonomiske misligheter og avsatt som stattholder og lensherre, ble de enorme godseiendommene hans i Norge konfiskert av Kronen. Den tidligere gårdsfogden, Anders Michelsen, fortsatte som forpakter av Fossesholmgodset fram til 1654, da han ble avløst av kaptein [[Hendrich Wiborg]], som også forpaktet [[Fiskum gård (Øvre Eiker)\|Fiskum]] med underliggende gårder på vegne av Kronen.		Da Sehested ble anklaget for økonomiske misligheter og avsatt som stattholder og lensherre, ble de enorme godseiendommene hans i Norge konfiskert av Kronen. Den tidligere gårdsfogden, Anders Michelsen, fortsatte som forpakter av Fossesholmgodset fram til 1654, da han ble avløst av kaptein [[Hendrich Wiborg]], som også forpaktet [[Fiskum gård (Øvre Eiker)\|Fiskum]] med underliggende gårder på vegne av Kronen.
Linje 38:		Linje 38:

	Wiborg residerte på Fossesholm sammen med sin kone, [[Alhed Povelsdatter Wiborg\|Alhed Povelsdatter]], som på morssiden var en etterkommer av Litle-slekten. Wiborg fortsatte også som forpakter etter at godset i 1666 ble gitt som pant til handelshuset [[Marselis - handelhus\|Marselis]], som var Kronens største kreditor.		Wiborg residerte på Fossesholm sammen med sin kone, [[Alhed Povelsdatter Wiborg\|Alhed Povelsdatter]], som på morssiden var en etterkommer av Litle-slekten. Wiborg fortsatte også som forpakter etter at godset i 1666 ble gitt som pant til handelshuset [[Marselis - handelhus\|Marselis]], som var Kronens største kreditor.
	~~<br />~~

	===1666-1675: Det marseliske panthaver-konsortium===		===1666-1675: Det marseliske panthaver-konsortium===
Linje 75:		Linje 75:

	I matrikkelen fra 1812 fikk Fossesholm matrikkelnummer 72 og løpenummer 202, med en landskyld på 139 riksdaler 2 ort og 2 skilling. I 1834 ble godset oppdelt i 27 gårdparter, som er oppført i den trykte matrikkelen fra 1838:<ref>[https://www.digitalarkivet.no/ma10061006092617 Digitalarkivet: Matrikkel 1838 - Buskerud amt, Eker herred (bind 5, s. 82)]</ref>		I matrikkelen fra 1812 fikk Fossesholm matrikkelnummer 72 og løpenummer 202, med en landskyld på 139 riksdaler 2 ort og 2 skilling. I 1834 ble godset oppdelt i 27 gårdparter, som er oppført i den trykte matrikkelen fra 1838:<ref>[https://www.digitalarkivet.no/ma10061006092617 Digitalarkivet: Matrikkel 1838 - Buskerud amt, Eker herred (bind 5, s. 82)]</ref>
	~~<br />~~
	~~<br />~~
	*LN 202a: Hagavik, med skyld 4 riksdaler, 4 ort, 1 skilling - eier: Nils Hansens enke		*LN 202a: Hagavik, med skyld 4 riksdaler, 4 ort, 1 skilling - eier: Nils Hansens enke
	*LN 202b: Martnerud, med skyld 6 riksdaler, 23 skilling - eier: Nils Samuelsen		*LN 202b: Martnerud, med skyld 6 riksdaler, 23 skilling - eier: Nils Samuelsen
Linje 106:		Linje 106:
	==Referanser==		==Referanser==
	<references/>		<references/>
	~~<br />~~
	~~<br />~~
	==Kilder==		==Kilder==
	*[[Ole Georg Moseng\|Moseng, Ole Georg]]: [[Bibliografi:Sigden og sagbladet\|''«Sigden og sagbladet»'']]. Eikers historie, bind 2 (1994).		*[[Ole Georg Moseng\|Moseng, Ole Georg]]: [[Bibliografi:Sigden og sagbladet\|''«Sigden og sagbladet»'']]. Eikers historie, bind 2 (1994).

Bent: /* 1763-1785: Jørgen von Cappelen */

2022-10-07T14:49:06Z

1763-1785: Jørgen von Cappelen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. okt. 2022 kl. 14:49
Linje 59:		Linje 59:

	===1763-1785: Jørgen von Cappelen===		===1763-1785: Jørgen von Cappelen===
			[[Fil:Cappelen-familiens våpenskjold på Fossesholm (oeb-183688).jpg\|miniatyr\|Cappelens våpenskjold.]]
	[[Jørgen von Cappelen (1715-1785)\|Jørgen von Cappelen]] (1715-1785)		[[Jørgen von Cappelen (1715-1785)\|Jørgen von Cappelen]] (1715-1785)

Kallrustad: /* 1697-1763: Jørgen Paulsen Neuman og arvinger */ Lenke til Kjeldearkiv-artikkel

2022-05-09T09:20:44Z

1697-1763: Jørgen Paulsen Neuman og arvinger: Lenke til Kjeldearkiv-artikkel

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. mai 2022 kl. 09:20
Linje 54:		Linje 54:
	==1697-1822: Handelsborgerskapet==		==1697-1822: Handelsborgerskapet==
	===1697-1763: Jørgen Paulsen Neuman og arvinger===		===1697-1763: Jørgen Paulsen Neuman og arvinger===
	I 1698 ble godset solgt til trelasthandlerne [[Giord Andersen (1651–1720)\|Giord Andersen]] og [[Jørgen Paulsen Neumann (1653-1709)\|Jørgen Poulsen]]. Det besto da av en stor skogeiendom rundt Eikeren, samt sag-og møllebruk i Vestfossen.		I 1698 ble godset solgt til trelasthandlerne [[Giord Andersen (1651–1720)\|Giord Andersen]] og [[Jørgen Paulsen Neumann (1653-1709)\|Jørgen Poulsen]]. Det besto da av en stor skogeiendom rundt Eikeren, samt sag-og møllebruk i Vestfossen.

			Se også [[Kjeldearkiv:Grensetvist mellom eierne av Fossesholm og eierne av Sending-gårdene i Sandsvær\|grensetvist mellom eierne av Fossesholm og eierne av Sending-gårdene i Sandsvær (1737)]].

	===1763-1785: Jørgen von Cappelen===		===1763-1785: Jørgen von Cappelen===

PaulVIF på 15. apr. 2022 kl. 08:02

2022-04-15T08:02:43Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. apr. 2022 kl. 08:02
Linje 41:		Linje 41:

	===1666-1675: Det marseliske panthaver-konsortium===		===1666-1675: Det marseliske panthaver-konsortium===
	Marselis var på denne tida ettav Europas mest betydelige handelshus, med virksomheter i flere land. Virksomheten ble ledet fra Amsterdam, med Gabriel Marselis som øverste sjef, mens andre slektninger ledet virksomheten i forskjellige land. Dette «marseliske panthaver-~~konsortium»~~ administrerte nå det pantsatte norske krongodset, som Fossesholm var en del av. <ref>Pedersen II, s.6ff</ref>		Marselis var på denne tida ettav Europas mest betydelige handelshus, med virksomheter i flere land. Virksomheten ble ledet fra Amsterdam, med Gabriel Marselis som øverste sjef, mens andre slektninger ledet virksomheten i forskjellige land. Dette «marseliske panthaver-[[konsortium]]» administrerte nå det pantsatte norske krongodset, som Fossesholm var en del av. <ref>Pedersen II, s.6ff</ref>

	På samme måte som under kronen ble Fossesholm bortforpaktet, og Hendrich Wiborg fortsatte som forpakter.		På samme måte som under kronen ble Fossesholm bortforpaktet, og Hendrich Wiborg fortsatte som forpakter.

PaulVIF: /* 1763-1785: Jørgen von Cappelen */

2020-12-10T21:57:31Z

1763-1785: Jørgen von Cappelen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. des. 2020 kl. 21:57
Linje 57:		Linje 57:

	===1763-1785: Jørgen von Cappelen===		===1763-1785: Jørgen von Cappelen===
			[[Jørgen von Cappelen (1715-1785)\|Jørgen von Cappelen]] (1715-1785)

	===1785-1802: Otto Omsted og Ellen Dedekam===		===1785-1802: Otto Omsted og Ellen Dedekam===

PaulVIF: /* 1808-1822: Jørgen von Cappelen Omsted */

2020-12-10T13:35:38Z

1808-1822: Jørgen von Cappelen Omsted

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. des. 2020 kl. 13:35
Linje 65:		Linje 65:

	===1808-1822: Jørgen von Cappelen Omsted===		===1808-1822: Jørgen von Cappelen Omsted===
			[[Jørgen von Cappelen Omsted (1781–1848)\|Jørgen von Cappelen Omsted]] (1781–1844)

	==Oppstykking av godset 1822-1834==		==Oppstykking av godset 1822-1834==

PaulVIF: /* 1802-1808: Niels Otto Omsted */

2020-12-10T13:35:13Z

1802-1808: Niels Otto Omsted

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. des. 2020 kl. 13:35
Linje 62:		Linje 62:

	===1802-1808: Niels Otto Omsted===		===1802-1808: Niels Otto Omsted===
			[[Niels Otto Omsted (1771–1808)\|Niels Otto Omsted]] (1771–1808)

	===1808-1822: Jørgen von Cappelen Omsted===		===1808-1822: Jørgen von Cappelen Omsted===