Fossum (gård i Bærum) - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Robot: Erstatter mal: Bærum historie

2024-10-18T10:27:34Z

Robot: Erstatter mal: Bærum historie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. okt. 2024 kl. 10:27
Linje 66:		Linje 66:

	== Kilder ==		== Kilder ==
	*{{~~Bærum historie~~}}		*''Rik på historie : et riss av kulturhistoriens fysiske spor i Bærum''. Utg. Bærum kommune, Regulering, Natur og idrett. Sandvika. 2012. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016012548136}}.
	{{AB-leksikon}}		{{AB-leksikon}}
	{{artikkelkoord\|59.9615308\|N\|10.6254681\|Ø}}		{{artikkelkoord\|59.9615308\|N\|10.6254681\|Ø}}

Cnyborg: Teksterstatting – «fylke = Viken» til «fylke = Akershus»

2024-01-11T12:22:21Z

Teksterstatting – «fylke = Viken» til «fylke = Akershus»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. jan. 2024 kl. 12:22
Linje 12:		Linje 12:
	\| sokn =		\| sokn =
	\| kommune = [[Bærum kommune\|Bærum]]		\| kommune = [[Bærum kommune\|Bærum]]
	\| fylke = [[~~Viken fylke\|Viken~~]]		\| fylke = [[Akershus]]
	\| gnr = 31		\| gnr = 31
	\| bnr =		\| bnr =

PaulVIF: /* Colletthaugen */

2022-09-13T13:55:54Z

Colletthaugen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. sep. 2022 kl. 13:55
Linje 63:		Linje 63:

	=== Colletthaugen ===		=== Colletthaugen ===
	Nærmere [[Grini (gård i Østre Bærum)\|gården Grini]] lå husmannsplassen Colletthaugen. Plassen har navn etter engelskmannen [[James Collett (1655–1727)\|James Collett]], som i 1686 giftet seg med [[Karen Pedersdatter Leuch (1666–1745)\|Karen Leuch]], datter av Anne Mortensdatter og [[Peder Nielsen Leuch (d. 1693)\|Peder Nielsen Leuch]] (rundt 1636–1693) på Bogstad.		Nærmere [[Grini (gård i Østre Bærum)\|gården Grini]] lå husmannsplassen Colletthaugen. Plassen har navn etter engelskmannen [[James Collett (1655–1727)\|James Collett]], som i 1686 giftet seg med [[Karen Pedersdatter Leuch (1666–1745)\|Karen Leuch]], datter av [[Anne Mortensdatter (1625–1684)\|Anne Mortensdatter]] og [[Peder Nielsen Leuch (d. 1693)\|Peder Nielsen Leuch]] (rundt 1636–1693) på Bogstad.

	== Kilder ==		== Kilder ==

PaulVIF: /* Historie */

2022-09-07T08:12:15Z

Historie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. sep. 2022 kl. 08:12
Linje 27:		Linje 27:
	Det er funnet en flintøks på gårdens område.		Det er funnet en flintøks på gårdens område.

	Rundt 1400 og i 1661 hørte Fossum under [[Nonneseter kloster (Oslo)\|Nonneseter kloster]]. Fossum ~~kom~~ rundt 1670 under [[Bogstad (~~gård i~~ Oslo)\|Bogstadgodset]], senere under [[Nordmarksgodset]] og [[Fossum Jordbruk]].		Rundt 1400 og i 1661 hørte Fossum under [[Nonneseter kloster (Oslo)\|Nonneseter kloster]]. Fossum ble rundt 1670 kjøpt av [[Peder Nielsen Leuch (d. 1693)\|Peder Nielsen Leuch]] og lagt under [[Bogstad (Oslo)\|Bogstadgodset]], senere under [[Nordmarksgodset]] og [[Fossum Jordbruk]].

	I 1826 ble Fossum matrikulert med 595 dekar innmark, 2 hester, 40 storfe og 24 sauer, samt stangjernshammer i [[Lysakerelva]]. Hovedbygningen på Nord-Fossum var i mange år bopel for [[Løvenskiold]]s skogsjefer, de senere år for familien [[Løvenskiold]]. Bygningene på Sør-Fossum ble i 1980-årene restaurert og tatt i bruk som barnehage.		I 1826 ble Fossum matrikulert med 595 dekar innmark, 2 hester, 40 storfe og 24 sauer, samt stangjernshammer i [[Lysakerelva]]. Hovedbygningen på Nord-Fossum var i mange år bopel for [[Løvenskiold]]s skogsjefer, de senere år for familien [[Løvenskiold]]. Bygningene på Sør-Fossum ble i 1980-årene restaurert og tatt i bruk som barnehage.

PaulVIF: /* Colletthaugen */

2022-09-06T15:07:25Z

Colletthaugen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. sep. 2022 kl. 15:07
Linje 63:		Linje 63:

	=== Colletthaugen ===		=== Colletthaugen ===
	Nærmere [[Grini (gård i Østre Bærum)\|gården Grini]] lå husmannsplassen Colletthaugen. Plassen har navn etter engelskmannen [[James Collett (1655–1727)\|James Collett]], som i 1686 giftet seg med [[Karen Pedersdatter Leuch (1666–1745)\|Karen Leuch]], datter av Anne Mortensdatter og [[Peder Leuch]] på Bogstad.		Nærmere [[Grini (gård i Østre Bærum)\|gården Grini]] lå husmannsplassen Colletthaugen. Plassen har navn etter engelskmannen [[James Collett (1655–1727)\|James Collett]], som i 1686 giftet seg med [[Karen Pedersdatter Leuch (1666–1745)\|Karen Leuch]], datter av Anne Mortensdatter og [[Peder Nielsen Leuch (d. 1693)\|Peder Nielsen Leuch]] (rundt 1636–1693) på Bogstad.

	== Kilder ==		== Kilder ==

PaulVIF på 14. feb. 2022 kl. 21:01

2022-02-14T21:01:57Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. feb. 2022 kl. 21:01
Linje 35:		Linje 35:
	[[Fossum Jernverk]] ble anlagt ved [[Lysakerelva]] like ved Nord-Fossum i [[1788]] og nedlagt i [[1870-årene]], drevet som et underbruk av Bærums Verk. Langs Ankerveien, på begge sider av [[Fossum verks skole\|Fossum skole]], ble det oppført flere boliger for arbeiderne på jernverket.		[[Fossum Jernverk]] ble anlagt ved [[Lysakerelva]] like ved Nord-Fossum i [[1788]] og nedlagt i [[1870-årene]], drevet som et underbruk av Bærums Verk. Langs Ankerveien, på begge sider av [[Fossum verks skole\|Fossum skole]], ble det oppført flere boliger for arbeiderne på jernverket.

	Den første ''Fossumsaga'' lå ved den samme fossen som jernverket; Hammarfossen. I 1888 samlet eieren av Nordmarksgodset, baron [[Harald Wedel Jarlsberg]], sine sager langs Lysakerelva på Fossum, litt sør for Hammarfossen og Ankerveien. Fra saga gikk det et transportbånd opp til bord- og plankelageret, der [[Sagtomtveien]] går nå. Saga var i drift til ca. 1960, da vår tids storsag på Milene ved [[Bogstadvannet]] ble tatt i bruk.		Den første ''Fossumsaga'' lå ved den samme fossen som jernverket; [[Hammerfossen (Bærum)\|Hammarfossen]]. I 1888 samlet eieren av Nordmarksgodset, baron [[Harald Wedel Jarlsberg]], sine sager langs Lysakerelva på Fossum, litt sør for Hammarfossen og Ankerveien. Fra saga gikk det et transportbånd opp til bord- og plankelageret, der [[Sagtomtveien]] går nå. Saga var i drift til ca. 1960, da vår tids storsag på Milene ved [[Bogstadvannet]] ble tatt i bruk.

	== Husmannsplasser under Fossum ==		== Husmannsplasser under Fossum ==

Cnyborg: Teksterstatting – «fylke = Akershus» til «fylke = Viken»

2020-05-13T05:46:53Z

Teksterstatting – «fylke = Akershus» til «fylke = Viken»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. mai 2020 kl. 05:46
Linje 12:		Linje 12:
	\| sokn =		\| sokn =
	\| kommune = [[Bærum kommune\|Bærum]]		\| kommune = [[Bærum kommune\|Bærum]]
	\| fylke = [[~~Akershus~~]]		\| fylke = [[Viken fylke\|Viken]]
	\| gnr = 31		\| gnr = 31
	\| bnr =		\| bnr =

PaulVIF på 4. des. 2018 kl. 18:40

2018-12-04T18:40:22Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. des. 2018 kl. 18:40
Linje 72:		Linje 72:
	[[Kategori:Garder]]		[[Kategori:Garder]]
	[[Kategori:Fossum–Ila\|*]]		[[Kategori:Fossum–Ila\|*]]
			{{bm}}

PaulVIF: /* Colletthaugen */

2018-12-04T17:16:12Z

Colletthaugen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. des. 2018 kl. 17:16
Linje 63:		Linje 63:

	=== Colletthaugen ===		=== Colletthaugen ===
	Nærmere [[Grini (gård i Østre Bærum)\|gården Grini]] lå husmannsplassen Colletthaugen. Plassen har navn etter engelskmannen James Collett, som i 1686 giftet seg med [[Karen Leuch]], datter av Anne Mortensdatter og [[Peder Leuch]] på Bogstad.		Nærmere [[Grini (gård i Østre Bærum)\|gården Grini]] lå husmannsplassen Colletthaugen. Plassen har navn etter engelskmannen [[James Collett (1655–1727)\|James Collett]], som i 1686 giftet seg med [[Karen Pedersdatter Leuch (1666–1745)\|Karen Leuch]], datter av Anne Mortensdatter og [[Peder Leuch]] på Bogstad.

	== Kilder ==		== Kilder ==

Kallrustad: /* Husmannsplasser under Fossum */

2018-03-01T12:04:33Z

Husmannsplasser under Fossum

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. mar. 2018 kl. 12:04
Linje 50:		Linje 50:

	=== Lathus ===		=== Lathus ===
	{{thumb\|Lathus under Fossum OB.Z01730.jpg\|~~Plassen [[~~Lathus ~~under Fossum\|Lathus]]~~.\|[[Fritz Holland]]\|1936}}		{{thumb\|Lathus under Fossum OB.Z01730.jpg\|Lathus.\|[[Fritz Holland]]\|1936}}
	[[Lathus under Fossum\|Lathus]] kommer av la/lade, skrevet ''Ladhuus'' i folketellingene i 1815, 1825 og 1835. Søndre Lathus ble i 1939 oppført med 29 dekar dyrket jord, 20 storfe og 2 griser; Nordre Lathus med 21 dekar dyrket jord, 1 hest, 1 ku og 1 gris. Søndre Lathus ble restaurert som Løvenskiold-Vækerøs bidrag til [[kulturminneåret 1997]].		[[Lathus under Fossum\|Lathus]] kommer av la/lade, skrevet ''Ladhuus'' i folketellingene i 1815, 1825 og 1835. Søndre Lathus ble i 1939 oppført med 29 dekar dyrket jord, 20 storfe og 2 griser; Nordre Lathus med 21 dekar dyrket jord, 1 hest, 1 ku og 1 gris. Søndre Lathus ble restaurert som Løvenskiold-Vækerøs bidrag til [[kulturminneåret 1997]].