Fossum Verk (Gjerpen) - Sideversjonshistorikk

PaulVIF på 12. des. 2018 kl. 12:45

2018-12-12T12:45:47Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. des. 2018 kl. 12:45
Linje 5:		Linje 5:
	Jernverket er et av de eldste jernverkene i Norge. Det var lokalisert ved et fossefall i [[Hoppestadelven]], en sideelv i [[Skiensvassdraget]]. Fossefallet leverte i tidligere tider også vannkraft til [[oppgangssag\|sager]] og [[mølle]]r.		Jernverket er et av de eldste jernverkene i Norge. Det var lokalisert ved et fossefall i [[Hoppestadelven]], en sideelv i [[Skiensvassdraget]]. Fossefallet leverte i tidligere tider også vannkraft til [[oppgangssag\|sager]] og [[mølle]]r.

	Malmen til Fossum Verk ble først hentet fra [[Glasergruven]] som er den eldste norske jerngruven som med sikkerhet kan tidfestes. Bergmester [[Hans Glaser]] (ca. 1480?, død 1545) fra Sachsen søkte om driftstillatelse i 1539. I 1543 var jernhyttens virksomhet kommet i gang, og dette danner starten for utbyggingen av det som skulle bli landets sentrale jernverksdistrikt. [[Breigangsgruven]] er noe yngre, men den var i alle fall i drift ved midten av 1600-tallet. Begge gruvene består av [[Leksikon:Stoll\|stoller]] og dagbrudd, og malmen er for en stor del drevet ut ved [[Leksikon:Fyrsetning\|fyrsetting]] og dette gir et karakteristisk elliptisk tverrsnitt.		Malmen til Fossum Verk ble først hentet fra [[Glasergruven]] som er den eldste norske jerngruven som med sikkerhet kan tidfestes. Bergmester [[Hans Glaser]] (ca. 1480?, død 1545) fra [[Sachsen]] søkte om driftstillatelse i 1539. I 1543 var jernhyttens virksomhet kommet i gang, og dette danner starten for utbyggingen av det som skulle bli landets sentrale jernverksdistrikt. [[Breigangsgruven]] er noe yngre, men den var i alle fall i drift ved midten av 1600-tallet. Begge gruvene består av [[Leksikon:Stoll\|stoller]] og dagbrudd, og malmen er for en stor del drevet ut ved [[Leksikon:Fyrsetning\|fyrsetting]] og dette gir et karakteristisk elliptisk tverrsnitt.

	[[25. oktober]] [[1624]] ga kong [[Christian IV]] driftsprivilegiene til Fossum, sammen med [[Bærums Verk]], [[Hakadals Verk]] og [[Eidsvoll Verk]] til [[Det Norske Jernkompani\|Jernkompaniet]] under ledelse av [[Herman Krefting (1592–1651)]] fra Bremen.		[[25. oktober]] [[1624]] ga kong [[Christian IV]] driftsprivilegiene til Fossum, sammen med [[Bærums Verk]], [[Hakadals Verk]] og [[Eidsvoll Verk]] til [[Det Norske Jernkompani\|Jernkompaniet]] under ledelse av [[Herman Krefting (1592–1651)]] fra Bremen.

PaulVIF: {{bm}}

2018-11-20T13:55:53Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. nov. 2018 kl. 13:55
Linje 26:		Linje 26:
	[[Kategori:Etableringer i 1540]]		[[Kategori:Etableringer i 1540]]
	[[Kategori:Opphør i 1867]]		[[Kategori:Opphør i 1867]]
			{{bm}}

PaulVIF på 30. mar. 2017 kl. 16:43

2017-03-30T16:43:54Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mar. 2017 kl. 16:43
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Fossum jernverk i Gjerpen sogn.jpg\|Fossum Verk med [[Fossum hovedgård (Skien)\|Fossum hovedgård]] i bakgrunnen til venstre.\|Chr. Tønsbergs Norge fremstillet i Tegninger (1848)}}		{{thumb\|Fossum jernverk i Gjerpen sogn.jpg\|Fossum Verk med [[Fossum hovedgård (Skien)\|Fossum hovedgård]] i bakgrunnen til venstre.\|Chr. Tønsbergs Norge fremstillet i Tegninger (1848)}}
			:''Må ikke forveksles med [[Fossum Jernverk]] på [[Fossum (Bærum)\|Fossum]] i [[Bærum kommune\|Bærum]], i drift fra 1788 til 1874.''
	'''[[Fossum Verk (Gjerpen)\|Fossum Verk]]''' i [[Gjerpen]] i [[Skien kommune]] er et tidligere norsk jernverk, et av landets eldste, som ble grunnlagt i 1539 av [[Christian III]] og kom i drift fra 1540-årene.		'''[[Fossum Verk (Gjerpen)\|Fossum Verk]]''' i [[Gjerpen]] i [[Skien kommune]] er et tidligere norsk jernverk, et av landets eldste, som ble grunnlagt i 1539 av [[Christian III]] og kom i drift fra 1540-årene.

Linje 22:		Linje 23:
	[[Kategori:Gjerpen]]		[[Kategori:Gjerpen]]
	[[Kategori:Jernverk]]		[[Kategori:Jernverk]]
			[[Kategori:Kulturminner]]
	[[Kategori:Etableringer i 1540]]		[[Kategori:Etableringer i 1540]]
	[[Kategori:Opphør i 1867]]		[[Kategori:Opphør i 1867]]

PaulVIF på 30. mar. 2017 kl. 16:36

2017-03-30T16:36:39Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mar. 2017 kl. 16:36
Linje 8:		Linje 8:
	[[25. oktober]] [[1624]] ga kong [[Christian IV]] driftsprivilegiene til Fossum, sammen med [[Bærums Verk]], [[Hakadals Verk]] og [[Eidsvoll Verk]] til [[Det Norske Jernkompani\|Jernkompaniet]] under ledelse av [[Herman Krefting (1592–1651)]] fra Bremen.		[[25. oktober]] [[1624]] ga kong [[Christian IV]] driftsprivilegiene til Fossum, sammen med [[Bærums Verk]], [[Hakadals Verk]] og [[Eidsvoll Verk]] til [[Det Norske Jernkompani\|Jernkompaniet]] under ledelse av [[Herman Krefting (1592–1651)]] fra Bremen.

	Jernverket ble overtatt av [[lensherre]] [[Preben von Ahnen]] i 1660, og det ble igangsatt støping av kanoner. Verket kom i 1739 i familien [[Løvenskiold]]s eie, og stattholder [[Severin Løvenskiold (1777–1856)\|Severin Løvenskiold]] bygde i årene 1811–18 [[Fossum hovedgård (Skien)\|hovedbygningen på Fossum gård]], en av Norges fineste empirebygninger. Jernverket ble ~~nedlagt~~ 1867. Et sagbruk var i drift fra slutten av 1500-tallet til 1960.		Jernverket ble overtatt av [[lensherre]] [[Preben von Ahnen]] i 1660, og det ble igangsatt støping av kanoner. Verket kom i 1739 i familien [[Løvenskiold]]s eie, og stattholder [[Severin Løvenskiold (1777–1856)\|Severin Løvenskiold]] bygde i årene 1811–18 [[Fossum hovedgård (Skien)\|hovedbygningen på Fossum gård]], en av Norges fineste empirebygninger.

			I 1824 arvet [[Herman Wedel Jarlsberg]] [[Peder Anker]]s jernverk, foruten Fossum omfattet dette også [[Bærums Verk]], [[Maridalen Verk]], [[Hakadals Verk]] og [[Moss Jernverk]].

			Jernverket på Fossum ble lagt ned i 1867. Et sagbruk var i drift fra slutten av 1500-tallet og fram til 1960.

	== Kilder ==		== Kilder ==

PaulVIF på 30. mar. 2017 kl. 16:31

2017-03-30T16:31:46Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mar. 2017 kl. 16:31
Linje 6:		Linje 6:
	Malmen til Fossum Verk ble først hentet fra [[Glasergruven]] som er den eldste norske jerngruven som med sikkerhet kan tidfestes. Bergmester [[Hans Glaser]] (ca. 1480?, død 1545) fra Sachsen søkte om driftstillatelse i 1539. I 1543 var jernhyttens virksomhet kommet i gang, og dette danner starten for utbyggingen av det som skulle bli landets sentrale jernverksdistrikt. [[Breigangsgruven]] er noe yngre, men den var i alle fall i drift ved midten av 1600-tallet. Begge gruvene består av [[Leksikon:Stoll\|stoller]] og dagbrudd, og malmen er for en stor del drevet ut ved [[Leksikon:Fyrsetning\|fyrsetting]] og dette gir et karakteristisk elliptisk tverrsnitt.		Malmen til Fossum Verk ble først hentet fra [[Glasergruven]] som er den eldste norske jerngruven som med sikkerhet kan tidfestes. Bergmester [[Hans Glaser]] (ca. 1480?, død 1545) fra Sachsen søkte om driftstillatelse i 1539. I 1543 var jernhyttens virksomhet kommet i gang, og dette danner starten for utbyggingen av det som skulle bli landets sentrale jernverksdistrikt. [[Breigangsgruven]] er noe yngre, men den var i alle fall i drift ved midten av 1600-tallet. Begge gruvene består av [[Leksikon:Stoll\|stoller]] og dagbrudd, og malmen er for en stor del drevet ut ved [[Leksikon:Fyrsetning\|fyrsetting]] og dette gir et karakteristisk elliptisk tverrsnitt.

	I 1624 ga kong [[Christian IV]] driftsprivilegiene til Fossum, sammen med [[Bærums Verk]], [[Hakadals Verk]] og [[Eidsvoll Verk]] til [[Det Norske Jernkompani\|Jernkompaniet]] under ledelse av [[Herman Krefting (1592–1651)]] fra Bremen.		[[25. oktober]] [[1624]] ga kong [[Christian IV]] driftsprivilegiene til Fossum, sammen med [[Bærums Verk]], [[Hakadals Verk]] og [[Eidsvoll Verk]] til [[Det Norske Jernkompani\|Jernkompaniet]] under ledelse av [[Herman Krefting (1592–1651)]] fra Bremen.

	Jernverket ble overtatt av [[lensherre]] [[Preben von Ahnen]] i 1660, og det ble igangsatt støping av kanoner. Verket kom i 1739 i familien [[Løvenskiold]]s eie, og stattholder [[Severin Løvenskiold (1777–1856)\|Severin Løvenskiold]] bygde i årene 1811–18 [[Fossum hovedgård (Skien)\|hovedbygningen på Fossum gård]], en av Norges fineste empirebygninger. Jernverket ble nedlagt 1867. Et sagbruk var i drift fra slutten av 1500-tallet til 1960.		Jernverket ble overtatt av [[lensherre]] [[Preben von Ahnen]] i 1660, og det ble igangsatt støping av kanoner. Verket kom i 1739 i familien [[Løvenskiold]]s eie, og stattholder [[Severin Løvenskiold (1777–1856)\|Severin Løvenskiold]] bygde i årene 1811–18 [[Fossum hovedgård (Skien)\|hovedbygningen på Fossum gård]], en av Norges fineste empirebygninger. Jernverket ble nedlagt 1867. Et sagbruk var i drift fra slutten av 1500-tallet til 1960.

PaulVIF: typo

2017-03-30T16:31:01Z

typo

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mar. 2017 kl. 16:31
Linje 6:		Linje 6:
	Malmen til Fossum Verk ble først hentet fra [[Glasergruven]] som er den eldste norske jerngruven som med sikkerhet kan tidfestes. Bergmester [[Hans Glaser]] (ca. 1480?, død 1545) fra Sachsen søkte om driftstillatelse i 1539. I 1543 var jernhyttens virksomhet kommet i gang, og dette danner starten for utbyggingen av det som skulle bli landets sentrale jernverksdistrikt. [[Breigangsgruven]] er noe yngre, men den var i alle fall i drift ved midten av 1600-tallet. Begge gruvene består av [[Leksikon:Stoll\|stoller]] og dagbrudd, og malmen er for en stor del drevet ut ved [[Leksikon:Fyrsetning\|fyrsetting]] og dette gir et karakteristisk elliptisk tverrsnitt.		Malmen til Fossum Verk ble først hentet fra [[Glasergruven]] som er den eldste norske jerngruven som med sikkerhet kan tidfestes. Bergmester [[Hans Glaser]] (ca. 1480?, død 1545) fra Sachsen søkte om driftstillatelse i 1539. I 1543 var jernhyttens virksomhet kommet i gang, og dette danner starten for utbyggingen av det som skulle bli landets sentrale jernverksdistrikt. [[Breigangsgruven]] er noe yngre, men den var i alle fall i drift ved midten av 1600-tallet. Begge gruvene består av [[Leksikon:Stoll\|stoller]] og dagbrudd, og malmen er for en stor del drevet ut ved [[Leksikon:Fyrsetning\|fyrsetting]] og dette gir et karakteristisk elliptisk tverrsnitt.

	I 1624 ga kong [[Christian IV]] ~~driftsprvilegiene~~ til Fossum, sammen med [[Bærums Verk]], [[Hakadals Verk]] og [[Eidsvoll Verk]] til [[Det Norske Jernkompani\|Jernkompaniet]] under ledelse av [[Herman Krefting (1592–1651)]] fra Bremen.		I 1624 ga kong [[Christian IV]] driftsprivilegiene til Fossum, sammen med [[Bærums Verk]], [[Hakadals Verk]] og [[Eidsvoll Verk]] til [[Det Norske Jernkompani\|Jernkompaniet]] under ledelse av [[Herman Krefting (1592–1651)]] fra Bremen.

	Jernverket ble overtatt av [[lensherre]] [[Preben von Ahnen]] i 1660, og det ble igangsatt støping av kanoner. Verket kom i 1739 i familien [[Løvenskiold]]s eie, og stattholder [[Severin Løvenskiold (1777–1856)\|Severin Løvenskiold]] bygde i årene 1811–18 [[Fossum hovedgård (Skien)\|hovedbygningen på Fossum gård]], en av Norges fineste empirebygninger. Jernverket ble nedlagt 1867. Et sagbruk var i drift fra slutten av 1500-tallet til 1960.		Jernverket ble overtatt av [[lensherre]] [[Preben von Ahnen]] i 1660, og det ble igangsatt støping av kanoner. Verket kom i 1739 i familien [[Løvenskiold]]s eie, og stattholder [[Severin Løvenskiold (1777–1856)\|Severin Løvenskiold]] bygde i årene 1811–18 [[Fossum hovedgård (Skien)\|hovedbygningen på Fossum gård]], en av Norges fineste empirebygninger. Jernverket ble nedlagt 1867. Et sagbruk var i drift fra slutten av 1500-tallet til 1960.

PaulVIF på 30. mar. 2017 kl. 16:30

2017-03-30T16:30:39Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mar. 2017 kl. 16:30
Linje 5:		Linje 5:

	Malmen til Fossum Verk ble først hentet fra [[Glasergruven]] som er den eldste norske jerngruven som med sikkerhet kan tidfestes. Bergmester [[Hans Glaser]] (ca. 1480?, død 1545) fra Sachsen søkte om driftstillatelse i 1539. I 1543 var jernhyttens virksomhet kommet i gang, og dette danner starten for utbyggingen av det som skulle bli landets sentrale jernverksdistrikt. [[Breigangsgruven]] er noe yngre, men den var i alle fall i drift ved midten av 1600-tallet. Begge gruvene består av [[Leksikon:Stoll\|stoller]] og dagbrudd, og malmen er for en stor del drevet ut ved [[Leksikon:Fyrsetning\|fyrsetting]] og dette gir et karakteristisk elliptisk tverrsnitt.		Malmen til Fossum Verk ble først hentet fra [[Glasergruven]] som er den eldste norske jerngruven som med sikkerhet kan tidfestes. Bergmester [[Hans Glaser]] (ca. 1480?, død 1545) fra Sachsen søkte om driftstillatelse i 1539. I 1543 var jernhyttens virksomhet kommet i gang, og dette danner starten for utbyggingen av det som skulle bli landets sentrale jernverksdistrikt. [[Breigangsgruven]] er noe yngre, men den var i alle fall i drift ved midten av 1600-tallet. Begge gruvene består av [[Leksikon:Stoll\|stoller]] og dagbrudd, og malmen er for en stor del drevet ut ved [[Leksikon:Fyrsetning\|fyrsetting]] og dette gir et karakteristisk elliptisk tverrsnitt.

			I 1624 ga kong [[Christian IV]] driftsprvilegiene til Fossum, sammen med [[Bærums Verk]], [[Hakadals Verk]] og [[Eidsvoll Verk]] til [[Det Norske Jernkompani\|Jernkompaniet]] under ledelse av [[Herman Krefting (1592–1651)]] fra Bremen.

	Jernverket ble overtatt av [[lensherre]] [[Preben von Ahnen]] i 1660, og det ble igangsatt støping av kanoner. Verket kom i 1739 i familien [[Løvenskiold]]s eie, og stattholder [[Severin Løvenskiold (1777–1856)\|Severin Løvenskiold]] bygde i årene 1811–18 [[Fossum hovedgård (Skien)\|hovedbygningen på Fossum gård]], en av Norges fineste empirebygninger. Jernverket ble nedlagt 1867. Et sagbruk var i drift fra slutten av 1500-tallet til 1960.		Jernverket ble overtatt av [[lensherre]] [[Preben von Ahnen]] i 1660, og det ble igangsatt støping av kanoner. Verket kom i 1739 i familien [[Løvenskiold]]s eie, og stattholder [[Severin Løvenskiold (1777–1856)\|Severin Løvenskiold]] bygde i årene 1811–18 [[Fossum hovedgård (Skien)\|hovedbygningen på Fossum gård]], en av Norges fineste empirebygninger. Jernverket ble nedlagt 1867. Et sagbruk var i drift fra slutten av 1500-tallet til 1960.

PaulVIF på 30. mar. 2017 kl. 16:17

2017-03-30T16:17:11Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mar. 2017 kl. 16:17
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Fossum jernverk i Gjerpen sogn.jpg\|Fossum Verk med [[Fossum hovedgård (Skien)]] i bakgrunnen til venstre.\|Chr. Tønsbergs Norge fremstillet i Tegninger (1848)}}		{{thumb\|Fossum jernverk i Gjerpen sogn.jpg\|Fossum Verk med [[Fossum hovedgård (Skien)\|Fossum hovedgård]] i bakgrunnen til venstre.\|Chr. Tønsbergs Norge fremstillet i Tegninger (1848)}}
	'''[[Fossum Verk (Gjerpen)\|Fossum Verk]]''' i [[Gjerpen]] i [[Skien kommune]] er et tidligere norsk jernverk, et av landets eldste, som ble grunnlagt i 1539 av [[Christian III]] og kom i drift fra 1540-årene.		'''[[Fossum Verk (Gjerpen)\|Fossum Verk]]''' i [[Gjerpen]] i [[Skien kommune]] er et tidligere norsk jernverk, et av landets eldste, som ble grunnlagt i 1539 av [[Christian III]] og kom i drift fra 1540-årene.

PaulVIF på 30. mar. 2017 kl. 16:16

2017-03-30T16:16:02Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mar. 2017 kl. 16:16
Linje 2:		Linje 2:
	'''[[Fossum Verk (Gjerpen)\|Fossum Verk]]''' i [[Gjerpen]] i [[Skien kommune]] er et tidligere norsk jernverk, et av landets eldste, som ble grunnlagt i 1539 av [[Christian III]] og kom i drift fra 1540-årene.		'''[[Fossum Verk (Gjerpen)\|Fossum Verk]]''' i [[Gjerpen]] i [[Skien kommune]] er et tidligere norsk jernverk, et av landets eldste, som ble grunnlagt i 1539 av [[Christian III]] og kom i drift fra 1540-årene.

	Det ble overtatt av lensherre [[Preben von Ahnen]] i 1660, og det ble igangsatt støping av kanoner. Verket kom i 1739 i familien [[Løvenskiold]]s eie, og stattholder [[Severin Løvenskiold (1777–1856)\|Severin Løvenskiold]] bygde i årene 1811–18 [[Fossum hovedgård (Skien)\|hovedbygningen på Fossum gård]], en av Norges fineste empirebygninger. Jernverket ble nedlagt 1867. Et sagbruk var i drift fra slutten av 1500-tallet til 1960.		Jernverket er et av de eldste jernverkene i Norge. Det var lokalisert ved et fossefall i [[Hoppestadelven]], en sideelv i [[Skiensvassdraget]]. Fossefallet leverte i tidligere tider også vannkraft til [[oppgangssag\|sager]] og [[mølle]]r.

			Malmen til Fossum Verk ble først hentet fra [[Glasergruven]] som er den eldste norske jerngruven som med sikkerhet kan tidfestes. Bergmester [[Hans Glaser]] (ca. 1480?, død 1545) fra Sachsen søkte om driftstillatelse i 1539. I 1543 var jernhyttens virksomhet kommet i gang, og dette danner starten for utbyggingen av det som skulle bli landets sentrale jernverksdistrikt. [[Breigangsgruven]] er noe yngre, men den var i alle fall i drift ved midten av 1600-tallet. Begge gruvene består av [[Leksikon:Stoll\|stoller]] og dagbrudd, og malmen er for en stor del drevet ut ved [[Leksikon:Fyrsetning\|fyrsetting]] og dette gir et karakteristisk elliptisk tverrsnitt.

			Jernverket ble overtatt av [[lensherre]] [[Preben von Ahnen]] i 1660, og det ble igangsatt støping av kanoner. Verket kom i 1739 i familien [[Løvenskiold]]s eie, og stattholder [[Severin Løvenskiold (1777–1856)\|Severin Løvenskiold]] bygde i årene 1811–18 [[Fossum hovedgård (Skien)\|hovedbygningen på Fossum gård]], en av Norges fineste empirebygninger. Jernverket ble nedlagt 1867. Et sagbruk var i drift fra slutten av 1500-tallet til 1960.

	== Kilder ==		== Kilder ==

PaulVIF: Ny side: {{thumb|Fossum jernverk i Gjerpen sogn.jpg|Fossum Verk med Fossum hovedgård (Skien) i bakgrunnen til venstre.|Chr. Tønsbergs Norge fremstillet i Tegninger (1848)}} '''Fossum Verk...

2017-03-30T15:58:37Z

Ny side: {{thumb|Fossum jernverk i Gjerpen sogn.jpg|Fossum Verk med Fossum hovedgård (Skien) i bakgrunnen til venstre.|Chr. Tønsbergs Norge fremstillet i Tegninger (1848)}} '''Fossum Verk...

Ny side

{{thumb|Fossum jernverk i Gjerpen sogn.jpg|Fossum Verk med [[Fossum hovedgård (Skien)]] i bakgrunnen til venstre.|Chr. Tønsbergs Norge fremstillet i Tegninger (1848)}}
'''[[Fossum Verk (Gjerpen)|Fossum Verk]]''' i [[Gjerpen]] i [[Skien kommune]] er et tidligere norsk jernverk, et av landets eldste, som ble grunnlagt i 1539 av [[Christian III]] og kom i drift fra 1540-årene.

Det ble overtatt av lensherre [[Preben von Ahnen]] i 1660, og det ble igangsatt støping av kanoner. Verket kom i 1739 i familien [[Løvenskiold]]s eie, og stattholder [[Severin Løvenskiold (1777–1856)|Severin Løvenskiold]] bygde i årene 1811–18 [[Fossum hovedgård (Skien)|hovedbygningen på Fossum gård]], en av Norges fineste empirebygninger. Jernverket ble nedlagt 1867. Et sagbruk var i drift fra slutten av 1500-tallet til 1960.

== Kilder ==
* [https://snl.no/Fossum_verk Fossum Verk] i [[Store norske leksikon]]
* {{kulturminne|86689}}
* [http://www.skiensatlas.org/soner/bronsealderlandet/loevenskiold-fossum-og-fossum-jernverk Løvenskiold Fossum og Fossum Jernverk], fra nettstedet skiensatlas.org

[[Kategori:Skien kommune]]
[[Kategori:Gjerpen]]
[[Kategori:Jernverk]]
[[Kategori:Etableringer i 1540]]
[[Kategori:Opphør i 1867]]

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. des. 2018 kl. 12:45
Linje 5:		Linje 5:
	Jernverket er et av de eldste jernverkene i Norge. Det var lokalisert ved et fossefall i [[Hoppestadelven]], en sideelv i [[Skiensvassdraget]]. Fossefallet leverte i tidligere tider også vannkraft til [[oppgangssag\|sager]] og [[mølle]]r.		Jernverket er et av de eldste jernverkene i Norge. Det var lokalisert ved et fossefall i [[Hoppestadelven]], en sideelv i [[Skiensvassdraget]]. Fossefallet leverte i tidligere tider også vannkraft til [[oppgangssag\|sager]] og [[mølle]]r.

	Malmen til Fossum Verk ble først hentet fra [[Glasergruven]] som er den eldste norske jerngruven som med sikkerhet kan tidfestes. Bergmester [[Hans Glaser]] (ca. 1480?, død 1545) fra Sachsen søkte om driftstillatelse i 1539. I 1543 var jernhyttens virksomhet kommet i gang, og dette danner starten for utbyggingen av det som skulle bli landets sentrale jernverksdistrikt. [[Breigangsgruven]] er noe yngre, men den var i alle fall i drift ved midten av 1600-tallet. Begge gruvene består av [[Leksikon:Stoll\|stoller]] og dagbrudd, og malmen er for en stor del drevet ut ved [[Leksikon:Fyrsetning\|fyrsetting]] og dette gir et karakteristisk elliptisk tverrsnitt.		Malmen til Fossum Verk ble først hentet fra [[Glasergruven]] som er den eldste norske jerngruven som med sikkerhet kan tidfestes. Bergmester [[Hans Glaser]] (ca. 1480?, død 1545) fra [[Sachsen]] søkte om driftstillatelse i 1539. I 1543 var jernhyttens virksomhet kommet i gang, og dette danner starten for utbyggingen av det som skulle bli landets sentrale jernverksdistrikt. [[Breigangsgruven]] er noe yngre, men den var i alle fall i drift ved midten av 1600-tallet. Begge gruvene består av [[Leksikon:Stoll\|stoller]] og dagbrudd, og malmen er for en stor del drevet ut ved [[Leksikon:Fyrsetning\|fyrsetting]] og dette gir et karakteristisk elliptisk tverrsnitt.

	[[25. oktober]] [[1624]] ga kong [[Christian IV]] driftsprivilegiene til Fossum, sammen med [[Bærums Verk]], [[Hakadals Verk]] og [[Eidsvoll Verk]] til [[Det Norske Jernkompani\|Jernkompaniet]] under ledelse av [[Herman Krefting (1592–1651)]] fra Bremen.		[[25. oktober]] [[1624]] ga kong [[Christian IV]] driftsprivilegiene til Fossum, sammen med [[Bærums Verk]], [[Hakadals Verk]] og [[Eidsvoll Verk]] til [[Det Norske Jernkompani\|Jernkompaniet]] under ledelse av [[Herman Krefting (1592–1651)]] fra Bremen.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mar. 2017 kl. 16:31
Linje 6:		Linje 6:
	Malmen til Fossum Verk ble først hentet fra [[Glasergruven]] som er den eldste norske jerngruven som med sikkerhet kan tidfestes. Bergmester [[Hans Glaser]] (ca. 1480?, død 1545) fra Sachsen søkte om driftstillatelse i 1539. I 1543 var jernhyttens virksomhet kommet i gang, og dette danner starten for utbyggingen av det som skulle bli landets sentrale jernverksdistrikt. [[Breigangsgruven]] er noe yngre, men den var i alle fall i drift ved midten av 1600-tallet. Begge gruvene består av [[Leksikon:Stoll\|stoller]] og dagbrudd, og malmen er for en stor del drevet ut ved [[Leksikon:Fyrsetning\|fyrsetting]] og dette gir et karakteristisk elliptisk tverrsnitt.		Malmen til Fossum Verk ble først hentet fra [[Glasergruven]] som er den eldste norske jerngruven som med sikkerhet kan tidfestes. Bergmester [[Hans Glaser]] (ca. 1480?, død 1545) fra Sachsen søkte om driftstillatelse i 1539. I 1543 var jernhyttens virksomhet kommet i gang, og dette danner starten for utbyggingen av det som skulle bli landets sentrale jernverksdistrikt. [[Breigangsgruven]] er noe yngre, men den var i alle fall i drift ved midten av 1600-tallet. Begge gruvene består av [[Leksikon:Stoll\|stoller]] og dagbrudd, og malmen er for en stor del drevet ut ved [[Leksikon:Fyrsetning\|fyrsetting]] og dette gir et karakteristisk elliptisk tverrsnitt.

	I 1624 ga kong [[Christian IV]] driftsprivilegiene til Fossum, sammen med [[Bærums Verk]], [[Hakadals Verk]] og [[Eidsvoll Verk]] til [[Det Norske Jernkompani\|Jernkompaniet]] under ledelse av [[Herman Krefting (1592–1651)]] fra Bremen.		[[25. oktober]] [[1624]] ga kong [[Christian IV]] driftsprivilegiene til Fossum, sammen med [[Bærums Verk]], [[Hakadals Verk]] og [[Eidsvoll Verk]] til [[Det Norske Jernkompani\|Jernkompaniet]] under ledelse av [[Herman Krefting (1592–1651)]] fra Bremen.

	Jernverket ble overtatt av [[lensherre]] [[Preben von Ahnen]] i 1660, og det ble igangsatt støping av kanoner. Verket kom i 1739 i familien [[Løvenskiold]]s eie, og stattholder [[Severin Løvenskiold (1777–1856)\|Severin Løvenskiold]] bygde i årene 1811–18 [[Fossum hovedgård (Skien)\|hovedbygningen på Fossum gård]], en av Norges fineste empirebygninger. Jernverket ble nedlagt 1867. Et sagbruk var i drift fra slutten av 1500-tallet til 1960.		Jernverket ble overtatt av [[lensherre]] [[Preben von Ahnen]] i 1660, og det ble igangsatt støping av kanoner. Verket kom i 1739 i familien [[Løvenskiold]]s eie, og stattholder [[Severin Løvenskiold (1777–1856)\|Severin Løvenskiold]] bygde i årene 1811–18 [[Fossum hovedgård (Skien)\|hovedbygningen på Fossum gård]], en av Norges fineste empirebygninger. Jernverket ble nedlagt 1867. Et sagbruk var i drift fra slutten av 1500-tallet til 1960.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mar. 2017 kl. 16:31
Linje 6:		Linje 6:
	Malmen til Fossum Verk ble først hentet fra [[Glasergruven]] som er den eldste norske jerngruven som med sikkerhet kan tidfestes. Bergmester [[Hans Glaser]] (ca. 1480?, død 1545) fra Sachsen søkte om driftstillatelse i 1539. I 1543 var jernhyttens virksomhet kommet i gang, og dette danner starten for utbyggingen av det som skulle bli landets sentrale jernverksdistrikt. [[Breigangsgruven]] er noe yngre, men den var i alle fall i drift ved midten av 1600-tallet. Begge gruvene består av [[Leksikon:Stoll\|stoller]] og dagbrudd, og malmen er for en stor del drevet ut ved [[Leksikon:Fyrsetning\|fyrsetting]] og dette gir et karakteristisk elliptisk tverrsnitt.		Malmen til Fossum Verk ble først hentet fra [[Glasergruven]] som er den eldste norske jerngruven som med sikkerhet kan tidfestes. Bergmester [[Hans Glaser]] (ca. 1480?, død 1545) fra Sachsen søkte om driftstillatelse i 1539. I 1543 var jernhyttens virksomhet kommet i gang, og dette danner starten for utbyggingen av det som skulle bli landets sentrale jernverksdistrikt. [[Breigangsgruven]] er noe yngre, men den var i alle fall i drift ved midten av 1600-tallet. Begge gruvene består av [[Leksikon:Stoll\|stoller]] og dagbrudd, og malmen er for en stor del drevet ut ved [[Leksikon:Fyrsetning\|fyrsetting]] og dette gir et karakteristisk elliptisk tverrsnitt.

	I 1624 ga kong [[Christian IV]] ~~driftsprvilegiene~~ til Fossum, sammen med [[Bærums Verk]], [[Hakadals Verk]] og [[Eidsvoll Verk]] til [[Det Norske Jernkompani\|Jernkompaniet]] under ledelse av [[Herman Krefting (1592–1651)]] fra Bremen.		I 1624 ga kong [[Christian IV]] driftsprivilegiene til Fossum, sammen med [[Bærums Verk]], [[Hakadals Verk]] og [[Eidsvoll Verk]] til [[Det Norske Jernkompani\|Jernkompaniet]] under ledelse av [[Herman Krefting (1592–1651)]] fra Bremen.

	Jernverket ble overtatt av [[lensherre]] [[Preben von Ahnen]] i 1660, og det ble igangsatt støping av kanoner. Verket kom i 1739 i familien [[Løvenskiold]]s eie, og stattholder [[Severin Løvenskiold (1777–1856)\|Severin Løvenskiold]] bygde i årene 1811–18 [[Fossum hovedgård (Skien)\|hovedbygningen på Fossum gård]], en av Norges fineste empirebygninger. Jernverket ble nedlagt 1867. Et sagbruk var i drift fra slutten av 1500-tallet til 1960.		Jernverket ble overtatt av [[lensherre]] [[Preben von Ahnen]] i 1660, og det ble igangsatt støping av kanoner. Verket kom i 1739 i familien [[Løvenskiold]]s eie, og stattholder [[Severin Løvenskiold (1777–1856)\|Severin Løvenskiold]] bygde i årene 1811–18 [[Fossum hovedgård (Skien)\|hovedbygningen på Fossum gård]], en av Norges fineste empirebygninger. Jernverket ble nedlagt 1867. Et sagbruk var i drift fra slutten av 1500-tallet til 1960.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mar. 2017 kl. 16:30
Linje 5:		Linje 5:

	Malmen til Fossum Verk ble først hentet fra [[Glasergruven]] som er den eldste norske jerngruven som med sikkerhet kan tidfestes. Bergmester [[Hans Glaser]] (ca. 1480?, død 1545) fra Sachsen søkte om driftstillatelse i 1539. I 1543 var jernhyttens virksomhet kommet i gang, og dette danner starten for utbyggingen av det som skulle bli landets sentrale jernverksdistrikt. [[Breigangsgruven]] er noe yngre, men den var i alle fall i drift ved midten av 1600-tallet. Begge gruvene består av [[Leksikon:Stoll\|stoller]] og dagbrudd, og malmen er for en stor del drevet ut ved [[Leksikon:Fyrsetning\|fyrsetting]] og dette gir et karakteristisk elliptisk tverrsnitt.		Malmen til Fossum Verk ble først hentet fra [[Glasergruven]] som er den eldste norske jerngruven som med sikkerhet kan tidfestes. Bergmester [[Hans Glaser]] (ca. 1480?, død 1545) fra Sachsen søkte om driftstillatelse i 1539. I 1543 var jernhyttens virksomhet kommet i gang, og dette danner starten for utbyggingen av det som skulle bli landets sentrale jernverksdistrikt. [[Breigangsgruven]] er noe yngre, men den var i alle fall i drift ved midten av 1600-tallet. Begge gruvene består av [[Leksikon:Stoll\|stoller]] og dagbrudd, og malmen er for en stor del drevet ut ved [[Leksikon:Fyrsetning\|fyrsetting]] og dette gir et karakteristisk elliptisk tverrsnitt.

			I 1624 ga kong [[Christian IV]] driftsprvilegiene til Fossum, sammen med [[Bærums Verk]], [[Hakadals Verk]] og [[Eidsvoll Verk]] til [[Det Norske Jernkompani\|Jernkompaniet]] under ledelse av [[Herman Krefting (1592–1651)]] fra Bremen.

	Jernverket ble overtatt av [[lensherre]] [[Preben von Ahnen]] i 1660, og det ble igangsatt støping av kanoner. Verket kom i 1739 i familien [[Løvenskiold]]s eie, og stattholder [[Severin Løvenskiold (1777–1856)\|Severin Løvenskiold]] bygde i årene 1811–18 [[Fossum hovedgård (Skien)\|hovedbygningen på Fossum gård]], en av Norges fineste empirebygninger. Jernverket ble nedlagt 1867. Et sagbruk var i drift fra slutten av 1500-tallet til 1960.		Jernverket ble overtatt av [[lensherre]] [[Preben von Ahnen]] i 1660, og det ble igangsatt støping av kanoner. Verket kom i 1739 i familien [[Løvenskiold]]s eie, og stattholder [[Severin Løvenskiold (1777–1856)\|Severin Løvenskiold]] bygde i årene 1811–18 [[Fossum hovedgård (Skien)\|hovedbygningen på Fossum gård]], en av Norges fineste empirebygninger. Jernverket ble nedlagt 1867. Et sagbruk var i drift fra slutten av 1500-tallet til 1960.