Fotografi - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Robot: Erstatter mal: Bonge 1980

2024-10-16T11:57:19Z

Robot: Erstatter mal: Bonge 1980

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. okt. 2024 kl. 11:57
Linje 45:		Linje 45:
	==Litteratur==		==Litteratur==

	* {{~~Bonge 1980~~}}.		* [[Susanne Bonge\|Bonge, Susanne]]: ''Eldre norske fotografer : fotografer og amatørfotografer i Norge frem til 1920''. Utg. Universitetsbiblioteket i Bergen. 1980. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013112808029}}.
	* [https://snl.no/fotografi Fotografi] i ''Store norske leksikon''.		* [https://snl.no/fotografi Fotografi] i ''Store norske leksikon''.
	* [http://www.nb.no/nasjonenshukommelse/category/kart/?nr=179 Norges første fotografi?] på Nasjonens hukommelse, Nasjonalbiblioteket.		* [http://www.nb.no/nasjonenshukommelse/category/kart/?nr=179 Norges første fotografi?] på Nasjonens hukommelse, Nasjonalbiblioteket.

Cnyborg på 31. jul. 2024 kl. 08:13

2024-07-31T08:13:01Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. jul. 2024 kl. 08:13
Linje 33:		Linje 33:
	Fotografyrket ble et gjennombruddsyrke for kvinner. Allerede blant de fotografene som var aktive før 1860 finner vi noen kvinner, og i årene som fulgte var det stadig flere kvinner som etablerte seg som fotografer. Noen fikk seg atelier, mens andre omreisende fotografer. Det ser rett og slett ut til at kameraet gjorde nytten som anstand; kvinnelige fotografer kunne reise rundt alene uten at det gikk ut over deres rykte. I 1914 kunne [[Thea Nielsen (1853–1917)\|Thea Nielsen]] fortelle i ''Norske Kvinder'' at det var rundt hundre kvinnelige fotografer i landet, og at yrket egna seg ypperlig for kvinner. Hun framheva kvinners sans for «det smakfulde».<ref>Sitert i Bonge 1980: 15.</ref>		Fotografyrket ble et gjennombruddsyrke for kvinner. Allerede blant de fotografene som var aktive før 1860 finner vi noen kvinner, og i årene som fulgte var det stadig flere kvinner som etablerte seg som fotografer. Noen fikk seg atelier, mens andre omreisende fotografer. Det ser rett og slett ut til at kameraet gjorde nytten som anstand; kvinnelige fotografer kunne reise rundt alene uten at det gikk ut over deres rykte. I 1914 kunne [[Thea Nielsen (1853–1917)\|Thea Nielsen]] fortelle i ''Norske Kvinder'' at det var rundt hundre kvinnelige fotografer i landet, og at yrket egna seg ypperlig for kvinner. Hun framheva kvinners sans for «det smakfulde».<ref>Sitert i Bonge 1980: 15.</ref>

	Den første reportasjefotografen i Norge var trolig [[Mathias Hansen]], som i 1857 var med [[Karl IV\|kronprins Karl]] på en rundreise i Norge. Reportasjefotografi hadde to markeder. Publikasjoner ville gjengi bilder fra ulike hendelser, men bildene ble også ofte utgitt som postkort. Dette kunne skje ved alle slags anledninger; et interessant eksempel er de mange postkortene som viser [[Bergen]] etter [[Bybrannen i Bergen 1916\|bybrannen i 1916]] - se galleri i artikkelen. I dag forbinder vi postkort først og fremst med vakre turistmotiver, men tidligere ble de også brukt til å fortelle om katastrofer.		Den første reportasjefotografen i Norge var trolig [[Mathias Hansen (1823–1905)\|Mathias Hansen]], som i 1857 var med [[Karl IV\|kronprins Karl]] på en rundreise i Norge. Reportasjefotografi hadde to markeder. Publikasjoner ville gjengi bilder fra ulike hendelser, men bildene ble også ofte utgitt som postkort. Dette kunne skje ved alle slags anledninger; et interessant eksempel er de mange postkortene som viser [[Bergen]] etter [[Bybrannen i Bergen 1916\|bybrannen i 1916]] - se galleri i artikkelen. I dag forbinder vi postkort først og fremst med vakre turistmotiver, men tidligere ble de også brukt til å fortelle om katastrofer.

	[[Narve Skarpmoen]] regnes gjerne som den første som fikk på trykk dagsaktuelle nyhetsbilder i en norsk avis. Bildene ble publisert i Aftenposten 16. september 1903, og var av den store [[Brannen i Kongens gate 20 Kristiania 1903\|brannen i Kongens gate 20]].		[[Narve Skarpmoen]] regnes gjerne som den første som fikk på trykk dagsaktuelle nyhetsbilder i en norsk avis. Bildene ble publisert i Aftenposten 16. september 1903, og var av den store [[Brannen i Kongens gate 20 Kristiania 1903\|brannen i Kongens gate 20]].

Cnyborgbot: Robot: Legger til {{bm}}

2024-03-12T08:38:12Z

Robot: Legger til {{bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mar. 2024 kl. 08:38
Linje 49:		Linje 49:
	* [http://www.nb.no/nasjonenshukommelse/category/kart/?nr=179 Norges første fotografi?] på Nasjonens hukommelse, Nasjonalbiblioteket.		* [http://www.nb.no/nasjonenshukommelse/category/kart/?nr=179 Norges første fotografi?] på Nasjonens hukommelse, Nasjonalbiblioteket.
	* [https://www.nrk.no/telemark/her-er-norges-eldste-fotografi-1.12439722 «Her er Norges eldste fotografi»], NRK. Publ. 2015-07-09, lest 2017-03-01.		* [https://www.nrk.no/telemark/her-er-norges-eldste-fotografi-1.12439722 «Her er Norges eldste fotografi»], NRK. Publ. 2015-07-09, lest 2017-03-01.
			{{bm}}

	[[Kategori:Fotografi\| ]]		[[Kategori:Fotografi\| ]]

Stigrp: /* Norsk fotografihistorie */

2024-02-15T11:40:13Z

Norsk fotografihistorie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. feb. 2024 kl. 11:40
Linje 26:		Linje 26:
	==Norsk fotografihistorie==		==Norsk fotografihistorie==
	{{thumb\|Visittkortfoto, montasje.jpg\|Portrett av ung mann montert på kartong i visittkort-format\|Fra Christen Carl Johannesens samling.}}		{{thumb\|Visittkortfoto, montasje.jpg\|Portrett av ung mann montert på kartong i visittkort-format\|Fra Christen Carl Johannesens samling.}}
	{{thumb\|Faksimile Aftenposten 16. september 1903 brann.JPG\|Faksimile fra Aftenposten 16. september 1903. [[Narve Skarpmoen]]s bilder av den store [[Brannen i Kongens gate 20 Kristiania 1903\|brannen i Kongens gate 20 i Kristiania]] regnes gjerne som Norges første pressebilder. Skarpmoens navn kan skimtes nederst i høyre bildekant.}}		{{thumb\|Faksimile Aftenposten 16. september 1903 brann.JPG\|Faksimile fra Aftenposten 16. september 1903. [[Narve Skarpmoen]]s bilder av den store [[Brannen i Kongens gate 20 Kristiania 1903\|brannen i Kongens gate 20 i Kristiania]] regnes gjerne som Norges første dagsaktuelle pressebilder. Skarpmoens navn kan skimtes nederst i høyre bildekant.}}
	Det har vært flere kandidater til posisjonen som Norges første fotografi, og ettersom man har gått gjennom arkiver og finstudert bilder har det skjedd endringer på det feltet. Det som nå regnes som det eldste er et daguerreotypi av [[Det kongelige slott]] tatt over hustakene i [[Oslo\|Christiania]] mellom 1840 og 1845. En endring på slottets tak i 1846 gir en siste mulige dato, og ettersom daguerreotypiet ble funnet opp i 1839 kan det ikke være tatt før det. Sannsynligvis er dette det bildet som ble omtalt i ''Morgenbladet'' 23. desember 1840, og det må dermed ha blitt tatt rundt den tid. Et bilde i [[Telemark Museum]] kan være det eldste som finnes i Norge, men det er tatt i England.		Det har vært flere kandidater til posisjonen som Norges første fotografi, og ettersom man har gått gjennom arkiver og finstudert bilder har det skjedd endringer på det feltet. Det som nå regnes som det eldste er et daguerreotypi av [[Det kongelige slott]] tatt over hustakene i [[Oslo\|Christiania]] mellom 1840 og 1845. En endring på slottets tak i 1846 gir en siste mulige dato, og ettersom daguerreotypiet ble funnet opp i 1839 kan det ikke være tatt før det. Sannsynligvis er dette det bildet som ble omtalt i ''Morgenbladet'' 23. desember 1840, og det må dermed ha blitt tatt rundt den tid. Et bilde i [[Telemark Museum]] kan være det eldste som finnes i Norge, men det er tatt i England.

Stigrp: /* Norsk fotografihistorie */

2024-02-15T11:39:34Z

Norsk fotografihistorie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. feb. 2024 kl. 11:39
Linje 35:		Linje 35:
	Den første reportasjefotografen i Norge var trolig [[Mathias Hansen]], som i 1857 var med [[Karl IV\|kronprins Karl]] på en rundreise i Norge. Reportasjefotografi hadde to markeder. Publikasjoner ville gjengi bilder fra ulike hendelser, men bildene ble også ofte utgitt som postkort. Dette kunne skje ved alle slags anledninger; et interessant eksempel er de mange postkortene som viser [[Bergen]] etter [[Bybrannen i Bergen 1916\|bybrannen i 1916]] - se galleri i artikkelen. I dag forbinder vi postkort først og fremst med vakre turistmotiver, men tidligere ble de også brukt til å fortelle om katastrofer.		Den første reportasjefotografen i Norge var trolig [[Mathias Hansen]], som i 1857 var med [[Karl IV\|kronprins Karl]] på en rundreise i Norge. Reportasjefotografi hadde to markeder. Publikasjoner ville gjengi bilder fra ulike hendelser, men bildene ble også ofte utgitt som postkort. Dette kunne skje ved alle slags anledninger; et interessant eksempel er de mange postkortene som viser [[Bergen]] etter [[Bybrannen i Bergen 1916\|bybrannen i 1916]] - se galleri i artikkelen. I dag forbinder vi postkort først og fremst med vakre turistmotiver, men tidligere ble de også brukt til å fortelle om katastrofer.

	[[~~NArve~~ Skarpmoen]] regnes gjerne som den første som fikk på trykk dagsaktuelle nyhetsbilder i en norsk avis. Bildene ble publisert i Aftenposten 16. september 1903, og var av den store [[Brannen i Kongens gate 20 Kristiania 1903\|brannen i Kongens gate 20]].		[[Narve Skarpmoen]] regnes gjerne som den første som fikk på trykk dagsaktuelle nyhetsbilder i en norsk avis. Bildene ble publisert i Aftenposten 16. september 1903, og var av den store [[Brannen i Kongens gate 20 Kristiania 1903\|brannen i Kongens gate 20]].

	Portrettfotografering ble tidlig populært, og mange av de eldste daguerreotypiene er nettopp portretter. I begynnelsen var det bare de mer velstående som kunne la seg avfotografere, men allerede i siste fjerdedel av 1800-tallet begynte prisene å falle. Norsk-amerikaneren [[Rasmus Pederson Thu]] tok rundt århundreskiftet et stort antall portrettbilder i Norge og i USA, og reiste fram og tilbake for å selge bilder til slektninger som han spora opp. Omreisende fotografer averterte i lokalaviser, og folk stilte seg i kø for å bli tatt bilde av. Bildene ble viktige for folk, man skulle ha bilder av dem man var glad i. En spesiell type bilder, som knapt finnes i dag, er [[post mortem-fotografi]]ene. Dette var som navnet tilsier bilder av avdøde personer. Spesielt var det viktig å få slike bilder av barn, ettersom man da ofte ikke hadde noe bilde av dem i live.		Portrettfotografering ble tidlig populært, og mange av de eldste daguerreotypiene er nettopp portretter. I begynnelsen var det bare de mer velstående som kunne la seg avfotografere, men allerede i siste fjerdedel av 1800-tallet begynte prisene å falle. Norsk-amerikaneren [[Rasmus Pederson Thu]] tok rundt århundreskiftet et stort antall portrettbilder i Norge og i USA, og reiste fram og tilbake for å selge bilder til slektninger som han spora opp. Omreisende fotografer averterte i lokalaviser, og folk stilte seg i kø for å bli tatt bilde av. Bildene ble viktige for folk, man skulle ha bilder av dem man var glad i. En spesiell type bilder, som knapt finnes i dag, er [[post mortem-fotografi]]ene. Dette var som navnet tilsier bilder av avdøde personer. Spesielt var det viktig å få slike bilder av barn, ettersom man da ofte ikke hadde noe bilde av dem i live.

Stigrp: /* Norsk fotografihistorie */ Skarpmoen

2024-02-15T11:39:18Z

Norsk fotografihistorie: Skarpmoen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. feb. 2024 kl. 11:39
Linje 34:		Linje 34:

	Den første reportasjefotografen i Norge var trolig [[Mathias Hansen]], som i 1857 var med [[Karl IV\|kronprins Karl]] på en rundreise i Norge. Reportasjefotografi hadde to markeder. Publikasjoner ville gjengi bilder fra ulike hendelser, men bildene ble også ofte utgitt som postkort. Dette kunne skje ved alle slags anledninger; et interessant eksempel er de mange postkortene som viser [[Bergen]] etter [[Bybrannen i Bergen 1916\|bybrannen i 1916]] - se galleri i artikkelen. I dag forbinder vi postkort først og fremst med vakre turistmotiver, men tidligere ble de også brukt til å fortelle om katastrofer.		Den første reportasjefotografen i Norge var trolig [[Mathias Hansen]], som i 1857 var med [[Karl IV\|kronprins Karl]] på en rundreise i Norge. Reportasjefotografi hadde to markeder. Publikasjoner ville gjengi bilder fra ulike hendelser, men bildene ble også ofte utgitt som postkort. Dette kunne skje ved alle slags anledninger; et interessant eksempel er de mange postkortene som viser [[Bergen]] etter [[Bybrannen i Bergen 1916\|bybrannen i 1916]] - se galleri i artikkelen. I dag forbinder vi postkort først og fremst med vakre turistmotiver, men tidligere ble de også brukt til å fortelle om katastrofer.

			[[NArve Skarpmoen]] regnes gjerne som den første som fikk på trykk dagsaktuelle nyhetsbilder i en norsk avis. Bildene ble publisert i Aftenposten 16. september 1903, og var av den store [[Brannen i Kongens gate 20 Kristiania 1903\|brannen i Kongens gate 20]].

	Portrettfotografering ble tidlig populært, og mange av de eldste daguerreotypiene er nettopp portretter. I begynnelsen var det bare de mer velstående som kunne la seg avfotografere, men allerede i siste fjerdedel av 1800-tallet begynte prisene å falle. Norsk-amerikaneren [[Rasmus Pederson Thu]] tok rundt århundreskiftet et stort antall portrettbilder i Norge og i USA, og reiste fram og tilbake for å selge bilder til slektninger som han spora opp. Omreisende fotografer averterte i lokalaviser, og folk stilte seg i kø for å bli tatt bilde av. Bildene ble viktige for folk, man skulle ha bilder av dem man var glad i. En spesiell type bilder, som knapt finnes i dag, er [[post mortem-fotografi]]ene. Dette var som navnet tilsier bilder av avdøde personer. Spesielt var det viktig å få slike bilder av barn, ettersom man da ofte ikke hadde noe bilde av dem i live.		Portrettfotografering ble tidlig populært, og mange av de eldste daguerreotypiene er nettopp portretter. I begynnelsen var det bare de mer velstående som kunne la seg avfotografere, men allerede i siste fjerdedel av 1800-tallet begynte prisene å falle. Norsk-amerikaneren [[Rasmus Pederson Thu]] tok rundt århundreskiftet et stort antall portrettbilder i Norge og i USA, og reiste fram og tilbake for å selge bilder til slektninger som han spora opp. Omreisende fotografer averterte i lokalaviser, og folk stilte seg i kø for å bli tatt bilde av. Bildene ble viktige for folk, man skulle ha bilder av dem man var glad i. En spesiell type bilder, som knapt finnes i dag, er [[post mortem-fotografi]]ene. Dette var som navnet tilsier bilder av avdøde personer. Spesielt var det viktig å få slike bilder av barn, ettersom man da ofte ikke hadde noe bilde av dem i live.

Stigrp: /* Norsk fotografihistorie */ Skarpmoen

2024-02-15T11:35:49Z

Norsk fotografihistorie: Skarpmoen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. feb. 2024 kl. 11:35
Linje 26:		Linje 26:
	==Norsk fotografihistorie==		==Norsk fotografihistorie==
	{{thumb\|Visittkortfoto, montasje.jpg\|Portrett av ung mann montert på kartong i visittkort-format\|Fra Christen Carl Johannesens samling.}}		{{thumb\|Visittkortfoto, montasje.jpg\|Portrett av ung mann montert på kartong i visittkort-format\|Fra Christen Carl Johannesens samling.}}
			{{thumb\|Faksimile Aftenposten 16. september 1903 brann.JPG\|Faksimile fra Aftenposten 16. september 1903. [[Narve Skarpmoen]]s bilder av den store [[Brannen i Kongens gate 20 Kristiania 1903\|brannen i Kongens gate 20 i Kristiania]] regnes gjerne som Norges første pressebilder. Skarpmoens navn kan skimtes nederst i høyre bildekant.}}
	Det har vært flere kandidater til posisjonen som Norges første fotografi, og ettersom man har gått gjennom arkiver og finstudert bilder har det skjedd endringer på det feltet. Det som nå regnes som det eldste er et daguerreotypi av [[Det kongelige slott]] tatt over hustakene i [[Oslo\|Christiania]] mellom 1840 og 1845. En endring på slottets tak i 1846 gir en siste mulige dato, og ettersom daguerreotypiet ble funnet opp i 1839 kan det ikke være tatt før det. Sannsynligvis er dette det bildet som ble omtalt i ''Morgenbladet'' 23. desember 1840, og det må dermed ha blitt tatt rundt den tid. Et bilde i [[Telemark Museum]] kan være det eldste som finnes i Norge, men det er tatt i England.		Det har vært flere kandidater til posisjonen som Norges første fotografi, og ettersom man har gått gjennom arkiver og finstudert bilder har det skjedd endringer på det feltet. Det som nå regnes som det eldste er et daguerreotypi av [[Det kongelige slott]] tatt over hustakene i [[Oslo\|Christiania]] mellom 1840 og 1845. En endring på slottets tak i 1846 gir en siste mulige dato, og ettersom daguerreotypiet ble funnet opp i 1839 kan det ikke være tatt før det. Sannsynligvis er dette det bildet som ble omtalt i ''Morgenbladet'' 23. desember 1840, og det må dermed ha blitt tatt rundt den tid. Et bilde i [[Telemark Museum]] kan være det eldste som finnes i Norge, men det er tatt i England.

Cnyborg på 15. feb. 2024 kl. 10:36

2024-02-15T10:36:52Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. feb. 2024 kl. 10:36
Linje 30:		Linje 30:
	Hvem som var den første fotografen er det også vanskelig å si noe om. Det finnes rett og slett ikke registre som kan fortelle oss dette med sikkerhet. [[Susanne Bonge]] har i sin bok ''Eldre norske fotografer'' fra 1980 funnet 94 fotografer som tok bilder i Norge før 1860, det vil si i fotografiets første to tiår. [[Oluf Frederik Knudsen]] (f. 1806) er en sterk kandidat. Det var nemlig han som tok bildet av slottet som er omtalt i forrige avsnitt. Hvis bildet er det første i Norge, er han også den første fotografen.		Hvem som var den første fotografen er det også vanskelig å si noe om. Det finnes rett og slett ikke registre som kan fortelle oss dette med sikkerhet. [[Susanne Bonge]] har i sin bok ''Eldre norske fotografer'' fra 1980 funnet 94 fotografer som tok bilder i Norge før 1860, det vil si i fotografiets første to tiår. [[Oluf Frederik Knudsen]] (f. 1806) er en sterk kandidat. Det var nemlig han som tok bildet av slottet som er omtalt i forrige avsnitt. Hvis bildet er det første i Norge, er han også den første fotografen.

	Fotografyrket ble et gjennombruddsyrke for kvinner. Allerede blant de fotografene som var aktive før 1860 finner vi noen kvinner, og i årene som fulgte var det stadig flere kvinner som etablerte seg som fotografer. Noen fikk seg atelier, mens andre omreisende fotografer. Det ser rett og slett ut til at kameraet gjorde nytten som anstand; kvinnelige fotografer kunne reise rundt alene uten at det gikk ut over deres rykte. I 1914 kunne [[Thea Nielsen]] fortelle i ''Norske Kvinder'' at det var rundt hundre kvinnelige fotografer i landet, og at yrket egna seg ypperlig for kvinner. Hun framheva kvinners sans for «det smakfulde».<ref>Sitert i Bonge 1980: 15.</ref>		Fotografyrket ble et gjennombruddsyrke for kvinner. Allerede blant de fotografene som var aktive før 1860 finner vi noen kvinner, og i årene som fulgte var det stadig flere kvinner som etablerte seg som fotografer. Noen fikk seg atelier, mens andre omreisende fotografer. Det ser rett og slett ut til at kameraet gjorde nytten som anstand; kvinnelige fotografer kunne reise rundt alene uten at det gikk ut over deres rykte. I 1914 kunne [[Thea Nielsen (1853–1917)\|Thea Nielsen]] fortelle i ''Norske Kvinder'' at det var rundt hundre kvinnelige fotografer i landet, og at yrket egna seg ypperlig for kvinner. Hun framheva kvinners sans for «det smakfulde».<ref>Sitert i Bonge 1980: 15.</ref>

	Den første reportasjefotografen i Norge var trolig [[Mathias Hansen]], som i 1857 var med [[Karl IV\|kronprins Karl]] på en rundreise i Norge. Reportasjefotografi hadde to markeder. Publikasjoner ville gjengi bilder fra ulike hendelser, men bildene ble også ofte utgitt som postkort. Dette kunne skje ved alle slags anledninger; et interessant eksempel er de mange postkortene som viser [[Bergen]] etter [[Bybrannen i Bergen 1916\|bybrannen i 1916]] - se galleri i artikkelen. I dag forbinder vi postkort først og fremst med vakre turistmotiver, men tidligere ble de også brukt til å fortelle om katastrofer.		Den første reportasjefotografen i Norge var trolig [[Mathias Hansen]], som i 1857 var med [[Karl IV\|kronprins Karl]] på en rundreise i Norge. Reportasjefotografi hadde to markeder. Publikasjoner ville gjengi bilder fra ulike hendelser, men bildene ble også ofte utgitt som postkort. Dette kunne skje ved alle slags anledninger; et interessant eksempel er de mange postkortene som viser [[Bergen]] etter [[Bybrannen i Bergen 1916\|bybrannen i 1916]] - se galleri i artikkelen. I dag forbinder vi postkort først og fremst med vakre turistmotiver, men tidligere ble de også brukt til å fortelle om katastrofer.

Olve Utne: Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

2023-11-15T22:13:51Z

Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. nov. 2023 kl. 22:13
Linje 47:		Linje 47:
	* [https://www.nrk.no/telemark/her-er-norges-eldste-fotografi-1.12439722 «Her er Norges eldste fotografi»], NRK. Publ. 2015-07-09, lest 2017-03-01.		* [https://www.nrk.no/telemark/her-er-norges-eldste-fotografi-1.12439722 «Her er Norges eldste fotografi»], NRK. Publ. 2015-07-09, lest 2017-03-01.

	[[~~kategori~~:Fotografi\| ]]		[[Kategori:Fotografi\| ]]

Cnyborg: /* Norsk fotografihistorie */ korr

2018-08-09T09:11:00Z

Norsk fotografihistorie: korr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. aug. 2018 kl. 09:11
Linje 26:		Linje 26:
	==Norsk fotografihistorie==		==Norsk fotografihistorie==
	{{thumb\|Visittkortfoto, montasje.jpg\|Portrett av ung mann montert på kartong i visittkort-format\|Fra Christen Carl Johannesens samling.}}		{{thumb\|Visittkortfoto, montasje.jpg\|Portrett av ung mann montert på kartong i visittkort-format\|Fra Christen Carl Johannesens samling.}}
	Det har vært flere kandidater til posisjonen som Norges første fotografi, og ettersom man har gått gjennom arkiver og finstudert bilder har det skjedd endringer på det feltet. Det som nå regnes som det eldste er et daguerreotypi av [Det kongelige slott]] tatt over hustakene i [[Oslo\|Christiania]] mellom 1840 og 1845. En endring på slottets tak i 1846 gir en siste mulige dato, og ettersom daguerreotypiet ble funnet opp i 1839 kan det ikke være tatt før det. Sannsynligvis er dette det bildet som ble omtalt i ''Morgenbladet'' 23. desember 1840, og det må dermed ha blitt tatt rundt den tid. Et bilde i [[Telemark Museum]] kan være det eldste som finnes i Norge, men det er tatt i England.		Det har vært flere kandidater til posisjonen som Norges første fotografi, og ettersom man har gått gjennom arkiver og finstudert bilder har det skjedd endringer på det feltet. Det som nå regnes som det eldste er et daguerreotypi av [[Det kongelige slott]] tatt over hustakene i [[Oslo\|Christiania]] mellom 1840 og 1845. En endring på slottets tak i 1846 gir en siste mulige dato, og ettersom daguerreotypiet ble funnet opp i 1839 kan det ikke være tatt før det. Sannsynligvis er dette det bildet som ble omtalt i ''Morgenbladet'' 23. desember 1840, og det må dermed ha blitt tatt rundt den tid. Et bilde i [[Telemark Museum]] kan være det eldste som finnes i Norge, men det er tatt i England.

	Hvem som var den første fotografen er det også vanskelig å si noe om. Det finnes rett og slett ikke registre som kan fortelle oss dette med sikkerhet. [[Susanne Bonge]] har i sin bok ''Eldre norske fotografer'' fra 1980 funnet 94 fotografer som tok bilder i Norge før 1860, det vil si i fotografiets første to tiår. [[Oluf Frederik Knudsen]] (f. 1806) er en sterk kandidat. Det var nemlig han som tok bildet av slottet som er omtalt i forrige avsnitt. Hvis bildet er det første i Norge, er han også den første fotografen.		Hvem som var den første fotografen er det også vanskelig å si noe om. Det finnes rett og slett ikke registre som kan fortelle oss dette med sikkerhet. [[Susanne Bonge]] har i sin bok ''Eldre norske fotografer'' fra 1980 funnet 94 fotografer som tok bilder i Norge før 1860, det vil si i fotografiets første to tiår. [[Oluf Frederik Knudsen]] (f. 1806) er en sterk kandidat. Det var nemlig han som tok bildet av slottet som er omtalt i forrige avsnitt. Hvis bildet er det første i Norge, er han også den første fotografen.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. jul. 2024 kl. 08:13
Linje 33:		Linje 33:
	Fotografyrket ble et gjennombruddsyrke for kvinner. Allerede blant de fotografene som var aktive før 1860 finner vi noen kvinner, og i årene som fulgte var det stadig flere kvinner som etablerte seg som fotografer. Noen fikk seg atelier, mens andre omreisende fotografer. Det ser rett og slett ut til at kameraet gjorde nytten som anstand; kvinnelige fotografer kunne reise rundt alene uten at det gikk ut over deres rykte. I 1914 kunne [[Thea Nielsen (1853–1917)\|Thea Nielsen]] fortelle i ''Norske Kvinder'' at det var rundt hundre kvinnelige fotografer i landet, og at yrket egna seg ypperlig for kvinner. Hun framheva kvinners sans for «det smakfulde».<ref>Sitert i Bonge 1980: 15.</ref>		Fotografyrket ble et gjennombruddsyrke for kvinner. Allerede blant de fotografene som var aktive før 1860 finner vi noen kvinner, og i årene som fulgte var det stadig flere kvinner som etablerte seg som fotografer. Noen fikk seg atelier, mens andre omreisende fotografer. Det ser rett og slett ut til at kameraet gjorde nytten som anstand; kvinnelige fotografer kunne reise rundt alene uten at det gikk ut over deres rykte. I 1914 kunne [[Thea Nielsen (1853–1917)\|Thea Nielsen]] fortelle i ''Norske Kvinder'' at det var rundt hundre kvinnelige fotografer i landet, og at yrket egna seg ypperlig for kvinner. Hun framheva kvinners sans for «det smakfulde».<ref>Sitert i Bonge 1980: 15.</ref>

	Den første reportasjefotografen i Norge var trolig [[Mathias Hansen]], som i 1857 var med [[Karl IV\|kronprins Karl]] på en rundreise i Norge. Reportasjefotografi hadde to markeder. Publikasjoner ville gjengi bilder fra ulike hendelser, men bildene ble også ofte utgitt som postkort. Dette kunne skje ved alle slags anledninger; et interessant eksempel er de mange postkortene som viser [[Bergen]] etter [[Bybrannen i Bergen 1916\|bybrannen i 1916]] - se galleri i artikkelen. I dag forbinder vi postkort først og fremst med vakre turistmotiver, men tidligere ble de også brukt til å fortelle om katastrofer.		Den første reportasjefotografen i Norge var trolig [[Mathias Hansen (1823–1905)\|Mathias Hansen]], som i 1857 var med [[Karl IV\|kronprins Karl]] på en rundreise i Norge. Reportasjefotografi hadde to markeder. Publikasjoner ville gjengi bilder fra ulike hendelser, men bildene ble også ofte utgitt som postkort. Dette kunne skje ved alle slags anledninger; et interessant eksempel er de mange postkortene som viser [[Bergen]] etter [[Bybrannen i Bergen 1916\|bybrannen i 1916]] - se galleri i artikkelen. I dag forbinder vi postkort først og fremst med vakre turistmotiver, men tidligere ble de også brukt til å fortelle om katastrofer.

	[[Narve Skarpmoen]] regnes gjerne som den første som fikk på trykk dagsaktuelle nyhetsbilder i en norsk avis. Bildene ble publisert i Aftenposten 16. september 1903, og var av den store [[Brannen i Kongens gate 20 Kristiania 1903\|brannen i Kongens gate 20]].		[[Narve Skarpmoen]] regnes gjerne som den første som fikk på trykk dagsaktuelle nyhetsbilder i en norsk avis. Bildene ble publisert i Aftenposten 16. september 1903, og var av den store [[Brannen i Kongens gate 20 Kristiania 1903\|brannen i Kongens gate 20]].