Frøen skole - Sideversjonshistorikk

PaulVIF: /* Bakgrunn */

2025-04-17T13:23:24Z

Bakgrunn

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. apr. 2025 kl. 13:23
Linje 7:		Linje 7:

	I Aker var man langt fra å kunne tilfredstille de nye kravene som ville komme, og kommunestyret besluttet da 3. november 1858 å bygge 14 nye, faste skoler. Først når kravene var innfridd ville det komme relativt store statlige bidrag, slik at finansieringen var delt mellom stat, [[amt]] og kommuner.		I Aker var man langt fra å kunne tilfredstille de nye kravene som ville komme, og kommunestyret besluttet da 3. november 1858 å bygge 14 nye, faste skoler. Først når kravene var innfridd ville det komme relativt store statlige bidrag, slik at finansieringen var delt mellom stat, [[amt]] og kommuner.
			{{Utdypende artikkel\|Akerskole}}
	~~De nye 14 faste skolene var blant annet Frøen, [[Huseby skole (Oslo)~~\|Huseby]], [[Sørkedalen skole\|Sørkedalen («Gamleskolen»)]], [[Tyskestranden\|Tyskestranden]], [[Abildsø skole\|Abildsø]], [[Rommiskolen\|Rommen]], [[Furuset skole (Oslo)\|Furuset]] og [[Hovin skole (Oslo)\|Hovind]].

	Skolen ble bygget på en tomt som ble skilt ut fra [[Frøen (gårder i Oslo)\|Store Frøen gård]] langs et svært gammel veifâr til [[Sørkedalen]], men fikk dagens navn offisielt først i 1917, altså etter at skolen var lagt ned. Veien var skikkelig opparbeidet i dette området bare to år før skolen åpnet. Arkitekt for bygningen var ''civilingeniør'' [[Oluf Nicolai Roll (1818–1906)\|Oluf Nicolai Roll]] som også ledet arbeidet, som han gjorde ved alle de 14 vedtatte skolene.		Skolen ble bygget på en tomt som ble skilt ut fra [[Frøen (gårder i Oslo)\|Store Frøen gård]] langs et svært gammel veifâr til [[Sørkedalen]], men fikk dagens navn offisielt først i 1917, altså etter at skolen var lagt ned. Veien var skikkelig opparbeidet i dette området bare to år før skolen åpnet. Arkitekt for bygningen var ''civilingeniør'' [[Oluf Nicolai Roll (1818–1906)\|Oluf Nicolai Roll]] som også ledet arbeidet, som han gjorde ved alle de 14 vedtatte skolene.

PaulVIF: /* Bakgrunn */

2025-04-05T12:51:17Z

Bakgrunn

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. apr. 2025 kl. 12:51
Linje 4:		Linje 4:
	== Bakgrunn ==		== Bakgrunn ==

	I [[Oslos byutvidelser\|byutvidelsen av Kristiania i 1859]] ble [[Bymarken]] og deler av Aker herred øst for [[Akerselva]] innlemmet i Christiania. Fram til 1840 hadde vært vanlig i mange skolekretser å leie fast skolelokale på gårdene, kalt rodeskoler. Etter utvidelsen i 1859 hadde Aker herred 20 skolekretser igjen, og den nye ''Lov om ~~almueskolevæsenet~~ paa ~~landet~~'', også kjent som ''~~fastskoleloven~~'' av 16. mai 1860 stilte nye krav til skolene, blant annet at kretser med mer enn 30 elever måtte ha egne faste skoler, og var det mer enn 30 elever, måtte disse deles i flere klasser. Denne loven kom etter en lang prosess, slik at de kommunale myndighetene visste hva som kom.		I [[Oslos byutvidelser\|byutvidelsen av Kristiania i 1859]] ble [[Bymarken]] og deler av Aker herred øst for [[Akerselva]] innlemmet i Christiania. Fram til 1840 hadde vært vanlig i mange skolekretser å leie fast skolelokale på gårdene, kalt rodeskoler. Etter utvidelsen i 1859 hadde Aker herred 20 skolekretser igjen, og den nye ''Lov om Almueskolevæsenet paa Landet'', også kjent som ''Fastskoleloven'' av 16. mai 1860 stilte nye krav til skolene, blant annet at kretser med mer enn 30 elever måtte ha egne faste skoler, og var det mer enn 30 elever, måtte disse deles i flere klasser. Denne loven kom etter en lang prosess, slik at de kommunale myndighetene visste hva som kom.

	I Aker var man langt fra å kunne tilfredstille de nye kravene som ville komme, og kommunestyret besluttet da 3. november 1858 å bygge 14 nye, faste skoler. Først når kravene var innfridd ville det komme relativt store statlige bidrag, slik at finansieringen var delt mellom stat, [[amt]] og kommuner.		I Aker var man langt fra å kunne tilfredstille de nye kravene som ville komme, og kommunestyret besluttet da 3. november 1858 å bygge 14 nye, faste skoler. Først når kravene var innfridd ville det komme relativt store statlige bidrag, slik at finansieringen var delt mellom stat, [[amt]] og kommuner.

PaulVIF: /* Bakgrunn */

2025-04-05T11:03:36Z

Bakgrunn

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. apr. 2025 kl. 11:03
Linje 4:		Linje 4:
	== Bakgrunn ==		== Bakgrunn ==

	I [[Oslos byutvidelser\|byutvidelsen av Kristiania i 1859]] ble [[Bymarken]] og deler av Aker herred øst for [[Akerselva]] innlemmet i Christiania. Fram til 1840 hadde vært vanlig i mange skolekretser å leie fast skolelokale på gårdene, kalt rodeskoler. Etter utvidelsen i 1859 hadde Aker herred 20 skolekretser igjen, og den nye ~~landskoleloven~~ av 16. mai 1860 stilte nye krav til skolene, blant annet at kretser med mer enn 30 elever måtte ha egne skoler, og var det mer enn 30 elever, måtte disse deles i flere klasser. Denne loven kom etter en lang prosess, slik at de kommunale myndighetene visste hva som kom.		I [[Oslos byutvidelser\|byutvidelsen av Kristiania i 1859]] ble [[Bymarken]] og deler av Aker herred øst for [[Akerselva]] innlemmet i Christiania. Fram til 1840 hadde vært vanlig i mange skolekretser å leie fast skolelokale på gårdene, kalt rodeskoler. Etter utvidelsen i 1859 hadde Aker herred 20 skolekretser igjen, og den nye ''Lov om almueskolevæsenet paa landet'', også kjent som ''fastskoleloven'' av 16. mai 1860 stilte nye krav til skolene, blant annet at kretser med mer enn 30 elever måtte ha egne faste skoler, og var det mer enn 30 elever, måtte disse deles i flere klasser. Denne loven kom etter en lang prosess, slik at de kommunale myndighetene visste hva som kom.

	I Aker var man langt fra å kunne tilfredstille de nye kravene som ville komme, og kommunestyret besluttet da 3. november 1858 å bygge 14 nye, faste skoler. Først når kravene var innfridd ville det komme relativt store statlige bidrag, slik at finansieringen var delt mellom stat, [[amt]] og kommuner.		I Aker var man langt fra å kunne tilfredstille de nye kravene som ville komme, og kommunestyret besluttet da 3. november 1858 å bygge 14 nye, faste skoler. Først når kravene var innfridd ville det komme relativt store statlige bidrag, slik at finansieringen var delt mellom stat, [[amt]] og kommuner.

PaulVIF: /* Bakgrunn */

2025-04-05T06:12:34Z

Bakgrunn

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. apr. 2025 kl. 06:12
Linje 8:		Linje 8:
	I Aker var man langt fra å kunne tilfredstille de nye kravene som ville komme, og kommunestyret besluttet da 3. november 1858 å bygge 14 nye, faste skoler. Først når kravene var innfridd ville det komme relativt store statlige bidrag, slik at finansieringen var delt mellom stat, [[amt]] og kommuner.		I Aker var man langt fra å kunne tilfredstille de nye kravene som ville komme, og kommunestyret besluttet da 3. november 1858 å bygge 14 nye, faste skoler. Først når kravene var innfridd ville det komme relativt store statlige bidrag, slik at finansieringen var delt mellom stat, [[amt]] og kommuner.

	De nye 14 faste skolene var blant annet Frøen, [[Huseby skole (Oslo)\|Huseby]], [[Tyskestranden\|Tyskestranden]], [[Abildsø skole\|Abildsø]], [[Rommiskolen\|Rommen]], [[Furuset skole (Oslo)\|Furuset]] og [[Hovin skole (Oslo)\|Hovind]].		De nye 14 faste skolene var blant annet Frøen, [[Huseby skole (Oslo)\|Huseby]], [[Sørkedalen skole\|Sørkedalen («Gamleskolen»)]], [[Tyskestranden\|Tyskestranden]], [[Abildsø skole\|Abildsø]], [[Rommiskolen\|Rommen]], [[Furuset skole (Oslo)\|Furuset]] og [[Hovin skole (Oslo)\|Hovind]].

	Skolen ble bygget på en tomt som ble skilt ut fra [[Frøen (gårder i Oslo)\|Store Frøen gård]] langs et svært gammel veifâr til [[Sørkedalen]], men fikk dagens navn offisielt først i 1917, altså etter at skolen var lagt ned. Veien var skikkelig opparbeidet i dette området bare to år før skolen åpnet. Arkitekt for bygningen var ''civilingeniør'' [[Oluf Nicolai Roll (1818–1906)\|Oluf Nicolai Roll]] som også ledet arbeidet, som han gjorde ved alle de 14 vedtatte skolene.		Skolen ble bygget på en tomt som ble skilt ut fra [[Frøen (gårder i Oslo)\|Store Frøen gård]] langs et svært gammel veifâr til [[Sørkedalen]], men fikk dagens navn offisielt først i 1917, altså etter at skolen var lagt ned. Veien var skikkelig opparbeidet i dette området bare to år før skolen åpnet. Arkitekt for bygningen var ''civilingeniør'' [[Oluf Nicolai Roll (1818–1906)\|Oluf Nicolai Roll]] som også ledet arbeidet, som han gjorde ved alle de 14 vedtatte skolene.

PaulVIF: /* Nedleggelse */

2025-03-11T12:34:04Z

Nedleggelse

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. mar. 2025 kl. 12:34
Linje 27:		Linje 27:
	[[Oslos byutvidelser\|Byutvidelsen i 1878]] flyttet [[Oslo\|Kristiania kommune]]s grenser til [[Frognerelva]] opp til Frognerdammene, over stasjonsområdet , videre til [[Trudvangveien (Oslo)\|Trudvangveien]] og videre opp [[Kirkeveien (Oslo)\|Kirkeveien]]. Dette medførte at store deler av Frøens skolekrets ble borte, og selve skolen ble liggende ganske nærme den nye kommunegrensen.		[[Oslos byutvidelser\|Byutvidelsen i 1878]] flyttet [[Oslo\|Kristiania kommune]]s grenser til [[Frognerelva]] opp til Frognerdammene, over stasjonsområdet , videre til [[Trudvangveien (Oslo)\|Trudvangveien]] og videre opp [[Kirkeveien (Oslo)\|Kirkeveien]]. Dette medførte at store deler av Frøens skolekrets ble borte, og selve skolen ble liggende ganske nærme den nye kommunegrensen.

	Samtidig ble befolkningstettheten i skolekretsen forskøvet til områdene hvor [[Holmenkollbanen]] ble anlagt og åpnet i 1898. Frøen skole ble da liggende i utkanten av kretsen og befolkningsøkningen krevde også større skole. Det ble derfor besluttet å etablere en ny skole på Vinderen og ~~deenne~~ åpnet i 1904. Samtidig ble Frøen skole lagt ned.		Samtidig ble befolkningstettheten i skolekretsen forskøvet til områdene hvor [[Holmenkollbanen]] ble anlagt og åpnet i 1898. Frøen skole ble da liggende i utkanten av kretsen og befolkningsøkningen krevde også større skole. Det ble derfor besluttet å etablere en ny skole i [[Haakon den godes vei (Oslo)\|Håkon den godes vei]] 17 på Vinderen og denne åpnet i 1904 og hadde da 206 elever. Samtidig ble Frøen skole lagt ned.

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==

PaulVIF: /* Nedleggelse */

2025-03-11T12:32:19Z

Nedleggelse

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. mar. 2025 kl. 12:32
Linje 25:		Linje 25:

	== Nedleggelse ==		== Nedleggelse ==
			[[Oslos byutvidelser\|Byutvidelsen i 1878]] flyttet [[Oslo\|Kristiania kommune]]s grenser til [[Frognerelva]] opp til Frognerdammene, over stasjonsområdet , videre til [[Trudvangveien (Oslo)\|Trudvangveien]] og videre opp [[Kirkeveien (Oslo)\|Kirkeveien]]. Dette medførte at store deler av Frøens skolekrets ble borte, og selve skolen ble liggende ganske nærme den nye kommunegrensen.

			Samtidig ble befolkningstettheten i skolekretsen forskøvet til områdene hvor [[Holmenkollbanen]] ble anlagt og åpnet i 1898. Frøen skole ble da liggende i utkanten av kretsen og befolkningsøkningen krevde også større skole. Det ble derfor besluttet å etablere en ny skole på Vinderen og deenne åpnet i 1904. Samtidig ble Frøen skole lagt ned.

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==

PaulVIF: /* Skolekretsen */

2025-03-11T12:17:35Z

Skolekretsen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. mar. 2025 kl. 12:17
Linje 18:		Linje 18:
	Skolekretsen var stor geografisk, men ikke så tettbygd. Den omfattet dagens strøk og skolekretser [[Vinderen (strøk)\|Vinderen]], [[Smestad (strøk)\|Smestad]], [[Slemdal (strøk)\|Slemdal]], [[Ullevål (strøk)\|Ullevål]] og [[Marienlyst (strøk)\|Marienlyst]] skolekretser. De elevene som bodde lengst unna kunne ha inntil 1,5 time å gå hver vei.		Skolekretsen var stor geografisk, men ikke så tettbygd. Den omfattet dagens strøk og skolekretser [[Vinderen (strøk)\|Vinderen]], [[Smestad (strøk)\|Smestad]], [[Slemdal (strøk)\|Slemdal]], [[Ullevål (strøk)\|Ullevål]] og [[Marienlyst (strøk)\|Marienlyst]] skolekretser. De elevene som bodde lengst unna kunne ha inntil 1,5 time å gå hver vei.

	Ved oppstart hadde skolen 80 elever. I 1874 hadde elevtallet steget til 123. Skolebarna som sognet til Frøen skole, kom i hovedsak fra gårdene i området. Det var skole annenhver dag mandag til lørdag. De dagene det ikke var skole arbeidet barna hjemme på gården.		Ved oppstart hadde skolen 80 elever. I 1874 hadde elevtallet steget til 123. Skolebarna som sognet til Frøen skole, kom i hovedsak fra gårdene i området. Det var skole annenhver dag mandag til lørdag. De dagene det ikke var skole arbeidet barna hjemme på gården.

			Elevene gikk i tre klasser etter alder, i nederste, mellomste og øverste avdeling, og gikk på skolen to dager i uken 27,5 uker i året. Læreren hadde undervisning seks dager i uken tilpasset de ulike avdelinger.

			På timeplanen sto det bibelhistorie, lesing, skriving, regning, sang og lesing i bibelen. De eldste hadde også rettskriving, kirkehistorie, og noe historie, naturfag og geografi.

	== Nedleggelse ==		== Nedleggelse ==

PaulVIF på 11. mar. 2025 kl. 10:58

2025-03-11T10:58:10Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. mar. 2025 kl. 10:58
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Frøen skole Sørkedalsveien 35.jpg\|Frøen skole var en typisk Akerskole blant de 14 første faste skolene Aker bygget. Lagt ned i 1904 og revet i 1962.\|Rovnjev/[[Oslo Museum]]\|1962}}		{{thumb\|Frøen skole Sørkedalsveien 35.jpg\|Frøen skole var en typisk Akerskole blant de 14 første faste skolene Aker bygget. Lagt ned i 1904 og revet i 1962.\|Rovnjev/[[Oslo Museum]]\|1962}}
	'''[[Frøen skole]]''' i daværende [[Aker herred]] ble oppført i [[Sørkedalsveien]] 35 i 1859 og ble erstattet av [[Vinderen skole]], oppført 1904 og Frøen skole ble lagt ned dette året. Senere ble bygningen benyttet som pleiehjem for epileptikere, deretter lærerbolig for Vinderen skole. Bygningen ble revet i 1962 for oppføring av det såkalte ~~«Ringhuset»~~.		'''[[Frøen skole]]''' i daværende [[Aker herred]] ble oppført i [[Sørkedalsveien]] 35 i 1859 og ble erstattet av [[Vinderen skole]], oppført 1904 og Frøen skole ble lagt ned dette året. Senere ble bygningen benyttet som pleiehjem for epileptikere, deretter lærerbolig for Vinderen skole. Bygningen ble revet i 1962 for oppføring av det såkalte [[Ringhuset (Oslo)\|Ringhuset]] for [[Gustav A. Ring (foretak)\|Gustav A. Ring A/S]] i åra 1963–1964, i dag er det en møbelbutikk i denne bygningen.

	== Bakgrunn ==		== Bakgrunn ==

PaulVIF: Ny side: {{thumb|Frøen skole Sørkedalsveien 35.jpg|Frøen skole var en typisk Akerskole blant de 14 første faste skolene Aker bygget. Lagt ned i 1904 og revet i 1962.|Rovnjev/Oslo Museum|1962}} '''Frøen skole''' i daværende Aker herred ble oppført i Sørkedalsveien 35 i 1859 og ble erstattet av Vinderen skole, oppført 1904 og Frøen skole ble lagt ned dette året. Senere ble bygningen benyttet som pleiehjem for epileptikere, deretter lærerbolig for Vinderen skol…

2025-03-11T10:55:55Z

Ny side: {{thumb|Frøen skole Sørkedalsveien 35.jpg|Frøen skole var en typisk Akerskole blant de 14 første faste skolene Aker bygget. Lagt ned i 1904 og revet i 1962.|Rovnjev/Oslo Museum|1962}} '''Frøen skole''' i daværende Aker herred ble oppført i Sørkedalsveien 35 i 1859 og ble erstattet av Vinderen skole, oppført 1904 og Frøen skole ble lagt ned dette året. Senere ble bygningen benyttet som pleiehjem for epileptikere, deretter lærerbolig for Vinderen skol…

Ny side

{{thumb|Frøen skole Sørkedalsveien 35.jpg|Frøen skole var en typisk Akerskole blant de 14 første faste skolene Aker bygget. Lagt ned i 1904 og revet i 1962.|Rovnjev/[[Oslo Museum]]|1962}}
'''[[Frøen skole]]''' i daværende [[Aker herred]] ble oppført i [[Sørkedalsveien]] 35 i 1859 og ble erstattet av [[Vinderen skole]], oppført 1904 og Frøen skole ble lagt ned dette året. Senere ble bygningen benyttet som pleiehjem for epileptikere, deretter lærerbolig for Vinderen skole. Bygningen ble revet i 1962 for oppføring av det såkalte «Ringhuset».

== Bakgrunn ==

I [[Oslos byutvidelser|byutvidelsen av Kristiania i 1859]] ble [[Bymarken]] og deler av Aker herred øst for [[Akerselva]] innlemmet i Christiania. Fram til 1840 hadde vært vanlig i mange skolekretser å leie fast skolelokale på gårdene, kalt rodeskoler. Etter utvidelsen i 1859 hadde Aker herred 20 skolekretser igjen, og den nye landskoleloven av 16. mai 1860 stilte nye krav til skolene, blant annet at kretser med mer enn 30 elever måtte ha egne skoler, og var det mer enn 30 elever, måtte disse deles i flere klasser. Denne loven kom etter en lang prosess, slik at de kommunale myndighetene visste hva som kom.

I Aker var man langt fra å kunne tilfredstille de nye kravene som ville komme, og kommunestyret besluttet da 3. november 1858 å bygge 14 nye, faste skoler. Først når kravene var innfridd ville det komme relativt store statlige bidrag, slik at finansieringen var delt mellom stat, [[amt]] og kommuner.

De nye 14 faste skolene var blant annet Frøen, [[Huseby skole (Oslo)|Huseby]], [[Tyskestranden|Tyskestranden]], [[Abildsø skole|Abildsø]], [[Rommiskolen|Rommen]], [[Furuset skole (Oslo)|Furuset]] og [[Hovin skole (Oslo)|Hovind]].

Skolen ble bygget på en tomt som ble skilt ut fra [[Frøen (gårder i Oslo)|Store Frøen gård]] langs et svært gammel veifâr til [[Sørkedalen]], men fikk dagens navn offisielt først i 1917, altså etter at skolen var lagt ned. Veien var skikkelig opparbeidet i dette området bare to år før skolen åpnet. Arkitekt for bygningen var ''civilingeniør'' [[Oluf Nicolai Roll (1818–1906)|Oluf Nicolai Roll]] som også ledet arbeidet, som han gjorde ved alle de 14 vedtatte skolene.

== Skolebygningen ==
Den første skolebygningen var en laftet trebygning i [[sveitserstil]] i en etasje pluss loft og kjeller. Den har saltak med takstein, stående panel i fasaden og grunnmur i naturstein. Skolehuset hadde to skolerom, det ene var på 42 kvm og det andre på bare 28 kvm. I tillegg hadde huset to leiligheter, leiligheten i første etasje hadde stue, kammers og kjøkken, mens leiligheten i andre etasje hadde tre rom, hvorav to med skråtak. Nord for skolehuset ble det bygget uthus, fjøs med plass til kuer, låve og vedskjul. Skolen var klar til å ta imot elever i 1860.

== Skolekretsen ==
Skolekretsen var stor geografisk, men ikke så tettbygd. Den omfattet dagens strøk og skolekretser [[Vinderen (strøk)|Vinderen]], [[Smestad (strøk)|Smestad]], [[Slemdal (strøk)|Slemdal]], [[Ullevål (strøk)|Ullevål]] og [[Marienlyst (strøk)|Marienlyst]] skolekretser. De elevene som bodde lengst unna kunne ha inntil 1,5 time å gå hver vei.

Ved oppstart hadde skolen 80 elever. I 1874 hadde elevtallet steget til 123. Skolebarna som sognet til Frøen skole, kom i hovedsak fra gårdene i området. Det var skole annenhver dag mandag til lørdag. De dagene det ikke var skole arbeidet barna hjemme på gården.

== Nedleggelse ==

== Kilder og litteratur ==
* [https://kulturpunkt.org/group/10243/article/17500/ Historien om Frøen skole] hos Oslo Skolemuseum
* [https://kulturpunkt.org/group/10395/article/6367/ Historien om Vinderen skole] hos Oslo Skolemuseum
* ''Vinderen skole 75 år'', særlig ss. 19–23. Utg. Skolen. Oslo. 1980. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2017061407081|side=30}}.

{{Artikkelkoord|59.92106969170758|N|10.679644346237183|Ø}}
[[Kategori:Grunnskole]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Aker]]
[[Kategori:Etableringer i 1859]]
[[Kategori:Opphør i 1904]]
{{bm}}