Frantz Nielssøn Riber - Sideversjonshistorikk

Finnrind på 11. okt. 2025 kl. 10:46

2025-10-11T10:46:30Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. okt. 2025 kl. 10:46
Linje 7:		Linje 7:
	Fra 1617 til 1625 var han rektor ved [[Tønsberg lærde skole]], et embete han fikk tildelt av biskop [[Niels Glostrup]] av Oslo etter å ha levd en stund «privatus» som Glostrup uttrykker det.<ref>Daae / Huitfeldt-Kaas, 1895 s. 124.</ref> Nøyaktig hvor han var i perioden fra han gikk av i Asker til han ble tilsatt i Tønsberg er ukjent. Ved biskopens første visitas fikk han kritikk for måten han gjorde jobben på, men det ser ut til at det så gikk bedre. En ser av bevarte brev at han skrev god latin, og han var også interessert i kultur. I tida han var i Tønsberg skal han blant annet ha satt opp flere skuespill for elevene.		Fra 1617 til 1625 var han rektor ved [[Tønsberg lærde skole]], et embete han fikk tildelt av biskop [[Niels Glostrup]] av Oslo etter å ha levd en stund «privatus» som Glostrup uttrykker det.<ref>Daae / Huitfeldt-Kaas, 1895 s. 124.</ref> Nøyaktig hvor han var i perioden fra han gikk av i Asker til han ble tilsatt i Tønsberg er ukjent. Ved biskopens første visitas fikk han kritikk for måten han gjorde jobben på, men det ser ut til at det så gikk bedre. En ser av bevarte brev at han skrev god latin, og han var også interessert i kultur. I tida han var i Tønsberg skal han blant annet ha satt opp flere skuespill for elevene.

	Frantz Riber fikk den 3. mai 1624 kongelig oppreisning, og året etter ble han sokneprest i Øyer. Der ble han til sin død i 1646. I 1643 kom han igjen i trøbbel. Biskop [[Erik Bredal]] av Nidaros skulle reise gjennom bygda, og Riber nekta å ta ham imot på prestegården. Biskopen skrev en klage, som ble forfatta «under åpen himmel». Ribers svar er bevart (se utsnitt øverst). Utvekslinga inneholdt nokså kraftige uttrykk, men var ikke uten humor. Riber siterte apostelen Paulus, som flere steder sier at en tilsynsmann skal være gjestfri og gavmild. Men han hevder at «hvis Paulus selv var tilstede i egen person, og bodde ved en offentlig vei, tvang han meg naturligvis aldri til dette at jeg skulle stå for alle, sitte for alle og skaffe alle det nødvendige til livets opphold og det fordi jeg bor ved en kongevei»<ref>Sitert fra Mamen, 1968 s. 13</ref>. Det er ikke noe som tyder på at dette var en protest mot Bredal som biskop eller person; det var nok heller retta mot det at sokneprester og andre ble pålagt å underholde folk av høyere rang som kom forbi, noe som kunne bli temmelig kostbart. Avskrifter av to de brevene sirkulerte i både Trondheim og København, og man anser at det er originalen av Ribers brev som befinner seg i Det kongelige bibliotek i København.</onlyinclude><ref>Gl. Kgl. samling nr. 3075.</ref>		Frantz Riber fikk den 3. mai 1624 kongelig oppreisning, og året etter ble han sokneprest i Øyer. Der ble han til sin død i 1646. I 1643 kom han igjen i trøbbel. Biskop [[Erik Bredal (1608–1672)\|Erik Bredal]] av Nidaros skulle reise gjennom bygda, og Riber nekta å ta ham imot på prestegården. Biskopen skrev en klage, som ble forfatta «under åpen himmel». Ribers svar er bevart (se utsnitt øverst). Utvekslinga inneholdt nokså kraftige uttrykk, men var ikke uten humor. Riber siterte apostelen Paulus, som flere steder sier at en tilsynsmann skal være gjestfri og gavmild. Men han hevder at «hvis Paulus selv var tilstede i egen person, og bodde ved en offentlig vei, tvang han meg naturligvis aldri til dette at jeg skulle stå for alle, sitte for alle og skaffe alle det nødvendige til livets opphold og det fordi jeg bor ved en kongevei»<ref>Sitert fra Mamen, 1968 s. 13</ref>. Det er ikke noe som tyder på at dette var en protest mot Bredal som biskop eller person; det var nok heller retta mot det at sokneprester og andre ble pålagt å underholde folk av høyere rang som kom forbi, noe som kunne bli temmelig kostbart. Avskrifter av to de brevene sirkulerte i både Trondheim og København, og man anser at det er originalen av Ribers brev som befinner seg i Det kongelige bibliotek i København.</onlyinclude><ref>Gl. Kgl. samling nr. 3075.</ref>

	Riber visste også å holde seg inne med øvrigheta; i 1640 ga han ut en 282 sider lang forklaring over Salomos høysang, som han dediserte til stattholder [[Christoffer Urne]] (se illustrasjon). Han skriver at han ikke er ''autor'', men ''collector''. Med dette mener han at han ikke selv analyserer verket, men at han gjengir andres meninger. Det er uansett et lærd verk, som viser at han var en godt belest mann. Boka er håndskrevet, og det eneste kjente eksemplaret befinner seg i Det kongelige bibliotek i København<ref>Thott 60</ref>. Riber kjente Urne godt; han bodde blant annet en tid på [[Kjørbu (Bærum)\|Kjørbu]] ved [[Sandvika]], som Urne eide.		Riber visste også å holde seg inne med øvrigheta; i 1640 ga han ut en 282 sider lang forklaring over Salomos høysang, som han dediserte til stattholder [[Christoffer Urne]] (se illustrasjon). Han skriver at han ikke er ''autor'', men ''collector''. Med dette mener han at han ikke selv analyserer verket, men at han gjengir andres meninger. Det er uansett et lærd verk, som viser at han var en godt belest mann. Boka er håndskrevet, og det eneste kjente eksemplaret befinner seg i Det kongelige bibliotek i København<ref>Thott 60</ref>. Riber kjente Urne godt; han bodde blant annet en tid på [[Kjørbu (Bærum)\|Kjørbu]] ved [[Sandvika]], som Urne eide.

Aslak Kittelsen: korr.

2025-08-13T13:37:58Z

korr.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. aug. 2025 kl. 13:37
Linje 37:		Linje 37:
	[[Kategori:Prester]]		[[Kategori:Prester]]
	[[Kategori:Rektorer]]		[[Kategori:Rektorer]]
	[[Kategori:~~Østdanmark~~]]		[[Kategori:Jylland]]
	[[Kategori:Stange kommune]]		[[Kategori:Stange kommune]]
	[[Kategori:Romedal (tidligere kommune)]]		[[Kategori:Romedal (tidligere kommune)]]

Aslak Kittelsen på 13. aug. 2025 kl. 13:37

2025-08-13T13:37:37Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. aug. 2025 kl. 13:37
Linje 37:		Linje 37:
	[[Kategori:Prester]]		[[Kategori:Prester]]
	[[Kategori:Rektorer]]		[[Kategori:Rektorer]]
	[[Kategori:~~Danmark~~]]		[[Kategori:Østdanmark]]
	[[Kategori:Stange kommune]]		[[Kategori:Stange kommune]]
	[[Kategori:Romedal (tidligere kommune)]]		[[Kategori:Romedal (tidligere kommune)]]

Cnyborgbot: Robot: Erstatter mal: Ile 1968

2024-10-21T08:37:53Z

Robot: Erstatter mal: Ile 1968

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. okt. 2024 kl. 08:37
Linje 28:		Linje 28:
	* Finne-Grønn, S.H.: «Opplysninger om familier i Oslo og det gamle Christiania: 41 Slegten Kold (Cold), et tillæg. Slegten Hummer.» i ''Norsk Personalhistorisk Tidsskrift''. Bind III. Oslo. 1926.		* Finne-Grønn, S.H.: «Opplysninger om familier i Oslo og det gamle Christiania: 41 Slegten Kold (Cold), et tillæg. Slegten Hummer.» i ''Norsk Personalhistorisk Tidsskrift''. Bind III. Oslo. 1926.
	* Finne-Grønn, S.H. (red.): ''Geistlig edsprotokoll for Oslo og Hamar stifter 1601–1730''. Utg. Riksarkivet. Kristiania. 1918. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011060106107}}.		* Finne-Grønn, S.H. (red.): ''Geistlig edsprotokoll for Oslo og Hamar stifter 1601–1730''. Utg. Riksarkivet. Kristiania. 1918. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011060106107}}.
	* {{~~Ile 1968~~}}		* Ile, Tor: ''Bygdabok for Øyer : natur og kultur, innsyn og utsyn. 3''. Utg. Øyer bygdebok-nemnd. Øyer. 1968. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013061308197}}.
	* Kolsrud, Oluf (red.): ''Oslo kapitels kopibog 1608–1618''. Oslo. 1949.		* Kolsrud, Oluf (red.): ''Oslo kapitels kopibog 1608–1618''. Oslo. 1949.
	* Mamen, Hans Christen: ''Presteskapet i Asker og Bærum etter reformasjonen''. Utg. [[Asker og Bærum historielag]]. [Sandvika]. 1968. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012071908119}}		* Mamen, Hans Christen: ''Presteskapet i Asker og Bærum etter reformasjonen''. Utg. [[Asker og Bærum historielag]]. [Sandvika]. 1968. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012071908119}}

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Romedal» til «Kategori:Romedal (tidligere kommune)»

2024-01-16T11:24:09Z

Teksterstatting – «Kategori:Romedal» til «Kategori:Romedal (tidligere kommune)»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. jan. 2024 kl. 11:24
Linje 39:		Linje 39:
	[[Kategori:Danmark]]		[[Kategori:Danmark]]
	[[Kategori:Stange kommune]]		[[Kategori:Stange kommune]]
	[[Kategori:Romedal]]		[[Kategori:Romedal (tidligere kommune)]]
	[[Kategori:Asker kommune]]		[[Kategori:Asker kommune]]
	[[Kategori:Øyer kommune]]		[[Kategori:Øyer kommune]]

Cnyborg: Teksterstatting – «{{bokhylla|» til «{{nb.no|»

2023-11-30T09:51:04Z

Teksterstatting – «{{bokhylla|» til «{{nb.no|»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. nov. 2023 kl. 09:51
Linje 30:		Linje 30:
	* {{Ile 1968}}		* {{Ile 1968}}
	* Kolsrud, Oluf (red.): ''Oslo kapitels kopibog 1608–1618''. Oslo. 1949.		* Kolsrud, Oluf (red.): ''Oslo kapitels kopibog 1608–1618''. Oslo. 1949.
	* Mamen, Hans Christen: ''Presteskapet i Asker og Bærum etter reformasjonen''. Utg. [[Asker og Bærum historielag]]. [Sandvika]. 1968. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2012071908119}}		* Mamen, Hans Christen: ''Presteskapet i Asker og Bærum etter reformasjonen''. Utg. [[Asker og Bærum historielag]]. [Sandvika]. 1968. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012071908119}}
	* {{Cnyborgslekt}}		* {{Cnyborgslekt}}

Olve Utne: Teksterstatting – «[[Kategori:p» til «[[Kategori:P»

2023-11-26T03:58:45Z

Teksterstatting – «[[Kategori:p» til «[[Kategori:P»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. nov. 2023 kl. 03:58
Linje 34:		Linje 34:

	{{DEFAULTSORT:Riber, Frantz Nielsen}}		{{DEFAULTSORT:Riber, Frantz Nielsen}}
	[[Kategori:~~personer~~]]		[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:Prester]]		[[Kategori:Prester]]
	[[Kategori:Rektorer]]		[[Kategori:Rektorer]]

Olve Utne: Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

2023-11-15T22:18:07Z

Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. nov. 2023 kl. 22:18
Linje 34:		Linje 34:

	{{DEFAULTSORT:Riber, Frantz Nielsen}}		{{DEFAULTSORT:Riber, Frantz Nielsen}}
	[[~~kategori~~:personer]]		[[Kategori:personer]]
	[[~~kategori~~:Prester]]		[[Kategori:Prester]]
	[[Kategori:Rektorer]]		[[Kategori:Rektorer]]
	[[Kategori:Danmark]]		[[Kategori:Danmark]]
	[[~~kategori~~:Stange kommune]]		[[Kategori:Stange kommune]]
	[[Kategori:Romedal]]		[[Kategori:Romedal]]
	[[Kategori:Asker kommune]]		[[Kategori:Asker kommune]]
	[[Kategori:Øyer kommune]]		[[Kategori:Øyer kommune]]
	[[~~kategori~~:Fødsler på 1500-tallet]]		[[Kategori:Fødsler på 1500-tallet]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1646]]		[[Kategori:Dødsfall i 1646]]
	{{bm}}{{f1}}		{{bm}}{{f1}}

Cnyborg: /* Kilder */

2023-02-10T09:27:09Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. feb. 2023 kl. 09:27
Linje 27:		Linje 27:
	* Daae, Ludvig og H.J. Huitfeldt-Kaas (red.): ''Biskop Nils Glostrups Visitatser i Oslo og Hamar stifter''. Christiania. 1895.		* Daae, Ludvig og H.J. Huitfeldt-Kaas (red.): ''Biskop Nils Glostrups Visitatser i Oslo og Hamar stifter''. Christiania. 1895.
	* Finne-Grønn, S.H.: «Opplysninger om familier i Oslo og det gamle Christiania: 41 Slegten Kold (Cold), et tillæg. Slegten Hummer.» i ''Norsk Personalhistorisk Tidsskrift''. Bind III. Oslo. 1926.		* Finne-Grønn, S.H.: «Opplysninger om familier i Oslo og det gamle Christiania: 41 Slegten Kold (Cold), et tillæg. Slegten Hummer.» i ''Norsk Personalhistorisk Tidsskrift''. Bind III. Oslo. 1926.
	* Finne-Grønn, S.H. (red.): ''Geistlig edsprotokoll for Oslo og Hamar stifter 1601–1730''. Utg. Riksarkivet. Kristiania. 1918.		* Finne-Grønn, S.H. (red.): ''Geistlig edsprotokoll for Oslo og Hamar stifter 1601–1730''. Utg. Riksarkivet. Kristiania. 1918. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011060106107}}.
	* {{Ile 1968}}		* {{Ile 1968}}
	* Kolsrud, Oluf (red.): ''Oslo kapitels kopibog 1608–1618''. Oslo. 1949.		* Kolsrud, Oluf (red.): ''Oslo kapitels kopibog 1608–1618''. Oslo. 1949.

Cnyborg på 5. des. 2022 kl. 08:38

2022-12-05T08:38:28Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. des. 2022 kl. 08:38
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Frantz Riber brev.jpg\|Frantz Nielsen Ribers håndskrift i et brev til biskop Erik Bredal av Nidaros. Skrevet mellom 1625 og 1646, ettersom Riber omtaler seg som sokneprest i Øyer (''pastoris ecclesia Öens in Norvegia'').}}		<onlyinclude>{{thumb\|Frantz Riber brev.jpg\|Frantz Nielsen Ribers håndskrift i et brev til biskop Erik Bredal av Nidaros. Skrevet mellom 1625 og 1646, ettersom Riber omtaler seg som sokneprest i Øyer (''pastoris ecclesia Öens in Norvegia'').}}</onlyinclude>
	{{thumb\|Frantz Riber høysangen.jpg\|Det håndskrevne tittelbladet til Ribers forklaring av Salomos høysang, utgitt 1640.}}		{{thumb\|Frantz Riber høysangen.jpg\|Det håndskrevne tittelbladet til Ribers forklaring av Salomos høysang, utgitt 1640.}}
	'''[[Frantz Nielssøn Riber]]''' (født omkr. 1585 i [[Ribe]] i [[Danmark]], død [[1646]] i [[Øyer kommune\|Øyer]]) var en danskfødt prest som kom til Norge omkring 1608 og hadde flere embeter her i landet.		<onlyinclude>'''[[Frantz Nielssøn Riber]]''' (født omkr. 1585 i [[Ribe]] i [[Danmark]], død [[1646]] i [[Øyer kommune\|Øyer]]) var en danskfødt prest som kom til Norge omkring 1608 og hadde flere embeter her i landet.

	Han ble i april 1608 kapellan i [[Romedal prestegjeld\|Romedal]], og hadde dette embetet til 1612. Den geistlige eden ble avlagt til biskop [[Niels Clausen Senning]] den 16. april 1608, og Frantz signerte ''Franciscus Nicolaj Ripensis''.<ref>Finne-Grønn, 1918 s. 40 nr. 30.</ref> Han ble så sokneprest i [[Asker prestegjeld\|Asker]], hvor han var til 1617. Det året oppsto en skandale omkring Frantz Riber. Det kom anklager om at han skulle ha krenka ei jomfru, og den 17. april 1616 ble han pålagt av [[Oslo domkapitel]] å forsvare seg. Det endte med at han trakk seg fra sokneprestembetet i Asker.<ref>Kolsrud, 1949 s. 265 (note 2).</ref>		Han ble i april 1608 kapellan i [[Romedal prestegjeld\|Romedal]], og hadde dette embetet til 1612. Den geistlige eden ble avlagt til biskop [[Niels Clausen Senning]] den 16. april 1608, og Frantz signerte ''Franciscus Nicolaj Ripensis''.<ref>Finne-Grønn, 1918 s. 40 nr. 30.</ref> Han ble så sokneprest i [[Asker prestegjeld\|Asker]], hvor han var til 1617. Det året oppsto en skandale omkring Frantz Riber. Det kom anklager om at han skulle ha krenka ei jomfru, og den 17. april 1616 ble han pålagt av [[Oslo domkapitel]] å forsvare seg. Det endte med at han trakk seg fra sokneprestembetet i Asker.<ref>Kolsrud, 1949 s. 265 (note 2).</ref>
Linje 7:		Linje 7:
	Fra 1617 til 1625 var han rektor ved [[Tønsberg lærde skole]], et embete han fikk tildelt av biskop [[Niels Glostrup]] av Oslo etter å ha levd en stund «privatus» som Glostrup uttrykker det.<ref>Daae / Huitfeldt-Kaas, 1895 s. 124.</ref> Nøyaktig hvor han var i perioden fra han gikk av i Asker til han ble tilsatt i Tønsberg er ukjent. Ved biskopens første visitas fikk han kritikk for måten han gjorde jobben på, men det ser ut til at det så gikk bedre. En ser av bevarte brev at han skrev god latin, og han var også interessert i kultur. I tida han var i Tønsberg skal han blant annet ha satt opp flere skuespill for elevene.		Fra 1617 til 1625 var han rektor ved [[Tønsberg lærde skole]], et embete han fikk tildelt av biskop [[Niels Glostrup]] av Oslo etter å ha levd en stund «privatus» som Glostrup uttrykker det.<ref>Daae / Huitfeldt-Kaas, 1895 s. 124.</ref> Nøyaktig hvor han var i perioden fra han gikk av i Asker til han ble tilsatt i Tønsberg er ukjent. Ved biskopens første visitas fikk han kritikk for måten han gjorde jobben på, men det ser ut til at det så gikk bedre. En ser av bevarte brev at han skrev god latin, og han var også interessert i kultur. I tida han var i Tønsberg skal han blant annet ha satt opp flere skuespill for elevene.

	Frantz Riber fikk den 3. mai 1624 kongelig oppreisning, og året etter ble han sokneprest i Øyer. Der ble han til sin død i 1646. I 1643 kom han igjen i trøbbel. Biskop [[Erik Bredal]] av Nidaros skulle reise gjennom bygda, og Riber nekta å ta ham imot på prestegården. Biskopen skrev en klage, som ble forfatta «under åpen himmel». Ribers svar er bevart (se utsnitt øverst). Utvekslinga inneholdt nokså kraftige uttrykk, men var ikke uten humor. Riber siterte apostelen Paulus, som flere steder sier at en tilsynsmann skal være gjestfri og gavmild. Men han hevder at «hvis Paulus selv var tilstede i egen person, og bodde ved en offentlig vei, tvang han meg naturligvis aldri til dette at jeg skulle stå for alle, sitte for alle og skaffe alle det nødvendige til livets opphold og det fordi jeg bor ved en kongevei»<ref>Sitert fra Mamen, 1968 s. 13</ref>. Det er ikke noe som tyder på at dette var en protest mot Bredal som biskop eller person; det var nok heller retta mot det at sokneprester og andre ble pålagt å underholde folk av høyere rang som kom forbi, noe som kunne bli temmelig kostbart. Avskrifter av to de brevene sirkulerte i både Trondheim og København, og man anser at det er originalen av Ribers brev som befinner seg i Det kongelige bibliotek i København<ref>Gl. Kgl. samling nr. 3075.</ref>		Frantz Riber fikk den 3. mai 1624 kongelig oppreisning, og året etter ble han sokneprest i Øyer. Der ble han til sin død i 1646. I 1643 kom han igjen i trøbbel. Biskop [[Erik Bredal]] av Nidaros skulle reise gjennom bygda, og Riber nekta å ta ham imot på prestegården. Biskopen skrev en klage, som ble forfatta «under åpen himmel». Ribers svar er bevart (se utsnitt øverst). Utvekslinga inneholdt nokså kraftige uttrykk, men var ikke uten humor. Riber siterte apostelen Paulus, som flere steder sier at en tilsynsmann skal være gjestfri og gavmild. Men han hevder at «hvis Paulus selv var tilstede i egen person, og bodde ved en offentlig vei, tvang han meg naturligvis aldri til dette at jeg skulle stå for alle, sitte for alle og skaffe alle det nødvendige til livets opphold og det fordi jeg bor ved en kongevei»<ref>Sitert fra Mamen, 1968 s. 13</ref>. Det er ikke noe som tyder på at dette var en protest mot Bredal som biskop eller person; det var nok heller retta mot det at sokneprester og andre ble pålagt å underholde folk av høyere rang som kom forbi, noe som kunne bli temmelig kostbart. Avskrifter av to de brevene sirkulerte i både Trondheim og København, og man anser at det er originalen av Ribers brev som befinner seg i Det kongelige bibliotek i København.</onlyinclude><ref>Gl. Kgl. samling nr. 3075.</ref>

	Riber visste også å holde seg inne med øvrigheta; i 1640 ga han ut en 282 sider lang forklaring over Salomos høysang, som han dediserte til stattholder [[Christoffer Urne]] (se illustrasjon). Han skriver at han ikke er ''autor'', men ''collector''. Med dette mener han at han ikke selv analyserer verket, men at han gjengir andres meninger. Det er uansett et lærd verk, som viser at han var en godt belest mann. Boka er håndskrevet, og det eneste kjente eksemplaret befinner seg i Det kongelige bibliotek i København<ref>Thott 60</ref>. Riber kjente Urne godt; han bodde blant annet en tid på [[Kjørbu (Bærum)\|Kjørbu]] ved [[Sandvika]], som Urne eide.		Riber visste også å holde seg inne med øvrigheta; i 1640 ga han ut en 282 sider lang forklaring over Salomos høysang, som han dediserte til stattholder [[Christoffer Urne]] (se illustrasjon). Han skriver at han ikke er ''autor'', men ''collector''. Med dette mener han at han ikke selv analyserer verket, men at han gjengir andres meninger. Det er uansett et lærd verk, som viser at han var en godt belest mann. Boka er håndskrevet, og det eneste kjente eksemplaret befinner seg i Det kongelige bibliotek i København<ref>Thott 60</ref>. Riber kjente Urne godt; han bodde blant annet en tid på [[Kjørbu (Bærum)\|Kjørbu]] ved [[Sandvika]], som Urne eide.
Linje 44:		Linje 44:
	[[kategori:Fødsler på 1500-tallet]]		[[kategori:Fødsler på 1500-tallet]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1646]]		[[Kategori:Dødsfall i 1646]]
	{{bm}}		{{bm}}{{f1}}